Revolusjonsgarden sier Hormuzstredet ikke stengt – men forbudt for USA og Israel
En talsperson for Irans revolusjonsgarde sier til statlig iransk TV at Hormuzstredet ikke er stengt, men at skip knyttet til USA og Israel ikke får passere.
Det er uklart hvor Iran setter grensen for om skip regnes å være knyttet til USA eller Israel, melder Reuters, som siterer uttalelsen.
Talspersonen utfordrer også USA til å eskortere oljetankere gjennom det strategisk viktige farvannet. Rundt en femdel av verdens totale oljeforbruk seiler gjennom stredet, som forbinder Persiabukta og Arabiahavet, skriver TV 2.
President Donald Trump sa tidligere i uken at den amerikanske marinen kan eskortere skip gjennom stredet.
Iran sier at drone har angrepet militærbase nær Bagdad
En drone har angrepet en militærbase nær Bagdads hovedflyplass, ifølge det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.
– Militærbasen, som ligger nær Bagdad internasjonale lufthavn, er nok en gang mål for droneangrep, står det i en melding fra Irna.
Basen har tidligere vært brukt av amerikanske styrker.
Emiratene melder om iransk rakett- og droneangrep
Luftvern i De forente arabiske emirater er aktivert for å hindre et rakett- og droneangrep fra Iran, sier myndighetene.
– Luftforsvarsenheter er i ferd med å håndtere innkommende rakett- og dronetrusler far Iran, står det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Emiratene.
– Lydene som høres kommer fra luftvern som avskjærer raketter og droner, står det videre.
En talsperson for departementet opplyser at tre droner er blitt avskåret og ødelagt øst i landet.
Britisk atomdrevet ubåt på plass i Midtøsten
En britisk atomdrevet ubåt er på plass i Arabiahavet og kan ifølge britiske medier angripe Iran hvis konflikten eskalerer.
Det dreier seg om den atomdrevne ubåten HMS Anson, skriver avisen Daily Mail.
Fartøyet er utstyrt med krysserraketter av typen Tomahawk og ligger nå i posisjon i Arabiahavet, ifølge avisen.
Avisen skriver at dette gir Storbritannia mulighet til å gjennomføre langdistanseangrep hvis konflikten i Midtøsten eskalerer.
Cuba mørklagt igjen
For andre gang denne uken er Cuba rammet av et landsomfattende strømbrudd.
Det opplyser energidepartementet i Havanna.
– En total avkobling av det nasjonale strømsystemet inntraff, sto det i en uttalelse fra departementet ved 18.45-tiden lørdag.
Arbeidet var da i gang med å gjenopprette strømforsyningen, uttalte myndighetene.
Også tirsdag denne uken var store deler av Cuba mørklagt.
Lørdagens strømbrudd er det fjerde omfattende strømbruddet på fire måneder.
En allerede alvorlig økonomisk krise har blitt enda verre den siste tiden, og forholdet til USA og president Donald Trump har blitt mer anstrengt. USA har økt presset mot Cuba og innført en oljeembargo mot landet.
I forrige uke sa Cubas president Miguel Díaz-Canel at landet ikke har mottatt noen oljeleveranser på tre måneder.
Siden har det vist seg at heller ikke USA slipper unna sitt eget oljeembargo. The Washington Post skrev fredag kveld at USAs ambassade i Havanna hadde søkt myndighetene om å få importere diesel til ambassadens generatorer denne uken. Anmodningen ble avvist, ifølge avisen.
Over 100 såret i iranske angrep mot Sør-Israel
Iranske raketter har lørdag truffet minst to byer sør i Israel, Arad og Dimona. Til sammen er over 100 personer såret, ifølge israelsk helsepersonell.
Rundt 30 personer var såret i byen Arad sør i Israel, men senere ble antallet skadede hevet til 59, ifølge Redningstjenesten Magen David Adom, som tilsvarer Røde Kors i Norge. Blant dem er seks personer alvorlig skadet og 13 har moderate skader, mens resten har lettere skader.
Brannmannskaper meldte om omfattende skader etter et «direkte treff», mens israelsk politi meldte om fallende vrakrester etter det innkommende angrepet fra Iran.
I israelske medier kan man se bilder som viser skader på flere bygninger.
Angrep mot by nær atomanlegg
Tidligere lørdag ble det meldt om et annet iransk angrep sør i Israel, i byen Dimona som ligger like ved et atomanlegg.
Magen David Adom melder at minst 33 er skadet i dette angrepet. I tillegg behandles minst 14 personer for sjokk.
En 12 år gammel gutt er innlagt på sykehus med alvorlige skader etter angrepet, opplyser sykehuset til Haaretz.
Det israelske militæret (IDF) opplyser at en bygning ble truffet direkte av en rakett.
En talsmann for IDF uttalte sent lørdag kveld at luftvern var operativt, men at det ikke skjøt ned raketten.
Svar på israelsk angrep
Det såkalte Dimona-anlegget ligger rundt 13 kilometer sør for selve byen i Negev-ørkenen. Israel hevder at anlegget bare driver med forskning på atomenergi, men nekter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til anlegget.
Ifølge tidligere avsløringer har anlegget en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet.
Angrepet er et svar på et israelsk angrep mot Irans atomanlegg i Natanz lørdag, melder iransk statlig TV.
IAEA sier i en uttalelse at de ikke har noen indikasjoner på at selve anlegget er skadet. Foreløpig er det heller ingen informasjon om uvanlige nivåer av radioaktivitet, ifølge IAEA.
Både Natanz-anlegget og Dimona-anlegget ble angrepet også under tolvdagerskrigen i juni i fjor.
USA hevder de har angrepet 8000 mål i Iran
USAs midtøstenkommando hevder de har truffet mer enn 8000 militære mål i Iran siden angrepene startet for tre uker siden.
Blant målene er 130 iranske marinefartøyer. Kommandør Brad Cooper ved USAs midtøstenkommando (Centcom) sier de også har brukt flere såkalte bunkerbomber på rundt 2,2 tonn mot mål langs Irans kystlinje denne uken.
De iranske anleggene langt under bakken brukes ifølge Cooper til å oppbevare missiler og annet avansert militært utstyr som truer internasjonal skipshandel.
– Militæret forblir fokusert på å plukke fra hverandre den iranske trusselen mot den frie handelsflyten gjennom Hormuzstredet som har vart i flere tiår, sier Cooper.
Iran sendte raketter mot militærbase i Indiahavet
Iran avfyrte fredag to mellomdistanseraketter mot øya Diego Garcia i Indiahavet, der USA og Storbritannia har en felles militærbase.
Ingen av rakettene traff basen. Den ene nådde ikke fram, mens et amerikansk krigsskip skjøt ned den andre, opplyser amerikanske kilder til The Wall Street Journal.
Det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Mehr har også meldt om angrepet, som skal ha funnet sted fredag morgen.
Ifølge Mehr markerte angrepet et vesentlig iransk skritt for å true USAs og dets alliertes interesser også utenfor Midtøsten.
USA har i flere tiår hatt flere tusen soldater, bombefly og annet krigsmateriell stasjonert på Diego Garcia, som blant annet er benyttet i forbindelse med USAs krigføring i Afghanistan, Irak og mot houthiene i Jemen.
Diego Garcia er britisk territorium, og den britiske regjeringen nektet opprinnelig USA å benytte basen som et ledd i angrepskrigen mot Iran, men fredag gjorde de imidlertid endringer.
Amerikanske fly får nå anledning til å benytte basen, samt en flybase i Fairford sørvest i England, som utgangspunkt for det den britiske regjeringen omtaler som «defensive angrep» mot iranske militæranlegg som brukes til angrep i Hormuzstredet.
Diego Garcia tilhører øygruppen Chagos og ligger sør for Maldivene, nærmere 4000 kilometer fra Iran.
Iran har tidligere opplyst at de har begrenset rekkevidden på sine raketter til 2000 kilometer, men USA har lenge anklaget landet for å ha utviklet interkontinentale raketter under dekke av et romprogram.
Dette har skjedd i Midtøsten så langt i dag
Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene lørdag 21. mars.
Iransk atomanlegg i Natanz angrepet på nytt
USA og Israel angrep lørdag morgen atomanlegget i Natanz, melder det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Tasnim. IAEA bekrefter at iranske myndigheter har informert dem om angrepet. – Det er ikke rapportert om radioaktive utslipp, skriver IAEA-sjef Rafael Grossi på X, og oppfordrer til «militær tilbakeholdenhet». Angrepet er ikke bekreftet fra amerikansk eller israelsk side.
Israel varsler opptrapping av angrep mot Iran
Israels forsvarsminister Israel Katz sier angrepene mot Iran vil eskalere betydelig den kommende uken, og at Israel er fast bestemt på å drepe iranske ledere og ødelegge landets strategiske kapasitet. Dette står i kontrast til USAs president Donald Trumps uttalelse om at USA vurderer å trappe ned sin militære innsats i Midtøsten.
Iran hevder å ha angrepet Ben Gurion-flyplassen
Iran angrep i morgentimene lørdag Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv, melder statlige iranske medier. Ifølge en kunngjøring fra Irans militære ledelse, gjengitt av det iranske nyhetsbyrået Wana, rammet droneangrepet drivstofflager og tankfly på flyplassen, men dette er ikke bekreftet fra andre kilder.
USA opphever midlertidig sanksjonene på iransk olje
President Donald Trump opphever USAs sanksjoner på iransk olje i 30 dager. Finansminister Scott Bessent skriver at tiltaket vil tilføre verdensmarkedet 140 millioner fat olje. Oljeprisene har steget med rundt 50 prosent siden Israel og USA gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, noe som har skapt stor bekymring i Det hvite hus.
IEA: Energikrisen er den verste i historien
USAs og Israels angrepskrig mot Iran har forårsaket den mest alvorlige energikrisen noensinne, ifølge IEA-direktør Fatih Birol. Han sier det vil ta minst seks måneder før leveransene av olje og gass fra Golfstatene er gjenopprettet, selv om krigshandlingene skulle ta slutt nå. Iran har stengt Hormuzstredet, som før krigen fraktet rundt en femdel av verdens olje og gass.
Putin kaller Russland Irans trofaste venn
President Vladimir Putin har gratulert iranske ledere med persisk nyttår og understreket at Moskva forblir en lojal venn og pålitelig partner for Teheran. Ifølge anonyme kilder til Wall Street Journal bistår Russland nå Iran med satellittbilder og droneteknologi. Ifølge Politico skal Kreml ha tilbudt å slutte å dele etterretning med Iran dersom USA slutter å bistå Ukraina – noe Kreml nekter for.
EU-kommisjonen ber medlemsland senke mål for gasslagre
Som følge av Iran-krigen, som har utløst prishopp og skapt problemer i forsyningsledd, oppfordrer EU-kommisjonen medlemslandene til å redusere fyllingsmålet for gasslagre, skriver Financial Times. Energikommissær Dan Jørgensen foreslår et mål på 80 prosent av kapasiteten – 10 prosentpoeng under EUs offisielle mål i dag.
Frankrike mistenker Elon Musk for å oppmuntre til deepfakes
Fransk påtalemyndighet har varslet USA om at de mistenker Elon Musk for å oppmuntre til seksualiserte deepfakes på X for å øke verdien av selskapet.
– Kontroversen utløst av seksuelt eksplisitte deepfakes generert av Grok (Xs KI-verktøy) kan ha blitt bevisst skapt for å øke verdien av selskapene X og X AI på kunstig vis foran den planlagte børsnoteringen i juni 2026, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten i Paris.
USAs justisdepartement og det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble orientert om mistanken denne uka, heter det videre.
Franske myndigheter har etterforsket X siden i fjor etter påstander om at algoritmer blir brukt for å påvirke fransk politikk.
Etterforskningen omfatter nå også Musks KI-robot Grok som har spredt holocaust-fornektelse og seksuelle deepfakes.
Franske myndigheter innkalte forrige måned Musk til et frivillig avhør og ransaket kontorene til X i landet, noe Musk omtalte som et politisk motivert angrep.
Storbritannia og EU har også åpnet etterforskning av Grok på bakgrunn av at KI-roboten genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Makspris på 1,45 kroner per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,45 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,42 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,5 øre, i Nord-Norge blir den 18,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,35 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,046 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 16 og 17 i Nord-Norge, da på -7,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,075 kroner, Sørvest-Norge 1,031 kroner, Midt-Norge 61,1 øre og Vest-Norge 1,11 kroner.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,41 kroner per kWh og -15,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 49,1 øre per kWh og 1,3 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.