Nyhetsstudio

Meklingsfristen i byggfagoppgjøret gikk ut ved midnatt, men partene mekler nå på overtid. Fellesforbundet varsler storstreik fra i dag dersom det blir brudd.

Fellesforbundet og NHO Byggenæringen fortsetter meklingen på overtid, opplyser Fellesforbundet da fristen gikk ut.

Partene forhandler om tariffavtalen Fellesoverenskomsten for byggfag.

Dersom det blir brudd har Fellesforbundet varslet storstreik fra onsdag morgen. De har tatt ut plassoppsigelse for nesten 17.000 medlemmer i over 1000 bedrifter.

– Vi tar ut nesten samtlige av våre medlemmer som er omfattet av Fellesoverenskomsten for byggfag allerede i første uttak. Dette vil ramme arbeidsgiverne hardt og brutalt, men vi håper på en løsning hos Riksmekleren, sa forbundssekretær og forhandlingsleder Joachim Espe i Fellesforbundet da den frivillige meklingen ble brutt.

I helgen landet frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent lønnsøkning etter mekling flere timer på overtid.

Verdien på amerikanske aksjer steg kraftig tirsdag og nærmet seg rekordnivåer, samtidig som oljeprisene faller på håp om nye samtaler mellom USA og Iran.

S&P 500-indeksen steg 1,2 prosent og er nå bare 0,2 prosent unna toppnivået fra januar. Dow Jones-indeksen økte med 317 poeng, tilsvarende 0,7 prosent, mens Nasdaq steg 2 prosent.

Oppgangen kommer etter signaler om at det arbeides via diplomatiske bakkanaler for å få i gang nye forhandlinger mellom USA og Iran. Håpet er at krigen kan få en begrenset økonomisk effekt, framfor å føre til varig høy inflasjon og energipriser.

Samtidig falt oljeprisene. Brent-olje for levering i juni gikk ned 4,6 prosent til 94,79 dollar fatet. Det er fortsatt høyere enn nivået før krigsutbruddet i februar, men godt under toppnivået på 119 dollar.

Også i Europa og Asia steg aksjemarkedene bredt. I rentemarkedet falt den amerikanske tiårsrenten til 4,25 prosent.

Kong Charles skal møte Donald Trump under statsbesøket i USA senere i april. Britene håper besøket kan dempe en voksende konflikt mellom landene.

Kongen og dronning Camilla reiser til USA 27. april på en fire dager lang reise som formelt markerer 250-årsjubileet for USAs uavhengighet. Besøket skjer i en periode med økende spenning mellom president Trump og statsminister Keir Starmer.

Under oppholdet i Washington skal kongeparet tas imot av Trump og førstedame Melania Trump til et privat teselskap, før det blir offisiell velkomst i Det hvite hus, statsmiddag og et møte mellom kongen og presidenten.

– Besøket er en anledning til å bekrefte og fornye våre bilaterale bånd mens vi håndterer globale utfordringer sammen, sier en talsperson for Buckingham Palace.

Kongen skal også holde tale i Kongressen, som den andre britiske monarken etter at dronning Elizabeth gjorde det i 1991.

Upopulær Trump

Britiske myndigheter håper besøket kan få fram verdien av det de omtaler som «det nærmeste vennskapet» mellom landene. Forholdet har blitt satt under press etter at USA og Israel angrep Iran i februar. Trump har kritisert Storbritannia og Starmer for manglende støtte til offensiven.

Presidenten har blant annet sagt at Starmer «ikke er Winston Churchill» og omtalt britiske hangarskip som «leketøy».

Samtidig er Trump upopulær i britisk opinion, og flere politikere har tatt til orde for å avlyse besøket.

– (Trump) er en farlig og korrupt gangster, og det er slik vi må behandle ham, sa Liberaldemokratenes leder Ed Davey i parlamentet mandag.

Møter terrorofre

Starmer har på sin side understreket betydningen av forholdet til USA.

– Monarkiet, gjennom båndene det bygger, er ofte i stand til å rekke gjennom tiår i en situasjon som denne, sa han.

Kongeparet skal også besøke New York, der de skal møte familier til ofrene etter terrorangrepene 11. september 2001, før reisen avsluttes i Virginia. Deretter drar Charles videre til Bermuda.

Det er ikke planlagt noe møte med ofre i Jeffrey Epstein-saken. Ifølge en kilde ved hoffet skyldes det hensynet til pågående etterforskning og mulige rettsprosesser.

USA gjeninnfører sanksjonene på olje fra Iran, som president Donald Trump lempet på i forrige måned.

Trump var bekymret over den høye oljeprisen som følge av USAs og Israels angrepskrig mot Iran, og opphevet derfor midlertidig sanksjonene mot iransk olje og petroleumsprodukter som var lastet om bord i tankskip før 20. mars.

Beslutningen var ifølge USAs finansminister Scott Bessent ment å skulle tilføre verdensmarkedet 140 millioner fat olje, noe USA håpet ville dempe presset på oljeprisen.

Tirsdag opplyste Bessents departement at sanksjonene på iransk olje vil bli gjeninnført når den midlertidige opphevingen i 30 dager er omme 19. april.

– Den kortvarige autorisasjonen som tillot salg av iransk olje som allerede befant seg på tankskip, utløper om noen få dager og vil ikke bli fornyet, heter det i en uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet.

USAs beslutning vil neppe bli tatt godt imot i Kina, som er mottaker av mesteparten av Irans olje.

Sjøforsvarets nye standardiserte fartøy skal ha maksfart på 20 knop selv om de skal erstatte verdens raskeste krigsskip, korvetter som kan seile i 60 knop.

Maksfarten på mellom 18 og 20 knop skal ifølge konkurransegrunnlaget være standard både for ti store havgående fartøy og 18 mindre og kystnære fartøy, skriver Forsvarets Forum.

Tolv av de mindre fartøyene skal til Marinen, der de blant andre skal erstatte korvettene i Skjold-klassen, som i dag er verdens raskeste marinefartøy med maksfart på 60 knop (111 kilometer i timen).

– Å ha standardiserte fartøy som kun går i 20 knop er taktisk og operasjonelt uklokt, sier Tor Ivar Strømmen, forsker i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, til Forsvarets forum.

Uansett er det noen år til de nye fartøyene er ferdige. I en pressemelding fra Forsvarsmateriell i oktober i fjor står det følgende:

«Ambisjonen er å starte bygging i 2027, og at de første fartøyene kan stå ferdige i 2030».

En mann i 40-årene mistet førerkortet på Hemsedalsfjellet etter at han kjørte av veien med en bil på sommerdekk.

Det var to voksne og tre barn i bilen, skriver politiets operasjonsleder, Vegar Dale Møane, i politiloggen.

Bilen ble liggende på taket etter utforkjøringen på riksvei 52 over Hemsedalsfjellet.

– Samtlige er ute av bilen. Det er meldt om glatt vei og utfordrende kjøreforhold, opplyste politiet kort tid etter at ulykken inntraff tirsdag kveld.

Alle de fem fra bilen ble kjørt til legevakten for sjekk.

– Bilen har vært påmontert sommerdekk, og har således ikke vært skodd etter føret på fjellet. Politiet oppretter sak. Fører, en mann i 40-årene, har fått sitt førerkort beslaglagt, skriver operasjonslederen.

USA og Israel er enige om at en absolutt betingelse for å avslutte krigen mot Iran er at de gir fra seg lageret av anriket uran, sier Israels forsvarsminister.

Ifølge Israel Katz er fjerning av Irans lager av anriket uran en helt grunnleggende betingelse for å stanse angrepene mot landet.

Dette synet deles ifølge ham av USA, skriver Haaretz.

Angrepene mot Iran i fjor sommer og tidligere i år ødela ifølge Katz det iranske atomprogrammet og landets evne til å produsere atomvåpen, men lageret av anriket uran kan få dem til å starte opp atomprogrammet på nytt, mener han.

En mindreårig fører ble tirsdag stanset av politiet i Alta for råkjøring i 30-sonen. Politiet fant også flere ting som var galt med traktoren.

– En traktor er stanset etter fartsmåling på 53 kmt i skiltet 30-sone. Fører får forenklet forelegg for fartsovertredelsen, skriver politiets operasjonsleder i Finnmark, Jan Arne Pettersen, i politiloggen.

Politiet fant også ut at kjøretøyet ikke var godkjent for å kunne kjøre fortere enn 40 kilometer i timen.

– Det er således utstedt kontrollseddel på kjøretøyet for teknisk kontroll. Så ble kjøretøyet avskiltet. Det var ung sjåfør, så verge er informert, skriver operasjonslederen.

Storbritannia og Frankrike arbeider med en plan for gjenåpning av Hormuzstredet, som ikke inkluderer USA, ifølge Wall Street Journal.

Ifølge avisen skal en bred europeiskledet koalisjon sørge for trygg ferdsel for skip gjennom stredet, men først når det foreligger en permanent våpenhvile.

Det vil angivelig bli sendt både mineryddingsfartøy og andre marinefartøy til området.

– Utplassering kan først skje når roen er gjenopprettet og fiendtlighetene har opphørt, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot tirsdag.

Frankrikes president Emmanuel Macron understreker at den planlagte operasjonen ikke inkluderer noen av de krigførende partene, det vil si USA, Israel og Iran.

Ifølge Barrot vil koalisjonen imidlertid koordinere med landene som grenser til stredet, inkludert Iran.

Europeiske diplomater som har kjennskap til planen, understreker overfor Wall Street Journal at europeiske marinefartøy som deltar, ikke vil være under amerikansk kommando.

Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer har fredag invitert en rekke land til videokonferanse for å diskutere operasjonen som nå planlegges.

USA kommer ifølge franske og britiske tjenestemenn ikke til å delta på videokonferansen, mens Kina og India er invitert.

Frankrike og Storbritannia er imidlertid uenige om hvorvidt USA skal holdes helt utenfor den planlagte operasjonen.

Franske diplomater mener at amerikansk deltakelse vil gjøre operasjonen mindre akseptabel for Teheran, mens britiske tjenestemenn frykter at president Donald Trump vil stikke kjepper i hjulene for operasjonen dersom USA holdes utenfor, skriver Wall Street Journal.

Flyselskapet Norse Atlantic har kunngjort en omfattende plan for å sikre selskapets fremtid.

Selskapet gjennomfører blant annet en fulltegnet fortrinnsrettsemisjon på 110 millioner dollar, tilsvarende over én milliard norske kroner, skriver E24.

Nye aksjer tilbys til 50 øre stykket, mens Norse- aksjen ble handlet til 3,86 kroner da børsen stengte tirsdag.

Bakgrunnen for planen er det som selskapet beskriver som en «plutselig og enestående økning» i flydrivstoffpriser som følge av den geopolitiske situasjonen.

Norse Atlantic har også sikret et brolån på 70 millioner dollar for å dekke løpende utgifter fram til emisjonen er gjennomført.

Samtidig setter flyselskapet i gang en strategisk gjennomgang som kan ende med salg, fusjon eller partnerskap.