Nyhetsstudio

Pendlere inn til Oslo må belage seg på forsinkelser fredag morgen. Togtrafikken på Drammenbanen er berørt på grunn av en feil på en sporveksel ved Sandvika.

Bane Nor meldte om problemer i trafikken klokken 6.34.

Foreløpig vet vi ikke hvor lang tid det vil ta, skriver Bane Nor på sin nettside.

Vy ber reisende om å være forberedt på forsinkelser.

Sandvika stasjon har færre spor i bruk. Du må regne med forsinkelser. Dette skyldes feil på sporveksel, skriver selskapet i informasjon til passasjerer i kunde-appen.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ventes å kunngjøre en finansieringspakke på 200 millioner euro til Grønland under sitt besøk i helgen.

Von der Leyen skal kunngjøre finansieringspakken for 2026 og 2027 under besøket søndag, skriver Financial Times, som viser til to kilder som har blitt informert om turen.

Pengene skal investeres i kritiske råmaterialer, fornybar energi, undersjøiske kabler, satellittforbindelser og datasentre, ifølge de to tjenestemennene.

En del av midlene skal også gå til den grønlandske regjeringen for å forbedre administrasjonen.

Pengene kommer i tillegg til eksisterende 225 millioner euro som allerede er tildelt Grønland fra det europeiske fellesbudsjettet for 2021 til 2027.

Ifølge avisen skal von der Leyen også undertegne en erklæring som tar sikte på å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya.

Sør-Korea vurderer å bidra med militære ressurser for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Ingen beslutning er tatt, sier presidentens kontor.

Flere sørkoreanske medier meldte torsdag at regjeringen forbereder en utplassering før årsskiftet og kan be nasjonalforsamlingen om godkjenning allerede i september.

Et maritimt patruljefly, et logistikkfartøy og en avdeling for å oppdage og rydde miner skal være blant alternativene som vurderes.

En talsperson for presidentens kontor bekrefter at militære tiltak inngår i vurderingene, men avviser at regjeringen allerede har besluttet å sende styrker.

– Ingenting er besluttet, sier talspersonen.

Sør-Korea må blant annet vurdere de juridiske prosedyrene, den militære beredskapen på Koreahalvøya og behovet for godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Utenlandsoppdrag for sørkoreanske styrker krever parlamentets samtykke.

Seoul skal ha drøftet et mulig bidrag med blant andre USA, Storbritannia og Frankrike. President Lee Jae-myung kan ta opp saken når han møter Frankrikes president Emmanuel Macron neste uke.

Forslaget kan møte motstand i befolkningen. I en måling fra Gallup Korea i mars var 55 prosent imot å sende sørkoreanske krigsskip til Hormuzstredet, mens 30 prosent støttet det.

Styret i den tyske bilgiganten Volkswagen har godkjent en plan som innebærer at ytterligere 50.000 stillinger kuttes, antall modeller halveres og at fire fabrikker stenges.

Selskapet har allerede gått inn for å kutte 50.000 stillinger, og målet er nå å kutte totalt 100.000 stillinger innen 2030.

Planen ble lagt fram av administrerende direktør Oliver Blume i et forsøk på å møte konkurranse fra Kina, sviktende etterspørsel og amerikansk toll, og den ble møtt med motstand både fra de ansatte og delstatsregjeringen, som er aksjonær.

Torsdagens kunngjøring ble imidlertid fulgt av en uttalelse fra den ledende ansattrepresentanten Daniela Cavallo om at planen er nødvendig.

Volkswagen har rundt 650.000 ansatte. Selskapet meldte om en nedgang på 30 prosent nedgang i inntekt etter skatt for første halvår. I tillegg til Volkswagen-biler produserer selskapet også blant annet Porsche og Audi.

KI-selskapet OpenAI begynner utrullingen av sin nyeste og kraftigste modell, GPT-6 Astra.

Modellen skal først rulles ut til utvalgte kunder, ifølge en kunngjøring torsdag.

Samtidig lover selskapet at det har innført sikkerhetstiltak for å redusere risikoer.

– På dette nivået må sikkerhet bli vår høyeste prioritet, sa OpenAIs medgrunnlegger Greg Brockman.

Selskapet har den siste tiden rapportert om flere hendelser der modeller har handlet utenom menneskelig kontroll. I juli gjennomførte to KI-modeller et dataangrep, til tross for at de ikke skulle ha tilgang til internett.

Det blir ikke lov å bruke elsparkesykler i Oslo sentrum under kong Haralds gravferd onsdag 9. september.

Myndighetskontakt Ole August Kjærvik i Ryde sier til Aftenposten at deres elsparkesykler vil bli deaktivert i et område i Oslo sentrum fra midnatt tirsdag til onsdag klokken 23.59.

– Vi ber også folk om å parkere på en hensynsfull måte. Erfaringsmessig vet vi at det fort kan hope seg opp med elsparkesykler ved grensene til forbudssonen, sier Kjærvik til avisen.

Oslo kommune opplyser at elsparkesykler fra både Ryde, Bolt og Voi ikke vil fungere i den såkalte gåsonen fra midnatt tirsdag 8. september til onsdag 9. september klokken 21, melder NRK.

Politiet anbefaler folk å ta bena fatt om de skal til Oslo sentrum denne dagen.

Danmarks justisminister Nicolai Wammen sier det er svært alvorlig at Russland ifølge dansk sikkerhetspoliti forbereder sabotasje mot danske virksomheter, spesielt de som skal bidra til å gi Ukraina militær hjelp.

Wammen mener Russland forsøker å presse Danmark som følge av landets støtte til Ukraina.

– Men Russland tar fullstendig feil hvis man håper på å kunne skremme Danmark, sier han i en skriftlig kommentar torsdag.

Ifølge justisministeren vil det bare føre til at Danmark blir enda mer oppsatt på å hjelpe Ukraina og kjempe for «et fritt og demokratisk Europa».

– Rekrutterer dansker

I et intervju med avisen Berlingske onsdag sa Emil Græsholm, sjef for kontraspionasje i Politiets Efterretningstjeneste (PET), at Russland gjør konkrete forberedelser for å gjennomføre sabotasjeaksjoner i Danmark.

Blant annet blir vanlige dansker kontaktet for å ta på seg oppdrag som i utgangspunktet ser harmløse ut, ifølge Græsholm. Det kan være å fotografere et lagerbygg eller rapportere om når en fabrikk tar imot leveranser, men det kan også handle om å stifte branner som får store konsekvenser, understreker han.

Han sier også at Russland ser ut til å ha funnet villige rekrutter i Danmark, men han vil ikke gå inn på hvor mange forsøk og episoder de hittil har registrert. Ifølge Græsholm er den russiske trusselen mer omfattende og intensiv enn tidligere.

– Mangler bevis

Russlands ambassadør til Danmark Vladimir Barbin mener på sin side at PET ikke har lagt fram konkrete bevis for påstandene. I en skriftlig kommentar til nyhetsbyrået Ritzau argumenterer han for at det er Danmark selv som har økt sikkerhetsrisikoen ved å tillate produksjon av militært materiell til Ukraina på dansk jord.

Han hevder også at PET med sin advarsel bekrefter at dette utgjør en sikkerhetstrussel for landet.

– Dette er alminnelig praksis når målet er å skremme befolkningen med den russiske trusselen og samle den rundt en antirussisk holdning, sier han.

Ukrainsk fabrikk på Jylland

I september i fjor opplyste den danske regjeringen at det ukrainske selskapet Fire Point var invitert til å produsere rakettbrensel i den lille byen Vojens i Sønderjylland. Anlegget er nå under bygging, og produksjonen er ventet å starte i slutten av 2027. Det er første gang en ukrainsk forsvarsvirksomhet etablerer seg i Danmark.

Danmark har også innledet drøftinger med den ukrainske droneprodusenten Skyfall om å etablere et produksjonsanlegg i Danmark.

I fjor høst sa dessuten Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina vil etablere kontorer for våpeneksport i København og Berlin.

– Nødt til å advare

I intervjuet med Berlingske sier Græsholm at de har sett såpass konkrete tegn på at Russland forbereder sabotasje, at de var nødt til å gå ut med advarselen.

På spørsmål om det er risiko for at trusselbildet overdrives, svarer han:

– Det er alltid en balanse. Målet med sabotasjekampanjen er også å skremme oss. Omvendt forsøker vi å forberede oss på risikoen for at det skjer.

Som følge av PETs advarsel har arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri besluttet å ta kontakt med en rekke danske virksomheter og oppfordre dem til å sjekke at de har alle sikkerhetsprosedyrer på plass.

Hybrid krigføring

De siste ukene har etterretningstjenester i flere Nato-land advart om at Russland kommer til å trappe opp en hybrid krigføring i Europa. Målet antas å være å skremme og undergrave den fortsatte støtten til Ukraina.

Tidligere denne uken ga Tyskland Russland ansvaret for et angrepsforsøk på flyplassen i Leipzig i begynnelsen av august. En drone med sprengstoff ble funnet ikke langt fra et ukrainsk lastefly som blir brukt til frakt av militært utstyr. Russland avviser anklagene og sier at bevisene er plantet.

Flere EU-land har i etterkant kalt russiske ambassadører inn på teppet for å protestere.

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttrykt full støtte til Tyskland.

– Hybride angrep mot våre allierte vil ikke aksepteres og vil bli møtt med kraftige mottiltak. Vi vil ikke la oss avskrekke fra å stå opp for frihet og sikkerhet i Europa. Vår støtte til Ukraina er urokkelig, skrev Støre i en kommentar til NTB tirsdag.

Politiet innfører midlertidig indre grensekontroll mellom 4. og 14. september i forbindelse med kong Haralds gravferd.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som etter anbefaling fra politiet har besluttet at dette tiltaket skal innføres i forbindelse med gjennomføringen av begravelsen til Kong Harald den 9. september.

– Innføring av indre grensekontroll gir politiet adgang til å innhente mer informasjon enn vi normalt har adgang til. Dette kan gi grunnlag for målrettede kontroller. Målet er å forhindre at personer eller miljøer som ønsker å forstyrre arrangementet, reiser inn i Norge. Tiltaket vil i liten grad berøre alminnelig reisevirksomhet i perioden eller skape forsinkelser ved grensepassering, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

Norge vil være vertskap for mange høyt beskyttede internasjonale gjester, og mange antas å komme via Oslo lufthavn. Flere kongelige og statsoverhoder har bekreftet at de vil delta i gravferden.

– Vårt mål er å ivareta sikkerheten til både innbyggere og de internasjonale gjestene som ankommer Norge i forbindelse med den nasjonale sørgeperioden, sier politimester Cecilie Lilaas-Skari i Øst politidistrikt.

Bilister satte ny rekord i bompenger i fjor. Naf er kritisk til utviklingen.

I 2025 betalte bilister på norske veier 16,8 milliarder kroner i bompenger. Det er 1,4 milliarder kroner mer enn året før, skriver Naf i en pressemelding.

– Dette er spinnville tall, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Tallene er hentet fra Statens vegvesens årsrapport for bompengeinnkreving. Handagard er sterkt kritisk til utviklingen.

– Folk betaler enorme summer i bompenger, og totalen øker år for år. Også de neste årene er det ventet at vi skal ut med stadig mer i bompenger.

I 2026 forventes det at bilistene må betale i overkant av 18 milliarder kroner i bompenger, ifølge Naf.

Samtidig som bilistene betalte mer, har gjelden til bompengeselskapene økt med 5,8 milliarder kroner. Til sammen er det nå tatt opp lån på 77,8 milliarder kroner, mens gjelden i 2024 var på 72 milliarder kroner.