Nyhetsstudio

Et argentinsk forsikringsselskap innrømmer at nyreprøvene som ble vist fram i rettssaken om fotballegenden Diego Maradonas død sist uke, tilhørte faren hans.

Det var en av forsvarerne som sist uke reiste tvil rundt nyreprøvene som hadde blitt vist fram i retten noen dager tidligere. En lege hadde også vært inne og vitnet om Maradonas nyrehelse.

Etterpå bestemte retten å ta en ukes pause for å få klarhet i saken, og mandag bekreftet helseforsikringsselskapet Swiss Medical at prøvene ikke tilhørte fotballegenden. I stedet var det hans fars.

I et brev som nyhetsbyrået AFP har sett, skriver selskapet at prøvene til faren, Diego Salustiano Maradona, ved en feil ble arkivert under navnet Diego Armando Maradona. Maradonas far døde i 2015, fem år før sin sønn.

Det er ventet at rettssaken starter opp igjen torsdag.

Maradona gikk bort i en alder av 60 år mens han kom seg etter en blodansamling i hjernen. Dødsårsaken var hjertesvikt og akutt væskeansamling i lungene.

Dødsfallet skapte stor oppstandelse i Argentina, og sju personer, deriblant Maradonas personlige lege, psykiater og sykepleiere, har siden midten av april vært stilt for retten for mulig grov uaktsomhet som kan ha bidratt til fotballikonets død.

De risikerer opptil 25 års fengsel. Samtlige tiltalte nekter straffskyld.

Rettssaken har pågått siden april og er ventet å tidligst være ferdig i september.

Foredragsholderen og TV-personligheten Adrian Lund får Tabuprisen 2026 av Rådet for psykisk helse.

Prisen tildeles for hans åpenhet om skam og utenforskap, og hans innsats for å bidra til mer kunnskap om Tourettes syndrom.

Lund er en anerkjent foredragsholder og har deltatt i serier som «Tabu» med Lars Berrum og «71 grader nord».

– Her deler Adrian med en hel nasjon, sammen med tre andre mennesker med Tourettes syndrom, åpent og sårbart om konsekvensene av å ha en synlig og hørbar lidelse – en lidelse som ofte kan bli misforstått, skriver Rådet for psykisk helse i en pressemelding.

– Uavhengig av om man har Tourettes, sitter i rullestol, er introvert eller har en usynlig lidelse, så håper jeg at min egen åpenhet kan bidra til at flere våger å være sine egne ambassadører, sier prisvinneren selv.

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

Bare ett fartøy passerte gjennom Hormuzstredet mandag, det laveste antallet siden 7. mai, ifølge foreløpige skipsfartsdata.

Et stort gasskip passerte inn i stredet fra Omanbukta, ifølge Kpler, som driver en tjeneste for sporing av skip og analyse av dette.

Til sammenligning passerte seks fartøy av ulike typer samme sted søndag.

Tallene kan endre seg ettersom enkelte skip slår av posisjonssenderne sine underveis.

To personer ble drept da Ukraina angrep et oljeraffineri sør i Russland natt til tirsdag.

Ytterligere to ble såret av fallende dronerester i området, opplyser guvernør Veniamin Kondratyev i Krasnodar-regionen.

Angrepet førte til brann ved oljeraffineriet i Afipsky, som er et av de største i Sør-Russland.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til tirsdag 25. august.

Høyesterett ga Trump delvis seier om poststemming

Høyesteretts konservative flertall på seks dommere har ikke tatt stilling til lovligheten av Trumps presidentordre om poststemmer, men slår fast at delstatene som gikk til søksmål, ikke hadde rettslig grunnlag til å utfordre den.

Ifølge Bloomberg har retten gitt Trump en midlertidig seier i kampen om å bruke posttjenesten til å stramme inn på utsendelsen av poststemmer. Det er likevel uklart hvor store endringer som kan gjennomføres før mellomvalget til høsten, skriver AP.

Presidentordren åpner blant annet for at sikkerhetsdepartementet kan opprette et føderalt manntall over statsborgere, og at USPS må skjerpe reglene for poststemmer. Tiden er knapp – North Carolina sender ut stemmesedler allerede 4. september.

Rettssak mot libysk offiser i Lockerbie-saken utsatt

Rettssaken mot den tidligere libyske etterretningsoffiseren tiltalt etter Pan Am-bombingen over Lockerbie i 1988 er utsatt, melder AP. Den skulle ha startet i morgen.

Rettssaken i Washington er utsatt fordi forsvarerne har fått tilgang til nye bevis i den snart 40 år gamle saken. Dommer Dabney Friedrich går ikke nærmere inn på hva slags bevis det er snakk om.

Påtalemyndigheten hevder at Abu Agila Masud, som nå er i midten av 70-årene, laget bomben som fikk flyet til å styrte. 270 mennesker døde da flyet eksploderte over Lockerbie 21. desember 1988. Hvis Masud blir funnet skyldig, risikerer han livsvarig fengsel.

Canada varsler tollsvar mot USA

I natt ble det kjent at den canadiske regjeringen kommer til å presentere sine mottiltak mot USA, som har varslet 50 prosent toll på en rekke varer fra Canada.

Flere statsråder skal stå for kunngjøringen, ifølge Reuters, blant dem finansminister François-Philippe Champagne og næringsminister Mélanie Joly. Det skjer i ettermiddag norsk tid. Handelsstriden eskalerte etter at forhandlingene brøt sammen i helgen.

Dødstallet etter jordskjelv passerte 6500

Tallet på omkomne etter jordskjelvene i Venezuela er nå kommet opp i 6509, opplyser landets overgangsregjering.

Skjelvene med styrke 7,2 og 7,5 inntraff 24. juni og gjorde enorm skade i kystdelstaten La Guaira, der minst 190 bygninger kollapset. Arbeidet med å hente ut omkomne fra ruinene pågår fortsatt, mens tusenvis av husløse bor i provisoriske leirer.

Fortsatt problemer etter dataangrep mot Digdir

I natt har det fortsatt vært problemer med mange offentlige tjenester etter dataangrepet i går. Situasjonen bedret seg etter en forverring klokken 22.01.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) opplyser at situasjonen er tilbake på omtrent samme nivå som rundt klokken 21. – Det vil si at det fungerer for mange, men at det også er mange som fortsatt opplever problemer.

Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Problemene startet klokken 03.38 natt til i går, og dreier seg om et tjenestenektangrep.

Regjeringen åpner for oljeleting nærmere land

Regjeringen har lagt ut 70 blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet for olje- og gassleting i årets TFO-runde, der søknadsfristen er 1. september. Områdene er trukket nærmere kysten enn tidligere, med mulighet for boring helt ned til fire kilometer fra land, skriver Klassekampen.

Dette vekker sterke reaksjoner fra blant andre Naturvernforbundet og Norges Kystfiskarlag, som etterlyser grundigere konsekvensutredninger.

Regjeringen vurderer lovpålagt husforsikring

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det bør bli lovpålagt å forsikre egen bolig, skriver Dagsavisen. Bakgrunnen er storbrannen i Krokstadelva utenfor Drammen 17. juli, der 116 boliger gikk tapt.

– Spørsmålet om en generell plikt til å forsikre egen bolig er noe departementet ser på, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i departementet til Dagsavisen. Både Huseierne og Finans Norge er skeptiske til lovfesting.

Forsikringsnæringen vurderer i stedet en løsning der opplysninger fra Kartverket og forsikringsselskapene kan brukes til å finne boliger uten forsikring og varsle eierne.

Kinesiske myndigheter foreslår å innføre et eget kapittel om selvkjørende kjøretøy i landets veitrafikklov. De vil kunne holde produsenter ansvarlige.

Lovforslaget ble tirsdag lagt fram for landets øverste lovgivende forsamling. Det definerer selvkjøring og førerassisterende funksjoner og klargjør ansvarsforhold.

Ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua vil produsenter eller importører kunne holdes ansvarlige for trafikklovbrudd som begås mens et kjøretøy er i selvkjørende modus.

Biler som kjøres manuelt eller kun med førerassistanse, vil fortsatt være underlagt gjeldende trafikkregler.

Natt til tirsdag er det fortsatt problemer med mange offentlige tjenester etter dataangrepet mandag, men situasjonen har bedret seg igjen etter en forverring mandag kveld.

– Det har blitt reversert noen tiltak som forverret situasjonen for løsningene våre, opplyser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) like før midnatt natt til tirsdag.

Direktoratet opplyser at situasjonen er tilbake på omtrent samme nivå som rundt klokken 21.

– Det vil si at det fungerer for mange, men at det også er mange som fortsatt opplever problemer.

– Angrepene pågår fortsatt, så vi går inn i natten med de begrensningene som har vært stort sett hele dagen i dag.

Klokken 22.01 meldte Digdir om en forverring etter at situasjonen hadde vært stabil i flere timer.

Problemene startet klokken 03.38 natt til mandag. Mandag morgen opplyste Digdir at det dreide seg om et tjenestenektangrep, og at de begynte å få kontroll på saken.

Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Utover mandag morgen og formiddag bedret situasjonen seg, men flere av tjenestene har hatt begrensninger og driftsforstyrrelser gjennom dagen.

Regjeringen har lagt ut områder for olje- og gassleting nærmere norskekysten enn tidligere. Ett av områdene kan innebære boring bare fire kilometer fra land, skriver Klassekampen.

Tirsdag 1. september går fristen ut for oljeselskapene til å søke om utvinningstillatelser i årets runde med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Til sammen er 70 blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet tilgjengelige. Da regjeringen lyste ut områdene i mai, var grensen for hvilke områder det kunne søkes på, trukket nærmere kysten enn tidligere, skriver Klassekampen.

Samtidig varsler de største oljeselskapene økt leteaktivitet på norsk sokkel. Equinor, Aker BP og Vår Energi kunngjorde mandag et nytt strategisk letesamarbeid i håp om å gjøre nye store funn.

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik har også varslet en leteoffensiv og mener det er betydelig mer olje og gass å finne på norsk sokkel. Equinor planlegger ifølge Stavanger Aftenblad 250 nye letebrønner de neste ti årene.

Naturvernforbundet reagerer på at enkelte av de nye områdene ligger svært nær land.

– Vi snakker nå om boring så nær som fire kilometer fra land, sier Erik Hammer, leder i Naturvernforbundet i Rogaland, til Klassekampen.

Også Norges Kystfiskarlag etterlyser grundigere konsekvensutredninger av områdene nær kysten.

Regjeringen har satt punktum for flere års utredning av toetasjes tog på Østlandet. Det blir ikke noe av, skriver Aftenposten.

Jernbanedirektoratet anbefalte i 2023 å gå videre med dobbeltdekkere, som kunne gitt betydelig flere sitteplasser på flere av de mest belastede togstrekningene. Men etter en ny vurdering i fjor trakk direktoratet anbefalingen. Nå har Samferdselsdepartementet besluttet at arbeidet ikke skal føres videre, og saken anses som avsluttet, melder Aftenposten.

Seniorrådgiver Edvard Andersen i Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke finnes toetasjes tog på markedet som oppfyller alle kravene til regiontog på Østlandet, blant annet til toppfart og gulvhøyde ved inngangspartiet.

– Videre er ikke dagens verksteder, spor og tunneler nødvendigvis tilpasset toetasjes tog, noe som ville medføre potensielt store kostnader og forsinkelser, skriver han.

Toetasjes tog har vært vurdert siden 80-tallet. I 2023 anslo Jernbanedirektoratet at dobbeltdekkere kunne gi 40 prosent flere sitteplasser enn enetasjes tog.

Regjeringen viser i stedet til bestillingen av 36 nye lokaltog og 32 nye regiontog, som er kraftig forsinket. De første skulle opprinnelig vært satt i trafikk i fjor. I april ble det antydet at togene kan komme neste år.

President Donald Trump truer Canada med langt verre konsekvenser enn 50 prosent toll dersom landet ikke gir etter for hans krav.

USA varslet mandag 50 prosent toll på kjøretøy, bildeler og stål fra Canada.

Canadas statsminister Mark Carney gjorde det alt i helgen klart at landet i så fall kommer til å svare med samme mynt. Dette misliker Trump sterkt.

– Noen burde få disse klovnene til å gi etter, ellers vil konsekvensene for Canada bli langt VERRE!, skriver han på Truth Social.

– USA vil alltid være langt større, rikere og sterkere enn Canada. Uten USA kunne ikke Canada overleve, fortsetter Trump.

Ifølge Carney bekrefter Trump Canadas frykt for at Washington forsøker å avvikle landets bilindustri.

Amerikanske bilprodusenter som Ford og General Motors har store produksjonsanlegg i Ontario.

Canada er villig til å forhandle, understreker Carney, men bare dersom USA respekterer landets suverenitet.

– En holdning ved forhandlingsbordet om at Canada er et datterselskap av USA er ikke noe vi kommer til å akseptere, sier Carney.