Nyhetsstudio

Bodø/Glimt-spillerne har hatt et tett kampprogram den siste tiden. Derfor blir de ikke å se i borgertoget i Bodø 17. mai.

Det melder klubben på sine nettsider.

Der fremgår det at spillerne i stedet skal møte folket under en seanse på scenen i Solparken på nasjonaldagen. Det skjer etter at borgertoget er gjennomført.

Da skal også den ferske cupfinaletriumfen feires.

«Markeringen skjer i stedet for at Bodø/Glimt går i borgertoget i år. Årsaken til at laget ikke skal gå i borgertoget, er det tette kampprogrammet. Etter et intenst program over tid, og et tett program framover, er restitusjon viktigere enn noensinne», skriver klubben.

«Dermed er det besluttet at laget heller skal på scenen etter at toget har kommet fram til Solparken», heter det videre.

Glimt møter Tromsø til 16.-maikamp lørdag.

Nylig ble det seier i cupfinalen mot Brann.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte De forente arabiske emirater for å møte landets president under Iran-krigen, opplyser hans kontor.

Besøket resulterte i et «historisk gjennombrudd» i forbindelsene mellom Israel og Emiratene, heter det i meldingen fra Netanyahus kontor onsdag.

Tilsynelatende er dette den første bekreftelsen på at det har vært et møte mellom Netanyahu og president Mohammed bin Zayed.

Tidligere denne uka ble det kjent at De forente arabiske emirater hadde utført angrep mot Iran under krigen som ble startet av USA og Israel 28. februar.

Netanyahus kontor omtaler besøket som hemmelig, men oppgir ingen detaljer, utover at det skjedde under angrepskrigen mot Iran. Ifølge en kilde som er kjent med møtet, fant det sted i oasebyen Al-Ain på grensa til Oman 26. mars. Møtet varte i flere timer, ifølge den ikke navngitte kilden som nyhetsbyrået Reuters siterer.

Iron Dome til Emiratene

Tirsdag sa USAs Israel-ambassadør Mike Huckabee at Israel har sendt sitt luftforsvarssystem Iron Dome og personell til Emiratene under krigen.

Ifølge Reuters' kilde avla Mossad-sjef David Barnea minst to besøk til Emiratene under krigen for å koordinere militære angrep. Wall Street Journal var først ute med å omtale besøket fra den israelske etterretningssjefen.

Iran svarte på de israelsk-amerikanske angrepene med å angripe amerikanske militærbaser i USA-allierte naboland med droner og raketter. Iranerne angrep også sivil infrastruktur og energianlegg.

Det oljerike Emiratene ble rammet av de iranske angrepene i større grad enn noe annet land. På tross av våpenhvilen som trådte kraft 8. april, har Emiratene rapportert om flere rakett- og droneangrep fra Iran. Iranerne har ikke erkjent å stå bak angrepene.

Ikke første israeler

Emiratene har ikke kommentert meldingene om møtet mellom bin Zayed og Netanyahu. Men en av presidentens rådgivere, Anwar Gargash, sier ifølge Reuters at Emiratene fortsatt er forpliktet til politiske løsninger og diplomati. Landet har ikke oppsøkt konflikt og har jobbet for å unngå det, og relasjoner mellom arabiske stater og Iran bør ikke være basert på konfrontasjon, framholder Gargash onsdag kveld.

Det er ikke kjent at Netanyahu tidligere har avlagt noe offisielt besøk til Emiratene.

Men daværende statsminister Naftali Bennett avla det første offisielle israelske statsministerbesøket til landet i desember 2021. Få måneder tidligere var daværende utenriksminister Yair Lapid på det første offisielle diplomatbesøket fra Israel til Emiratene.

Besøkene skjedde i etterkant av Abraham-avtalene som normaliserte forholdet mellom de to landene og ble undertegnet i Washington i 2020.

Viktig rørledning

Emiratene er blant USAs viktigste allierte og har de siste årene drevet en offensiv utenrikspolitikk der det har forsøkt å etablere sin egen innflytelsessfære i Midtøsten og Afrika.

Til forskjell fra flere naboland i Persiabukta har Emiratene en rørledning som gjør det i stand til å eksportere noe olje utenom det viktige Hormuzstredet, som Iran i praksis har stengt som følge av krigen.

Men krigen har påført Emiratene betydelig skade når det gjelder landets omdømme som et trygt sentrum for internasjonal handel og finans.

Emiratene deler sjøgrense med Qatar og Iran i Persiabukta og med Oman i Omanbukta. Monarkiet består av sju delstater kalt emirater, deriblant Abu Dhabi, som også er hovedstad, og Dubai, som er største by.

Guvernørene i de to russiske grensefylkene Belgorod og Brjansk har fratrådt på eget initiativ, ifølge president Vladimir Putins kontor.

En tidligere general i hæren som har kjempet mot Ukraina, Aleksandr Sjuvajev, er utnevnt til fungerende guvernør i Belgorod. Jegor Kovaltsjuk blir fungerende guvernør i Brjansk, opplyser Kreml onsdag.

De erstatter to guvernører som har styrt de to fylkene som grenser til Ukraina, gjennom hele den russiske angrepskrigen.

Vjatsjeslav Gladkov og Aleksandr Bogomaz har vært guvernører i henholdsvis Belgorod og Brjansk siden 2021 og 2015.

Begge fylkene har vært utsatt for en lang rekke ukrainske droneangrep de siste årene.

Et russisk droneangrep tok livet av seks mennesker og såret flere titall i Vest-Ukraina onsdag, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Angrepet fant sted på dagtid, noe som er uvanlig. Det kan tyde på en endring i Moskvas strategi for luftbombardement.

Russland har bombet ukrainske byer i mer en fire år, men vanligvis finner de store drone- og missilangrepene sted om natten.

– Siden midnatt har minst 800 russiske droner allerede blitt skutt opp, sa Zelenskyj i en melding i sosiale medier onsdag.

Han la til at seks mennesker er drept og flere titall såret, inkludert barn

Zelenskyj anklager Russland for bevisst å ha gått til et storstilt angrep dagen før USAs president Donald Trump besøker Kina.

– Dette vanskelige geopolitiske øyeblikket prøver Russland tydelig å forstyrre den generelle politiske atmosfæren og trekke oppmerksomheten til sin ondskap. De prøver å gjøre det på bekostning av ukrainske liv og ukrainsk infrastruktur, sa han.

Tidligere onsdag oppfordret han Trump til å ta opp en avslutning på Russlands invasjon av Ukraina når han møter den kinesiske presidenten Xi Jinping.

En barnelege i Tyskland er siktet for 130 tilfeller av voldtekt og andre former for seksuelle overgrep rettet mot barn, opplyser påtalemyndigheten.

Mange av overgrepene skal ha funnet sted på et sykehus der legen jobbet i delstaten Brandenburg vest for Berlin. Forbrytelsene skal ha skjedd over en periode på tolv år.

Legen har vært varetektsfengslet siden november, men omfanget av anklagene ble først kjent onsdag. Påtalemyndigheten har oppgitt gjentakelsesfare som en begrunnelse for varetektsfengslingen.

Etterforskningen startet etter at moren til et barn anmeldte legen, hvorpå politiet gjennomførte ransakinger og beslagla flere lagringsenheter. Påtalemyndigheten undersøkte deretter om det var flere ofre.

Det er ikke oppgitt hvor mange fornærmede det er i saken. De 130 forbrytelsene som mannen nå anklages for, skal ha skjedd mellom desember 2013 og november 2025.

– Den anklagede hevdes å ha begått mesteparten av forbrytelsene i løpet av sine yrkesmessige utførelse, sier påtalemyndigheten i Potsdam.

Østlige og nordiske Nato-land er enige om å trappe opp samarbeid og styrke tilstedeværelsen på østflanken, men Ungarn ville ikke være med på erklæringen.

I teksten, som ble lagt fram etter møtet mellom 14 Nato-land onsdag, slås det fast at Russland er den mest alvorlige og langsiktige sikkerhetsutfordringen for forsvarsalliansen.

– Vi fordømmer Russlands svært konfronterende handlinger mot allierte og partnere, inkludert sabotasje, cyberangrep og et bredt spekter av hybridangrep og destabiliserende aktiviteter, skriver landene.

– Gjentatte luftromskrenkelser på østflanken understreker det presserende behovet for å fortsette å styrke Natos luft- og missilforsvar, inkludert mot UAS-trusler (droner), skriver de videre.

Vil styrke bånd til EU

Landene ønsker å styrke Natos tilstedeværelse langs østflanken, samt i Arktis og i Østersjøen, samt styrke luft- og missilforsvaret. De understreker også behovet for tettere samarbeid mellom Nato og EU.

– Vi fremhever viktigheten av EU-initiativer som Eastern Flank Watch, som tar sikte på å øke kapasiteten til å forsvare EUs østlige grense, spesielt de mest sårbare segmentene, heter det i erklæringen.

Initiativet omfatter også mer engasjement rettet mot Moldova, som står under betydelig press fra Russland.

Ungarn: Konstruktivt avholdende

Men Ungarn undertegnet ikke erklæringen. Landet vil i stedet signalisere det de omtaler som «konstruktiv avholdenhet» ettersom de ikke kunne akseptere ordlyden i erklæringen.

Samtidig gir Ungarn uttrykk for dyp fordømmelse av russiske droneangrep i etnisk ungarske regioner i Vest-Ukraina.

Angrepene vil stå på dagsorden når statsminister Péter Magyar holder innledende regjeringsmøte, skriver forsvarsminister Anita Orban i en video lagt ut på Facebook, ifølge Reuters.

Zelenskyj og Rutte deltok

Både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Natos generalsekretær Mark Rutte og en utsending fra USA var til stede på møtet i den rumenske hovedstaden Bucuresti.

Landene uttrykker også sterk støtte til Ukrainas suverenitet og krever at det legges økt press på Russland for å avslutte krigen.

De såkalte B9-landene utgjør Natos østflanke: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn. På møtet deltok også de fem nordiske Nato-landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

I snitt får Mental Helses hjelpetelefon og chat over 900 henvendelser daglig. Pågangen er ekstra stor i høytider og på nasjonale markeringer som 17. mai.

– Høytidsdager, som nasjonaldagen, kan forsterke følelsen av å stå utenfor, fordi fokuset i samfunnet ligger på feiring, fellesskap og glede, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund i Mental Helse i en pressemelding.

Heggelund råder alle som gruer seg til 17. mai, til å snakke med noen, det kan være en venn eller et familiemedlem.

– Det hjelper ofte å sette ord på det man føler. Lag en plan for dagen, selv om det bare er noe lite som gjør deg godt. Det kan være lurt å begrense bruken av sosiale medier, sier Heggelund.

Det er dramatisk om statens togverksted Mantena privatiseres i løpet av året, sier Jernbaneforbundet (NJF). Næringsministeren sier flere grep er aktuelle.

Jernbaneforbundet protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.

– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.

Peker på Norske Tog

Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis Mantena skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener de.

– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes i Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.

– Alvorlig situasjon

– Den økonomiske situasjonen til Mantena er alvorlig. Det er ikke mulig å oppnå lønnsomhet i Mantena i sin nåværende form, og vi må derfor starte en prosess for å finne løsninger som gir fortsatt togdrift i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

Hun mener regjeringens forslag tar hensyn til både hva som er best for jernbanen, og hva som er best for Mantena som selskap. Samtidig lukker hun ikke døren for at Mantena kan bli værende under statlig kontroll.

– Aktører som for eksempel togoperatører og togeier kan være aktuelle kjøpere. Vi har ikke dialog med noen private aktører, sier Myrseth.

Hun legger til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i revidert budsjett har bedt Stortinget om å åpne for kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde drift av togtilbudet.

– Vi ber om en bred fullmakt for at relevante aktører kan starte dialog og dermed sikre togvedlikehold i Norge. Det inkluderer muligheter for salg av hele eller deler av virksomheten, utskillelse eller andre grep.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.

Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.

Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.