Nyhetsstudio

I en telefonsamtale gjentok Russlands president Vladimir Putin sin støtte til sin venezuelanske kollega Nicolás Maduro etter nye spenninger med USA.

– Vladimir Putin uttrykte solidaritet med de venezuelanske folket og bekreftet sin støtte til Maduro-regjeringens politikk som tar sikte på å beskytte nasjonale interesser og suverenitet i møte med økende ytre press, heter det i en uttalelse fra Kreml.

Telefonsamtalen fant sted etter at det ble kjent at den amerikanske kystvakten, med støtte fra militæret, hadde avskåret og tatt beslag i en oljetanker utenfor kysten av det søramerikanske landet. Ifølge amerikanske medier var oljetankeren på vei til Cuba – som USA også har et anstrengt forhold til – da det ble stanset.

USA har de siste månedene gjennomført flere angrep mot båter som amerikanerne mener frakter narkotika utenfor kysten av Venezuela. Flere amerikanske krigsskip befinner seg også i farvannene nær landet. Dette har skapt en spent situasjon mellom de to landene.

Putin har lenge vært en støttespiller for Maduro og Venezuela, og har tidligere omtalt landet som en partner som er til å stole på.

Russiske styrker har tatt full kontroll over gruvebyen Siversk i Donetsk øst i Ukraina, sier Kreml.

«En fullstendig overføring» av kontroll over Siversk til Russland skal ha blitt diskutert på et møte mellom president Vladimir Putin og militære ledere, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov, ifølge statlige russiske nyhetsbyråer.

Siversk hadde før krigen en befolkning på 11.000 mennesker. Byen har kommet under vedvarende russisk beskytning siden invasjonen i Ukraina i februar 2022, og kampene i byen har økt i intensitet de siste ukene.

Samtidig melder ukrainske dronestyrker at de har truffet to kjemiske anlegg i de russiske regionene Novgorod og Smolensk. Ifølge lederen for dronestyrkene, Robert Brovdi, produserte anleggene komponenter til eksplosiver som brukes i krigføringen mot Ukraina.

Ukraina har ikke kommentert Russlands påståtte kontroll over Siversk.

En ny avtale mellom Disney og selskapet OpenAI åpner for at brukere skal få lage korte KI-genererte videoer med Disney- og Marvel-figurer.

Avtalen ble kunngjort av selskapene torsdag. Også figurer fra Pixar- og Star Wars-universene kan få «roller» i videoer laget med ChatGPT og KI-videoplattformen Sora.

Mikke og Minni Mus, figurer fra Frozen-filmene, Iron Man og Darth Vader står på listen over dem brukerne får tilgang til.

Lisensavtalen har en varighet på tre år. Samarbeidet innebærer også at Disney skal investere 1 milliard dollar i OpenAI.

En ny helikoptertype som frakter oljearbeidere i Nordsjøen har ikke samme krav til sikkerhetssjekk før avgang som andre helikoptre. Det reagerer ansatte på.

Selskapet Lufttransport tok i november i bruk helikoptertypen AW 189 til å frakte oljearbeidere til og fra jobb på sokkelen og Stavanger. I mai skal de også bruke helikopteret fra Bergen, skriver Bergens Tidende.

Helikoptertypen har ikke krav til en såkalt preflight check, altså at en flytekniker åpner inspeksjonsluker og undersøker kritiske deler og funksjoner.

I stedet gjennomføres en inspeksjon hvor piloten og en tekniker går rundt maskinen for å se etter synlige spor, som lekkasjer.

Tillitsvalgte mener dette ikke holder. De andre selskapene som frakter folk til Nordsjøen, gjør fysiske sjekker på S92-maskinene før hver eneste flytur.

– Det er skremmende at Equinor dropper dette. Vi er alvorlig bekymret. Vi har gjort alt vi kan for å slippe unna konflikt, men nå går det ikke lenger. Equinor må snu, krever Henrik Solvorn Fjeldsbø, forbundssekretær i Styrke og leder av LOs helikopterutvalg.

Equinor og daglig leder Erlend Olsen i Lufttransport avviser kritikken og viser til at produsenten ikke anbefaler at de store inspeksjonslukene åpnes så hyppig.

– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sier Ørjan Kvelvane i Equinor.

For andre år på rad er det kun observert to hanner av trekkfuglen hortulan i Norge, en nær slektning av gulspurven. Den var tidligere et vanlig syn.

– Det er bekymringsfullt når en fugl som hortulan forsvinner. Det et tydelig signal om at leveområdene, og insektbestandene den lever av, er i stor endring, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Hun er redd for at dette kan skje med flere fuglearter framover, når man ser at nedgangen i antall trekkfugler i Norge fortsette.

Statsforvalteren i Innlandet har over flere år overvåket hortulanen med støtte fra Miljødirektoratet. De siste to årene har det kun vært observert to syngende hanner på trekket – uten at de har fått svar fra noen hunner.

Siden 1950-tallet har mange av hortulanens hekkeområder i Norge blitt mindre attraktive som følge av intensiveringen av jordbruket, med stadig færre områder som egner seg for den.

Samtidig er det blitt mindre tilgjengelig mat og færre insekter. Mange andre trekkfugler er også under press som følge av det samme.

I en ny årsrapport for 2025 fra trekkfuglovervåkingen på Jomfruland og Lista kommer det fram at tendensen vi har sett de siste årene med synkende antall trekkfugler, fortsetter, skriver Miljødirektoratet.

Trekkfuglene kommer tilbake i mindre antall enn før. Artene som trekker til og fra landet vårt hver vår og høst, er ujevnt fordelt i antall.

Noen arter er blitt så fåtallige at de nærmest kommer tilbake hit som enkeltindivider uten å treffe en partner på veien, slik som de siste gjenlevende hortulanene i Norge.

Leder i Høyres valgkomité Christian Ingebrigtsen forsikrer at komiteen har lagt vekt på geografi når de har satt sammen en ny partiledelse.

– Geografi er utvilsomt et element når man skal sette sammen et bredt lag. Det handler litt om hvor du bor, men ikke bare om det, sa Ingebrigtsen på ettermiddagens pressekonferanse.

Der ble den foreslåtte ledelsen behørig presentert, med Ine-Marie Eriksen på topp. Som ventet kom det spørsmål om den Oslo-orienterte trioen.

– Vi opererer ikke med et skille mellom ledertrioen og arbeidsutvalget som sådan, svarte Ingebrigtsen.

Han pekte på at de seks i arbeidsutvalget har en bred geografisk spredning, blant annet med tre fra kysten av landet, men at de også har ulike perspektiver.

– Og det handler vel så mye om det. Man behøver ikke bo et sted for å forstå hvordan man har det der.

Ingebrigtsen understreket at det viktigste for valgkomiteen var å sette sammen et bredt lag som kan jobbe fram mot neste valg om to år.

Det lar seg ikke påvise en sammenheng mellom vaksiner og autisme, fastholder Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHOs rådgivende komité for vaksinetrygghet konkluderte alt for to tiår siden med at det ikke er noen sammenheng mellom vaksiner og autisme, slik enkelte hevder.

Nå har ekspertene gått gjennom studier som er gjort siden, og opprettholder konklusjonen.

Komiteen har både undersøkt studier knyttet til vaksiner generelt, og studier som er gjort på vaksiner som inneholder tiomersal, et kvikksølvbasert konserveringsmiddel som enkelte mener kan bidra til autisme.

I 20 av de 31 studiene som er gjennomgått, ble det ikke funnet tegn til sammenheng, lyder WHOs konklusjon.

I de øvrige elleve studiene antydes det en mulig sammenheng, men disse studiene har store metodiske svakheter og høy risiko for skjevheter, mener ekspertene.

USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. opplyste i november at han hadde gitt det amerikanske smittevernbyrået CDC ordre om å endre sitt mangeårige standpunkt om at vaksiner ikke forårsaker autisme.

Influensautbruddet i Norge er økende, og sykehusene må forberede seg på flere innleggelser, melder Folkehelseinstituttet.

Andelen prøver med påvist influensavirus var på 23 prosent i uke 49, opp fra 16 prosent uken før.

– Det er viktig at uvaksinerte eldre, barn i risikogrupper og helsepersonell med pasientkontakt vaksinerer seg så raskt som mulig, heter det i rapporten fra Folkehelseinstituttet.

Det er stor geografisk variasjon i utbruddet. Høyest influensaforekomst er det i Akershus med 33 prosent, Oslo med 32 prosent, Østfold med 32 prosent og Møre og Romsdal med 28 prosent.

Forekomsten øker i alle aldersgrupper, og er høyest blant skolebarn. I aldersgruppen 5–14 år var 47 prosent av prøvene positive.

I uke 49 ble det rapportert om 438 sykehusinnleggelser med influensa, etter 289 uken før. Det ble registrert 17 dødsfall assosiert med influensa i uke 49, etter åtte uken før.

Flere ansatte hos en lakseeksportør er siktet for dokumentforfalskning, brudd på matloven og for å ha gitt uriktige opplysninger til Mattilsynet, melder NRK.

Det opplyser politiadvokat Kristina Munkejord i Vest politidistrikt til kanalen.

Siktelsene kommer etter et NRK-program i november som omhandlet ulovlig eksport av produksjonsfisk til Kasakhstan, og at selskapet North Tandem tilsynelatende har forfalsket etiketter og sertifikater fra en rekke norske selskaper.

Politiet gikk til aksjon mot selskapets lokaler i Bergen torsdag formiddag og gjorde en rekke beslag av PC-er, mobiler og dokumenter.

– Det er ingen som er pågrepet i saken, og vi ønsker ikke å si hvor mange personer som er siktet utover at det dreier seg om flere, sier politiadvokat Munkejord til NTB.

Bistand fra Økokrim

Hun opplyser at politiet får bistand fra Økokrim i saken. Politiet samarbeider også med Mattilsynet og Tolletaten i etterforskningen.

Munkejord sier at politiet nå skal gjennomgå beslagene, og at politiet ikke har noen ytterligere kommentarer til saken nå.

Daglig leder i selskapet har tidligere sagt til nettstedet ilaks.no at de i 2023 kjøpte fisk fra ulike eksportører i god tro, med full dokumentasjon og sporbarhet.

Ser positivt på etterforskningen

Selskapet fastholder via advokatfirmaet Elden at de ikke har gjort noe straffbart og ser positivt på at politiet nå etterforsker saken, heter det i en pressemelding.

– Min klient har hele tiden vært tydelig på at hen ikke har gjort noe straffbart. Politiets behandling av saken gir den nødvendige objektive prosessen som har manglet i mediedekningen. Hen ønsker at saken blir grundig opplyst, sier advokat Torbjørn Sognefest, som representerer daglig leder i selskapet.

Advokat Erik Ulvesæter, som representerer selve selskapet, sier at North Tandem bestrider at selskapet eller noen ansatte har gjort noe straffbart.

– At politiet nå etterforsker saken, sikrer en faktaorientert og rettferdig gjennomgang uten spekulasjoner, sier han.

Equinor betalte 25,8 milliarder dollar, tilsvarende 277 milliarder kroner, i skatt og avgifter i 2024, melder selskapet.

Hoveddelen av beløpet gikk til Norge. Skatt, produksjonsavgift, produksjonsdeling med vertsland og avgiftsbetalinger beløp seg totalt til 23,1 milliarder dollar globalt, hvorav 19,2 milliarder dollar gikk til Norge, skriver Finansavisen.

Det ble også betalt 1,5 milliarder dollar i sysselsettingsskatter i Norge, som arbeidsgiveravgift og lønnsskatt, framgår det av en pressemelding fra selskapet.

– Stabile og forutsigbare skatte- og rammevilkår er avgjørende for store energiprosjekter, sier finansdirektør Torgrim Reitan til E24, og understreker at Equinor fortsetter å være en av de aller, aller største skattebetalerne i verden.

Equinor betalte også 1,2 milliarder dollar i miljøavgifter og andre gebyrer i 2024. Dette er en nedgang fra 1,5 milliarder dollar året før, noe som forklares med lavere utslipp. Over 83 prosent av miljøavgiftene ble betalt i Norge.