Nyhetsstudio

Qatars innenriksdepartement melder om en eksplosjon i industribyen Ras Laffan, men sier det ikke er meldt om noen personskader eller lekkasje.

Ras Laffan er det viktigste stedet for produksjon og eksport av flytende naturgass (LNG) i Qatar.

Kort tid før meldingen fra innenriksdepartementet sent søndag kveld, meldte nyhetsbyrået Reuters om at et høyt smell var hørt i Qatars hovedstad Doha.

Franske myndigheter forbyr offentlig inntak av alkohol, mens Madrid avlyser offentlig visning av Spanias VM-kamp mot Saudi-Arabia på grunn av en stadig mer intens hetebølge.

I Frankrike lar flere byer seg likevel ikke skremme fra å arrangere den årlige gatemusikkfestivalen, selv om gradestokken når 35 grader, og enkelte steder helt opp i 41 grader, ifølge meteorologene.

Mens noen byer avlyser Fete de la Musique, går den likevel av stabelen i Paris, Lyon, Strasbourg og andre byer, selv om det er utstedt rødt varsel for ekstrem hete i en tredel av landet.

Advares mot tog

Sjefen for den franske jernbanen SNCF, Jean Castex, advarer folk mot å ta toget i dagene som kommer på grunn av risikoen for heterelaterte hendelser.

– Vi anbefaler at de mest sårbare utsetter reiser, eller i det minste lar være å ta toget mens denne hetebølge varer, sa Castex søndag.

I Madrid er visningen på storskjerm av Spanias fotballkamp mot Saudi-Arabia på Plaza de Colón avlyst fordi det er ventet at temperaturen søndag kveld kan nå opp i 40 grader.

Myndighetene oppfordret folk til å se kampen innendørs på steder med aircondition og unngå å utsette seg for heten.

Rødt varsel for Baskerland

I 13 av Spanias 17 regioner er det utstedt oransje varsel mot den ekstreme heten som er kommet opp fra Nord-Afrika, mens det er utstedt rødt varsel for Baskerland.

I Berlin ble den trykkende heten søndag brått avløst av et tordenvær som var så kraftig at finalen i tennisturneringen Berlin Open måtte avlyses.

Både publikum, ansatte og spillerne Jessica Pegula og Linda Noskova måtte evakueres da banen på minutter ble lagt under vann til anklene.

Avisa Bild skriver at situasjonen ble farlig fordi strømkabler ble liggende under vann. Det er ikke klart om finalen kan gjennomføres søndag eller må utsettes til en annen dag, selv om det er håp om at banen kan gjenåpnes i løpet av ettermiddagen.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 2,7 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,12 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 37,4 øre, i Nord-Norge blir den 14,08 øre, og i Vest-Norge blir den 62,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i midt og nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,59 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 16 og 17 i Nord-Norge, da på 0,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 46,1 øre, Sørvest-Norge 46,2 øre, Midt-Norge 28,5 øre og Vest-Norge 46,6 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,46 kroner per kWh og -0,06 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 87,3 øre per kWh og -6,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Oppslutningen om EØS har i løpet av én måned økt fra 59 til 66 prosent, ifølge NHOs befolkningsundersøkelse. For EU er støtten gått opp fra 31 til 39 prosent.

Tallene kommer fram i juniundersøkelsen og viser endringen fra mai, ifølge NHO.

Støtten har økt mest i aldersgruppen mellom 18 og 29 år, som er den eneste der flere sier ja (44 prosent) enn nei (34 prosent) til EU.

– Oppslutningen om EU og EØS øker. Det viser at stadig flere nordmenn ser verdien av et tettere samarbeid med Europa i en mer urolig verden. Det er særlig gledelig at de unge støtter opp om europeisk samarbeid, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid i en kommentar.

Han mener tallene understreker behovet for en mer åpen og kunnskapsbasert debatt om EU, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Han viser til at to tredeler av norsk eksport går til EU.

– Vi mener norske politikere må føre en offensiv europapolitikk der vi oppdaterer EØS-regelverk raskere, ivaretar Norges strategiske interesser og styrker tilknytningen til et EU i rask utvikling. Bedriftene vil ha mer Europa – ikke mindre, sier Almlid.

Befolkningsundersøkelsen til NHO gjennomføres av Ipsos Norge i et representativt utvalg av landets befolkning fra 18 år og oppover. Cirka 1000 er spurt. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.

Nettverksfeil har i nesten et døgn ført til trøbbel hos en rekke offentlige datatjenester. Søndag er de på vei opp igjen.

IT-trøbbelet oppsto i 13-tiden lørdag. Feilen skyldtes et nettverksproblem hos Digdirs leverandør Vivicta.

Digdir opplyste på sine nettsider at ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Maskinporten, MinID, ELMA, eInnsyn, Ansattporten og Selvbetjeningsløsninger var utilgjengelige.

I 8-tiden lørdag morgen opplyste Digdir at løsninger var tilgjengelig igjen, og at mer informasjon kommer.

Leverandørene jobber i 11-tiden fortsatt med ytterligere feilretting, opplyser Digdir i en oppdatering.

– Tjenestene er delvis oppe igjen, men det er fortsatt ustabilitet, og noen vil fortsatt oppleve at tjenestene er utilgjengelige, heter det i meldingen.

Det er mindre trafikk i helgene, så det var færre som ble berørt enn på en ukedag, sa kommunikasjonsrådgiver Sara Neziri i Digdir til NTB lørdag.

– ID-porten er nok den som berører flest på grunn av at den blir brukt for å logge på alle offentlige tjenester, sa hun.

Blant de berørte var også Norsk helsenett, et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren.

Russisk luftvern sier at de har avverget et ukrainsk droneangrep på et oljeraffineri i Tjumen-regionen i Sibir.

Guvernør Aleksandr Moor sier at raffineriet ikke ble skadet, og at nødetatene er i arbeid der rester av nedskutte droner falt ned.

Tjumen, som er 2500 kilometer øst for Ukrainas grense, er et av Russlands viktigste sentre for olje- og gassproduksjon.

Raffineriet i Tjumen er et av landets mest moderne og komplekse med en kapasitet på 8 millioner tonn olje i året. I praksis produseres 6 millioner tonn råolje hvert år, samt bensin og diesel, i Tjumen

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,46 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 78,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,8 øre, i Nord-Norge blir den 14,3 øre, og i Vest-Norge blir den 52,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i midt og nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I vest ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,059 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-Norge, da på -0,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 5,3 øre, Midt-Norge 4,3 øre, Nord-Norge 1,8 øre og Vest-Norge 6,2 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,33 kroner per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,072 kroner per kWh og -7,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil bruke en «oversatt» versjon av nordmenns sensitive helsedata til forskning og innovajson i helsesektoren.

Det melder Aftenposten.

Dataprioriteringsrådet, som rådgir regjeringen om hvilke data samfunnet kan dele raskere, mener det er mulig å rense nordmenns helsedata for personopplysninger slik at de kan deles med næringsliv, sivilsamfunn og forskning.

Løsningen er å analysere mønstre og egenskaper i ekte norske helsedata, som kan være prøvesvar eller røntgenbilder, for så å lage det de kaller syntetiske helsedata som kan deles.

De syntetiske helsedataene er datasett som er tømt for personopplysninger, men som ivaretar mønstrene og sammenhengene fra de ekte dataene, skriver Aftenposten.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sier til Aftenposten at hun er positiv til ideen, forutsatt at personvernet ivaretas.

– Det er data vi må ha god kontroll på. Når vi tar reelle data og gjør dem til syntetiske data, altså at vi egentlig lager en kopi der personopplysninger er renset bort, kan vi ta i bruk dataene på en trygg måte, sier Tung.

Også helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er positiv til tanken på syntetiske helsedata.

– Skal vi ha verdens beste helsetjenester, så er data helt avgjørende for forskning og utvikling. Vi vet at data er gull, sier Vestre til samme avis.

Politiloggen til samtlige politidistrikter er nede lørdag formiddag. Politidirektoratet sier de jobber med saken.

Siste oppdatering i loggen var rett før klokken 4 natt til lørdag.

– Vi har nettopp hatt et møte om det, og vi jobber med å få løst det så fort som mulig, sier pressevakt i Politidirektoratet Henrik Nielsen til NTB.

Han bekrefter at alle politidistrikter er berørt av feilen. Han kan ikke si noe om hva problemet er, eller hvor lang tid det vil ta før det er løst.

Nielsen understreker at det er kun kommunikasjonen ut til publikum som er berørt, og at det ikke skaper problemer internt for politiet.

– Det skaper ingen problemer for liv og helse eller det operative arbeidet til politiet, sier han.

Jorda vil kanskje likevel ikke bli slukt av sola som i sin dødskamp vil svulme opp til en gigantisk ildkule, slik den herskende teorien er, mener forskere.

Uansett jordas endelige skjebne, er ikke dette ventet å skje før om fem milliarder år, lenge etter at alt liv er utryddet på planeten.

Når sola en gang har brent opp alt hydrogenet i sin kjerne, vil den gjennomgå to ekstremt ekspanderende faser, først blir den en såkalt rød kjempe, og når alt heliumet er brukt opp, en AGB-stjerne (på norsk en asymptotisk kjempegren-stjerne).

Denne høyst dramatiske dødskampen vil medføre noen ikke ubetydelige endringer her på jorda. Når sola vokser, øker gravitasjonskreftene som trekker på jorda innover i solsystemet.

Tidevann versus solvind

For jorda og månen er det denne gravitasjonskraften som trekker og skyver i tidevannet i verdenshavene. Energien fra disse bevegelsene, som forsvinner i de store havdypene, reduserer jordas gravitasjon og vil gradvis skyve månen vekk fra jorda.

Når sola utvider seg, og den skåldende overflaten nærmer seg jorda, vil intense tidvannbølger oppstå inne i stjernen og etterhvert trekke jorda ubønnhørlig inn i solas favn.

På den annen side vil den voksende sola avgi masse gjennom tiltagende solvind, noe som i teorien skal dytte jorda ut i en videre bane.

– Jordas skjebne avhenger av en hårfin balanse mellom disse to effektene, sier Mats Esseldeurs, hovedforfatteren bak en studie som fredag ble presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

– Hvis tidevannkreftenes samrøre dominerer, vil jorda bli oppslukt av sola. Men hvis tap av solmasse blir det dominerende trekket, kan jorda slippe unna i en bane mye lengre ut i solsystemet enn i dag, sier astrofysikeren ved Leuven-universitetet.

Kompliserte beregninger

Men disse beregningene bygger på noe forenklede antakelser om tidsvannkreftene inne i store stjerner.

Framskritt ved modellbruk over de siste 15 år, har gjort at forfatterne med en viss tyngde kan si at utfasingen av tidsvannkreftene er mindre enn tidligere antatt, og at disse kreftenes virkning er mer avgjørende enn eksisterende teorier sier.

– En bedre forståelse av tidevannfysikk og beregninger av tap av masse ved solas ekspansjon gjør at vi nå, med den kunnskapen vi i dag har, kan si at jorda vil fjerne seg fra sola i denne fasen, stikk i strid med det som har vært spådd til nå, sier Stephane Mathis ved CEA Paris-Saclay-senteret i Frankrike.

Ifølge disse modellene vil også Mars kunne slippe unna solas dødskramper. Men de to innerste plantene, Merkur og Venus, vil bli oppslukt av den ekspanderende sola i sin siste fase.

Etter alt dette vil sola bli en stjerne med ekstremt tett masse, kalt en hvit dverg som gjennom milliarder av år vil bli svakere og kjøligere.