Katter utvikler demens på lignende måte som mennesker
Forskere har funnet at katter utvikler demens på lignende måte som mennesker med Alzheimers sykdom. Forskningen kan dermed komme oss mennesker til gode.
Katter har muligens ni liv, men også de kan bli plaget av demens i alderdommen.
Forskere ved Universitetet i Edinburgh har gjennomført en obduksjon av hjernen på 25 katter som hadde vist symptomer på demens.
I hjerner med kattedemens ble det funnet en opphopning av betaamyloid, samme type protein som opptrer hos mennesker ved Alzheimers sykdom.
En verdifull modell
Forskerne håper funnene hos katt vil gi et klarere bilde på hvorfor disse dyrene får kognitiv dysfunksjon og hukommelsestap. Det vil også gi en verdifull modell for å studere demens hos mennesker.
Studien er karakterisert som en «perfekt naturlig modell for alzheimers» av forskerne som jobbet med den. Den gir altså håp om gjennombrudd i forskningen om den ødeleggende sykdommen.
Ekspertene mener at forskningen kan bidra til utvikling av nye behandlinger for Alzheimers sykdom, samt hjelpe til å bedre forstå og håndtere demens hos katter.
Tidligere har forskere som studerer alzheimer, vært avhengige av genetisk modifiserte gnagere. Nå håper man at studier av demens hos katter, på grunn av økt nøyaktighet, kan gi et større potensial for å utvikle behandlinger av mennesker med sykdommen.
Åpner nye dører
Leder av studien, Robert McGeachan fra Edinburghs Royal School of Veterinary Studies, understreker at demens er en ødeleggende sykdom, enten den rammer mennesker, katter eller hunder.
– Våre funn fremhever de slående likhetene mellom kattedemens og Alzheimers sykdom hos mennesker. Dette åpner døren for å utforske nye og lovende behandlinger for Alzheimers sykdom hos mennesker, sier han, og legger til at funnene også kan hjelpe våre aldrende kjæledyr.
– Fordi katter naturlig utvikler disse hjerneforandringene, kan de også gi oss en mer nøyaktig modell av sykdommen enn tradisjonelle laboratoriedyr. Det vil gagne både dem og oss menneskene, håper McGeachan.
Svært belastende
Danielle Gunn-Moore, professor i kattemedisin ved Royal School of Veterinary Studies, påpeker at demens hos katter er svært belastende for både katten og dens eier.
Å bedre forstå sykdommen og hvordan vi best kan behandle kattene, vil være fantastisk for kattene og deres eiere, men også mennesker med Alzheimers og alle deres kjære, sier han.
– Kattedemens er den perfekte naturlige modellen for Alzheimers – alle vil dra nytte av denne forskningen, avslutter han.
Hyller Mette-Marit for åpenhet – tror det kan bidra til å redde liv
Stiftelsen Organdonasjon er glad for kronprinsesse Mette-Marits åpenhet om lungesykdommen. De tror det kan bidra til at flere blir positive til organdonasjon.
– Vi er sikre på at dette vil føre til at flere tar samtalen om organdonasjon og fyller ut Donorkort, og dermed redder liv, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, i e epost til Vårt Land.
Fredag ble det kjent at helsetilstanden til kronprinsesse Mette-Marit er blitt forverret. Legene på Rikshospitalet har derfor startet forberedelser med tanke på utredning for lungetransplantasjon, opplyste Slottet i en pressemelding.
Stiftelsen Organdonasjon jobber for å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. De har merket stor pågang den siste tiden. Kronprinsesse Mette-Marits situasjon har bidratt. Sekowski mener det står stor respekt av hennes åpenhet.
– Kronprinsessen er i en vanskelig og sårbar situasjon og velger å dele dette med hele landet. Dette viser at alvorlig sykdom kan ramme alle, og gir håp og styrke til alle som venter på et nytt organ, sier han.
Sykdommen lungefibrose, som kronprinsessen fikk påvist for noen år siden, fører til at det dannes arrvev på lungene, så de blir stive og mindre elastiske og skrumper inn. Dermed blir det stadig vanskeligere å puste etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Geriljagruppe i Colombia erklærer julevåpenhvile
ELN-geriljaen i Colombia har erklært at de ikke vil angripe colombianske soldater eller politifolk i løpet av julen og over nyttår.
Våpenhvilen skal etter planen vare fra julaften 24. desember til og med 3. januar.
ELN har de siste dagene stått bak rundt 60 ulike angrep over hele landet. Fredag ble sju soldater drept i et angrep mot en militærbase i Aguachica, nordøst i landet.
Tidligere i uken ble også to politifolk drept i Cali.
National Liberation Army (ELN) ble grunnlagt i 1964 og er inspirert av den cubanske revolusjonen. Gruppen kontrollerer viktige narkotikaproduserende områder i Colombia. Forsøk på å forhandle fram en fredsavtale har gjentatte ganger stoppet opp.
Ti drept i droneangrep mot marked i Sudan
Minst ti mennesker ble drept i et droneangrep mot en markedsplass i Nord-Darfur i Sudan, ifølge lokale hjelpearbeidere.
Det er ikke kjent hvem som sto bak angrepet mot al-Harra-markedet i Malha lørdag. Byen kontrolleres av RSF-militsen, som har ligget i krig med regjeringshæren i Sudan siden april 2023.
Verken regjeringshæren, som ledes av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan, eller militsen som ledes av hans gamle allierte Mohamed Hamdan Dagalo, har kommentert angrepet.
Begge parter i krigen anklages for omfattende krigsforbrytelser mot sivile.
Frankrike skal bygge nytt hangarskip
Den franske marinens flaggskip, det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle, skal på sikt pensjoneres og erstattes av et nytt hangarskip, sier president Emmanuel Macron.
– Jeg har besluttet å utstyre Frankrike med et nytt hangarskip, sa Macron under et besøk hos franske styrker i De forente arabiske emirater søndag.
Beslutningen ble ifølge ham tatt denne uka og er i tråd med det franske forsvarets langtidsprogram.
Hangarskipet Charles de Gaulle ble bestilt i 1986, tok 15 år å bygge og har vært i tjeneste siden 2001.
Frankrikes marineminister Catherine Vautrin skriver på X at det nye hangarskipet etter planen skal være ferdig i 2038, da Charles de Gaulle vil legge til kai for godt.
USA har bordet nok en oljetanker utenfor Venezuela
USA har bordet nok et tankskip med olje utenfor kysten av Venezuela, det andre på et døgn, bekrefter to amerikanske tjenestemenn.
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg dreier det seg om den Panama-registrerte oljetankeren Bella, men dette er ikke bekreftet fra annet hold.
President Donald Trump varslet for få dager siden at USA ville innføre full blokade av oljetankere på vei til eller fra Venezuela.
I et innlegg på Truth Social stemplet Trump samtidig Venezuela som «en utenlandsk terrororganisasjon».
USAs sikkerhetsminister Kristi Noem bekreftet lørdag at en annen oljetanker var stanset og beslaglagt i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela.
– USA vil fortsette å forfølge ulovlig transport av sanksjonert olje som brukes til å finansiere narkoterrorisme i regionen, skrev hun på X.
Tidligere i måneden ble tankskipet Skipper beslaglagt og ført til en amerikansk havn.
Nye krav kan gi opptil 300 kroner i økt nettleie
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil skjerpe kravene til beredskapen i kraftnettet. Nye regler kan gi folk høyere nettleie.
– Selv om dette nok kommer til å koste noe, så er det en forsikringspremie det er verdt å betale, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.
– PSTs trusselvurdering fra i år sier at sabotasje mot Norge er sannsynlig, og energiinfrastruktur er et attraktivt mål, legger han til.
Skjerpede krav til å sikre energiinfrastruktur kan koste mellom 5 og 15 milliarder kroner, anslår NVE. Målet er å sikre at bransjen har kapasitet til å håndtere flere samtidige hendelser, som sabotasje mot kraftlinjer, trafostasjoner eller kraftanlegg.
Ifølge NVE må økte kostnader til beredskap dekkes av nettkundene.
– For en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16.000 kilowattimer anslås den isolerte økningen i nettleie som følge av kravene til økt reparasjonsberedskap til mellom 100 og 300 kroner i året, ifølge NVE.
– Det er skumle tider. Slutter kraftsystemet å fungere, stopper Norge i løpet av kort tid, sier Lund til E24.
Tidligere har NVE anslått at folks nettleie kan øke med rundt 30 prosent fram mot 2030 på grunn av store investeringer i kraftnettet. Økningen på grunn av beredskap kommer på toppen av dette.
Russisk skip har ankret opp utenfor Sverige – skal tilhøre skyggeflåten
Det russiske skipet Adler har kastet anker ved Höganäs nord for Helsingborg. Skipet står på sanksjonslisten, og opplyser at de har fått motorhavari.
Ifølge He lsingborgs Dagblad skal skipet tilhøre den russiske skyggeflåten, og rederiet skal tidligere ha fraktet nordkoreansk ammunisjon til Russland og missiler til Kina.
– Vi har underrettet alle myndigheter, sier Marco Svensson, sjef ved Sjöfartsverkets overvåkingssentral, til avisen. Han legger til at det er uvanlig at et sanksjonert skip har ankret opp så nær den svenske kysten.
Fartøyet skal ha maskinproblemer. Det forlot den russiske havnen Bronka utenfor St. Petersburg for fire dager siden, ifølge AIS-data. Hvor fartøyet er på vei, er ikke kjent.
Offisielt er det russiskflaggede skipet Adler et vanlig fraktfartøy. Men den internasjonale sanksjonsdatabasen OpenSanctions opplyser at fartøyet eies av selskapet M Leasing LLC. Disse står på sanksjonslister i både USA og EU.
USA bekrefter at de har aksjonert mot nytt skip utenfor Venezuela
USAs sikkerhetsminister Kristi Noem bekrefter at USA har aksjonert mot et nytt fartøy i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela.
Noem bekrefter dette på X lørdag kveld, ifølge nyhetsbyrået Reuters, som tidligere lørdag har sitert anonyme tjenestemenn på dette.
– USA vil fortsette å forfølge ulovlig transport av sanksjonert olje som brukes til å finansiere narkoterrorisme i regionen, skrev Noem. Den amerikanske kystvakten beslagla fartøyet før daggry med støtte fra Pentagon, la hun til.
I forrige uke ble et tankskip beslaglagt og ført til en amerikansk havn, og myndighetene varslet da at de ville fortsette med slike beslag.
Noen kilder skriver at det dreier seg om et indisk eid skip med Komorene som flaggstat, andre at det er et kinesisk-eid skip som seiler under Panama-flagg. Ingen offisielle kilder har bekreftet hvilket skip det er ennå.
Beslagene av tankskip er en opptrapping fra aksjonene USA har utført mot en rekke mindre fartøy de siste månedene.
Trump-administrasjonen sier båtene smuglet narkotika, men har ikke lagt fram dokumentasjon for dette. Flere titall mennesker er drept i angrepene, som av menneskerettsforkjempere omtales som utenomrettslige henrettelser.
Blokade i gang
President Donald Trump varslet tidligere denne uken en «total og fullstendig blokade av alle sanksjonerte oljetankere som seiler til og fra Venezuela», i en melding på X.
Med embargoen på plass har flere fartøyer som frakter millioner av fat olje, valgt å holde seg i venezuelanske farvann de siste dagene i stedet for å risikere beslag.
Siden det første beslaget av tankskipet Skipper 10. desember, har venezuelansk råoljeeksport falt kraftig.
Kina største kunde
Kina er den største kjøperen av venezuelansk råolje, som utgjør rundt 4 prosent av landets import, med forsendelser i desember på vei til å ligge på i gjennomsnitt mer enn 600.000 fat per dag, har analytikere sagt.
Venezuela har verdens største påviste oljereserver og produserer om lag 1 million fat per dag. Ettersom landet er utestengt fra det globale oljemarkedet på grunn av amerikanske sanksjoner, selger det statlige oljeselskapet det meste av oljen med sterkt rabatterte priser til kinesiske raffinerier.
Foreløpig er oljemarkedet godt forsynt, og det er millioner av fat olje på tankskip utenfor kysten av Kina som venter på å bli losset. Hvis USAs blokade blir langvarig, kan tapet av oljeeksporten fra Venezuela trolig presse oljeprisen opp internasjonalt.
33-åring ble første rullestolbruker i verdensrommet
Den 33 år gamle tyske ingeniøren Michaela Benthaus ble lørdag den første rullestolbrukeren i verdensrommet.
Sammen med fem andre passasjerer ble Benthaus skutt opp fra Texas i en rakett fra Jeff Bezos' selskap Blue Origin.
Prisen på den 10 minutter lange himmelferden er ikke kjent, men billetten ble sponset av Blue Origin og landsmannen Hans Koenigsmann, en pensjonert SpaceX-leder som også var med på reisen opp i verdensrommet.
Etter returen til jorda fortalte Benthaus, som ble alvorlig skadet og lam etter en terrengsykkelulykke for sju år siden, at hun lo under hele ferden.
– Det var den kuleste opplevelsen, sa hun etter at romkapselen hadde landet.
Blant de 86 romturistene Blue Origin hittil har fraktet opp i verdensrommet, har det både vært et par 90-åringer og andre med begrenset mobilitet og nedsatt syn og hørsel.
Benthaus er med i Den europeiske romfartsorganisasjonens traineeprogram, og hun opplevde også så vidt vektløshet under en flytur fra Houston i 2022.
Knappe to år senere deltok hun også i et to uker langt simulert romoppdrag i Polen.
– Jeg tenkte egentlig aldri at en romferd ville være et reelt alternativ for meg. Selv for en superfrisk person er det hard konkurranse om å få bli med, sier hun.
– Man må aldri gi opp drømmene sine, sa hun etter landingen.
Makspris på 86,80 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 86,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 85,07 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 48,9 øre, i Nord-Norge blir den 20,3 øre, og i Vest-Norge blir den 81,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,31 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 9,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,8 øre, Sørvest-Norge 78,008 øre, Midt-Norge 42,6 øre og Vest-Norge 73,07 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 84,9 øre per kWh og 13,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 36,1 øre per kWh og 4,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.