Nyhetsstudio

Et barn døde kort etter fødsel ved Sykehuset Levanger i fjor vår. Statsforvalteren slår fast at Helse Nord-Trøndelag (HNT) brøt kravet til forsvarlighet.

Barnets foreldre ba om at det skulle åpnes tilsyn med HNT etter dødsfallet våren 2025.

Fødselen var blitt forsøkt satt i gang, men barnet ble til slutt forløst med hastekeisersnitt. Det var svært dårlig ved fødselen og døde kort etter.

Statsforvalteren har vurdert om helseforetaket ga forsvarlige helsetjenester i forbindelse med fødselen og har konkludert med at kravet til forsvarlighet i lovverket er brutt, skriver Trønder-Avisa.

I sin vurdering finner statsforvalteren at pasienten burde hatt hyppigere tilsyn av lege under forløpet, men at det ikke skjedde. Videre burde det blitt satt i gang kontinuerlig fosterovervåking på et tidligere tidspunkt enn hva som skjedde. En sjelden komplikasjon som oppsto, kunne dermed blitt håndtert annerledes, går det fram av avgjørelsen.

Selve beslutningen om hastekeisersnitt var i tråd med praksis og innenfor en «påregnelig ramme».

Sykehuset har allerede endret noen av sine egne rutiner etter hendelsen, skriver avisen.

– Statsforvalteren har hatt en grundig gjennomgang av saken, og vi tar deres konklusjoner til etterretning. I vår egen gjennomgang har vi kommet til mange av de samme konklusjonene, uttaler fagdirektør i Helse Nord-Trøndelag, Hanne M. Frøyshov, til Trønder-Avisa.

Den franske marinen har avskåret en oljetanker fra Russland i Middelhavet. Den er mistenkt for å være en del av den russiske skyggeflåten.

President Emmanuel Macron har publisert en melding på X der han skriver at operasjonen ble gjennomført på åpent hav i Middelhavet med støtte fra flere allierte land. Han skriver også at skipet omfattes av internasjonale sanksjoner.

– I morges gikk den franske marinen om bord i og ransaket en oljetankbåt fra Russland, som er underlagt internasjonale sanksjoner og mistenkt for å seile under falskt flagg, skriver han.

Det er så langt ikke kjent hvor skipet var på vei. Den franske marinen eskorterte torsdag skipet til havn for å gjøre flere undersøkelser.

Statsministrene fra de nordiske landene har utsatt et planlagt besøk på Grønland. Bakgrunnen er kontakten mellom Danmark, USA og Nato, ifølge Jonas Gahr Støre.

De fem regjeringssjefene hadde egentlig tenkt å besøke Grønland fredag, opplyser Statsministerens kontor (SMK).

– Det stemmer at det var planlagt en reise til Grønland med de fem nordiske statsministerne i morgen. I lys av kontakten mellom Kongeriket Danmark, USA og Nato, har de nordiske landene i ettermiddag besluttet at reisen utsettes til et senere tidspunkt, sier Støre (Ap) i en melding til norske medier.

– Vi vurderer fortløpende tidspunkt for et besøk, legger han til.

En rekke nordiske medier var informert om reiseplanene. Aftenposten skriver at utsettelsen skjedde på kort varsel.

Både Støre, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, svenske Ulf Kristersson, finske Petteri Orpo og islandske Kristrún Mjöll Frostadóttir skulle ha vært med på turen.

Møter i Brussel

I et intervju med VG sier Støre at «det har skjedd mye det siste døgnet» og at Mette Frederiksen fredag trolig skal ha møter i Brussel.

– Det er nå samtaler i gang som følge av avklaringen som kom fra Natos generalsekretær i går. Det er møter i EUs råd i kveld, og etter hva vi forstår, vil også Mette Frederiksen ha møter i Brussel i morgen. Og da er dette besøket som var planlagt fra i morgen tidlig, utsatt, sier Støre.

Han avviser at grunnen er at USAs president Donald Trump har dempet sin Grønland-retorikk.

– Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Hans retorikk i forhold til Grønland var jo veldig skarp i talen han holdt i går, men det som ble avklart, var dette med at han ikke vil bruke militærmakt, at han også frafalt disse tollsatsene og at diskusjonen om sikkerhet i Arktis er kommet inn i et Nato-spor.

En talsperson for Sveriges statsminister Ulf Kristersson sier til Altinget at det var Danmark som tok initiativ til reiseutsettelsen.

Trump droppet straffetoll

Grønland er en del av Kongeriket Danmark, men med stor grad av selvstyre. USAs president Donald Trump har gjentatte ganger sagt at Grønland bør bli en del av USA – et krav som avvises av Danmark, Grønland og EU.

Onsdag lovet Trump i en tale i Davos at han ikke vil bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland. Han droppet planer om straffetoll mot Danmark, Norge, Sverige og andre europeiske land, og han hevdet at et rammeverk for en Grønland-avtale var etablert.

Rammeverket kom angivelig på plass etter et møte med Natos generalsekretær Mark Rutte.

I intervjuet med VG sier Støre at bakgrunnen for det planlagte Grønland-besøket var et ønske om å vise støtte til Kongeriket Danmark.

– Dette var en forlengelse av å vise vår støtte til kongeriket Danmark ved denne gangen å også besøke Grønland.

– Pågår forhandlinger

Da Trump varslet mer straffetoll mot europeiske land, foreslo Frankrikes president Emmanuel Macron at EU burde ta i bruk sin såkalte «handelsbazooka» mot USA. Det innebærer en lang rekke muligheter for økonomisk press, som forbud mot eksport av viktige varer og utestengelse fra offentlige anbud.

Torsdag opplyste imidlertid en ikke navngitt høytstående EU-diplomat at «bazookaen» ikke vil bli brukt nå.

Ifølge Trump pågår det forhandlinger om det han kaller detaljene i en ny Grønland-avtale. Mette Frederiksen har på sin side gjentatt at det ikke er aktuelt å forhandle om dansk suverenitet over Grønland.

Til NRK sa Støre torsdag at han ikke tror uenighetene om Grønland er over.

– Med Trump kan ting komme og gå, så vi får følge nøye med, sa statsministeren.

KrF-leder Dag Inge Ulstein vil ha økt norsk militæraktivitet på Svalbard. Han mener Norge bør vurdere forhåndslagring av amerikansk materiell på øygruppen.

Ulstein frykter at Russland vil utsette Svalbard for angrep, enten fordekt gjennom hybrid krigføring, som på Krim i 2014, eller en regelrett annektering.

– Norge må virkelig vise at vi tar vårt ansvar for deler av nordområdene mer enn Danmark har gjort. Vi ligger bedre an, men det er nødvendig med mer tilstedeværelse på Svalbard, sier Ulstein til Dagens Næringsliv.

Må ta konkrete grep

KrF-lederen ber regjeringen ta tre konkrete grep: Forhåndslagre våpen, slik at Norge raskt kan beskytte øygruppen, vurdere å forhåndslagre amerikanske våpen, som stridsvogner, artilleri og kjøretøy, samt å avholde flere øvelser med Nato-allierte.

– Vi vet at Svalbard er utsatt. Nylig hevdet den tyske etterretningssjefen Bruno Kahl at Russland kan komme til å bruke hybride trusler på Svalbard for å teste Natos artikkel 5 om militær bistand ved angrep, sier Ulstein i en skriftlig uttalelse til NTB.

Ulstein mener det er nødvendig med mer opprustning og militær tilstedeværelse på Svalbard fremover, men understreker at det skal skje med defensiv hensikt.

Nei fra regjeringen

– Vi kan ikke være naive. Norge må være forberedt på nye trusler. Vi har full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, og å sikre den er avgjørende for at øygruppen ikke settes i spill, sier han til NTB.

Han møter imidlertid en kald skulder hos regjeringen. Statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justisdepartementet avkrefter at det er aktuelt å støtte Ulsteins forslag.

– En konsekvent og forutsigbar Svalbard-politikk bidrar til trygghet for befolkningen og til ro og stabilitet i regionen, skriver hun i en epost til DN.

Nato ser mer samarbeid mellom Russland og Kina i arktiske farvann, og det er bekymringsfullt, sier Natos militære øverstkommanderende, Alexus Grynkewich.

– Vi har sett at gjennom de siste årene har det vært mer samarbeid både i den maritime sfæren, gjennom flere felles patruljeoppdrag, samt i luftsfæren med felles patruljer fra langdistansebombefly, sier Grynkewich torsdag.

– Vi prøver konstant å styrke vår tilstedeværelse og tenke på måter vi kan styrke vår tilstedeværelse.

Økt samarbeid mellom Russland og Kina betyr ikke nødvendigvis mye tilstedeværelse – og danske forsvarstopper har stadig vekk avvist den amerikanske påstanden om at det nærmest kryr av russiske og kinesiske skip i Grønlands farvann.

– Vi er ikke i gang med konkret planlegging av et mulig oppdrag i Arktis ennå, sier Grynkewich.

Det forhandles om detaljer i en avtale som gir USA full tilgang til Grønland, uten tidsbegrensninger og uten kostnader, ifølge USAs president Donald Trump.

– Det blir faktisk forhandlet om nå, detaljene i den. Men det er i bunn og grunn total tilgang. Uten noen slutt, det er ingen tidsbegrensning, sier Trump til Fox Business Network.

Trump sier at USA ikke skal betale noe for Grønland.

– Vi får alt vi vil ha, uten kostnad, sier Trump. Han sier videre at en del av rakettforsvarssystemet Golden Dome skal være plassert på Grønland.

– Og det er veldig viktig, for alt går over Grønland. Om skurkene begynner å skyte, så går det på tvers av Grønland, så det er ganske uvurderlig, sier Trump.

Trump møtte onsdag Nato-sjef Mark Rutte, der det ble oppnådd enighet om et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.

Trump har gjort det klart at han mener USA må ha Grønland, og han truet med å innføre straffetoll mot allierte land som sendte soldater til øya for en planlagt øvelse. Tolltrusselen ble lagt bort onsdag, og Trump sa at han ikke ville bruke makt for å skaffe seg kontroll over Grønland.

Det udenrigspolitiske Nævn møtes fredag for å diskutere Grønland-saken, ifølge dansk TV2.

Møtet finner sted klokka 8 fredag, opplyser det danske utenriksdepartementet i en pressemelding. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen deltar på møtet. Emnet på dagsordenen er «kongerikets forhold til USA», skriver TV 2.

Det fortrolige utvalget diskuterer større utenriks- og forsvarspolitiske saker for Danmark. Regjeringen rådfører seg med utvalget i forbindelse med store beslutninger på saksfeltet.

Bakteppet er at USAs president Donald Trump i lang tid har uttrykt at USA må ha Grønland. I tillegg truet han åtte Nato-allierte med straffetoll, etter at landene sendte soldater til en planlagt øvelse på øya. Tolltrusselen ble imidlertid trukket tilbake onsdag, og Trump og Nato-sjef Mark Rutte ble senere enige om det som omtales som et rammeverk for en framtidig avtale om Grønland.

Et spansk lokaltog kolliderte torsdag med en kran sørøst i Spania, og den statlige kringkasteren TVE melder om flere skadede.

Ulykken skjedde i Cartagena i Murcia-regionen, og tilstanden til en av de skadede blir betegnet som alvorlig. Årsaken til kollisjonen er ikke kjent.

Søndag omkom minst 43 mennesker da to hurtigtog kolliderte i Adamuz litt nord for byen Cordoba. Det ene togsettet kom fra Malaga og var på vei nordover da det sporet av og traff et togsett som var på vei fra Madrid til Huelva.

To dager senere var det også en togulykke i Catalonia. Der omkom togføreren da en støttemur raste ut og falt ned på sporet idet et lokaltog passerte.

Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.

Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.

Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.

Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.

For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.

Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.

Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.

Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.

En ny levering av luftvernmissiler fra Norge skal sikre at luftvernsystemet NASAMS kan fortsette å beskytte Ukraina, opplyser Regjeringen.

Nylig har Norge levert et betydelig antall luftvernmissiler til Ukraina, opplyser r egjeringen.

Luftvern er en prioritet for norsk militær støtte til Ukraina. Gjennom Nansen-programmet er det i 2026 satt av 85 milliarder til sivil og militær støtte til Ukraina.

– Vi vil fortsette å støtte Ukraina i den kampen de står i, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

NAMSAS-luftvernsystemet er norskutviklet og har vist seg å være svært effektivt mot russiske angrep.