Nyhetsstudio

Regelverket bygger på en risikobasert tilnærming. Jo større risiko et KI-system utgjør, desto strengere krav gjelder.

Kravene innføres trinnvis, og reglene som regulerer høyest risiko, innføres først.

KI-systemene kategoriseres i fire nivåer av risiko:

1. Forbudt KI (uakseptabel risiko). Kravet er totalforbud. Eksempler: Sosial poengsetting, manipulasjon av sårbare grupper, ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlige rom.

2. Høy risiko. Strenge krav til testing, dokumentasjon, tilsyn og oppfølging. Eksempler: KI brukt i helse, utdanning, rekruttering, rettssystemet, kritisk infrastruktur.

3. Begrenset risiko. Krav om tydelig merking og informasjon til brukere. Eksempler: Chatboter, anbefalingssystemer, KI-drevne kundeserviceverktøy.

4. Minimal risiko. Ingen spesifikke krav. KI i spill, bildefiltre, stavekontroller.

Loven stiller først og fremst krav til utviklere, leverandører og virksomheter som bruker KI.

Privatpersoner vil merke effekten indirekte, blant annet gjennom tryggere tjenester, tydeligere merking og bedre rettigheter.

(Kilde: Nkom: KI-loven i et nøtteskall)

Kunstig intelligens (KI) brukes i alt fra chatroboter og karttjenester til helseteknologi og automatiserte søknadsprosesser. Den kan også misbrukes.

* Hensikten med KI-lover er å sikre at KI utvikles og brukes til samfunnets beste, på en måte som ivaretar rettigheter og verdier.

* EU var tidlig ute og vedtok sin KI-lov, «AI Act», med felles og bindende regler for utvikling og bruk av kunstig intelligens.

* AI Act trådte i kraft trinnvis i EU fra august 2024. Det viktigste innføres først.

* Fra februar 2025 ble enkelte KI-systemer med uakseptabel risiko forbudt i EU, som enkelte former for manipulerende KI og enkelte typer biometrisk identifisering.

* Fra andre 2. august 2026 gjelder EUs transparenskrav for visse systemer og KI-generert innhold. Kravene innebærer blant annet at brukere skal informeres når de samhandler med KI, og at deepfakes og annet innhold som omfattes av reglene skal merkes.

* Dokumentet «Code of Practice» skal gjøre det enklere for tilbydere og brukere av KI å etterleve og dokumentere etterlevelse av transparenskravene.

* I Norge får disse kravene ikke umiddelbar rettslig virkning, fordi KI-forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.

* Bedrifter utenfor EU må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

* Loven var planlagt vedtatt i Norge våren 2026, men arbeidet tar lengre tid, blant annet på grunn av EØS-tilpasninger.

* Regjeringen har ambisjon om å legge fram en lovproposisjon til Stortinget om ny KI-lov våren 2027.

(Kilder: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Stortinget, EØS' framdrift for KI-lov og Nkom)

Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Nå må bilder og tekst merkes

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Stor interesse for loven

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.

E18 inn mot Oslo er åpnet igjen – tidligere enn først planlagt. Det har blitt jobbet med en sykkelbro hele helgen.

– Statens vegvesen ønsker å takke alle som har jobbet gjennom helgen, og alle trafikanter som har vært tålmodige og tatt oppfordringen om å la bilen stå eller velge andre ruter, skriver byggeleder Thomas Riis Østergaard i Statens vegvesen i en pressemelding.

Det var på forhånd varslet store køer som følge av arbeidet med en sykkelbro, og Fornebukrysset var delvis stengt underveis.

Søndag morgen er veien åpnet igjen – tidligere enn planlagt. Vegvesenet opplyser at broelementene er løftet på plass der de skal være.

– E18 østgående (inn mot Oslo) og rampene mot ring 3 og Lysaker er åpnet igjen som normalt. Rampe inn mot Fornebu åpner i løpet av formiddagen, sier Østergaard.

Ebolautbruddet i Kongo har hittil krevd 1587 liv. Verdens helseorganisasjon erklærer nå utbruddet som landets største noensinne.

Til tross for ukevis med forsøk på å få en slutt på utbruddet, er det ikke bare ute av kontroll, men det er også i ferd med å forverre seg betraktelig, ifølge WHO.

– Det er behov for en betydelig oppskalering av nødhjelp for å kunne få bukt med utbruddet, sier WHO i en uttalelse lørdag.

Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyoviruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Mellom 30 og 50 prosent av de smittede dør. Det er påvist i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sud-Kivu øst i Kongo.

De første ebolatilfellene i dette utbruddet ble oppdaget i midten av mai, men smitten kan ha spredt seg en stund før de første tilfellene ble registrert.

Ebola er en smittsom virussykdom med høy dødelighet. Halvparten av dem som har fått viruset, har mistet livet under de siste store utbruddene.

13 personer mistet livet da et lite turistfly krasjet i Peru lørdag.

– Vi har informasjon om at elleve passasjerer og to besetningsmedlemmer er døde, sier Jorge Andrade i det lokale politiet til pressen på stedet.

De omtaler det som et småfly, som skulle fly over de kjente geoglyfene Nazcalinjene i Nazcaørkenen sør i landet. De enorme figurene ses best fra luften, og mange turister benytter seg av sjansen ved slike småfly.

Årsaken til flystyrten er ennå ikke kjent, ei heller nasjonaliteten på de omkomne turistene.

Ifølge den peruanske avisen La República skjedde flystyrten like før klokken 13 lokal tid, som er rundt klokken 20 norsk tid.

NTB har vært i kontakt med UD, som foreløpig ikke kan svare på om nordmenn er rammet.

Påtalemyndigheten i Sverige ber om varetektsfengsling av kapteinen på et norsk skip, som var involvert i en ulykke der to personer døde.

Det skriver svensk påtalemyndighet i en pressemelding lørdag.

Kapteinen er mistenkt for uaktsom forvoldelse av andres død. Mistanken om uaktsom seiling i sjøtrafikken består, men vises ikke til som begrunnelse for varetektsfengslingen.

– Kapteinen mangler tilhørighet i Sverige eller i noe annet nordisk land eller EU-land og derfor finnes det en fluktfare. Etterforskningen er på et tidlig stadium og det finnes også fare for påvirkning av viktige vitner. Derfor begjærer jeg ham varetektsfengslet, sier påtaleansvarlig James von Reis i pressemeldingen.

Mannen har vært pågrepet siden torsdag kveld. Fengslingsmøte blir i morgen søndag eller senest mandag, skriver svensk påtalemyndighet.

Mor og datter døde

Det norske lasteskipet Misje Verde kolliderte den tirsdag 28. juli med en fritidsbåt i Tjörn.

Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Etter en leteaksjon ble først moren funnet død i vannet torsdag, mens datteren ble funnet senere samme dag.

Far og sønn pådro seg også alvorlige skader i ulykken, men skal være i stabil tilstand. Faren er blitt avhørt om hendelsesforløpet.

Mannskapet på sju personer er avhørt og har forklart at de ikke merket noen kollisjon.

– Forferdelig tragisk

Administrerende direktør Roald Misje i Misje Rederi opplyste fredag overfor NTB at kapteinen har russisk statsborgerskap.

Kapteinen skal, ifølge skipsrederen, ha stått på broen og styrt det norske lasteskipet sammen med en svensk los da kollisjonen skjedde.

– Ingen om bord merket noe som helst. Ingen hørte noen ting, sa Misje til NTB.

Han uttrykket stor undring og fortvilelse over det som har skjedd.

– Han er en stødig og god kaptein som har vært hos oss i mange år. Vi er veldig forundret over hva som har skjedd, sa Misje.

– Det er en forferdelig tragisk sak. Nå vil vi bare til bunns i dette så det ikke skjer igjen.

I mai ble det kjent at astronaut Jannicke Mikkelsen er kåret til årets Peer Gynt. Lørdag mottok hun prisen.

Prisen ble overrakt under Peer Gynt-festen på Vinstra.

Mikkelsen får prisen for sitt arbeid med romfart. I fjor var hun om bord i SpaceX-fartøyet Fram2, da det ble skutt opp i verdensrommet.

Dermed ble hun den første astronauten i verdensrommet med kun norsk statsborgerskap.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier et russisk skip er senket i Azovhavet etter et ukrainsk angrep.

Skipet hadde en lastekapasitet på 100.000 tonn, seilte under russisk flagg og ble senket av to droner mer enn 200 kilometer fra havnebyen Novorossijsk, ifølge Zelenskyj.

Russlands statlige atomselskap Rosatom bekreftet senkingen. Selskapet opplyser at skipet tilhørte logistikkselskapet FESCO, som er underlagt EU-sanksjoner og eies av Rosatom.

– Dette var et helt ordinært sivilt containerskip som fraktet sivile varer i internasjonalt farvann, sier Rosatoms administrerende direktør Aleksej Likhatsjev, som anklager Kyiv for maritim kriminalitet og tyveri.

De 17 besetningsmedlemmene om bord i skipet skal ha blitt reddet.

Zelenskyj sier også at infrastruktur ved tre raffinerier i den russiske republikken Basjkortostan er truffet.

Ungarns eneste atomkraftverk kan stenge ned denne helgen, sier Ungarns statsminister Peter Magyar lørdag. Kraftverket dekker rundt en tredjedel av landets strømbehov.

– En fullstendig nedstengning forventes å skje tidligere enn antatt, muligens allerede denne helgen, sier Ungarns statsminister Peter Maygar i en Facebook-video.

Atomkraftverket i Paks sør for Budapest kjøles ned med vann pumpet fra elven Donau. Nå har elven sunket til rekordlave nivåer på grunn av lite nedbør og gjentatte hetebølger.

Den nasjonale værtjenesten HungaroMet varsler temperaturer på over 40 grader de neste dagene, med en topp på 42 grader torsdag.

– Donaus vannstand har falt ytterligere, så ingeniørene ved Paks gjennomførte en ny delvis nedstengning i løpet av kvelden og morgenen, sier statsministeren.

Ifølge Maygar opererer nå kraftverket på rundt en fjerdedel av sin normale kapasitet på 2.000 megawatt.

Kraftverket dekker rundt en tredjedel av landets strømbehov, og ifølge Maygar kan myndighetene om nødvendig innføre forbrukskutt og bøtelegge industriforbrukere som ikke reduserer strømforbruk på kvelden.