Nyhetsstudio

Egenandel på viktige legemidler økes fra 50 til 60 prosent av samlet utsalgspris fra nyttår. Samtidig senkes makspris per utlevering fra 520 til 400 kroner.

De nye endringene vil få mye å si for personer med flere blåresepter på kostbare medisiner eller utstyr, spesielt fordi maksbetalingen nå endres til å gjelde samlet utlevering, ikke per resept.

Endringene i blåreseptforskriften trer i kraft 1. januar 2026, Ifølge Lovdata.

Gjeldende ordning er at folk med medisin eller utstyr på blåresept, betaler en egenandel på 50 prosent av beløpet, men ikke mer enn 520 kroner per resept. Det kan altså bli kostbart om man henter ut på to-tre resepter samtidig.

Mer forutsigbart

Det maksimale egenandelsbeløpet økes nå til 60 prosent, men maksimalt 400 kroner per utlevering.

– Egenandel per utlevering vil være en enklere og mer forutsigbar ordning, og skal hindre at pasienten må betale flere egenandeler ved en og samme utlevering, påpekes det fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i forslag til statsbudsjett for 2026 om egenandelsordningen som ble vedtatt.

I sitt høringssvar til lovendringen påpeker Legeforeningen at de fleste pasienter bruker billige produkter og har derfor lavere egenandeler, og de vil ikke få endringer ved overgang til ny modell.

Sprer utgiften over tid

HOD hadde tidligere i år på høring et forslag til endring som fikk bred støtte, blant annet fra Legeforeningen som var opptatt av betydningen for pasienter som bruker kostbare produkter.

– Brukere som i dag har mange resepter, og når frikorttaket etter kort tid, vil betale det samme i egenandel, men fordelt mer ut over slik at egenandelstaket og frikort oppnås noe senere på året, skrev Legeforeningen i høringssvaret.

Regjeringen fikk for øvrig ikke gjennomslag for forslaget å øke egenandelstaket med 3,9 prosent, med 128 kroner til 3406 kroner. Frikort vil derfor fortsatt bli innvilget når man har betalt totalt 3278 kroner i egenandeler.

31 år gamle Aida Khorami tar over for Åse Marit Befring som Midtøsten-korrespondent for NRK, opplyser kanalen. Hun tiltrer fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til kanalen.

Hun har jobbet i NRK siden 2020, de to siste årene i utenriksavdelingen.

Khorami har studert journalistikk ved Oslo Met, statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har mastergrad i statsvitenskap fra Københavns universitet.

Det er ikke avklart hvor i regionen hun skal bo. Befring har bodd i Istanbul, mens den andre korrespondenten, Yama Wolasmal, har base i Beirut.

Situasjonen er alvorlig, og når kronprinsessen forberedes på lungetransplantasjon, er det siste utvei i sykdomsforløpet, sier lungespesialist Olav Kåre Refvem.

– Når det er kommet til en situasjon og et nivå der man vurderer transplantasjon, så er det alvorlig. En lungetransplantasjon er siste utvei når annen type behandling ikke har lyktes, sier han til NTB.

Kronprinsessen har i høst gjennomgått lungerehabilitering. Refvem har vært overlege ved LHL-sykehuset Gardermoen, nå Cathinka Guldbergs sykehus, som er ett av flere sykehus i Norge som tilbyr et slikt rehabiliteringsopplegg.

Fredag ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marits (52) lungesykdom har blitt kraftig forverret i høst, og at hun forberedes på en mulig lungetransplantasjon.

Uforutsigbar sykdom

Hun fikk påvist den kroniske sykdommen lungefibrose i 2018. Sykdommen gir arrdannelse i lungene, noe som fører til redusert oksygenopptak.

– Det er godt mulig at medisinene og annen behandling har fungert, men de har ikke fungert så godt at de har stoppet sykdommen fra å utvikle seg videre. Det er for så vidt relativt vanlig, men det er forskjell på medisiner, og det er forskjellige typer lungefibrose. Man må følge hver enkelt person for seg. Det er en uforutsigbar sykdom, sier Refvem, som nå er allmennlege ved Lovisenberg Rehabilitering i Oslo.

Rikshospitalet opplyser at det ikke er besluttet når kronprinsessen kan settes på en venteliste for transplantasjon. Men det er ikke slik at man setter seg i kø og venter på en lunge, forklarer Refvem. Det er mer en talemåte.

– Det er mye som skal passe, som vevstyper og størrelse på lunger, sier han.

Umulig å vite når

Den som transplantasjonen kommer fra, må også være i så god form som mulig, ikke være syk og kan ikke ha noen infeksjoner pågående.

De plukkes ut fra en gruppe der de som passer best, prioriteres.

– Hun settes nok i en pool der man har oversikt og sjekker ut hva som er tilgjengelig hele tiden, sier han.

Dermed er det også umulig å si noe om hvor lang tid det kan ta før kronprinsessen kan gjennomføre en lungetransplantasjon.

– Det at de sier de vurderer det, sier ikke noe om tidspunktet. De er i en fase der pasienten må forberede seg mentalt og på andre måter, sier han.

SJ Norge får forlenget avtalen om drift av Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Trønderbanen med to år fra desember 2028.

Avtalen gir kundene samme tilbud som i dag og har også en opsjon på drift av Meråkerbanen etter 2028, opplyser Jernbanedirektoratet i en pressemelding.

Den gir passasjerene et forutsigbart og godt togtilbud i åra framover, sier avdelingsdirektør Erik Lund i Jernbanedirektoratet.

– SJ scorer høyt på kundetilfredshet, og jeg har tro på at de fortsatt vil strekke seg for å levere et best mulig tilbud til kundene, sier han.

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å gå gjennom behovet for og inndelingen av trafikkavtalene mellom staten og togselskapene.

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

Mål og krav til utslippskutt

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Følger kalenderåret

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Støtter selve EU-grepet

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.

To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.

– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.

Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.

– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.

Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.

– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.

Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene. Også med EU er det kommet til enighet.

Norge og Russland forhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.

– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.

Norge og EU er også blitt enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2026 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.

Lav torskekvote

Torskekvoten for nordøstarktisk torsk i 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139.827 tonn.

Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.

Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.

– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag til Fiskeribladet.

– Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt, sier Lerbukt, som også synes det er gledelig at kvoten for hyse har økt.

Utfordrende forhandlingsklima

Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.

Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.

– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.

I løpet av forhandlingene har russerne protestert mot utestengelsen fra norsk økonomisk sone av de to russiske rederiene Murman Seafood og Norebo, uten å få gehør for sine standpunkt, skriver Fiskeribladet.

Norske myndigheter mener de har rett i forhold til fiskeriavtalen fra 1976 å utestenge rederier og skip i forhold til norsk lov.

Fortsatt utestengt

– De er fortsatt utestengt. Det er ingen endringer på dette, kommenterer Niklas Simonsen, politisk rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i en sms til Fiskeribladet.

Konsekvensen er likevel at russerne nå har trukket seg fra felles arbeidsgrupper under årets forhandlinger, og at de forbeholder seg retten til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Partene er likevel blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.

De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.

Jernbanedirektoratet, SJ Nord og Vy tog Vest har inngått avtale om at Vy tog Vest får leie fem togvogner av SJ Nord. Vognene trafikkerer normalt på Nordlandsbanen av SJ Nord, men skal frem til mai 2026 brukes av Vy tog Vest på Bergensbanen.

Vognene som brukes i togene på Bergensbanen er gamle og har behov for ekstra vedlikehold. Dette gjør at Vy tog Vest mangler vogner for å kunne kjøre full produksjon. De innleide vognene kan ikke brukes på Nordlandsbanen på grunn av leirskredet som vasket bort jernbaneskinnene i Levanger.

- Vi er glade for at SJ Nord og Jernbanedirektoratet har vært positive til vår forespørsel om å leie disse fem vognene, som SJ Nord normalt kjører på Nordlandsbanen. Det viser at det er vilje og evne til å finne praktiske løsninger på tvers av jernbanesektoren, sier direktør i Vy tog Vest, Yvonne Torgersen Hetlevik.

Minst fire personer kunne ha dødd i ulykken på oljeraffineriet på Mongstad i 2021, viser en granskningsrapport fra Equinor.

Equinors granskning av en stor gasslekkasje sommeren 2021 avdekket en rekke store feil, skriver Bergens Tidende.

Gassutslippet skjedde i forbindelse med midlertidig lagring av den brennbare væsken nafta. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom, ifølge granskningen. Den viste at 40 tonn gass lakk ut av en tank, og rundt tanken var det ingen detektorer for å fange opp gasslekkasjer.

Etter at lekkasjen startet, stoppet ikke arbeid eller trafikk opp. Det tok dessuten lang tid før ansatte ble evakuert, ifølge rapporten.

Tidligere denne uka ble det kjent at Økokrim har ilagt Equinor på 220 millioner kroner for forurensning på raffinerianlegget på Mongstad. Økokrim har siden 2021 etterforsket selskapet for alvorlige overtredelser av forurensningsloven.

Forelegget Equinor Refining Norway AS får, bygger på årevis med mangelfullt vedlikehold som har resultert i ulovlige utslipp av olje og gass, skriver Økokrim.

Equinor er uenig i Økokrims konklusjon og tar saken til retten, opplyste Siv Helen Rygh Torstensen, konserndirektør for juridisk og etterlevelse.

En laksemerd ved Årnes i Namsos har fått skader etter et omfattende pigghåangrep forrige uke.

Fisken i den aktuelle merden er flyttet over i en ny not, men det er uklart om laks har rømt og eventuelt omfang.

– Det er for tidlig å si noe om omfanget av rømmingen, opplyser Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

Skadene ble oppdaget fredag 12. desember ved et anlegg i Lyngholmfjorden som tilhører Salmar Oppdrett AS.

Salmar skriver til NRK at det for tidlig å konkludere med om laks har rømt.

– Det er riktig er at vi i henhold til våre rutiner har meldt mistanke om rømming. Det er ikke tatt fisk på gjenfangstgarn og fisk er flyttet til ny not, skriver Rune Sivertsen.

Det ble forsøkt å hente inn igjen oppdrettslaks med gjenfangstgarn, men det ble avsluttet blant annet på grunn av fangst av pigghå, som er den mest tallrike haiarten i Nord-Atlanteren.