Irans president savnet etter helikopterulykke – motstridende meldinger om funn
Irans president og utenriksminister fryktes omkommet i en helikopterulykke. En stor leteaksjon pågår, men regn, tåke og vind gjør søket vanskelig.
– Vi er optimistiske, men informasjonen som kommer fra ulykkesstedet, er bekymringsfull, sa en iransk tjenestemann til nyhetsbyrået Reuters sent søndag ettermiddag.
Det var litt før klokken 15 at statlig iransk TV meldte at et helikopter som fraktet president Ebrahim Raisi, hadde vært utsatt for en «hard landing» vest i landet.
Også Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian og andre høytstående tjenestemenn var om bord.
En redningsaksjon er iverksatt, og stabssjefen for militæret, Mohammad Bagheri, har beordret alt tilgjengelig militærpersonell til å bidra.
Motstridende meldinger om funn
Ifølge iranske medier er det kraftig regn, tåke og vind i området, noe som gjør det vanskelig for nødetatene å lete. Store redningsstyrker fra Røde Halvmåne, militæret og politiet deltar i søket. Det er også tatt i bruk droner.
I 18-tiden opplyste statlig iransk TV at redningsmannskaper snart var fremme ved ulykkesstedet. I 20-tiden sa en iransk tjenestemann at det hadde vært gjentatt kontakt med to passasjerer om bord i helikopteret til Irans president.
Identiteten til de to ble ikke opplyst, og det er heller ikke kjent om de er skadet.
Ikke lenge etter meldte flere statlige iranske medier ifølge Reuters at redningsmannskaper hadde funnet helikopteret. Kort tid etter avviste imidlertid Røde Halvmåne og det statlige nyhetsbyrået Irna at helikopteret er funnet.
I 21-tiden opplyser sjefen for hæren i Øst-Aserbajdsjan til Irna at det skal være mottatt et signal fra helikopteret og mobiltelefonen til en av passasjerene.
«Lite tilgjengelig og dekket av skog»
Ulykken skjedde angivelig i nærheten av byen Jolfa, nær grensa mot Aserbajdsjan, i den fjellrike iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan. Det statlige iranske nyhetsbyrået Irna omtaler ulykkesstedet som «lite tilgjengelig og dekket av skog».
Iransk TV har avbrutt sine planlagte sendinger og viser bilder av mennesker i bønn for presidenten på flere steder i landet.
Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei oppfordrer iranere til å «ikke bekymre seg» for landet.
– Det iranske folket bør ikke bekymre seg, det vil ikke være noen forstyrrelse i landets arbeid, sa Khamenei i en tale på statlig TV.
– Vi håper at den allmektige Gud vil bringe vår kjære president og hans følgesvenner tilbake uskadd i nasjonens armer, fortsatte han.
Hadde innviet demning
Innledningsvis ble det meldt at ett av helikoptrene i følget som fraktet presidenten, hadde vært utsatt for en ulykke. Det skal ha vært tre helikoptre i følget.
Ifølge iranske medier måtte helikopteret gå inn for landing på grunn av vanskelige flyforhold. Det har ikke vært mulig å bekrefte om noen er omkommet eller skadet i ulykken.
Raisi hadde vært i Aserbajdsjan søndag morgen for å innvie en demning sammen med den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev.
– Jeg er dypt sjokkert over nyheten om at helikopteret som fraktet Irans president, har krasjlandet. Våre tanker og bønner er med Raisi og følget hans. Aserbajdsjan står klar til å hjelpe, heter det i en uttalelse fra Alijev søndag kveld.
Det hvite hus sier i en uttalelse at de følger situasjonen nøye, og at USAs president Joe Biden holdes oppdatert. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier også at han følger situasjonen nøye. Irak har beordret flere av landets institusjoner til å bidra i leteaksjonen.
Mulig Khamenei-etterfølger
63 år gamle Raisi er konservativ og ledet tidligere landets rettsvesen. Han blir sett på som en protesjé av Khamenei, og noen eksperter har antydet at Raisi kan komme til å erstatte 85-åringen etter hans død eller fratredelse.
Raisi vant presidentvalget i 2021, et valg som hadde den laveste valgdeltakelsen i Den islamske republikkens 45 år lange historie.
63-åringen er sanksjonert av USA delvis på grunn av sin rolle i massehenrettelsen av tusenvis av politiske fanger under Iran-Irak-krigen på slutten av 1980-tallet.
Ny rekord på Oslo Børs
Oslo Børs rundet av uken med rekordnotering etter seks dager på rad med opptur.
Hovedindeksen endte dagen opp 0,94 prosent og endte dermed på ny toppnotering, skriver DN og E24.
Hittil i år har børsen steget 23,6 prosent.
Den forrige rekorden ved stengetid ble satt 7. april i år. Den gang lå hovedindeksen på 2080,56 poeng. I dag stengte børsen på 2085,84 poeng.
Aksjemarkedet la dermed bak seg en innholdsrik uke preget av en strøm av kvartalsresultater, samtidig som vedvarende uro og usikkerhet i energimarkedene fortsatte å sette sitt preg på handelen. Nordsjøoljen ble ved stengetid handlet for 87,47 dollar per fat, opp fra 86,6 dollar fatet samme tid torsdag.
De mest omsatte selskapene endte dagen slik: Equinor steg 2,36 prosent, Kongsberg Gruppen opp 2,34 prosent, Autostore opp 2,78 prosent etter gårsdagens hopp på 19 prosent. DNB steg 0,26 prosent, mens Norsk Hydro endte ned 0,29 prosent.
LSK-profil tilbake etter skrekkskade
Eric Kitolano er frisk fra beinbruddet og gjør snart comeback for Lillestrøm.
Midtbanespilleren har vært ute siden rivalkampen mot Vålerenga i midten av april. Han pådro seg et brudd i leggbeinet like før pause i oppgjøret i Oslo. Rehabiliteringen har tatt fire måneder.
– Jeg må gi en stor takk til fysioteamet. De har vært utrolig flinke og hjulpet meg gjennom hele perioden. Jeg setter veldig stor pris på jobben de har gjort, sier Kitolano til LSKs nettsider.
28-åringen har de siste tre ukene trent sammen med lagkameratene. Nå er comebacket like rundt hjørnet. Det er gode nyheter for et LSK-lag som de neste ukene skal kjempe om plass i europaligaen. Lykkes ikke det, venter uansett kamper i conferenceligaen på Åråsen utover høsten og vinteren.
– Det blir kjempegøy. Det er noe jeg har sett fram til – at høsten blir ekstremt gøy. Så var jeg litt redd for at jeg kanskje skulle miste den, men nå ser det ut som at jeg får vært med på det og fra start. Jeg gleder meg veldig, sier Kitolano.
LSK gjester KFUM Oslo i serien lørdag. Deretter venter oppgjør mot albanske Egnatia i europaligakvalifiseringen.
– Jeg må nok få litt tid for å komme tilbake på mitt beste. Nesten fire måneder uten fotball er lang tid. Det vil ta litt tid, men jeg håper ikke det tar for lang tid før jeg kommer på det samme nivået som jeg var på i fjor og på starten av sesongen. Da følte jeg meg bra, så jeg håper jeg kommer dit ganske fort, sier Kitolano.
Rapport anbefaler tredobbel drivstoffberedskap i Norge
Regjeringen vil styrke Norges drivstoffberedskap etter anbefalinger fra en ny rapport, som foreslår store økninger.
Rapporten fra konsulentselskapet Oslo Economics anbefaler å øke Norges beredskapslagre for drivstoff fra dagens 20 dager til 61 dagers innenlands forbruk.
– Vi lever i en mer urolig tid enn tidligere. Drivstoff er avgjørende for beredskap, næringsliv og tilgang til viktige samfunnstjenester, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.
Rapporten, bestilt av regjeringen, konkluderer med at dagens lagre ikke er tilstrekkelig dimensjonert for langvarige forsyningsforstyrrelser. Dagens system ble opprettet i 2006, og rapporten anbefaler en gradvis styrking av lagrene.
Dagens beredskapsnivå på 20 dager er mindre enn i andre medlemsland i Det internasjonale energibyrået (IEA), blant annet fordi Norge er nettoeksportør av petroleum.
Første steg er å øke beredskapen til om lag 45 dager gjennom lagring i Norge. Deretter kan nivået økes til 61 dager gjennom en kombinasjon av innenlands lagring og avtaler om utenlandslagring.
– Rapporten viser at styrket drivstoffberedskap er et klokt og nødvendig tiltak, sier Myrseth.
Regjeringen vil legge fram et forslag til oppfølging av rapporten i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027.
USA sender nytt hangarskip til Midtøsten – avløser omstridt skip
USA forbereder seg på å sende hangarskipet USS George Washington til Midtøsten, skriver Wall Street Journal.
Skipet skal avløse USS Abraham Lincoln, som har vært utplassert i Midtøsten siden januar, melder Wall Street Journal, som siterer ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner.
USS Abraham Lincoln ble først utplassert i november, før det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. Hangarskipet og flyene om bord spilte en sentral rolle i det amerikanske bombetoktet Operation Epic Fury, og skipet har siden deltatt i USAs blokade av iranske havner.
200 dager på havet
Lincoln-skipet har vært utstasjonert i mer enn 250 dager og har ikke lagt til kai på 200 dager, ifølge den demokratiske senatoren Richard Blumenthal.
Blumenthal kommer med hard kritikk av USAs forsvarsdepartement over den lange perioden skipet har vært på havet og nevner en rekke forhold som skal ha preget mannskapet på Abraham Lincoln.
I et brev til forsvarsminister Pete Hegseth og fungerende marineminister Hung Cao skriver han at det har kommet omfattende meldinger om mangel på grunnleggende forsyninger, forurenset drikkevann, problemer med røranlegg, forverret psykisk helse for mannskapet, sikkerhetsbekymringer på dekk og forstyrrelser i postsystemet.
Sistnevnte skal ha ført til at mange såkalte omsorgspakker på vei til skipet har gått tapt under transport i månedsvis.
Avviser kritikken
Hegseth kaller rapportene om dårlige forhold om bord på Abraham Lincoln for «fullstendig feilframstilt» og sier at forsvarsdepartementet sørger for at alle skip får alt av forsyninger som trengs.
– Noen utstasjoneringer er lengre enn andre, og jeg har mer respekt og takknemlighet for disse sjøfolkene enn noen andre, uttalte Hegseth til journalister under et besøk til Panama torsdag.
Vedum ber Søreide snu: Det er dieselkrise
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum appellerer til Høyre om å likevel bli med på å forlenge avgiftskutt for diesel.
Uten avgiftskuttene ville gjennomsnittsprisen for diesel vært høyere så langt i august enn i mars, sier Vedum.
Nå ber han Høyre-leder Ine Eriksen Søreide om å snu.
I mars gikk Sp, Høyre, KrF og Frp sammen om å kutte i drivstoffavgiftene fram til 1. september. Høyre har nå satt foten ned for å forlenge avgiftskuttet.
– Prissmell kommer
Søreide mener en bedre løsning vil være lavere skatter. Bare i en krisesituasjon vil det være aktuelt å støtte et nytt avgiftskutt, har hun understreket.
Dette er uforståelig, mener Vedum.
– Høyres leder sier det er forskjell på «hverdag» og krise. Om markedsprisen på diesel holder seg på dagens nivå, vil folk og næringsliv få en skikkelig prissmell om drøye to uker. Dette rammer vanlige folk og dem som holder hele Norge i gang fra anleggsmaskinen, fiskebåten, lastebilen og traktoren, sier Vedum.
– Høyere snittpris
Nettsiden bensinpris.net er en god indikasjon på hvor prisnivået ligger. Ifølge nettsiden ville gjennomsnittsprisen for diesel uten avgiftskutt vært 27,50 kroner per liter så langt i august. I mars var snittprisen 24,71 kroner per liter.
Nettsiden har prisinformasjon fra drivstoffstasjoner i de store byene, og statistikken er basert på frivillige brukertips.
– I mars sa Høyre at det var krise, da ble gjennomsnittsprisen for diesel 24,71 kroner. Hvordan kan Høyre da mene at 27,50 kroner er hverdag? Høyres argumentasjon henger ikke på grep. Har de i det hele tatt sett på prisene da de tok avgjørelsen om å gå imot avgiftsøkningene? sier Vedum.
To alvorlig skadet etter at tog veltet i Sør-England
To personer er alvorlig skadet etter at et tog veltet nær Lewes togstasjon i Sør-England, melder Sky News. Ni andre er lettere skadet.
Totalt elleve personer er skadet i togulykken, to av dem alvorlig, ifølge Sky News. Omtrent 150 personer var om bord på toget.
Bilder i sosiale medier viser minst to vogner liggende på siden med redningsarbeidere og andre stående oppå toget.
– Jeg er dypt bekymret over meldingene om en avsporing med et Southern-tog, skriver Storbritannia samferdselsminister Heidi Alexander på X.
Togtrøbbel mellom Oslo lufthavn og Lillestrøm løst
Det var forsinkelser og innstillinger i togtrafikken på grunn av en feil på sporet mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn torsdag ettermiddag.
Like etter klokken 17.30 var feilen rettet, opplyser Bane Nor på sine nettsider.
Pressekontakt Rolf Martin Krey i Bane Nor understreket overfor VG at feilen ikke hadde noen sammenheng med de øvrige togproblemene som har oppstått denne uken.
Det har vært meldt om problemer i Romeriksporten siden mandag, da tunnelen åpnet etter å ha vært stengt siden 27. juni på grunn av vedlikeholdsarbeid.
AFP: Eksplosjon på ammunisjonsfabrikk nær Roma
Det har vært en eksplosjon på en ammunisjonsfabrikk utenfor Colleferro i Roma-provinsen i Italia, melder AFP.
Nødetatene var allerede til stede da eksplosjonen skjedde på grunn av en brann.
Hendelsen skjedde ved en ammunisjonsfabrikk eid av KNDS Ammo Italy, som produserer mellom- og storkalibret ammunisjon for land- og sjøforsvar, ifølge den italienske avisen Corriere Della Sera.
Nesten tre år lang streik mot Tesla i Sverige er over
IF Metall avslutter alle streiketiltak mot Teslas svenske selskap fra og med onsdag 19. august.
Årsaken er at Tesla har kjøpt ut alle forbundets streikende medlemmer i selskapet, skriver IF Metall i en pressemelding torsdag.
– Vi kan slå fast at Tesla er så sterke motstandere av tariffavtaler at de heller kjøper ut ansatte som er fagforeningsmedlemmer, enn å gi dem trygge vilkår, sier IF Metalls forhandlingsleder Simon Petersson.
– Det er uten sidestykke i det svenske arbeidsmarkedet, akkurat som Teslas systematiske streikebryting, legger Petersson til og anklager Tesla for å ha tatt i bruk metoder som har vært forbudt i Sverige siden 1930-tallet.
Videre takker forhandlingslederen andre fagforeninger i Sverige og i utlandet for støtten de har mottatt, og kaller deres sympatitiltak for «uvurderlige».
Tesla og IF Metall har hatt en arbeidskonflikt gående siden oktober 2023, der elbilprodusenten har nektet å undertegne tariffavtale med IF Metall. Siden har ansatte ved Tesla-verksteder over hele Sverige vært i streik, i tillegg til andre svenske fagforeninger som har sympatistreiket.
IF Metalls forbundsleder Marie Nilsson hyller de streikende medlemmene som «faglige helter» fordi de har turt å ta kampen for tariffavtaler med Tesla.
– Å streike i nesten tre år innebærer store personlige ofre. Styrken til våre medlemmer hos Tesla kan ikke understrekes nok, sier Nilsson.
Tesla har foreløpig ikke kommentert avslutningen av streiken.
Oljeindustrien sier den ikke når klimamål – SV reagerer
SV mener oljeselskapene dropper å følge opp klimakrav de ble ilagt av Stortinget etter at de fikk politikerne med på store skattelettelser under koronapandemien.
Kravet fra Stortinget om 50 prosent kutt i CO2-utslippene i oljebransjen innen 2030 vil ikke bli nådd, viser olje- og gassnæringens egne anslag som ble publisert torsdag.
Det er særlig kraft fra land som har bidratt til å senke CO2-utslippene på sokkelen. Men på grunn av høye kostnader og usikkerhet om politisk vilje til flere slike prosjekter, er disse planene skrinlagt.
– Helt utrolig
Nestleder i SV, Lars Haltbrekken, reagerer kraftig på at miljøtiltakene er lagt i skuffen.
– Det er helt utrolig at oljeselskapene, etter å ha skreket seg til store skattelettelser, dropper klimakravet Stortinget vedtok for at de skulle få disse kuttene, sier han til NTB.
Han mener den manglende viljen til å etterleve vedtaket fra Stortinget må følges opp med tydelige krav.
– Dette viser at det må innføres krav og pålegg. SV mener de må pålegges å kutte utslippene med havvind eller gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring), sier Haltbrekken videre.
Når 40 prosents reduksjon
– Olje- og gassnæringen ligger an til å redusere utslippene med over 40 prosent i 2030, skrev bransjeorganisasjonen Offshore Norge i en pressemelding torsdag.
Dette betyr at målet om 50 prosents reduksjon, som Stortinget påla oljebransjen i 2020, ikke blir nådd. I årets statusrapport skriver næringens samarbeidsorgan KonKraft at målet kan nås i 2035.
– Dersom alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres, anslås utslippene å kunne reduseres med 42 prosent innen 2030 og 51 prosent innen 2035, heter det i rapporten.
Går for langsomt
Dette er i tråd med hva bransjen selv anslo som realistiske mål i sin egen klimastrategi fra 2020.
Det står videre at utslippene kan reduseres med om lag 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 sammenlignet med 2005.
– Utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår, skriver KonKraft i årets analyse.
Oljeskattepakken
Kravet fra Stortinget om kutt i CO2-utslippene ble satt som motytelse for de gunstige skatte- og avskrivningsreglene bransjen ble tilbudt for å opprettholde investeringene og aktiviteten gjennom pandemien.
En analyse fra 2024 anslo at staten tapte om lag 68 milliarder kroner i skatteinntekter på oljeskattepakken, som ordningen ble hetende.
I ettertid har sentrale politikere beklaget hele ordningen.
– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa tidligere statsminister Erna Solberg (H) om ordningen i 2022.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har imidlertid forsvart skattelettelsene selskapene fikk.
Senest i fjor uttalte Støre at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mente det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.