Nyhetsstudio

En skikjører falt og skadet seg på Fagerfjellet i Tromsø. Redningshelikopter har kommet fram med lege og redningsmann for å redde skikjøreren ned fra fjellet.

– En skikjører har falt og skadet seg på Fagerfjellet. Har skadet en fot og kommer seg ikke ned på egen hånd, opplyser operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistrikt i politiloggen.

Redningshelikopteret har kommet fram.

Det er også sendt ut mannskap fra Norsk Folkehjelp til å hjelpe om helikopteret ikke får hentet ut pasienten.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,1 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 94,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,16 kroner per kWh og snittprisen var 1,14 kroner.

Maksprisen søndag på 1,1 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 4 og 5 på natten. Den er 11,3 øre lavere enn lørdag og 51,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,6 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,1 kroner, dekkes 31,8 øre.

Minsteprisen blir på 94,3 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 60,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,034 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 15,5 øre høyere enn lørdag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 15,5 øre høyere enn lørdag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 30,2 øre per kWh og snittprisen var 26,5 øre.

Maksprisen søndag på 1,034 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 24,1 øre høyere enn lørdag og 98,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,21 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,034 kroner, dekkes 25,6 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 24,6 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,064 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn lørdag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn lørdag og 85,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 90,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 56,4 øre per kWh og snittprisen var 43,1 øre.

Maksprisen søndag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,6 øre lavere enn lørdag og 86,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.

Minsteprisen blir på 90,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,06 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn lørdag og 29,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn lørdag og 29,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 73,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,24 kroner per kWh og snittprisen var 1,18 kroner.

Maksprisen søndag på 1,06 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 12,06 øre lavere enn lørdag og 43,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,06 kroner, dekkes 27,9 øre.

Minsteprisen blir på 73,5 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 89,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,062 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 6,4 øre lavere enn lørdag og 31,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 6,4 øre lavere enn lørdag og 31,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 80,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,24 kroner per kWh og snittprisen var 1,18 kroner.

Maksprisen søndag på 1,062 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 13,2 øre lavere enn lørdag og 43,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,062 kroner, dekkes 28,1 øre.

Minsteprisen blir på 80,9 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.

Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 4 og 5 på natten vil strømprisen der ligge på 1,1 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,062 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,06 kroner, i Midt-Norge blir den 1,064 kroner, og i Nord-Norge blir den 1,034 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,6 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Nord-Norge, da på 24,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 80,9 øre, Sørvest-Norge 73,5 øre, Midt-Norge 90,2 øre og Vest-Norge 94,3 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,21 kroner per kWh og 24,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 62,7 øre per kWh og 2,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

To personer skal være tørre og trygge etter at en båt begynte å ta inn vann mellom Bugøynes og Vadsø i Finnmark. Flere ressurser rykket ut for å hjelpe båten.

Redningsleder Tore Hongset ved Hovedredningssentralen (HRS) opplyser til NTB at de to personene som var i båten er tørre og trygge.

Det ble først meldt om at tre personer var involvert, men det var bare to i båten, opplyser Hongset.

Båten synker ikke lenger, og det jobbes nå med å pumpe vann ut fra båten, forklarer han videre.

– Redningsskøyta er straks framme for å sette båten i slep og assistere den inn til land, sier Hongset til NTB.

Det vil ta rundt en time, opplyser han.

Meldingen om at båten sank kom både til politiet og til HRS litt før klokken 11.

– Helikopter fra luftambulanse har observasjon på fartøyet og guider en sivil RIB-båt inn mot båten for å bistå. Fartøyet flyter fortsatt, opplyste operasjonsleder Theodor Weberg-Ellingsen i politiloggen i litt før klokken halv tolv.

Rundt klokken 12.10 opplyste politiet om at HRS hadde kontroll på situasjonen. Før det hadde det kommet to fiskebåter og en RIB-båt fram til den synkende båten.

Operasjonslederen meldte om utfordrende vær på sjøen og om at det var usikkert om helikopter kunne ta seg ut til båten.

Brasil og India har inngått en avtale om kritiske mineraler og sjeldne jordarter, opplyser Indias statsminister Narendra Modi.

Avtalen er et «stort steg mot å bygge motstandsdyktige forsyningskjeder», sier Modi, som møtte Brasils president Lula da Silva i New Delhi lørdag.

På forhånd var håpet å lande en avtale om samarbeid om nettopp mineraler og jordarter, som Brasil har verdens nest største reserver av. De brukes i alt fra elbiler, solcellepaneler og telefoner til flymotorer og raketter.

India ønsker å bli mindre avhengige av Kina og har følgelig styrket egen produksjon og gjenvinning, samtidig som de forsøker å lande nye forsyninger fra utlandet.

Kina har nesten monopol på sjeldne jordarter, og også flere andre land jobber med å finne andre å kjøpe fra.

Donald Trump har mer å stri med enn toll. Nå flytter amerikanske investorer penger fra Wall Street til markeder i Europa og Asia i større fart enn på 16 år.

De siste seks månedene har investorene flyttet minst 75 milliarder dollar fra amerikanske børser, 52 milliarder dollar bare siden årsskiftet, ifølge data fra London Stock Exchange Group (LSEG)/Lipper. Det skriver Reuters.

Endringen skjer trass i at dollaren har svekket seg med rundt 10 prosent, noe som gjør utenlandske aksjer dyrere for amerikanske investorer.

– Alle snakker om det

– Jeg har hatt mange samtaler med rike investorer i USA i år. Alle snakker om å investere mer i utlandet fordi de ser resultatene av utenlandske markeder i dollar, og de sier «wow, jeg går glipp av dette», sier Gerry Fowler, som er leder for europeisk og global strategi i finansselskapet UBS, til Reuters.

I tillegg ser det ut til at tvil rundt KI har dempet investeringslysten i amerikanske tek-selskaper. Nå vender investorene seg heller mot tradisjonelle industribedrifter og forsvarsindustrien, ifølge nyhetsbyrået.

Mange av disse er notert på børser andre steder enn i USA, som i Tyskland, Storbritannia, Sveits og Japan.

Toll-knekk

Donald Trumps toll-økonomi fikk en solid knekk fredag, da USAs høyesterett omsider kom med kjennelsen mange hadde ventet på:

Trumps straffetoller er ulovlige. Grunnen er at tollsatsene ikke er godkjent av den amerikanske Kongressen.

Trumps plan var å finansiere deler av statsbudsjettet med tollinntektene.

Han har også brukt straffetoll i saker som ikke har noe med handel å gjøre, for eksempel for å få India til å slutte å kjøpe russisk olje, eller som straff for påstått smugling av fentanyl til USA.

Trumps tollpolitikk har også vært direkte i strid med reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Bare få minutter etter at kjennelsen var kunngjort, meldte hundrevis av bedrifter seg med krav om å få tilbakebetalt det de har betalt i toll.

Det er foreløpig ikke klart hva som vil skje med slike krav.

Piler peker nedover

Fredag kom også nedslående tall om den amerikanske økonomien. I fjerde kvartal i fjor var veksten på bare 1,4 prosent, langt under det som var forventet, skriver Financial Times.

Nedgangen er på hele 3 prosentpoeng fra kvartalet før, da veksten var på 4,4 prosent.

Nedgangen kommer blant annet som følge av den 43 dager lange nedstengingen i oktober og november, en av de lengste i amerikansk historie, som førte til at myndighetene brukte mye mindre penger.

Også forbruket blant vanlige folk sank.

Sterke jobbtall

På den positive siden kom det uventet sterke jobbtall i februar. I desember ble det skapt 130.000 nye arbeidsplasser utenfor landbruket, og arbeidsledigheten falt til 4,3 prosent.

I 2025 som helhet ble det imidlertid bare notert 181.000 nye arbeidsplasser, noe som er det svakeste siden pandemiåret 2020.