Nyhetsstudio

Lufthavnen i Røros stenger i sju uker i sommer. Det skjer for å få gjennomført vedlikeholdsarbeid på rullebanen på flyplassen.

– Dette er en omfattende og nødvendig oppgradering av lufthavna, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes til avisen Arbeidets Rett.

Arbeidet som skal gjøres gjelder rullebanen og skal være kritisk for flyplassens operative standard.

Lufthavnen er mye brukt om sommeren, blant annet av turister.

Også nødetater bruker lufthavnen. For disse vil det bli etablert en midlertidig løsning.

Stengningen vil vare fra og med mandag 29. juni til og med fredag 14. august.

MDGs landsmøte sa lørdag klart nei til lavere drivstoffavgifter og vil i stedet bruke krisen til å kutte avhengigheten av olje og gass.

Regjeringens budsjettpartner MDG mener Iran-krisen viser hvor sårbar Norges oljeavhengighet er. Nå vil de gjøre det billigere for folk å velge miljøvennlig i hverdagen og sier nei til å kutte i drivstoffavgiftene.

– Nå er det folk som Fatimas tur! Hun er mor til tre små barn og har verken råd til dieselbil eller elbil. Det hun trenger, er et rimelig kollektivtilbud som fungerer – ikke billigere diesel til dem som allerede kjører mest, sier MDG-leder Arild Hermstad i en pressemelding.

MDGs landsmøte vedtok lørdag det de mener er kraftige virkemidler for å senke kostnadene ved klimavennlige valg for folk. Blant forslagene er kraftige kutt i kollektivprisene, bedre støtteordninger for solceller og varmepumper og økt støtte til utslippsfrie lastebiler og landbruksmaskiner.

– Når fossil energi blir dyrere, må svaret være å gjøre det billigere å leve grønt – ikke å gjøre det billigere å forurense, slik Senterpartiet og Frp gjør, sier Hermstad, som lørdag ble gjenvalgt som leder for MDG.

Kutte avhengigheten på flere områder

MDG mener at dagens situasjon viser behovet for en ny retning i norsk energipolitikk.

– Fossil energi styrker diktaturer, mens fornybar energi styrker demokratier. Grønn energi er vår beste forsikring mot nye kriser. Ingen går til krig for et solcellepanel. Ingen kan blokkere vinden. Nå må vi bruke Norges rikdom til å bygge fremtidens energisystem, ikke fortidens, sier Hermstad.

Landsmøtet tok også for seg det MDG mener er avhengigheten av digitale løsninger fra USA.

– Trump og kompisene hans i tek-bransjen kan i praksis slå av Norge over natta, om de får lyst til det. Det er en enorm sårbarhet. Dette er folk som åpent forfekter autoritære ideer og som ikke vil nøle med å undergrave folkeretten eller norske interesser dersom det passer Trump, sier partilederen.

Dominert av amerikansk teknologi

Fra talerstolen på MDGs landsmøte fortalte han at 96 prosent av norske bedrifter er avhengige av amerikanske tek-giganter som Microsoft og Google. Også det offentlige Norge er totalt dominert av amerikansk teknologi.

– Dette går ikke lenger, når vi ser på Donald Trumps utenrikspolitikk. Det amerikanske regimet er villige til å bruke grove maktmidler mot oss for å få det som de vil.

Hermstad vil særlig ha det offentlige Norge over på åpne løsninger og mer europeisk teknologi, som ikke kan styres av regimer som det amerikanske. Men han er tydelig på at en digital detox ikke kan skje over natten.

– Det kommer til å ta veldig lang tid å gjøre oss digitalt uavhengige av USA, så det er viktig at vi starter jobben så fort som mulig.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,29 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,26 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,0034 kroner, i Nord-Norge blir den 16,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,17 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørøst og sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,83 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Nord-Norge, da på 0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 37,4 øre, Sørvest-Norge 35,6 øre, Midt-Norge 43,6 øre og Vest-Norge 96,06 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,065 kroner per kWh og -18,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 78,5 øre per kWh og 1,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

En forskningsartikkel som hevdet at ChatGPT har stor positiv effekt på studenters læring, er trukket tilbake etter kritikk fra to norske forskere.

Artikkelen ble publisert i mai i fjor i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications. Den anbefalte å integrere ChatGPT aktivt i undervisningen, skriver Khrono.

Studien fikk stor spredning og ble lest over 470.000 ganger og sitert mer enn 250 ganger i annen forskning.

Stipendiat Magnus Ingebrigtsen og universitetslektor Marko Lukic ved UiT Norges arktiske universitet kritiserte studien for alvorlige feil.

– Dette er jo mitt fagfelt. Jeg skriver doktoravhandling om hvordan vi lærer bedre og mer effektivt. Det irriterer meg at upresise og upålitelige funn som dette skal påvirke viktige beslutninger om skole og utdanning, sier Ingebrigtsen til Khrono.

Ifølge kritikerne målte studien egentlig ikke om ChatGPT-bruk bidro til at studentene lærte mer, men kvaliteten på det de produserte ved hjelp av ChatGPT.

De to norske forskerne påpekte blant annet at den mest vektede enkeltstudien i analysen, som var en sammenstilling av 51 studier, faktisk var trukket tilbake før forskningsartikkelen ble publisert.

Etter at de sendte saken til forlagets forskningsintegritetsgruppe i april, ble artikkelen trukket tilbake fem dager senere.

Khrono skriver at de har forsøkt å få kontakt med forfatterne for å få deres kommentarer, men har ikke fått svar.

Investorer øker pengeplasseringene sine i atomvåpenprodusenter, advarer organisasjoner mot atomvåpen i en fersk rapport.

301 banker, forsikringsselskap, pensjonsfond og andre investeringsselskaper var investert i selskaper involvert i produksjon av atomvåpen i september i fjor, ifølge rapporten «Don't bank on the bomb».

Det er en økning på 15 prosent fra året før, og en markant oppgang etter flere år med reduksjon.

Rapporten er laget av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) som fikk Nobels fredspris i 2024, og organisasjonen Pax.

De har identifisert 25 selskaper de mener er involvert i slik produksjon. De er til sammen verdt over 700 milliarder dollar, en økning på nær 200 milliarder dollar siden 2023. De advarer om at trenden bidrar til stadig økende militærinvesteringer i en tid hvor globale konflikter allerede øker raskt.

– For første gang på flere år øker antallet investorer som forsøker å tjene på et våpenkappløp, sier Ican-direktør Susi Snyder.

– Dette er en kortsiktig og risikabel strategi som bidrar til en farlig eskalering, advarer hun, og sier at det er umulig å tjene på et våpenkappløp uten å også mate det.

Ni land har atomvåpen i dag: USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea. Disse moderniserer og utvider beholdningene sine, noe som driver opp etterspørselen, ifølge rapporten.

I februar utløp New Start-avtalen mellom Russland og USA, den siste avtalen som begrenset antallet atomstridshoder til de to stormaktene.

Bergensrederiet Odfjell holder fortsatt skipene sine unna Hormuzstredet på grunn av den uforutsigbare og usikre situasjonen.

Rederiet har fire skip liggende til ankers i Persiabukta, ett eid og tre leide. De har hatt ulike oppdrag i området siden 28. februar, da krigen startet.

– Per nå er situasjonen fremdeles for uforutsigbar og usikker til at vi sender våre skip mot Hormuz, sier administrerende direktør Harald Fotland til E24.

Han forteller at den forsiktige optimismen om en åpning av Hormuzstredet var kortvarig. Etter at president Donald Trump varslet at amerikanerne ville blokkere stredet selv, og meldinger om at Iran har lagt ut miner, er situasjonen igjen usikker.

– For oss er det helt uaktuelt å sende skip gjennom Hormuz før vi vet med sikkerhet at det er trygt, sier Odfjell-sjefen.

Rederiet har fullt fokus på utviklingen i konflikten og holder daglige teamsmøter.

– Å stå i denne usikkerheten gjennom snart åtte uker er krevende, spesielt for mannskapene, sier Fotland.

USA har innført sanksjoner mot et kinesisk oljeraffineri fordi det har kjøpt iransk olje, står det i en uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet.

Sanksjonene er rettet mot raffineriet Hengli. I en uttalelse skriver finansdepartementet i Washington at dette raffineriet er «en av Irans største kunder av råolje og andre petroleumsprodukter ved å ha kjøpt iransk petroleum verdt milliarder av dollar».

Denne type handel bidrar til å holde liv i Irans oljeøkonomi, påpeker departementet.

Departementet har også ilagt sanksjoner mot rundt 40 shippingselskaper og fartøy «som opererer som del av Irans skyggeflåte, hvis transport av petroleum og petrokjemiske produkter utgjør en økonomisk livslinje for Irans ustabile regime», skriver departementet i uttalelsen.

USA vil ikke fornye unntaket som har gjort det mulig å kjøpe russisk og iransk olje som allerede er på tankskip. Det sier finansminister Scott Bessent.

USA har tidligere gitt unntak for salg av russiske olje- og petroleumsprodukter som allerede er på tankskip. Dette skjedde i mars. Hensikten var å stabilisere markedet etter at oljeprisene passerte 100 dollar fatet.

Noen forlengelse kommer ikke på tale, sier Bessent nå.

Unntaket for iransk olje var et éngangstiltak, forklarer han overfor nyhetsbyrået AP.

– Vi har blokaden, og ingen olje komme rut. Og jeg tror at de innen de neste to til tre dagene må begynne å stenge ned produksjonen sin, noe som vil være svært dårlig nytt for dem, sier Bessent.

Heller ikke unntaket for russisk olje blir fornyet, slår han fast. Bessent viser til at han i møter med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i forrige uke meddelte at over ti av verdens mest sårbare og fattige land ba USA om hjelp.

– Det var på grunn av disse sårbare og fattige landene. Men jeg kan ikke se for meg at det blir en forlengelse. Jeg tror at den russiske oljen som var på skip, i stor grad er blitt tømt, sier Bessent.

Norske Skog vil ikke lenger få gratis klimakvoter gjennom EUs kvotesystem. – Ville vært i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøministeren.

Det går fram av en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet fredag.

Der heter det at departementet opprettholder Miljødirektoratets vedtak fra i fjor som fører til at Norske Skog faller ut av EUs kvotesystem og dermed ikke får tildelt gratiskvoter lenger. Slike kvoter har stor økonomisk verdi.

Norske Skog klagde på vedtaket, som altså blir opprettholdt.

– Jeg har stor forståelse for at mange er skuffet. Men et annet vedtak enn det vi har kommet fram til, ville være i strid med EØS-avtalen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Ikke store nok utslipp

Vedtaket rammer Norske Skogs to sagbruk i Halden og Levanger. Grunnen til at disse ikke lenger regnes som kvotepliktige, er at de i dag stort sett forbrenner bærekraftig biomasse.

I 2022 bestemte EU at fra i år skal kvotesystemet ikke omfatte slike bedrifter.

Ordningen med gratis klimakvoter skal forhindre at bedrifter flytter ut til land med mindre strenge utslippskrav.

Overfor EU har Bjelland Eriksen argumentert med at 2022-regelen burde endres. Men i Brussel er han ikke blitt hørt.

Vil ha Sverige og Finland på lag

– Vi vil fortsatt jobbe for at EU skal revurdere dagens innretning. Jeg vil ta dette opp i Nordisk ministerråd og invitere våre nordiske naboland til et mulig felles initiativ ovenfor EU, sier Bjelland Eriksen.

I fjor oppga selskapet at det kan tape 120 millioner kroner i året på vedtaket, eller totalt 600 millioner kroner for perioden 2026 til 2030, ifølge E24.

Senterpartiets Geir Pollestad mener vedtaket er et «slag i trynet» på skogindustrien.

– Vi er veldig negative til dette og vil ta kontakt med de andre partiene på Stortinget for å se om vi kan gjøre noe med dette, sier Pollestad til E24.

Google-eier Alphabet skal investere opp mot 40 milliarder dollar i KI-selskapet Anthropic. Tek-giganten styrker dermed partnerskapet med konkurrenten.

Anthropic opplyser fredag at de har forpliktet seg til å skyte inn 10 milliarder dollar nå i kontanter. Målet er å styrke en større utvidelse av datakapasiteten.

Deretter skal ytterligere 30 milliarder dollar investeres dersom Claude-utvikleren når resultatmålene.

40 milliarder dollar er rundt 373 milliarder norske kroner etter dagens valutakurs.

Det er bare noen få dager siden netthandelsgiganten Amazon kunngjorde at de skal investere opptil 25 milliarder dollar i Anthropic.

Anthropic har klart å skille seg ut i en overfylt KI-industri ved å fokusere modelltreningen på koding. Selskapet hentet inn 30 milliarder dollar i februar, og selskapets verdi ble da verdsatt til 380 milliarder. Flere risikokapitalselskaper mener Anthropic er verdt så mye som 800 milliarder dollar, ifølge flere medier.

Høy etterspørsel etter Claudes ulike KI-modeller har ført til at selskapet har signert flere store kontrakter for å sikre seg større datakraft.