Nyhetsstudio

MDG vil foreslå å forby hogst i fuglenes hekketid, som pågår nå. WWF og Naturvernforbundet tok nylig til orde for det samme. Skogeierne er skeptiske.

– 4 av 10 Norges fuglearter er truet. Barn som vokser opp nå, risikerer å få en helt annen, og mye fattigere, natur enn tidligere generasjoner. Det tar år å bygge opp naturen, men bare dager å ødelegge en hekkesesong, sier Une Bastholm i MDG.

Bastholm viser til fuglen Hortulan, som nå er antatt utryddet i Norge.

– Likevel foregår det faktisk massedrap i skogen hver vår. Fugler og dyr er helt avhengige av ro når de bygger reir og får unger, men likevel dør det hvert år tusenvis av fugle- og dyreunger på grunn av hogst i denne sårbare perioden.

Båndtvang for hunder

Bastholm mener det er oppsiktsvekkende at det er båndtvang, slik at man beskytter dyrelivet mot hunder, men ikke mot hogstmaskiner.

MDG foreslår nå, i likhet med WWF og Naturvernforbundet, å forby hogst i hekketiden.

– Dette er et av de enkleste tiltakene vi kan gjøre – og et av de mest effektive.

MDGs representantforslagpå Stortinget tar til orde for strengere regulering av skogbruket.

*Foreslår forbud mot hogst i fuglenes hekketid for å beskytte reir, egg og unger.

*Vil sikre bedre hensyn til biologisk mangfold i skogforvaltningen.

*Foreslår krav om grundigere kartlegging av naturverdier før hogst settes i gang.

*Tar til orde for melde- eller søknadsplikt ved hogst, for økt kontroll.

– Ikke så mye som blir hogd i hekketida

Bonde og skogeier Lars Vassend i Porsgrunn synes et forbud mot hogst i vårmånedene blir for drastisk og er kritisk til hogsttallene, skriver NRK.

– Det er ikke så mye tømmer som blir hogd i hekketida. Mye av tømmeret blir hogd på vinteren, men kjørt inn vår og sommer på grunn av blant annet teleløsninga. Kvantumet er ikke så stort som de vil ha det til.

Han sier skogeiere prøver å ta så mye hensyn som overhodet mulig til fugle- og dyrelivet.

Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, sier et hogstforbud ikke nødvendigvis er kritisk for skogeierne, men at de trenger å ha entreprenører som har arbeid hele året.

– Vi er avhengig av en industri som kan ta imot og foredle dette, og skape verdier. En stopp i tre måneder er veldig inngripende, og vil rett og slett dra beina unna hele næringa.

Rekordhogst i 2025

Aldri før har det blitt hogd mer tømmer i Norge enn i 2025. I fjor var samlet hogst rundt 15,5 millioner kubikkmeter.

I alt ble det avvirket 12,8 millioner kubikkmeter industrivirke for salg. Tar man med vraket tømmer, rundvirke til flis og hogst av rundvirke til ved og eget bruk, blir samlet hogst rundt 15,5 millioner kubikkmeter, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

En skigåer har falt seg på fjellet Piggtinden i Lyngsalpan i Troms. Vedkommende har falt flere hundre meter og er hentet av et redningshelikopter.

– Skiløperen er på vei til Tromsø i redningshelikopter. Jeg kjenner ikke tilstanden på vedkommende, sier politiets operasjonsleder Eirik Kileng til NTB.

– Vedkommende skal være hardt skadet, sier vakthavende redningsleder hos Hovedredningssentralen Nord-Norge, Mari Lillestø, til Nettavisen.

Skiløperen skal ha kjørt ski i ei renne og falt.

– Det er svært bratt terreng og vedkommende falt flere hundre meter nedover fjellsiden før han stanset, skriver Kileng i politiloggen.

Det er svært pent vær i området og mange skiturister ute i fjellområdene. Mange av dem så skiløperen falle og varslet politiet.

Piggtinden er 1050 meter høy og ligger sør i Lyngsalpan, 37 kilometer sørøst for Tromsø by.

«Piggtinden er en av fylkets mest kjente topper og en av de vanskeligste etter enkleste rute. Piggtinden ble første gang besteget i 1920, og første vinterbestigningen var så sent som i 1971», skriver Kugo.no.

Ukraina sier de ødela en dronefabrikk i den russiske byen Taganrog i et angrep natt til søndag. I Ukraina meldes en 16 år gammel gutt drept i et russisk angrep.

– Ødeleggelsen av denne fabrikken vil redusere fiendens kapasitet til å produsere droner og svekke den russiske aggressorens evne til å gjennomføre angrep mot sivile mål i Ukraina, skriver det ukrainske militæret på Telegram. Ifølge lokale myndigheter ble tre såret i et ukrainsk rakettangrep i byen, som ligger i Rostov-regionen.

Det sirkulerer bilder og videoer som synes å vise brann ved en fabrikk, på internett. Guvernør Juri Slusar melder om brann i et lager i nærliggende Rostov by.

Ifølge det ukrainske luftforsvaret sendte Russland 236 droner den andre veien natt til søndag.

Blant annet meldes en 16 år gammel gutt drept og fire andre såret i et angrep i Tsjernihiv-regionen nord for Kyiv. Der er også flere bygninger, blant dem sju boliger og en skole, rammet i angrep, ifølge guvernør Dmytro Brysjtsjynskyj.

Ukraina melder om dronenedslag 18 steder, blant annet i byen Kherson i sør, der en 41 år gammel mann ble såret da en taxi ble truffet.

Russland har siden fullskalainvasjonen startet i 2022 sendt hundrevis av droner mot nabolandet nesten hver natt, og Kyiv gjennomfører jevnlige angrep i Russland som svar.

Samtidig har fredsforhandlingene som ledes av USA, og har som mål å avslutte krigen, blitt tilsidesatt av USAs krig i Iran.

Nord-Korea avfyrte søndag flere ballistiske missiler mot øst, melder nyhetsbyrået Yonhap. Dette er fjerde gang denne måneden at landet skyter ut missiler.

Det sørkoreanske nyhetsbyrået viser til Sør-Koreas generalstab (JCS) i sin melding. De opplyser at oppskytingene skjedde søndag morgen fra marinebasen Sinpo, en havneby på Nord-Koreas østkyst.

I en uttalelse heter det at de allerede har tatt kontakt med sine allierte, Japan og USA om hendelsen. Ifølge Yonhap skal de ballistiske missilene ha fløyet rundt 140 kilometer.

Også Japans forsvarsdepartement oppdaget oppskytingene. Her heter det at missilene antas å ha landet i farvannene utenfor Nord-Koreas østkyst.

Departementet mener oppskytingene truer regional og internasjonal fred og bryter FNs sikkerhetsråds resolusjoner, som forbyr all ballistisk aktivitet fra Nord-Korea.

Fjerde gang i april

Dette er fjerde gangen Nord-Korea har avfyrt missiler i april.

Senest tirsdag meldte det statlige nyhetsbyrået KCNA at Nord-Korea hadde skutt ut to strategiske kryssermissiler og tre sjømålsmissiler fra en destroyer – blant annet for å teste krigsskipets integrerte våpensystem.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un, som skal ha overvåket oppskytingen, skal ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA ha uttalt at Nord-Korea er fult fokusert på «den grenseløse utvidelsen» av atomstyrkene og at Kim har utstedt nye oppgaver for å skjerpe landets kapasitet til atomangrep og hurtigrespons.

– Urovekkende evne til å framstille atomvåpen

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) uttalte forrige uke at Nord-Korea viser en urovekkende og økende evne til å framstille atomvåpen,

IAEA-leder Rafael Grossi sa da at de har observert økende aktivitet ved gjenvinningsanlegget og lettvannsreaktoren i Yongbyon, så vel som fornyet virksomhet ved flere andre anlegg.

Nord-Korea er underlagt FN-sanksjoner for å ha gjennomført sin første prøvesprengning i 2006. Landets myndigheter har sagt at de vil aldri gi fra seg sine atomstridshoder. Inspektører fra IAEA har vært utestengt siden 2009.

Ethvert skip som nærmer seg det stengte Hormuzstredet, kommer til å anses som fiendtlig og bli et mål, sier Irans revolusjonsgarde i en uttalelse.

Hormuzstredet ble igjen stengt av Iran lørdag. Landet begrunner stengingen med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.

Stredet forblir stengt inntil USAs blokade oppheves, sier Revolusjonsgarden i uttalelsen lørdag kveld.

– Ingen fartøy skal foreta noen bevegelse fra ankerplassen sin i Persiabukta og Omanbukta. Å nærme seg Hormuzstredet vil bli ansett som samarbeid med fienden, og det aktuelle fartøyet vil bli et mål, heter det videre.

Uttalelsen er publisert på Revolusjonsgardens offisielle nettsted Sepah og er gjengitt i iranske medier, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Hormuzstredet ble først så godt som stengt etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, men skulle åpnes som del av en våpenhvileavtale.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet skulle åpnes for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

Før angrepskrigen passerte rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass gjennom stredet, så stengingen har fått store konsekvenser globalt.

Hormuzstredet er på nytt stengt, kunngjorde Iran lørdag formiddag. Minst to skip skal ha blitt beskutt da de forsøkte å passere.

Iran begrunner beslutningen om å på nytt stenge Hormuzstredet med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.

– Iran har, som tidligere avtalt i forhandlinger, i god tro gått med på slippe et begrenset antall oljetankere og handelsskip gjennom Hormuzstredet. Dessverre fortsetter amerikanerne den såkalte blokaden, heter det i en kunngjøring fra Irans militære overkommando, gjengitt av blant andre Sky News.

– Av den grunn er kontrollen av Hormuzstredet gjenopptatt, og dette strategiske stredet er på nytt under streng ledelse og kontroll av Irans væpnede styrker, heter det videre.

– Blokaden vedvarer

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet ville bli åpnet for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

President Donald Trump understreket på sin side at USAs blokade av skipstrafikk til eller fra Iran fortsatt gjelder.

– Havneblokaden kommer til å vedvare med full styrke ettersom den kun gjelder Iran, skrev Trump på Truth Social fredag.

Konvoi passerte

Minst åtte olje- og gasstankere passerte lørdag morgen gjennom Hormuzstredet, før Iran på nytt kunngjorde at det var stengt, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.

Ifølge selskapet MarineTraffic, som også overvåker skipstrafikken på verdenshavene, var flere andre tankskip i morgentimene på vei ut av Persiabukta, men gjorde vendereis nær den iranske Larak-øya.

Ble beskutt

Minst to skip ble ifølge maritime kilder beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom stredet. Det skal ha skjedd nær stredet, nordøst for Oman.

Ifølge kapteinen på det ene skipet, en oljetanker, ble skipet beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden, opplyser det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, heter det.

Ville forsøke

Det befinner seg rundt 25 skip med norsk tilknytning i Persiabukta, men det er ikke kjent om noen av dem lørdag lyktes med å ta seg gjennom Hormuzstredet.

Det norske rederiet Rederiet BW LPG opplyste i morgentimene at deres skip BW Loyalty var på vei mot Hormuzstredet, etter å ha vært innesperret i Persiabukta i flere uker.

– Vi jobber sammen med mannskapet, indiske myndigheter og andre relevante aktører for å få skipet ut av Persiabukta nå som det ser ut til at det er et vindu hvor sikkerhetsrisikoen er lavere, opplyste administrerende direktør Kristian Sørensen til DN lørdag morgen.

Etter signalene fra iranske myndigheter, stoppet forsøket på å seile ut.

– Vi avventer ny informasjon gitt endringene siste timene. Bildet er uklart for øyeblikket, sa Sørensen til DN lørdag ettermiddag.

Psykologisk problem

– Uten en langsiktig garanti for fri gjennomfart vil ingen fornuftig reder sende et skip til Gulfen, sier shippingekspert Gabriel Fuentes ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG.

– Problemet er at blokkeringen både er fysisk, men også psykologisk, som følge av usikkerheten rundt hvordan partene vil reagere på skipstrafikk gjennom området, sier han.

Rederiforbundets direktør for sikkerhet og beredskap, Audun Halvorsen, er enig.

– Svært omskiftelig

– Dette bekrefter at situasjonen forblir uoversiktlig og svært omskiftelig, sier han til NTB.

– Vi følger situasjonen og er i nær kontakt med rederiene i området. Vår vurdering om at det er all grunn til å vise varsomhet og at det fortsatt er mye som må på plass, står seg fortsatt, sier Halvorsen.

Stengingen av Hormuzstredet har fått store følger ettersom rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerte gjennom stredet før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,35 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,16 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.

Maksprisen søndag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 8,5 øre lavere enn lørdag og 96,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,92 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,8 øre.

Minsteprisen blir på 1,16 kroner per kWh mellom klokken 18 og 19.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 35,7 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 35,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 41,8 øre per kWh og snittprisen var 40,1 øre.

Maksprisen søndag på 35,7 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,6 øre høyere enn lørdag og 33,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 53,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -26,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,45 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,91 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 88,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,13 kroner per kWh og snittprisen var 66,09 øre.

Maksprisen søndag på 1,91 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 6,7 øre lavere enn lørdag og 1,77 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,61 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,91 kroner, dekkes 1,044 kroner.

Minsteprisen blir på 88,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.