Nyhetsstudio

I februar var seks av ti nyregistrerte personbiler i Norden elektriske. I Norge var hele 98 prosent av de nye personbilene registrert elbiler.

61,8 prosent av alle nyregistrerte personbiler i Norden var elektriske i februar. Mens Danmark og Finland hadde vekst i nybilsalget, lå Norge og Sverige under nivået fra samme måned i fjor, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

I Norge ble det registrert 7272 nye personbiler i februar, som er en nedgang på 18,7 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Februar ligger fortsatt bak fjoråret, men utviklingen gjennom måneden tyder på at markedet gradvis er i ferd med å hente seg inn igjen, sier Geir Inge Stokke, direktør i OFV i en pressemelding.

Elbiler dominerer nybilsalget i Danmark, og 81,6 prosent av alle nye personbiler registrert i februar var elbiler. I landet har elbilandelen i bilbestanden økt med over 50 prosent det siste året.

– Utviklingen i Danmark er spesielt positiv, der vi nå ser høy elbilandel og vekst både for personbil, varebil og lastebil, sier Geir Inge Stokke.

Sverige er fortsatt det største bilmarkedet i Norden, med 19.077 nyregistrerte personbiler i februar, men volumet er 2,2 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Elbilandelen var 40,1 prosent i februar.

I Finland var elbilandelen i februar på et historisk høyt nivå, selv om den falt noe fra januar.

Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår å slippe ut mer olje fra strategiske beredskapslagre enn noen gang tidligere.

Hensikten er å dempe de kraftige prisøkningene etter krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre. Det skriver Wall Street Journal, med henvisning til kilder med kjennskap til saken.

Forslaget innebærer et større oljeuttak enn de 182 millioner fatene som IEA-landene samlet slapp ut på markedet i to runder i 2022 etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, ifølge avisen.

IEA har innkalt til et ekstraordinært møte blant medlemslandene, og landene ventes å ta stilling til forslaget onsdag.

Etter meldingen falt prisen på både amerikansk og europeisk olje

IEA og Det hvite hus har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

USA har ødelagt 16 iranske mineleggingsfartøy nær Hormuzstredet, ifølge en uttalelse fra USAs sentralkommando tirsdag.

Rundt 20 prosent av verdens oljehandel passerer gjennom den smale passasjen mellom Iran og Oman.

Samtidig advarer president Donald Trump Iran mot å legge ut miner i den strategisk viktige skipsleden. Trump hevdet tidligere tirsdag at USA hadde «fullstendig ødelagt» ti mineleggingsfartøy.

Etter meldinger om at Iran kan ha begynt å legge ut miner i farvannet, skrev Trump på Truth Social:

– Dersom Iran har lagt ut miner i Hormuzstredet, og vi har ingen rapporter om at de har gjort det, vil vi ha dem fjernet umiddelbart! Hvis miner av en eller annen grunn er lagt ut, og de ikke blir fjernet straks, vil de militære konsekvensene for Iran være på et nivå som aldri er sett før, skriver Trump på Truth Social.

Trump sa også at USA bruker den samme teknologien som er tatt i bruk mot narkotikasmuglere for å «permanent eliminere enhver båt eller ethvert skip som forsøker å minelegge Hormuzstredet».

Pentagon opplyste tidligere tirsdag at USA også angriper iranske mineleggingsfartøy og lagre for sjøminer.

Krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre har allerede i praksis stanset skipstrafikken gjennom Hormuzstredet langs Irans kyst. Omtrent en femdel av verdens olje- og LNG-transport passerer normalt gjennom det smale farvannet.

Iran har de siste dagene begynt å minelegge Hormuzstredet, opplyser kilder til CBS og CNN. Donald Trump advarer Iran, men sier USA ikke kjenner til mineleggingen.

– Amerikansk etterretning har begynt å se tegn på at Iran tar skritt for å utplassere miner i skipsleia i Hormuzstredet. Iran bruker mindre fartøyer som kan frakte to til tre miner hver, skriver CBS-reporter Jennifer Jacobs på X tirsdag kveld.

To kilder sier til CNN at mineleggingen så langt ikke er så omfattende, og at det er snakk om noen titalls miner som er lagt ut de siste dagene. Likevel skal Iran ha kapasitet til å legge flere hundre miner.

Trump advarer

Donald Trump kommer tirsdag kveld med en advarsel til Iran etter meldingene om minelegging.

– Dersom Iran har lagt ut miner i Hormuzstredet, og vi har ingen rapporter om at de har gjort det, vil vi ha dem fjernet umiddelbart! Hvis miner av en eller annen grunn er lagt ut, og de ikke blir fjernet straks, vil de militære konsekvensene for Iran være på et nivå som aldri er sett før, skriver Trump på Truth Social.

– Hvis de derimot fjerner det som måtte være lagt ut, vil det være et gigantisk skritt i riktig retning, skriver han videre.

Kort etter skriver Trump at USA de siste timene har angrepet og fullstendig ødelagt ti iranske mineleggere som ikke var i aktivitet, og at flere skal følge.

Ikke kjent hvor mange miner Iran har

Ifølge Jennifer Jacobs er det ikke offentlig kjent hvor mange sjøminer Iran har, men anslagene gjennom årene har ligget på mellom 2000 og 6000 miner av iransk, russisk og kinesisk opphav.

Hormuzstredet har i praksis vært stengt siden Iran-krigen startet for en drøy uke siden. Det har ført til stans i transporten av olje og gass gjennom passasjen, og påfølgende økning i prisen på olje og gass. Rundt 20 prosent av verdens olje- og gasseksport passerer gjennom det smale stredet med Iran på den ene siden.

Det hvite hus avviser at USA har eskortert tankskip gjennom Hormuzstredet etter at energiministeren tidligere meldte at et skip var eskortert gjennom stredet.

– Jeg kan bekrefte at den amerikanske marinen ikke har eskortert en tanker eller et fartøy på nåværende tidspunkt, selv om det selvfølgelig er et alternativ, sier Det hvite hus' pressesekretær Karoline Leavitt på en pressekonferanse mandag.

Energiminister Chris Wright skrev mandag på X at USA hadde eskortert et tankskip gjennom Hormuzstredet, før posten ble slettet etter noen få minutter.

Omtrent samtidig som meldingen ble slettet, benektet en talsmann for Irans revolusjonsgarde at USA hadde eskortert noe skip gjennom stredet.

– Enhver bevegelse fra den amerikanske flåten og dens allierte vil bli stoppet av våre missiler og droner, sa Ali Mohammad Naini, som er talsperson for Irans revolusjonsgarde, i uttalelser gjengitt av iranske statlige medier.

Oljeprisen ned og opp

– Den amerikanske marinen eskorterte en stor oljetanker gjennom Hormuzstredet for å sikre at olje fortsatt når fram til de globale markedene, var Wrights første melding på X før den uten forklaring ble fjernet.

Oljeprisen falt kraftig kort tid etter at Wright skrev om skipet som var eskortert. På det laveste var den under 82 dollar fatet i 18.20-tiden tirsdag. Etter at posten ble slettet, har oljeprisen steget igjen til rundt 90 dollar fatet.

En talsperson for det amerikanske militæret sa også til Reuters etter Wrights melding at opplysningene ikke stemte.

Det er foreløpig ikke klart hvorfor Wright sendte ut meldingen på X, og hvorfor meldingen ble slettet kort tid etterpå. Han har ikke kommentert saken selv.

I praksis stengt

Det er første gang USA melder at de har eskortert et tankskip gjennom Hormuzstredet etter at stredet i praksis har vært stengt siden krigen mot Iran startet 28. februar.

President Donald Trump varslet for noen dager siden at USA skulle begynne å eskortere tankskip gjennom stredet som er eneste vei for skip inn i og ut av Persiabukta.

Men USAs marine har nesten hver dag i det siste avvist forespørsler fra skipsfarten om eskorte fordi det er for risikabelt, ifølge kilder Reuters har vært i kontakt med.

Flere hundre skip ligger oppankret i Persiabukta. Et titall skip er angrepet av Iran i og utenfor Hormuzstredet, men enkelte skip har likevel passert på egen hånd. Mandag seilte et greskflagget tankskip med råolje fra Saudi-Arabia gjennom uten eskorte, ifølge Bloomberg.

– Begynt å minelegge

Tirsdag sa kilder til CNN og CBS at Iran har begynt å minelegge Hormuzstredet.

To kilder sier til CNN at mineleggingen så langt ikke er så omfattende, og at det er snakk om noen titalls miner som er lagt ut de siste dagene. Likevel skal Iran ha kapasitet til å legge flere hundre miner.

Men Donald Trump advarer:

– Dersom Iran har lagt ut miner i Hormuzstredet – og vi har ingen rapporter om at de har gjort det – vil vi ha dem fjernet umiddelbart! Hvis miner av en eller annen grunn er lagt ut, og de ikke blir fjernet straks, vil de militære konsekvensene for Iran være på et nivå som aldri er sett før, skriver Trump på Truth Social tirsdag kveld.

Kort tid senere la han ut en post på Truth Social der han sa at USA de siste timene har rammet og ødelagt ti iranske mineleggere som ikke var i aktiv tjeneste, og at mer følger.

Rundt 20 prosent av verdens eksport av olje og gass passerer gjennom det smale stredet som har Iran på den ene siden og Oman og Emiratene på den andre.

Laksegiganten Mowi har saksøkt amerikanske tollmyndigheter i frykt for president Donald Trumps ekstratoll.

Det melder Dagbladet, som har sett stevningen mot amerikanske tollmyndigheter.

– Tollsatsene er ulovlige hvis ikke regjeringen kan «peke på en «klar godkjennelse fra Kongressen»», skriver Mowis advokater i USA stevningen, som er datert 8. januar.

Mowi hevder i stevningen at en slik godkjennelse ikke finnes.

Overfor avisen avviser Mowi å kommentere hva som videre skjer med søksmålet.

– Vi har ikke noe å legge til utover stevningen, skriver kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen i en epost.

Ifølge Dagbladet er behandlingen av søksmålet utsatt i påvente av dom i en tilsvarende sak.

EUs energiministre i G7 avventer å bestemme seg for om oljereservene skal tappes, og ber Det internasjonale energibyrået IEA vurdere situasjonen først.

IEA sier de skal innkalle til en ekstraordinær konferanse for å vurdere situasjonen etter at USAs og Israels krig mot Iran førte til at olje- og gassprisen skjøt i været.

– Alle er villig til å sette inn tiltak for å stabilisere markedet, inkludert USA, sier Frankrikes finansminister Roland Lescure etter møtet til energiministrene.

Etter at oljeprisen steg til det høyeste nivået på tre år, sank den igjen tirsdag med 7 prosent som følge av president Donald Trumps uttalelse om at krigen snart kan være over.

EU-landene er nervøse for en gjentakelse av energikrisen de fikk i fanget i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina, som førte til rekordhøye gasspriser og problemer for noen næringer.

Regjeringen foreslår å åpne for at skip registrert i andre EØS-land kan få støtte på lik linje med norske skip. Forslaget møter kraftig kritikk fra flere hold.

Det er den såkalte nettolønnsordningen, en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, som regjeringen nå foreslår å endre.

NRK omtalte saken først.

– Forslaget innebærer at rederier kan søke om tilskudd også for sjøfolk på skip registrert i andre EU/EØS-land, i tillegg til skip i norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk internasjonalt skipsregister (Nis), skrev Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding da forslaget ble sendt på høring i januar.

Forslaget skal etter planen tre i kraft 1. september. Høringsfristen gikk i utgangspunktet ut mandag, men er blitt forlenget med en uke.

– Vesentlig svekkelse

Målet med endringen er at ordningen skal være i tråd med EUs statsstøtteretningslinjer for maritim transport, som tilsier at slik støtte skal være åpen for skip registrert i hele EØS-området.

LO og sjømannsorganisasjonene har gått sammen med det som vanligvis er deres motpart, Norges Rederiforbund, i et felles brev til de folkevalgt på Stortinget. De kritiserer endringen og påpeker at det i enkelte tilfeller kan bli mer lønnsomt å seile under flaggene til andre land med svakere regelverk.

– Etter vårt syn kan forslaget, slik det nå foreligger, innebære en vesentlig svekkelse av rammevilkårene for det norske flagget og Norges posisjon som maritim nasjon, heter det i brevet.

Regjeringen får også kritikk fra sine egne fagfolk i Sjøfartsdirektoratet.

– Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og Nis, skriver direktoratet i sitt høringssvar.

– Uforståelig

Fremskrittspartiet er også kritiske til endringen, og mener regjeringen undervurderer betydningen av norsk flagg og norsk maritim kompetanse.

– Vi frykter konsekvensene for Norges posisjon som sjøfartsnasjon, for rekrutteringen av norske sjøfolk og for de maritime miljøene langs kysten, skriver stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) i næringskomiteen i en epost til NTB.

– Regjeringen foreslår en ordning som vil gi betydelige økonomiske insentiver i å flagge ut fra Norge, noe som er uforståelig i fredstid, men enda mer uforståelig i dagens urolige verden.

(©NTB)

Norges største gruveprosjekt, som drives av Norge Mining, har problemer med å skaffe penger. Selskapet må nå kutte kostnader og redusere prosjektet.

– Selv om diskusjonen med investorer, strategiske motparter og andre interessenter pågår, har disse innsatsene ennå ikke fullt ut omgjort til fullførte finansieringsløsninger, skriver styreleder Oliver Baring i Norge Mining i et brev som Dagens Næringsliv har fått tilgang til.

Dette kom fram i et brev, hvor de for første gang innrømmes at selskapet står overfor problemer med finansiering av selskapet.

Samfunnskontakt Erik Joa i selskapet sier til avisen at det strømmer penger inn, men at det er forskjellige faser.

– Det kommer jo penger hele veien. Men det er jo forskjellige faser en er i. Slik er det med alle prosjekter. Vi driver ikke uten penger. Hvis vi ikke hadde tro på det vi holder på med, må vi selvfølgelig stoppe, sier samfunnskontakt Erik Joa til DN.

Gruveplanene i bygda Helleland i Egersund kommune helt sør i Rogaland har møtt massiv lokal motstand. Det er her det største gruveprosjektet er planlagt. I desember 2024 gikk over 1000 mennesker i demonstrasjonstog mot planene, den største demonstrasjonen noensinne i kommunen.

Kostnadene er kuttet med 27 prosent. Antall selskaper som er redusert til tre i London og åtte i Norge. I tillegg vil de ha problemer med å finansiere gruveprosjektet utenfor Egersund. Gruveplanene er nå redusert til 25 prosent, ifølge DN.

(©NTB)

Tåke og dårlig sikt gjør at store skip ikke får seile inn Oslofjorden, ifølge sjøtrafikksentralen.

Skip over 80 meter lange får ikke seile inn og ut av Oslofjorden, sier Paul Willy Paulsen ved Horten sjøtrafikksentral til NRK.

– Det begynner å hope seg opp med skip som ligger ute og driver, forteller Paulsen.

Stansen påvirker ikke mindre skip eller ferger. Det betyr at blant annet fergesambandet Moss-Horten går som vanlig.

Meteorologisk institutt skriver i en melding at tåken oppstår fordi mild og fuktig luft avkjøles.