Nyhetsstudio

Lørdag og søndag innstiller Vy 250 avganger som følge av den pågående lokførerstreiken. Det har ikke vært kontakt mellom partene i konflikten.

Fredag morgen gikk 46 lokomotivførere ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy. Lørdag og søndag blir 250 avganger innstilt, ifølge Vys nettsider.

Riksmekler Mats Ruland har ikke hatt kontakt med partene siden bruddet, og det er ingen planer om å møtes per nå.

– Det er selvsagt i alles interesse at dette blir løst og ikke blir langvarig. Men det er lenge igjen til det er pliktig kontakt. Det er umulig å anslå hvor lenge det vil vare, sier Ruland om konflikten til NTB.

Spekter bekrefter at det ikke har vært kontakt mellom partene.

– Streiken LO og Lokomotivførerforbundet har iverksatt, fordi de ikke fikk innfridd krav om blant annet et tre ganger så stort lønnsoppgjør som andre, fortsetter. Denne streiken er ene og alene LO/Lokomotivførerforbundets ansvar, men vår dør er selvsagt åpen dersom de ønsker å gjenoppta forhandlinger slik at de kan avslutte streiken, skriver Ingvil Dahl Dørnes i en epost til NTB.

Dørnes er organisasjons- og stabssjef for administrerende direktør i Spekter.

Lørdag blir følgende linjer berørt:

L2 Stabekk–Ski: 36 avganger.

R13 Drammen–Dal: 20 avganger.

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 8 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 21 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 4 avganger.

L4 Bergen–Arna: 2 avganger.

Søndag blir følgende linjer berørt:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 20 avganger.

L2 Stabekk–Ski: 44 avganger.

R14 Asker–Kongsvinger: 9 avganger.

R21 Stabekk–Moss: 27 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 31 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 10 avganger.

L4 Bergen–Arna: 18 avganger.

Ikke buss for tog

Vy opplyser at det ikke blir satt opp buss for tog når lokomotivførerne er i streik. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Mange av lokomotivførerne som er tatt ut i streik, er stasjonert på Hamar og Lillehammer. Andre er stasjonert ulike steder på Østlandet, mens én er stasjonert i Bergen.

Krever forutsigbarhet og likelønn

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) har blant annet krevd større forutsigbarhet i arbeidstiden og likelønn etter sammenslåingen av Vy og Flytoget.

– Vi krever at lokomotivførere som gjør samme jobb, får samme lønn, men Vy kom oss ikke nok i møte. Dette er en dårlig lønnspolitikk. Det er en dårlig personalpolitikk, og det er dårlig jernbanepolitikk. Lokomotivførerne ønsker å kjøre tog. Men når arbeidstid og andre vilkår svekkes, må vi si fra, sier forbundsleder Rolf Ringdal i en pressemelding.

Motparten er krystallklar på at kravet var for høyt.

Cuba ble fredag rammet av det sjuende omfattende strømbruddet på øya i år, mens USAs oljeblokade fortsetter å tære på landet.

– Det har vært en fullstendig utkobling av strømsystemet, skriver Cubas energidepartement på X.

Fredag kveld hadde bare 5 prosent av innbyggerne i hovedstaden Havanna tilgang til strøm.

Det landsomfattende strømbruddet, som er det tolvte siden 2024, skjedde etter en svikt i overføringslinjene, kombinert med ustabile værforhold, opplyser det statlige strømselskapet UNE.

Landets ni millioner innbyggere opplever stadig vekk strømbrudd som følge av at kraftverkene er i dårlig stand. Siden januar har situasjonen imidlertid blitt mye verre etter at USA i praksis innførte en energiblokade av Cuba for å legge press på kommuniststyret på øya, som ligger rundt 150 kilometer sør for Florida.

Alvorlig drivstoffmangel gjør det vanskelig å forsyne kraftverk og reserveløsninger, som vanligvis drives av importert diesel.

USA har inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland, sier Donald Trump. Danmark sier det ligger an til signering neste uke.

Den amerikanske presidenten sier fredag at det er en glede å kunngjøre avtalen, som ifølge ham gir amerikanerne «permanent kontroll over sikkerheten og alle andre behov» på Grønland.

Avtalen imøtekommer alle USAs bekymringer, sier presidenten. Han trekker fram at den hindrer landets motstandere i å etablere baser på den arktiske øya.

Etter at han kom tilbake til makten i 2025 har Trump gjentatte ganger gjort krav på Grønland og sagt at han mener USA må overta øya – og har antydet at det kunne skje med makt – for å ivareta sin egen sikkerhet. Både Grønland og Danmark har hele veien vært tydelig på at det ikke er aktuelt å gi fra seg Grønland.

Signering under FN-samling

Den danske statsministerens kontor sier i en pressemelding sent fredag at de tre partene forventer å signere en avtale i forbindelse med FNs hovedforsamling til uken. Deretter må den godkjennes parlamentarisk før den kan tre i kraft.

– Det er gledelig at vi er i ferd med å inngå en avtale som sikrer og styrker sikkerheten for Grønland, kongeriket Danmark, USA og den vestlige alliansen. Avtalen anerkjenner Grønlands interesser og vår plass i det internasjonale samarbeidet. Det er til gagn for oss alle, sier Grønlands regjeringsleder, Jens-Frederik Nielsen.

Fredriksen: – Styrker felles sikkerhet

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er glad for at det er utsikter til en god avtale for Grønland, Danmark og USA.

– En avtale som styrker vår felles sikkerhet i Arktis og det nordatlantiske området og dermed også er god for Nato og Europa. Og en avtale som samtidig anerkjenner Kongeriket Danmarks suverenitet og territoriale integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

Kongeriket Danmark er den formelle betegnelsen på det danske riksfellesskapet som inkluderer Danmark, Grønland og Færøyene.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

Den tyske bilgiganten nedjusterer sine utsikter for 2026 med over 100 milliarder kroner.

Resultatsmellen er knyttet til nedskriving av verdien av eierandelen i sportsbilprodusenten Porsche, avsetninger til nedbemanning og et svakt kinesisk marked.

Volkswagen (VW), som er i ferd med å gjennomføre bilindustriens største globale nedbemanningsprogram, sier de forventer en fortjenestemargin på bare 1 prosent for 2026 – ned fra et tidligere anslag på mellom 4 og 5,5 prosent.

Porsche sliter

Porsches salg har stupt i Kina, og selskapets elektriske modeller har ikke slått an – noe som har ført til kostbare strategiendringer. VW har nedskrevet verdien av Porsche med i underkant av 65 milliarder kroner, med henvisning til mer beskjedne forventninger til merkets fremtidige resultater.

Nedskrivingen av Porsche er VWs andre på ett år. I fjor september bokførte konsernet et tap på rundt 55 milliarder kroner etter at Porsche la om produktporteføljen, beveget seg bort fra elbiler og kuttet resultatmålene.

Fredag bokførte VW ytterligere 21,6 milliarder kroner i kostnader, knyttet til nedskrivninger av VW-eiendeler i Kina, salget av et anlegg i Nord-Tyskland og utvidelse av ordninger for tidligpensjonering, opplyser selskapet.

VW-aksjen falt 5,6 prosent ved børsslutt etter kunngjøringen, mens Porsches aksje falt 3,3 prosent. Volkswagens største aksjonær, Porsche SE, kuttet også sine utsikter, noe som sendte aksjen ned 4,9 prosent.

Kutter opptil 100.000 arbeidsplasser

VW inngikk tidligere denne måneden en avtale med fagforeningene om å kutte opptil 100.000 arbeidsplasser innen 2030 – en økning på 50.000 fra tidligere anslåtte kutt i konsernet.

Fagforeningene har organisert landsomfattende protester mandag utenfor bilprodusenter og deres underleverandører, med krav om mer handling for å hjelpe den kriserammede industrien.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ordre som krever utviklingen av en «nødknapp» for å skru av avanserte KI-modeller.

Bekymringer for sikkerheten rundt bruk av avanserte KI-modeller har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Diskusjonen har gått høyt om hvorvidt utviklingen går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak.

Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

– Jeg ga nettopp en ordre om å sette kraftig fart på implementeringen av uavhengig tilsyn med KI-selskaper og utviklingen av en nødknapp som kan stanse avanserte KI-programmer, skriver demokraten Newsom i en melding på X.

Han anklager samtidig president Donald Trump og Kongressen for å svikte på dette feltet.

President Emmanuel Macron har beordret tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur i Frankrike mot økende russiske hybridangrep.

– Den russiske hybridtrusselen mot europeere og mot Frankrike har intensivert seg, uttalte Macron etter et møte med franske politiske ledere fredag.

Den franske presidenten la til at han har beordret regjeringen til å utarbeide en plan for å beskytte den kritiske infrastrukturen i landet og de «mest sensitive» forsvarsindustri- og teknologianleggene mot drone- og cyberangrep.

Lover svar

Til tross for de russiske truslene fastslo Macron at Frankrike vil fortsette å støtte Ukraina i deres kamp mot Russlands invasjon. Han lovet også at Frankrike vil reagere på skjulte russiske angrep.

– Dette vil ikke forbli ubesvart, sa Macron, uten å utdype nærmere.

Macrons uttalelser kommer dagen etter at Polens statsminister Donald Tusk gjenga etterretningsopplysninger som ifølge ham viser at Russland planlegger angrep mot land som støtter Ukraina.

–Overbevisende

Tusk omtaler opplysningene som «veldig konsekvente og overbevisende», men nevner ikke hvilke etterretningstjenester informasjonen kommer fra.

Tusk sa at Russland ventes å late som at hendelsene skjer utilsiktet, for å «paralysere eller i det minste svekke Natos vilje til å ta i bruk de relevante klausulene» i Nato-traktaten.

– Det er en reell fare for at droner eller andre typer projektiler kan bli rettet mot territoriet til ett eller flere Nato-land på østflanken og forårsake skader, og den offisielle forklaringen vil være at dette var en ulykke, og at det ikke vil være noen grunn til å vurdere et Nato-svar, sa Tusk, ifølge The Guardian.

Samme dag som lokførerne går ut i streik, er det store veiarbeider på E18 inn mot Oslo. Togstreiken gjør køene ekstra lange.

Arbeidet starter fredag kveld, og E18 blir innsnevret fra tre til ett felt i retning Oslo, og Statens vegvesen har allerede advart om at dette kan føre til lange køer inn mot Oslo denne helgen.

Togstreiken forverrer denne situasjonen hvis flere velger å kjøre på E18 som følge av at det blir færre avganger mellom Drammen og Oslo.

Vegvesenet oppfordrer til å la bilen stå, reise kollektivt, velge andre ruter og beregne god tid.

De som må kjøre, oppfordres til å vurdere alternative ruter fra vest til eller forbi Oslo, som RV4 gjennom Nittedal, E134 Oslofjordforbindelsen og RV19 Horten – Moss.

Arbeidet på E18 fortsetter til søndag klokken 13, da skal deler av den nye E18 på Ramstadsletta tas i bruk.

Kong Haralds sarkofag vises fram for første gang. Den er laget av olivinstein og utformet som et fartøy i tråd med kongens nære forhold til havet.

– Den nye sarkofagen er utformet som et fartøy med en avrundet bunn – inspirert av kong Haralds nære forhold til havet. Skroget beskytter det som befinner seg om bord og bærer det trygt videre, skriver Slottet i en pressemelding.

– Motivet trekker også en linje bakover i historien mot tidligere tiders skipsbegravelser, der skipet fraktet den døde på en siste reise, til et annet rike.

Fredag fikk NTB slippe inn i mausoleet for å fotografere sarkofagen, som er designet av Snøhetta. Også dronningens forhold til norsk natur har vært en viktig inspirasjon i utformingen av sarkofagen:

– Hun har gått utallige turer i norsk natur, til fots og på ski over hele landet. Det var derfor naturlig å velge norsk stein som materiale for sarkofagen, og det ble valgt stein fra Sunnmøre – et område hvor dronning Sonja har vandret mye og kjenner svært godt, heter det videre.

Lokal spredning i utformingen

Mens Snøhetta står for designet og leder av prosjektet, har mange aktører fra flere steder i landet deltatt i prosessen.

Steinen er hentet ut fra steinbruddet Steinsvik Olivine i Vassbakkedalen i Volda kommune, mens peridotsteinene er kuttet og slipt i Averøy i Møre og Romsdal.

Sarkofagen består i alt av ti store deler, hvor alt ble satt sammen i et huggeri i Skjeberg i Østfold.

Bronsesymboler er støpt på Kristiania Kunst- & Metalstøberi, mens vannskjæring av bokstavene i messing har blitt utført i Sande i Vestfold.

Kongelig mausoleum

Sarkofagen står nå side om side med de to andre sarkofagene i det kongelige mausoleet på Akershus festning i Oslo.

I den hvite marmorsarkofagen ligger kong Haralds besteforeldre – kong Haakon VII og dronning Maud. Foreldrene, kong Olav og prinsesse Märtha, ligger i den grønne bronsesarkofagen.

Det var etter dronning Mauds død i 1938 at det ble bestemt å legge det kongelige gravstedet til Akershus slott. Gravkapellet og de to forrige sarkofagene ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.

Nazistenes invasjon i 1940 gjorde at mausoleet ikke ble innviet før i desember 1949. Kong Haakon ble stedt til hvile i samme sarkofag i 1957.

Kongen vitset om sarkofagen

Høsten 2024 ble sarkofagen en del av statsbudsjettet. Prislappen var på 20 millioner kroner.

Da sarkofagen – og prislappen – ble debattert i mediene denne høsten, vitset kongen om dette under stortingsmiddagen på Slottet.

– Sarkofag. Årets statsbudsjett inneholdt en post som overraskende nok kunne lede tankene hen til egyptiske pyramider og gravkamre, sa kongen i sin tale til gjestene.

– Nå vet nok enda flere hva ordet betyr. Jeg takker myndighetene for omtanken i det hinsidige. Jeg håper den blir godt polstret, slik at oppholdet blir behagelig. Vi skal jo være der en stund, sa kongen til stor latter fra salen.