Trygve Slagsvold Vedum går inn i budsjettforhandlingene med Ap og SV med et ufravikelig krav om at ingen skatter, gebyrer og avgifter skal økes.

– Det er helt uaktuelt å øke avgifter, gebyrer eller skatter for folk eller næringsliv for å finansiere andre tiltak, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Torsdag legges revidert nasjonalbudsjett fram, og Vedum forbereder nå stortingsgruppa på forhandlinger med regjeringen og SV. Det må bli flertall for budsjettet i Stortinget før sommeren.

For første gang siden 2021 er det Jens Stoltenberg (Ap), og ikke Vedum, som er finansministeren som skal legge fram budsjettet.

Vedum mener det er uklokt å øke skattene midt i året.

– Vi vedtar hovedstatsbudsjettet på høsten. Når folk har fått skattekortet sitt og skal planlegge for året, skal de vite hva de har å forholde seg til i 2025, sier Vedum.

USA og Saudi-Arabia er blitt enige om en omfattende avtale om kjøp av våpen verdt 142 milliarder dollar.

Avtalen ble underskrevet i forbindelse med president Donald Trumps besøk i Saudi-Arabia tirsdag.

Summen på 142 milliarder dollar tilsvarer over 1480 milliarder kroner. Det hvite hus kaller våpenkjøpsavtalen den største i historien.

Avtalen skal sikre Saudi-Arabia topp moderne våpen, ifølge Det hvite hus.

Kabinpersonell i SAS og Norwegian som er organisert Svenska Transportarbetareförbundet, kan bli tatt ut i blokade og streik denne måneden.

– Arbeidsvilkårene og arbeidstidene for kabinpersonalet må forbedres. De ansatte kan ikke presses utover det som er rimelig i selskapenes jakt på besparelser og resultater. Både personalets trygghet og sikkerheten i luften trues med dagens vilkår, sier Tommy Wreeth, forbundsleder i Svenska Transportarbetareförbundet.

Arbeidstakerforeningen organiserer blant annet kabinansatte i de svenske avdelingene til Norwegian og SAS.

Forhandlingene mellom Transportarbetareförbundet og arbeidsgiverforeningen Svenska Flygbranschen har brutt sammen, og arbeidstakerne varsler nå at de vil gå til konflikt fra 21. mai hvis de ikke kommer til enighet om en ny avtale for de kabinansatte før den tid.

Transportarbetareförbundet mener blant annet at dagens vilkår er urimelige når det gjelder arbeidstider og retten til regelmessig fritid og helg. De reagerer også på at kabinansatte mister ansienniteten hvis de bytter arbeidsgiver.

Tar ut kabinsjefer

I første omgang vil Transportarbetareförbundet innføre en blokade, som blant annet innebærer at fagorganisert kabinpersonell ikke skal jobbe utenom normal arbeidstid, og at de ikke kan omdisponeres eller kunne kalles ut på stand by.

Transportarbetareförbundet varsler samtidig at de fra 26. mai vil trappe opp arbeidskonflikten ved å ta medlemmer som jobber som kabinsjefer, ut i streik, hvis det fremdeles ikke er enighet. Da er kabinsjefer i SAS og Norwegian blant dem som blir tatt ut.

– Vi håper selvsagt at partene kommer til enighet før en eventuell konflikt, sier pressesjef Eline Hyggen Skari i Norwegian til NTB.

Hun sier at det er for tidlig å si hvilke konsekvenser en eventuell arbeidskonflikt kan få for flypassasjerene, og om flygninger til og fra Norge vil rammes.

Analyserer varselet

SAS opplyser til NTB at heller ikke de kan si noe nå om hvilke konsekvenser en eventuell konflikt vil få for de reisende, men også de håper partene kommer til enighet før 21. mai.

Både SAS og Norwegian henviser ellers til Svenska Flygbranchen.

– Svenska Flygbranschen analyserer nå varselet og dets konsekvenser, og kommer tilbake med mer informasjon, skriver arbeidsgiverforeningen på sine nettsider.

Den amerikanskledede militærøvelsen Swift Response startet tirsdag på Bardufoss i Indre Troms. Der trener Nato-allierte på innsetting av fallskjermstyrker.

– Øvelsen demonstrerer evne til hurtig strategisk innsetting av store multinasjonale fallskjermstyrker på fire ulike lokasjoner i henholdsvis Norge, Latvia, Litauen og Sverige i løpet av få dager, sier generalmajor Lars Sivert Lervik, sjef i Hæren.

Øvelsen ledes av den amerikanske europakommandoen US Army Europe and Africa gjennom 82nd Airborne Division lokalt i Norge. Totalt deltar cirka 7000 Nato-personell i øvelsen i de respektive landene.

I Norge gjennomføres innsettingen av fallskjermstyrkene på Bardufoss i Troms.

Spesialstyrker fra USA og Ungarn er satt inn flere dager før hovedstyrken for å nøytralisere fiendtlig luftvern, overvåke og legge til rette for innsetting av hovedstyrken tirsdag.

– En storskala øvelse som Swift Response 2025 styrker ikke bare evnen til hurtig innsetting av styrker, men minst like viktig: det utvikler vår evne til effektiv samhandling og alliert oppdragsløsing i rammen av Nato, skulder ved skulder, sier sjefen i Hæren.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,22 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 16,08 øre, i Nord-Norge blir den 5,9 øre, og i Vest-Norge blir den 66,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,83 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 21 og 22 i Midt-Norge, da på -4,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,7 øre, Sørvest-Norge 45,8 øre, Nord-Norge 0,2 øre og Vest-Norge 20,3 øre.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,51 kroner per kWh og -0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 44,3 øre per kWh og -5,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Diplomatiet har vært svært begrenset mellom Ukraina og Russland siden invasjonen i 2022, men de to landenes presidenter kan møtes denne uka.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber Russlands president Vladimir Putin om å møte ham i Tyrkia torsdag.

Putin har foreslått møter for å forhandle om en slutt på krigen, men det er uklart om han kommer til å dukke opp.

Fredssamtaler i Tyrkia og Belarus

Russland innledet en fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022, og Ukraina brøt samme dag diplomatiet. Embetsfolk fra begge land møttes i Belarus og Tyrkia i krigens første uker, i et forsøk på å gjøre slutt på konflikten.

Tidlig i mars samme år ble landene enige om å åpne opp såkalte humanitære korridorer, men de beskyldte hverandre for å ikke evakuere sivile fra byen Mariupol sør i Ukraina, som var beleiret av russiske styrker.

Under samtaler i Istanbul krevde Russland at Ukraina forble en nøytral stat og permanent ekskludert fra Nato, mens Ukraina forsøkte å få på plass en internasjonal avtale som garanterte landets sikkerhet. Zelenskyj sa den gang at Ukraina måtte «erkjenne» at landet ikke kom til å bli med i Nato, men han har senere tatt til orde for at landet må slippes inn i forsvarsalliansen.

Samtalene brøt sammen tidlig i april 2022, etter at Russland trakk seg ut av Kyiv-forstaden Butsja. Flere titalls sivile ble funnet drepte etter en månedslang russisk okkupasjon. Ukraina og vestlige land anklaget Russland for krigsforbrytelser, noe Russland avviste. Siden har det ikke vært nye samtaler om å gjøre slutt på krigen.

Kornavtale

I juli 2022 bidro Tyrkia og FN til å mekle fram kornavtalen, den eneste store avtalen som til nå er undertegnet av begge land. Avtalen sørget for trygg utfart for ukrainsk korn via Svartehavet.

Russland trakk seg fra avtalen i juli 2023 og sa at en separat avtale som skulle lette sanksjonene på russiske landbruksprodukter og gjødsel, ikke ble fulgt.

Ukraina satte deretter opp en alternativ fraktrute langs kysten av Romania og Bulgaria. Russland har truet med å angripe skip og har angrepet lagringsanlegg ved havna i Odesa sør i Ukraina.

Amerikansk mekling

USAs president Donald Trump snudde amerikansk utenrikspolitikk på hodet da han tiltrådte på ny i januar. Han har tilnærmet seg Russland og president Vladimir Putin, som ble fryst ut av forgjengeren Joe Biden.

Amerikanske forhandlere holdt 23. og 24. mars separate samtaler med ukrainske og russiske representanter i Saudi-Arabia. Det hvite hus opplyste etterpå at landene var enige om en våpenhvile i Svartehavet.

Russland krevde imidlertid før avtalen trådte i kraft at vestlige land lempet på sanksjoner mot det russiske landbruket, noe Vesten ikke ville.

Russland og Ukraina ble også enige med USA om en 30 dager lang stans i angrep mot hverandres energianlegg, men de anklaget hverandre for gjentatte brudd på avtalen.

Utveksling av fanger og falne soldater

Utveksling av krigsfanger og falne soldater er blant de få tingene de to landene jevnlig har samarbeidet om.

I den siste runden løslot de 205 krigsfanger hver. Avtalene blir meklet fram av De forente arabiske emirater.

Russiske myndigheter har også frigitt flere ukrainske barn som hadde blitt tatt med til Russland eller oppholdt seg i russisk-okkuperte deler av Ukraina. Dette er blitt meklet fram av Qatar.

Ukraina krever at nesten 20.000 barn som de sier er blitt deportert eller tvangsfordrevet siden 2022, blir returnert.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre mot Putin og Russlands barneombud Maria Lvova-Belova, som de anklager for å ha bortført «minst hundrevis» av barn. Anklagene avvises fra russisk side.

I 2024 ble det investert litt over 3,2 milliarder kroner i 5G-utbygging – en svak økning på 1,33 prosent sammenlignet med året før.

Det viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Etter et kraftig fall i 5G-investeringene fra 2022 til 2023, tyder årets tall på at investeringene nå flater ut. Det kan bety at Telenor og Telia har bygd ut i de områdene de anser som kommersielt mest interessante, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Det gjenstår fortsatt å bygge ut dekningen i store områder, og ifølge Nkom er utbyggingstakten til Lyse Tele (ice) saktere enn det som var planen.

Ved utgangen av 2024 har 99,7 prosent av husstandene tilgang til 5G-basisdekning. Likevel er kun 60,8 prosent av landarealet dekket.

To sivile Nato-komiteer er på besøk på Svalbard denne uken, hvor de skal få en oppdatering om den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Delegasjonen ankom mandag og blir til onsdag, skriver Svalbardposten.

Rundt 40 politikere fra 20 av Natos 32 medlemsland er med i delegasjonen som ledes av Høyres Trond Helleland.

– Det er vesentlig for oss at våre alliansepartnere har kunnskap om Svalbards helt spesielle betydning, sier Helleland.

Nato-delegasjonen skal blant annet møte sysselmester Lars Fause og spesialrådgiver Jon Fitje Hoffmann fra Politiets sikkerhetstjeneste.

Det er alliansens komiteer for demokrati og sikkerhet og forskning og teknologi som er på besøk på Svalbard. De sivile komiteene er ikke underlagt forsvarsalliansens militære kommandostruktur.

Det er mange år siden sist en så stor Nato-delegasjon besøkte Svalbard. For åtte år siden ble det bråk da en lignende parlamentarikerdelegasjon var på besøk. Russland mente det var en provokasjon og brudd på Svalbardtraktatens ånd.

Kinesiske myndigheter lar igjen landets flyselskaper ta imot leveranser fra den amerikanske flyprodusenten Boeing, melder Bloomberg.

Etter et gjennombrudd i nye samtaler mellom Kina og USA om tollsatser lar nå kinesiske myndigheter landets flyselskaper ta imot deler og utstyr til flyene sine fra amerikanske Boeing, sier kilder til Bloomberg.

Ordren om å stoppe å ta imot leveranser fra Boeing kom i april, da de to landene hadde innført høye tollsatser fra hverandre.

Flyselskapene står nå fritt til å organisere leveransene som vanlig, sier Bloombergs kilder i Beijing.

Nyheten kommer godt med for Boeing, som hadde lagt opp til omtrent 50 flyleveranser til kinesiske selskap i år.