Nyhetsstudio

Statssekretær Eivind Vad Petersson var tidligere i dag om bord i et tog som ble evakuert etter et russisk droneangrep i Ukraina. Han beskriver hendelsen som «ikke særlig dramatisk».

Utenriksdepartementet bekrefter overfor NTB at Espen Barth Eides (Ap) statssekretær Eivind Vad Petersson var om bord i et tog som ble evakuert ved Ukrainas grense til Polen tidligere i dag.

Årsaken til evakueringen var et russisk droneangrep. Dronen traff lokomotivet på et passasjertog rett ved Ukrainas grense til Polen. Toget var på stasjonen Jahodyn i Ukraina og var på vei til Polens hovedstad Warszawa. Ingen ble skadet i angrepet.

Kort tid før angrepet var Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson og tidligere CIA-direktør David Petraeus på stasjonen – i hvert sitt tog. Petersson satt på samme tog som Johnson.

UD opplyser at Petersson er i god behold og tilbake i Norge.

– For vår del var ikke dette særlig dramatisk. Toget vårt kom fram i rute. Men dette er hverdagen til millioner av ukrainere snart på vei inn i den sjette krigsvinteren, sier Petersson.

Dieselprisene har steget kraftig siden 1. september. Eksperter advarer om at det nå kan bli enda dyrere.

En god dieselpris nå er rundt 24,50 kroner literen, sier Syver Orhagen i Drivstoffappen til Nettavisen.

Prisøkningen skyldes både at avgiftene er tilbake på normalt nivå, uro i Midtøsten og knapphet på diesel. Dette har ført til en økning i grossistprisen.

– Jeg vil tro at prisen skal mer opp, nå som oljeprisen har steget enda mer, sier Orhagen i Drivstoffappen.

Ifølge Nettavisen nådde grossistprisen på diesel rekordnivå rett før helga. Energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea tror ikke det vil ta lang tid før økte priser i grossistleddet vil få utslag på forbrukernes priser.

– Det vil nok variere litt mellom de ulike kjedene, blant annet etter hvor mye som er på lager, men inntrykket er at prisjusteringen kommer ganske fort, sier Saltvedt til Nettavisen.

USAs president Donald Trump avfeier kritikere av kunstig intelligens som «svært negative krefter» og sier han vil sikre at USA forblir verdensledende på teknologien.

– Vi leder over Kina på KI. Vi er det mest sofistikerte landet i verden, og ærlig talt vil jeg beholde det slik – for den som vinner KI-kappløpet, vinner alt, sa Trump til journalister under Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

Trump avviste at bransjen trenger sterkere regulering, og han hevdet kritikerne trekker fram scenarier som aldri vil skje.

– Vi kan innføre sikkerhetstiltak. Vi kan gjøre dette og hint. Men jeg mener det er mange svært negative krefter som tar opp ting de ikke burde ta opp, og de trekker fram ting som ikke kommer til å skje.

KI-debatten har tilspisset seg etter at to forskere fra Anthropic denne uken advarte om at teknologien kan true menneskehetens eksistens innen utgangen av tiåret.

Lørdag la Anthropic-sjef Dario Amodei ut et essay der han tok til orde for å bremse utviklingen og få på plass kontrollmekanismer. Hvis ikke kan verden oppleve katastrofale konsekvenser allerede om 6-12 måneder, mener han.

Forslaget fikk støtte fra blant andre Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman.

Et ikke-eksisterende tog fører til hodebry for Bane Nor. Gjøvikbanen vil av sikkerhetshensyn holdes stengt til 19. september.

Brukere av Gjøvikbanen kan belage seg på buss for tog mellom Oslo S og Hakadal fram til lørdag 19. september. Det skriver Bane Nor i en pressemelding.

Dette skyldes et såkalt spøkelsestog. Det betyr at signalsystemet tror at det står et tog på sporet, selv om det ikke gjør det. Det er altså noe galt i sporet.

Fungerende regiondirektør i Bane Nor, Lars Rugtvedt, beskriver en krevende feilsøking fordi utslagene er uregelmessige og kan dukke opp flere steder på strekningen.

– Det gjør det utfordrende for vi ser ikke nøyaktig hvor feilen er, sier Rugtvedt.

Flere folk er satt på oppgaven.

– Dette er en kompleks og omfattende oppgave som involverer flere fagområder, og vi kan foreløpig ikke si hva årsaken er. Alle står på for at vi skal løse dette så raskt som mulig, sier Rugtvedt.

USAs president Donald Trump ber Ukraina om å slutte å angripe russiske diesellagre og hevder at angrepene skaper mangel på drivstoff.

Kravet fra Trump kom søndag etter gjentatte ukrainske droneangrep mot russisk raffinerikapasitet.

– Vi snakket med Zelenskyj om det. Det finnes mange andre mål. Du må slutte å angripe russiske diesellagre, sa Trump til journalister i utkanten av Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

– Han skaper mangel på diesel. Dette skjer ikke på grunn av Midtøsten, dette skjer på grunn av det som foregår mellom Russland og Ukraina, sa Trump.

Presser prisene

Spenningen og urolighetene i Midtøsten har ført til betydelige logistikkutfordringer i det globale energimarkedet, og angrep mot skipsfarten i Rødehavet og rundt Hormuzstredet tvinger mange tankskip til å seile den lange omveien rundt Afrika i stedet for gjennom Suezkanalen.

Faren for eskalering i regionen har ført til økt usikkerhet om tilgangen på råolje, noe som presser både råoljeprisene og marginene for foredling av diesel ytterligere oppover i det europeiske markedet, ifølge analytikere.

Vestlige sanksjoner mot russisk olje- og dieseleksport, samt ukrainske droneangrep mot russiske oljeraffinerier, har også bidratt til å forsterke dieselmangelen i verden.

Rasjoner over hele Russland

Ukrainas langtrekkende angrep har den siste tiden vært rettet mot Russlands olje- og gassindustri, som ukrainske myndigheter hevder både finansierer og driver krigen mot Ukraina. Dronekampanjen har ført til drivstoffrasjonering over hele Russland.

Søndag hevdet Ukraina å ha truffet et stort oljeraffineri i Slavjansk ved Kuban i Krasnodar-regionen. Ifølge Ukrainas militære etterretningstjeneste (DIU) utløste droneangrepet en massiv brann som var synlig på flere titall kilometers avstand.

Russland har svart med å trappe opp bruken av ballistiske missiler og droner mot Ukraina. Angrepene rettes mot strømnettet før vinteren setter inn, i det ukrainske tjenestepersoner beskriver som terror og et forsøk på å knekke sivilbefolkningens moral.

Kaldt og vått vær gir en skuffende plommehøst for fruktbønder på Vestlandet. Store deler av årets avling ender som nedfall i stedet for å nå butikkhyllene.

Plommehøsten i år ble ikke som man hadde håpet på, sier forsker Jorunn Børve til NRK. Selv om årets sesong er bedre enn katastrofeåret 2020, ligger volumet langt under et normalår.

– Det startet med at det var kaldt og surt da plommetrærne blomstret, så biene fikk ikke gjort jobben sin, sier Børve, som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi i Ullensvang.

Det fuktige og kjølige været fortsatte gjennom hele vekstsesongen. Det førte til at plommene vokste sent og utviklet seg ujevnt. I stedet for å være ferdig med innhøstingen i august, fortsetter plukkingen et stykke ut i september.

Et annet problem er at plommene lett sprekker opp ved stilken i regnvær.

– Da kommer råtesoppen. Dersom frukten henger tett i tett, fører det til at hele klaser råtner, forklarer Børve.

Plommene har heller ikke vokst seg store nok. Det gjelder særlig sorten Opal, men også Mallard og Reeves er rammet.

Plommeavlingen for landet totalt sett ligger an til å ende på rundt 1000 tonn, noe som utgjør om lag 70 prosent av et normalår.

Oljeeksporten fra Saudi-Arabia kan stanse om fem til sju dager dersom ikke en viktig rørledning blir reparert og gjenåpnet, advarer kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Den strategisk viktige rørledningen mellom oljefeltene øst i landet og havnebyen Yanbu ved Rødehavet ble rammet i et droneangrep fra iranskstøttet irakisk milits torsdag.

Dagen etter ble det bekreftet at den 1200 kilometer lange rørledningen inntil videre var stengt.

Rørledningen har transportert mellom 4 og 5 millioner fat om dagen de siste månedene, noe som har dekket opp mot 5 prosent av den globale etterspørselen.

Lagrene tømmes

Nå er Saudi-Arabias oljelagre i Yanbu i ferd med å tømmes, og om fem til sju dager kan det bli helt stans i eksporten av olje derfra, advarer informerte kilder til Reuters søndag.

Et slikt bortfall vil forsterke den globale energiprisen, som de siste ukene på nytt har fått oljeprisen til å stige til over 100 dollar fatet.

Energikrisen ble utløst da USA og Israel gikk til angrep på Iran i februar. Iran svarte med å stenge Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje og gass passerte før krigen.

Omgikk Hormuz

Iran-krigen har ført til økt inflasjon verden over og har også sendt rentene på amerikanske statsobligasjoner til de høyeste nivåene siden finanskrisen i 2008.

Takket være rørledningen til utskipningshavnen Yanbu greide Saudi-Arabia i stor grad å omgå det stengte Hormuzstredet, men det er uklart når rørledningen er reparert og kan settes i drift igjen.

Én Reuters-kilde mener at arbeidet kan ta opptil fem-seks uker, mens en annen kilde mener at det kan gå raskere og at pumpingen av olje delvis kan gjenopptas mens arbeidet utføres.

En ny utfordring

Selv om rørledningen blir tatt i bruk igjen, venter flere utfordringer for Saudi-Arabia.

Houthiene i Jemen har de siste dagene tatt kontroll over det viktige Mandebstredet mellom Rødehavet og Adenbukta, noe som vil gjøre det svært risikabelt for Saudi-Arabia å sende tankskip med olje den veien.

Verken Saudi-Arabias statlige mediekontor eller landets energidepartement har svart på henvendelser i saken.

Tidligere svenske og britiske statsministre, en tidligere CIA-direktør og en sittende norsk statssekretær var i grenseområdet da et ukrainsk passasjertog ble angrepet av en drone.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) og Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson var søndag om bord i et tog som ble evakuert i grenseområdet etter droneangrepet. Statssekretæren var søndag kveld tilbake i Norge og i god behold, bekrefter Utenriksdepartementet overfor NTB.

– For vår del var ikke dette særlig dramatisk. Toget vårt kom fram i rute. Men dette er hverdagen til millioner av ukrainere snart på vei inn i den sjette krigsvinteren, sier Petersson.

Ingen personer skadet

Et annet tog var på vei fra Kyiv til den polske hovedstaden Warszawa med over 200 personer om bord da lokomotivet ble truffet av dronen, opplyser det ukrainske jernbaneselskapet.

Angrepet skjedde da toget var på stasjonen i Jahodyn i Ukraina, like ved grensen til Polen.

Passasjerene ble evakuert i tide, og ingen ble skadet.

Bildt, Johnson og Petraeus

Samme kveld bekrefter togoperatøren at en vestlig delegasjon med fremtredende personer var på Jahodyn stasjon «kort tid før» angrepet mot lokomotivet. Blant dem var Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson og tidligere CIA-direktør David Petraeus – i hvert sitt tog.

– Det var blant annet sikkerhetsrådgivere fra flere EU-land og tidligere europeiske ledere om bord, inkludert Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson.

Operatøren sier ikke hvor langt unna de var toget som ble angrepet.

– Det er svært sannsynlig at den russiske dronens tilsiktede mål faktisk var det diplomatiske toget, som hadde kjørt fra stasjonen tidligere enn planlagt, sier jernbaneselskapet Ukrzaliznytsja i en melding på Telegram.

Tidligere CIA-direktør David Petraeus var om bord i et annet tog som sto på Jahodyn stasjon akkurat da angrepet skjedde, ifølge operatøren.

Viser til våpentransport

Russland bekrefter at de angrep den ukrainske jernbanen og begrunner det med at den brukes til å sende militært utstyr til Ukraina.

– Angrepene har fortsatt mot jernbaneinfrastruktur i Ukrainas vestlige regioner, som brukes til å transportere militært materiell fra europeiske land, sier det russiske forsvarsdepartementet i en uttalelse.

Sveriges tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt sier han befant seg på et tog som krysset grensen bare minutter før toget som ble angrepet.

– Det ble evakuert idet den russiske dronen nærmet seg, og ingen ble skadet. Veldig godt sikkerhetssystem. Vårt tog fikk bare et evakueringsvarsel, men kunne fortsette til Dorohusk, skrev Bildt på X søndag.

– Opptrapping

Polens utenriksminister beskriver droneangrepet mot passasjertoget som en opptrapping av krigen. Han oppfordrer til å doble støtten til Ukraina.

– Dette er en eskalering og nok en stor utfordring for Ukraina og for potensielle fremtidige ofre for russisk aggresjon. Det betyr at vi bør doble innsatsen for å støtte Ukraina, sa Polens utenriksminister Radosław Sikorski på en pressekonferanse i Kyiv søndag.

Drone traff drivstoffstasjon

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det russiske angrepet var målrettet.

– Det er akkurat for å forhindre disse angrepene i å spre seg lengre inn i Europa, at ukrainske menn og kvinner kjemper hver dag, ofrer sine liv, og ikke lar aggresjonen vokse, sier Zelenskyj.

En annen russisk drone traff søndag en drivstoffstasjon bare 2 kilometer fra den polsk-ukrainske grensen, opplyser en talsperson for det polske innenriksdepartementet til nyhetsbyrået AFP.

– Det ubemannede flyet traff en drivstoffstasjon i byen Jahodyn, 2 kilometer fra den polske grensen, sier talskvinne Karolina Gałecka. To lastebiler begynte å brenne som følge av angrepet, legger hun til.

To personer er drept i et ukrainsk droneangrep mot byen Nizjnekamsk i den sørvestre russiske republikken Tatarstan.

Ifølge ordføreren i byen, Radmir Beljajef, traff en av dronene et tre og falt ned på en bil. Det var fire personer i bilen, og to av dem ble drept. De to andre ble alvorlig såret.

Ytterligere fire personer ble skadet da en drone traff en boligblokk i byen, ifølge Beljajef.

Sivil infrastruktur og et industrianlegg ble også truffet i angrepet, noe som utløste brann.

Ukraina bekrefter at det natt til søndag ble utført flere angrep mot mål i Russland, blant annet i Nizjnekamsk.

Ifølge den ukrainske generalstaben ble et oljeraffineri i byen, som også tidligere er angrepet, truffet.

Ukraina angrep også Sloviansk Eko-raffineriet i den russiske Krasnodar-region, opplyser Ukrainas militære etterretningstjenesten (HUR).

Israelske styrker har de siste tre årene brukt hvitt fosfor minst 286 ganger mot landsbyer i Sør-Libanon, ifølge en oversikt. Human Rights Watch mener det må få følger.

Ved hjelp av åpne kilder, bilder og videoer har forskeren Ahmad Baydoun ved Technische Universiteit Delft i Nederland geolokalisert og verifisert Israels bruk av hvitt fosfor mot en rekke libanesiske landsbyer, blant dem Al Khiam, Arnoun, Yohmor og Zawtar.

Funnene er publisert i databasen WhitePhosphorus.info.

Human Rights Watch har undersøkt opplysningene, og på egen hånd verifisert en rekke av hendelsene der israelske styrker benyttet slike brannvåpen.

Ekstreme brannskader

Hvitt fosfor brenner med svært høy temperatur når det kommer i kontakt med luft, og det er svært vanskelig å slukke. Det forårsaker ekstreme brannskader og er svært giftig for alle organismer.

FNs våpenkonvensjon (CCW) forbyr derfor bruk mot sivile, men åpner for at slike våpen kan benyttes for å røyklegge slagmarken eller lyse opp og markere angrepsmål.

Bilder og videoer fra Libanon viser imidlertid at granater og bomber med hvitt fosfor også er benyttet mot boligområder der det oppholdt seg sivile, konstaterer Human Rights Watch.

Smutthull

Menneskerettsorganisasjonen mener FNs våpenkonvensjon har to åpenbare smutthull og krever at disse må tettes.

For det første bygger CCW på en snever definisjon av brannstiftende våpen ved kun å inkludere våpen som “primært er utformet» for å antenne branner og påføre brannskader.

– Som følge av dette dekker konvensjonen ikke med tydelighet våpen som inneholder hvit fosfor, ettersom disse er «primært utformet» for å lage røyk eller gi belysning, påpeker Human Rights Watch.

Konvensjonen stiller også strengere krav til bruk av bomber som har brannstiftende effekt, enn til granater med samme effekt. Det til tross for at skadene på mennesker som rammes vil være de samme, konstaterer de videre.

Bestrider ikke

Israel bestrider ikke at landet har brukt hvitt fosfor i Sør-Libanon, noe de også tidligere har gjort på Gazastripen.

Den israelske hæren fastholder imidlertid at bruken er i tråd med regelverket. Andre er uenige.

– Israels ulovlige bruk av hvitt fosfor over boligområder er ekstremt urovekkende og kommer til å ha skrekkelige konsekvenser for sivile, slo Ramzi Kaiss i Human Rights Watch fast i en kommentar til et slikt angrep mot landsbyen Yohmor 3. mars i år.

– Israel må umiddelbart stanse denne praksisen, og land som forsyner Israel med våpen, inkludert ammunisjon med hvit fosfor, bør straks stanse sin militærhjelp og sitt våpensalg og presse Israel til å slutte å bruke slik ammunisjon mot boligområder, sa han.