Nyhetsstudio

Nye rettigheter for flypassasjerer i EU ventes å bli formelt godkjent av medlemslandene i dag. Reglene skal etter planen tre i kraft i midten av 2027.

Når reglene trer i kraft, skal barn under 14 år få sitte ved siden av foreldrene uten å betale ekstra for setereservasjon. Det samme skal gjelde gravide og personer med redusert mobilitet som reiser med ledsager.

Flyselskapene må også rette skrivefeil i passasjernavn gratis og tilby utskrevne boardingkort uten ekstra kostnad til passasjerer som har sjekket inn.

Forsinkelser

Reglene om kompensasjon ved forsinkelser og innstilte flyginger blir i hovedsak uendret. Passasjerer vil fortsatt ha krav på kompensasjon når flyet er minst tre timer forsinket. Beløpene blir fortsatt 250, 400 eller 600 euro, avhengig av hvor lang flyreisen er.

Det samme gjelder flyginger som avlyses mindre enn 14 dager før avreise, dersom flyselskapet har ansvaret for avlysningen. Selskapene er ikke ansvarlige ved blant annet ekstremvær, naturkatastrofer, kranglete passasjerer eller streik.

Prisene som vises, skal som standard inkludere håndbagasje. Flyselskapene kan likevel tilby billigere billetter til passasjerer som velger å reise uten større håndbagasje.

Mat og overnatting

Selskapene må også orientere passasjerene skriftlig om rettighetene deres senest 96 timer etter at reisen er avsluttet. Passasjerene får ni måneder på seg til å kreve kompensasjon, mens flyselskapet må betale eller begrunne et avslag innen 30 dager.

Reglene skal også sikre rett til mat, overnatting og alternativ transport ved behov. Passasjerer som ikke bruker utreisen på en tur-retur-billett, skal kunne benytte returen uten straff. De som må reise på en lavere klasse enn bestilt, skal få automatisk refusjon.

Reglene vil gjelde alle flyginger fra flyplasser i EU og flyginger til EU som opereres av et europeisk flyselskap.

Wikipedia fyller 25 år, men kunstig intelligens kan svekke trafikken til nettleksikonet, mener Wikimedia Norge.

– Det slår beina under modellen vår, sier Elisabet Carrera, daglig leder i Wikimedia Norge, til Klassekampen.

Wikipedia ble til i en tid da internettet var preget av idealisme og fremtidstro, sier Kristine Ask, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Vi trodde at kunnskap og informasjon ville løse alle verdens problemer, sier Ask.

Slik har det ikke blitt, men hun sparer likevel ikke på lovordene i anledning jubileet.

– Wikipedia er en av de store menneskelige bragdene, sier hun.

Den engelskspråklige utgaven av Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, mens bokmålsutgaven kom 26. november samme år. I dag har den norske utgaven nesten 700.000 artikler, skrevet av frivillige uten betaling.

Carrera mener Wikipedia står igjen som en av de siste skansene for internettet mange en gang drømte om. Samtidig har KI-genererte oppsummeringer i søkemotorer endret hvordan brukerne finner informasjon.

Oppsummeringene henter innhold fra Wikipedia og andre nettsteder, men kan føre til at færre klikker seg videre til kildene. Flere nettsteder har meldt om fall i trafikken etter at Google lanserte KI-oppsummeringer i mai i fjor.

Oljeprisene steg mandag mer enn 4 prosent etter en ny opptrapping mellom USA og Iran. Samtidig falt de fleste asiatiske aksjemarkedene, særlig teknologiselskaper.

Prisene på både nordsjøolje og amerikansk lettolje steg på det meste 4,5 prosent. Oppgangen førte til ny uro for at høyere energipriser kan øke inflasjonen og tvinge sentralbankene til å heve rentene.

Oljeprisene steg kraftig da handelen åpnet etter at USA gjennomførte en ny bølge med angrep mot Iran og Teheran kunngjorde at Hormuzstredet skulle stenges.

På aksjemarkedene falt hovedindeksen Kospi i Seoul mer enn 5 prosent. Teknologiselskapene ble rammet av nye salg etter flere uker med uro knyttet til høye verdsettelser og store investeringer i kunstig intelligens.

Brikkeprodusenten SK Hynix falt 10 prosent og har mistet rundt en tredel av verdien siden rekordnoteringen i forrige måned. Samsung falt mer enn 6 prosent.

Det var også nedgang i Tokyo, Shanghai, Singapore, Wellington og Jakarta. Hongkong, Taipei og Manila steg.

Dollaren styrket seg som følge av økt etterspørsel etter sikre investeringer og forventninger om at USAs sentralbank må heve renten minst én gang i år for å dempe den krigsrelaterte inflasjonen.

USA gjennomførte sent søndag kveld en ny bølge med angrep mot militære mål i Iran, opplyser det amerikanske forsvaret.

Den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) skriver på X at angrepene skal svekke Irans «evne til å angripe sivile sjøfarende og kommersielle fartøy som passerer fritt gjennom Hormuzstredet».

Tidligere søndag kveld meldte iranske medier om angrep mot øya Qeshm.

Iran fordømmer den siste bølgen av amerikanske angrep mot landet og sier at de har «gjort alle de diplomatiske anstrengelsene de siste månedene nytteløse».

Den amerikanske senatoren Mitch McConnell (84) opplyser at han ble innlagt på sykehus 14. juni etter å ha mistet bevisstheten og falt. Senere fikk han også lungebetennelse.

Det er første gang den 84 år gamle republikaneren fra Kentucky sier noe om årsaken til den månedslange sykehusinnleggelsen.

McConnell, som tidligere var Republikanernes leder i Senatet, har vært borte fra Kongressen i flere uker. Fraværet har ført til omfattende spekulasjoner om helsetilstanden hans og skapt ytterligere problemer for Republikanernes knappe flertall i Senatet.

Knappere republikansk flertall

Kontoret hans har hittil bare opplyst at han får «svært god behandling» og er på bedringens vei.

Etter hvert som sykehusoppholdet har trukket ut, har Kentuckys demokratiske guvernør Andy Beshear bedt den 84 år gamle senatoren om å informere offentligheten om helsetilstanden sin på en «åpen måte».

Siden McConnell har ligget på sykehus i en måned, er det republikanske flertallet i Senatet redusert til 51 mot 47.

McConnell ble rammet av polio som toåring, noe som førte til lammelse i ett bein, og han bruker ofte rullestol når han beveger seg rundt i kongressbygningen.

I en uttalelse søndag erkjente 84-åringen at han forstår at det blir stilt spørsmål om helsen hans.

Stiller ikke til gjenvalg

– Dere vet alle hvordan folk i min generasjon ofte nøler med å vise den sårbarheten som følger med å bli eldre. Selv som offentlig person kjenner jeg på det samme instinktet – jeg kan ikke noe for det.

– Fordi jeg overlevde polio som barn, har jeg levd hele livet med bevegelsesvansker. De har ikke akkurat blitt lettere å håndtere med alderen. Og forrige måned falt jeg og havnet på sykehus.

– Legene mine har slått fast at jeg ikke brakk noen bein eller fikk hjernerystelse. Jeg fikk verken hjerteinfarkt eller slag. Jeg har ingen svulster eller blødninger. Men jeg var kortvarig bevisstløs og ble kjørt til sykehus, sier han.

McConnell stiller ikke til gjenvalg og går av i januar. Dersom han trekker seg før perioden utløper, krever loven i Kentucky at det holdes suppleringsvalg. Delstatens demokratiske guvernør Andy Beshear kan ikke utnevne en midlertidig etterfølger.

84-åringen sier han vil tilbake til Senatet, men sier ikke noe om når det eventuelt kan skje.

– Jeg skal fortsette å arbeide hardt for å komme tilbake til Senatet så snart som mulig. Og jeg skal holde dere orientert om fremgangen i rehabiliteringen.

Den republikanske senatoren Lindsey Graham døde trolig av en rift i hovedpulsåren som følge av åreforkalkning. Han ble 71 år.

Det viser de foreløpige funnene til rettsmedisineren i Washington, opplyser Grahams kontor søndag. Graham døde lørdag kveld etter det kontoret hans beskrev som «kortvarig og plutselig sykdom».

President Donald Trump sier Graham var «som et medlem av familien».

– Det er svært tungt, sa Trump til NBC-programmet «Meet the Press».

Trump fortalte at Graham ringte ham lørdag kveld etter å ha kommet hjem fra en reise til Ukraina.

– Han hørtes litt sliten ut, men ellers helt fin, sa presidenten.

Trump har beordret at flaggene på offentlige bygninger skal vaie på halv stang til lørdag kveld.

Graham var en av Trumps nærmeste allierte i Kongressen og en markant forkjemper for en mer offensiv amerikansk utenrikspolitikk. Fredag kunngjorde han en avtale med Trump-administrasjonen om å gå videre med en ny pakke sanksjoner mot Russland.

Han ble valgt inn i Senatet i 2002 etter å ha sittet i Representantenes hus og var leder for Senatets budsjettkomité. Graham stilte til gjenvalg for en femte periode i november.

South Carolinas republikanske guvernør Henry McMaster skal utnevne en midlertidig etterfølger. En ny kandidat skal deretter velges i et ekstraordinært nominasjonsvalg.

Graham var ugift og hadde ingen barn.

Det internasjonale seilforbundet (World Sailing) setter i gang sitt første prosjekt for å kartlegge klimaavtrykket til det olympiske seilutstyret.

Målet er å undersøke hvordan båter og annet utstyr produseres, brukes og avhendes, for å finne tiltak som kan redusere idrettens miljøpåvirkning.

– Seiling har et nært forhold til naturen, men utstyret vårt har en miljøpåvirkning. Det går gjennom tunge industrielle prosesser, sier World Sailings bærekraftsdirektør Alexandra Rickham.

Prosjektet skal blant annet se på bruk av materialer, transport av båter og muligheter for gjenbruk og resirkulering. Resultatene skal danne grunnlaget for framtidige krav til olympisk seilutstyr.

Forbundet håper eventuelle regelendringer kan være på plass innen OL i 2032 og mener erfaringene også kan komme resten av seilsporten og andre idretter til gode.

USAs midtøstenkommando Centcom sier at Hormuzstredet er åpent, og at amerikanske styrker står klar til å sikre fri ferdsel for alle skip.

– Amerikanske styrker er i posisjon og forberedt på å sikre at det fortsatt blir fritt å navigere i farvannet, heter det i en uttalelse fra Centcom søndag.

Centcom uttaler seg dagen etter at USA og Iran igjen skjøt raketter mot hverandre, og etter at Revolusjonsgarden gjorde det klart at stredet er stengt og at ingen fartøy får lov å seile gjennom stredet før USA «slutter med sin innblanding i regionen».

.

Ukraina sier at de har truffet 14 russiske skip i Svartehavet med droner, inkludert ti tankskip.

Blant fartøyene som er truffet søndag, er også fire ferjer, ifølge sjefen for Ukrainas dronestyrker.

Reuters kan ikke bekrefte meldingene, men guvernøren i den russiske Rostov-regionen, Jurij Sljusar melder at et tankskip ble rammet av en ukrainsk drone ved innløpet til Azovhavet.

Han sier at brannen som oppsto, er under kontroll, og at det ikke er fare for utslipp siden tankskipet var tomt. Ingen ble såret i angrepet, sier han.

Ukraina har den siste tiden angrepet mer enn 40 russiske tankskip i Azovhavet for å legge hindringer i veien for oljeforsyninger til de russiske styrkene ved frontlinjen og til den stadig mer isolerte Krym-halvøya.

De siste ukene har det som følge av angrepene oppstått akutt drivstoffmangel på Krym. Myndighetene har innført unntakstilstand og forbudt salg av bensin til halvøyas bilister.

Kina er ikke i ferd med å passere USA militært, mener den tidligere amerikanske etterretningstoppen Dennis Blair. Han advarer mot vestlig hysteri om kinesisk militærmakt.

Blair er pensjonert admiral og hadde sentrale posisjoner i Det hvite hus både under presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan.

Han har også vært øverstkommanderende for USAs militære styrker i Stillehavsregionen og var under president Barack Obama øverste leder for USAs 18 etterretningsorganisasjoner.

I siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs tar han et oppgjør med det han omtaler som myten om Kinas militærmakt og advarer mot vestlig panikk.

– Realiteten i dag er at Kina ikke er i stand til å erobre Taiwan. Det er heller ikke sannsynlig at landet vil oppnå denne evnen særlig snart, mener Blair.

Favoriserer USA

– Dagens militærteknologiske trender favoriserer nå Taiwan og USA, ikke Kina, argumenterer han.

Dersom ledelsen i Beijing virkelig hadde hatt planer om å erobre Taiwan med militærmakt, burde de i så fall ha satset på å bygge opp angrepsstyrker som raskt kan nå øya via sjøveien og fra luften, påpeker Blair.

I stedet har Kina bygd store og kostbare hangarskip som først og fremst er egnet som maktdemonstrasjon i fredstid.

– I mine samtaler med kinesiske generaler siden 1999 har mange av dem vist svimlende uvitenhet om grunnleggende maritim krigføring, konstaterer den tidligere admiralen.

Tror ikke

Pentagon tror heller ikke at Kina vil være i stand til å innta og ta kontroll over Taiwan, viser en rapport fra desember i fjor.

Rapporten peker på at Kina mangler skip og fly som trengs for å transportere tilstrekkelige mengder soldater og kjøretøy over Taiwan-stredet.

Kinas marine og flyvåpenet har heller ikke nok ildkraft til å nedkjempe Taiwans forsvar og deres amerikanske støttespillere, og Folkets frigjøringshær har heller ikke lagt vekt på å fremme nødvendig improvisasjonsevne, konkluderer Pentagon.

Selv om et angrep på Taiwan skulle lykkes innledningsvis, vil Kina ikke kunne holde øya og oppnå målet om gjenforening, mener Blair.

En mislykket okkupasjon vil derimot gjøre gjenforening enda mindre sannsynlig og undergrave det kinesiske kommunistpartiets autoritet på hjemmebane, mener han.

Imponerer ikke

Blair har derfor lite til overs for det han kaller alarmistiske spådommer om at Kina er i ferd med å passere USA militært.

– Selv om det kinesiske forsvaret er formidabelt, er det ikke overlegent. Kinas militære opprustning er ikke så imponerende som den kan virke, mener han.

Ifølge Blair er deler av Kinas militære investeringer sløst bort i massiv korrupsjon, og bestikkelser og krav til personlig lojalitet har bidratt til at det ikke nødvendigvis er de best skikkede som innehar toppstillinger i landets væpnede styrker.

To av landets tidligere forsvarsministre, Wei Fenghe og Li Shangfu, ble i mai i år dømt til døden for korrupsjon, og det kinesiske forsvaret har de siste årene også blitt rystet av en rekke andre korrupsjonsskandaler.

Høy pengebruk

Kina har utvilsomt styrket grenseforsvaret, marinen og flyvåpenet betydelig de siste årene og er nå langt bedre rustet til å motstå et angrep utenfra enn tidligere, konstaterer den amerikanske tankesmia CSIS.

Landets offisielle forsvarsbudsjett er i år på drøyt 2700 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra i fjor.

Pentagon og det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri anslår at landet i realiteten bruker mer, men likevel trolig bare en tredel av det USA bruker på forsvaret.

Strategiske atomvåpen

Kina har blant annet bygd opp kostbar romkapasitet som trengs for å kunne operere globalt, og landet har også utvidet sitt arsenal av atomvåpen.

Blair og andre eksperter understreker at det er snakk om strategiske atomvåpen, det vil si interkontinentale våpen som kan ramme mål på den andre siden av jorda og som først og fremst er ment å avskrekke.

Som en påminnelse om dette prøveskjøt Kina for få dager siden for første gang en interkontinental rakett fra en atomubåt i Stillehavet.

Viktig rolle

Mens atomvåpen tidligere spilte en begrenset rolle i maktforholdet mellom Kina og USA, kommer slike våpen åpenbart til å spille en viktigere rolle i stormaktsrivaliseringen heretter, konstaterte en av verdens fremste eksperter på atomvåpen, Hans Kristensen, under et seminar på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i mai.

Kina er nå det eneste landet som har undertegnet ikkespredningsavtalen (NPT), og som i betydelig grad utvider sitt atomarsenal, påpeker Kristensen, som er tilknyttet Federation of American Scientists (FAS) i Washington.

Nye våpensystemer

Til tross for at Kina stadig øker forsvarsbudsjettet, har USA likevel et stort forsprang, mener Blair.

Han viser til at USA stadig utvikler nye våpensystemer som de deler med allierte som Taiwan, Japan og Filippinene, og at angrepskrigen mot Iran var et eksempel på amerikanernes forsprang.

Amerikanske marinefartøy opererte i ukevis innenfor rekkevidde av langtrekkende iranske raketter, men uten å bli truffet en eneste gang. Dette til tross for at både Kina og Russland ifølge Blair forsøkte å bistå Iran ved å spore de amerikanske skipene.

Spørsmålet er derfor hvor effektive Kinas egne raketter vil være i en eventuell konflikt, mener han.

Iran-erfaringer

USAs militære ledelse skaffet seg gjennom Iran-krigen også verdifull erfaring med komplekse og langtrekkende angrep, mens Kinas militære ledere er uten slik operativ erfaring, påpeker Blair.

Kina bør derfor dempe nasjonalistisk skryt om militær styrke og sine overdrevne påstander om amerikansk svakhet, lyder hans råd.