Nyhetsstudio

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at produksjonsveksten vil være 0,3 prosent i både tredje og fjerde kvartal.

Bedriftene peker på bedring i kjøpekraften blant husholdningene, økt satsing på forsvar og bygging av datasentre som viktige drivkrefter til veksten. Lav aktivitet i byggenæringen demper veksten noe, skriver Norges Bank i en pressemelding.

Bedriftene tror investeringene i år vil bli noe høyere enn i fjor, og at veksten vil tilta til neste år.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge mener tallene peker i riktig retning.

– Det er ekstra gledelig at presset i økonomien er lavere enn ved forrige måling, og lavere enn det historiske gjennomsnittet. Det tyder på at utviklingen går i riktig retning, også for renteutsiktene, sier Knudsen.

Han mener tallene også kan ha betydning for Norges Banks rentemøte.

– Tallene viser mindre press i økonomien. Det er et argument for at Norges Bank bør holde renten i ro neste uke, sier Knudsen.

Bedriftene anslår en lønnsvekst på 4,6 prosent i år og 4 prosent i 2027.

Andelen bedrifter som sier de har full kapasitetsutnytting, fortsetter å falle. Det samme gjelder bedrifter som sier det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Norsk Datasenterindustri åpner for strengere krav til bransjen, blant annet at datasentre må ta større ansvar for eget kraftbehov.

– Det kan absolutt bli sånn at operatørene må stille opp med mer kraft, sier daglig leder Reynir Johannesson i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri til Energi og Klima.

Han er heller ikke prinsipielt imot at myndighetene prioriterer datasentre etter samfunnsnytte.

– Hvis politikerne bestemmer seg for hva gode datasenterprosjekter er, så jobber jeg gjerne for å rekruttere dem til Norge, sier han.

2,4 prosent av norsk kraftforbruk

Uttalelsene kommer etter at flere partier har tatt til orde for strengere regulering av datasenternæringen. I sommer viste tall fra NVE at datasentre brukte 3,3 TWh strøm i Norge i 2025, dobbelt så mye som i 2023.

I sommer var det 113 datasentre i Norge, og flere selskaper ønsker å etablere nye anlegg. Datasentrene lagrer, behandler og sender data, og bruker store mengder strøm.

Norges samlede kraftforbruk i 2025 var 139,2 TWh, ifølge Statnett. Det var det nest høyeste årsforbruket som er registrert, bare 0,3 TWh under rekordåret 2021. Kraftproduksjonen var 161,9 TWh. Dermed sto datasentrene for 2,4 prosent av kraftforbruket i Norge i 2025.

Varsler tøffere krav

Nå varsler Arbeiderpartiet hardere regulering av bransjen.

På partiets landsstyremøte denne uken ble det vedtatt at datasenterutbygging i Norge må innebære at store deler av verdiskapingen forblir i Norge. I tillegg vil partiet ha nye kriterier for «etablering, bedre kontroll med virksomhetene, økte energikrav.»

– Vi må bare erkjenne at det er på tide å regulere bedre. Og landsstyret har nå gitt et signal om hvordan det kan gjøres, sa digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen til Dagens Næringsliv onsdag.

Meklingen mellom Norsk Lokomotivførerforbund og Vy gjenopptas i dag. Om partene ikke blir enige, kan lokomotivførere gå ut i streik fra fredag morgen.

Meklingsfristen er ved midnatt natt til fredag. Lokomotivførerne krever blant annet større forutsigbarhet i arbeidstiden og likelønn etter sammenslåingen av Vy og Flytoget.

– Vi krever forutsigbarhet over egen arbeidstid. Vi kan ikke godta en avtale som skaper usikkerhet om arbeidstid og familieliv, sa Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivførerforbund før meklingen startet 2. september.

– Lik lønn for likt arbeid

Norsk Lokomotivførerforbund mekler i tillegg om lik lønn for likt arbeid.

– Ansatte skal ikke betale for sammenslåingen av Vy og Flytoget. Vi krever ikke særbehandling. Vi krever at lokomotivførere som gjør samme jobb, får samme lønn, sier Ringdal.

Sist norske lokomotivførere var i streik, var høsten 2016.

En eventuell streik vil særlig ramme togtrafikken nord for Eidsvoll. Vy opplyser at linje RE10 mellom Drammen og Lillehammer blir hardt rammet, og at det vil gå få eller ingen tog mellom Eidsvoll og Lillehammer.

– Vi gjenopptar meklingen med et ønske om å komme til enighet og unngå streik. Dersom det blir streik, vil dette streikeuttaket ramme kundene våre hardt, spesielt nord for Eidsvoll. Det ønsker vi å unngå, sier konserndirektør i Vy tog Erik Røhne.

– Ikke buss for tog

Vy understreker at det ikke blir satt opp buss for tog dersom lokomotivførerne går ut i streik. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Mange av lokomotivførerne som er varslet tatt ut i streik, er stasjonert på Hamar og Lillehammer. Andre er stasjonert ulike steder på Østlandet, mens én er stasjonert i Bergen.

Frem til en eventuell streik vises togavgangene som normalt i Vy-appen og på vy.no, opplyser Vy. Dersom det blir streik, vil innstilte avganger bli lagt inn fortløpende. Togselskapet understreker at innstillingene kan variere fra dag til dag.

Meklingen startet 31. august, men ble satt på pause 2. september.

Volodymyr Zelenskyj må få bukt med korrupsjonen i Ukraina før landet kan ha håp om EU-medlemskap. Nå får han drahjelp fra Norge.

Regjeringen stiller nå 1 milliard kroner til rådighet innen EUs mekanisme for sivil støtte til Ukraina. Pengene skal bidra til å holde hjulene i gang i det ukrainske samfunnet og samtidig støtte opp om reformer innen antikorrupsjon og i energisektoren.

Hensikten er å bidra til at Ukraina blir EU-medlem så raskt som mulig.

– Norge støtter Ukrainas egne reformambisjoner og veien mot EU-medlemskap. Samtidig får ukrainske myndigheter sårt tiltrengte midler til å opprettholde tjenester til befolkningen, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Mange av de planlagte reformene er nødvendige for et framtidig EU-medlemskap. Pengene blir først utbetalt når Ukraina kan dokumentere at avtalte reformkrav er gjennomført.

Norge blir det første landet utenfor EU som bidrar til Ukraina-mekanismen.

Utenriksdepartementet slipper nyheten samme dag som Eide møter EUs utvidelseskommissær Marta Kos. Både Ukraina og EUs planlagte utvidelser er hovedtemaer på møtet.

Foruten Ukraina står Moldova, Montenegro, Albania og flere andre land i kø for å bli EU-medlemmer.

John Fredriksen (82) beholder plassen som Norges rikeste på Kapitals årlige liste. Formuen hans anslås til 325 milliarder kroner – 63 milliarder mer enn i fjor.

Det skriver Kapital, som torsdag publiserte sin oversikt over Norges 400 rikeste.

Cruisereder Torstein Hagen (83) følger på andreplass med en anslått formue på 210 milliarder kroner, opp 62 milliarder.

Kjell Inge Røkke (67) har mer enn doblet formuen fra 42 til 84,3 milliarder kroner det siste året og klatrer til tredjeplass. Til sammen har de tre øverste økt formuene sine med 167,3 milliarder kroner siden i fjor.

518 milliardærer – 39 flere enn i fjor

Samlet anslår Kapital formuene til de 400 rikeste til 2699 milliarder kroner, 308 milliarder mer enn i fjor og ny rekord. 278 personer er blitt rikere, mens 78 har fått mindre formuer. Kapital teller nå 518 norske milliardærer, 39 flere enn i fjor.

Caroline Marie Hagen Kjos går rett inn på 11. plass med en beregnet formue på 30,05 milliarder kroner. Ifølge Kapital gjør det henne til den rikeste norske kvinnen i moderne tid.

Styres fra utlandet

Samtidig fortsetter utflyttingen av norske milliardærer. Drøyt 1600 milliarder kroner, nær 60 prosent av de samlede verdiene på listen, kontrolleres nå helt eller delvis fra utlandet. For to år siden var andelen 48,5 prosent. 1217 milliarder kroner, eller 45 prosent av verdiene, er fullt ut kontrollert fra utlandet.

Kapital har registrert at 73 familieoverhoder på listen selv har flyttet fra Norge. Tar man med utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedrifter, stiger tallet til 106.

Blant dem som har valgt Sveits, er investor Øystein Stray Spetalen, som meldte flytting til Lugano. Kapital peker på at han i 2021 avviste tanken på å «sitte på et jorde i Sveits», men fire år senere ble han en del av gruppen av milliardærer som har forlatt Norge.

Et oljeraffineri i den russiske byen Jaroslavl fikk skader i et ukrainsk droneangrep natt til torsdag, opplyser lokale myndigheter.

Guvernør Mikhali Jevrajev sier på Telegram at slukkingsarbeidet pågår.

Jaroslavl ligger rundt 250 kilometer nordøst for Moskva.

* Fra 2021 til 2025 opplevde La Plata- og Amazonas-nedbørfeltene i Sør-Amerika, Midtøsten og Afrikas Horn vedvarende flerårig tørke

* Asia og Afrika var regionene som ble hardest rammet av ekstreme hydrologiske og meteorologiske hendelser i 2025, med flere afrikanske land som opplevde store flommer i to eller tre påfølgende år

* Sør- og Sørøst-Asia ble rammet av sammensatte tropiske sykloner og intense monsunregn. Det førte til opptil 3600 dødsfall i de berørte landene Sri Lanka, Pakistan, Vietnam, Indonesia, Thailand, Malaysia og Filippinene

* Jamaica rapporterte at orkanen Melissa i 2025 resulterte i tap tilsvarende 41 prosent av BNP. Syklonen Ditwah kostet Sri Lanka rundt 4 prosent av BNP

* Øst-Europa, Middelhavsregionen og Midtøsten var preget av alvorlig tørke

Kilde: WMO

Tørrere elver, nedgang i ferskvannslagre og breer som trekker seg tilbake. WMOs nye rapport viser en alvorlig utvikling for jordas befolkning.

Generalsekretær Celeste Saulo i Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) advarer om at vi tømmer sparekontoen.

– Den globale vannlagringen på land har falt jevnt og trutt siden 2014–2016 – det er en vedvarende trend, påpeker Saulo i rapporten.

For fjerde år på rad mistet alle større isdekkede regioner på jorden ismasse, går det fram av den nye WMO-rapporten State of Global Water Resources 2025.

Mindre grunnvann

– Situasjonen for grunnvannet er en lignende historie: Nesten to tredeler av overvåkede brønner i verden i fjor viste forhold som avvek fra den historiske normen, fortsetter Saulo.

Det vil si mer underskudd av det livsviktige grunnvannet.

WMO-sjefen forklarer at deler av vannkretsløpet er raske, som nedbør, elvestrøm og jordfuktighet. Andre, som grunnvann, breer og sesongmessig snødekke, er trege. De bygger seg opp eller tømmes over sesonger, tiår eller lenger.

– Tradisjonelt har disse trege reservene fungert som planetens sparekonto: en buffer for dårlige år, slik at enkelte år med tørke eller en enkelt tørkesesong ikke fører til en vannkrise, påpeker Saulo.

Mer uforutsigbart

Kretsløpet svinger også mellom for lite og for mye vann. Det er blitt mer uforutsigbart og fører til flere vannrelaterte katastrofer.

WMO-rapporten viser til mange alvorlige hendelser i fjor:

Asia og Afrika sto til sammen for minst halvparten av alle registrerte vannrelaterte ekstremhendelser og mer enn 80 prosent av de rapporterte dødsfallene knyttet til slike hendelser de siste fem årene.

Færre normale forhold

For syvende år på rad var antallet nedbørfelt med «normale» forhold klart færre: mellom 34 og 38 prosent, mot et gjennomsnitt på 46 prosent i perioden 1991–2020.

Vannlagringen på land – den totale mengden vann lagret i grunnvann, innsjøer og elver, jordfuktighet, vegetasjon og is og snø – har vært i tilbakegang siden midten av 2010-tallet.

Fjoråret var et av de tørreste årene for elveavrenning globalt på 35 år.

Tap av isbre

2025 markerte det fjerde året på rad med omfattende tap av isbreer i alle regioner.

I perioden 2023–2025 mistet breene masse hvert rapporteringsår. Det samlede globale bretapet lå på 1400 gigatonn vann. Det tilsvarer omtrent den mengden vann som trengs for å fylle rundt 560 millioner olympiske svømmebassenger, eller omtrent en tredel av det årlige uttaket av ferskvann.

Tap av isbre fører dermed til kortsiktige farer som flom og til langsiktige konsekvenser med usikker vanntilgang.

Ingen grenser

– Vann respekterer ingen grenser. Vannbalansen i et nedbørfelt avhenger av hva som skjer i et annet land. En isbres tilbaketrekning i ett land endrer vanntilgangen for befolkninger hundrevis av kilometer unna, understreker Saulo.

– Det er derfor vi trenger å dele data, ha felles standarder og felles tidlig varsling, sier hun.

Siden den første utgaven i 2021 har WMO-rapporten utvidet seg fra tre til 15 hydrologiske variabler, og den geografiske dekningen er kraftig utvidet. Afrika og Asia er imidlertid fortsatt blant de minst representerte regionene når det gjelder hydrologiske observasjoner, selv om de er hardest rammet av ekstremhendelser.

Aksjekursene falt betydelig i ettermiddagshandelen på USA-børsene etter at sentralbanken kunngjorde den første rentehevingen på tre år.

Samtidig styrket dollaren seg. På Wall Street endte alle de toneangivende indeksene handelen i minus onsdag. Dow Jones falt hele 1,21 prosent, mens S&P falt 0,45 prosent.

Nasdaq endte så vidt i minus og var 0,01 prosent lavere enn tirsdagens sluttnotering.

Pilene begynte å peke nedover under sentralbanksjef Kevin Warshs pressekonferanse. Der sa han gjentatte ganger at inflasjonen er for høy, og at den amerikanske økonomien tilsynelatende er i ferd med å styrke seg.

Det kan tyde på at økonomien er sterk nok til å tåle flere renteøkninger.