Nyhetsstudio

Én person er død og flere er skadet etter en eksplosjon ved storhavnen i Rotterdam i Nederland.

Eksplosjonen skjedde ved Europoort, ifølge kringkasteren RTV Rijnmond.

Det antas å være en lagringstank hos energiselskapet Gunvor Energy som har eksplodert. Samtidig har det vært flere strømbrudd på havnen, og en trafostasjon skal ha tatt fyr av ukjente årsaker.

Et innleid team av vedlikeholdsarbeidere arbeidet på flere rørledninger på stedet da eksplosjonen skjedde.

En talsperson for Gunvor sier det antas at noe har gått galt i forbindelse med dette arbeidet.

Kravet fra Stortinget om 50 prosent kutt i CO2-utslippene i oljebransjen innen 2030 vil ikke bli nådd, viser olje- og gassnæringens egne anslag.

– Olje- og gassnæringen ligger an til å redusere utslippene med over 40 prosent i 2030, skriver bransjeorganisasjonen Offshore Norge i en pressemelding torsdag.

Dette betyr at målet om 50 prosents reduksjon, som Stortinget påla oljebransjen i 2020, ikke blir nådd. I årets statusrapport skriver næringens samarbeidsorgan KonKraft at målet kan nås i 2035.

– Dersom alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres, anslås utslippene å kunne reduseres med 42 prosent innen 2030 og 51 prosent innen 2035, heter det i rapporten.

Går for langsomt

Dette er i tråd med hva bransjen selv anslo som realistiske mål i sin egen klimastrategi fra 2020.

Det står videre at utslippene kan reduseres med om lag 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 sammenlignet med 2005.

– Utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår, skriver KonKraft i årets analyse.

Oljeskattepakken

Kravet fra Stortinget om kutt i CO2-utslippene ble satt som motytelse for de gunstige skatte- og avskrivningsreglene bransjen ble tilbudt for å opprettholde investeringene og aktiviteten gjennom pandemien.

En analyse fra 2024 anslo at staten tapte om lag 68 milliarder kroner i skatteinntekter på oljeskattepakken, som ordningen ble hetende.

I ettertid har sentrale politikere beklaget hele ordningen.

– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa tidligere statsminister Solberg om ordningen i 2022.

Det statlige energiselskapet i Romania har besluttet å stenge den eneste atomreaktoren som er i drift, på grunn av lav vannstand i elven Donau.

Vannet fra Donau brukes til å kjøle ned atomreaktoren, men hetebølgen i Europa har ført til tørke og vannmangel i elven.

Landet har to atomreaktorer, begge ved Donau. Den andre ble stengt tidligere i sommer.

Når de nå nedstengte reaktorene er i drift, produserer de en femdel av all strøm i landet.

For å kompensere for mangelen på atomkraft, har energidepartementet i Romania satt et kullkraftverk i drift. De håper også at vind- og vannkraft kan hjelpe med å dekke strømforbruket.

Romania har erklært energimessig unntakstilstand som følge av nedstengingene, og oppfordrer alle til å begrense strømforbruket i periodene med størst press.

Parat og NHO Luftfart er kommet til enighet hos Riksmekleren om Flyavtalen. Med det unngås den varslede flystreiken helt.

Avtalen gir et betydelig lønnsløft, bedre tillegg for ubekvem arbeidstid og kompensasjon for utvidede arbeidsoppgaver, skriver Parat i en pressemelding.

Også HK Norge er enige med NHO Luftfart, og dermed avverges den varslede streiken helt.

HK Norge og NHO Luftfart er enige etter mekling på overtid. Dermed blir det ingen streik.

– Det har vært en krevende mekling, og vi er godt fornøyde med å lande et godt resultat for medlemmene våre, sier Christopher Beckham, forbundsleder i HK Norge.

Parat har også meklet på overtid og har foreløpig ikke kommet med noen oppdatering om hvordan det går.

Vaktsoldater fra Forsvaret har siden 22. juli bistått Oslo politidistrikt på grunn av et skjerpet trusselbilde. Bistanden avsluttes 15. august.

– Politiet er takknemlig for at Forsvaret har bistått oss i sommer. Det har gjort at vi har ivaretatt nødvendig vakthold knyttet til Oslo politidistrikts hovedstadsoppdrag, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

Politiet ba om bistand fra Forsvaret som følge av et økt antall oppgaver på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina.

– Kombinasjonen av at langt flere operative ressurser nå er bundet opp til vakthold, sammen med et høyt aktivitetsnivå og mange krevende arrangementer gjennom sommeren, førte til at Forsvaret bisto i en periode, heter det i meldingen.

– Siden situasjonen nå er i ferd med å normalisere seg med tanke på planlagt aktivitet fremover, avsluttes bistandsoppdraget, heter det videre.

Oljeselskapenes anslag for investeringene i 2027 oppjusteres 10 prosent fra anslaget gitt i forrige kvartal, til 227 milliarder kroner. Det er likevel lavere enn anslagene for investeringene i år.

Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2026 oppgitt til om lag 275 milliarder kroner, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det oppjusterte investeringsanslaget skyldes hovedsakelig høyere kostnadsanslag i produksjonsboring, særlig innen felt i drift, men også innen feltutbygging. Samtidig anslår oljeselskapene å investere mindre enn tidligere beregnet innen leting og konseptstudier.

Kvartalsvis investeringsstatistikk for næringene rørtransport og utvinning av olje og gass er en del av undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning».

Seks barn ble innlagt på sykehus onsdag kveld etter et gassutslipp på Dampsaga Bad i Steinkjer i Trøndelag. Tre av barna er nå skrevet ut.

Tre barn er fortsatt innlagt på sykehuset i Levanger torsdag, melder NRK.

– Tre barn har vært innlagt over natten til observasjon og oppfølging, opplyser kommunikasjonsdirektør Svein Håvard Karlsen i Helse Nord-Trøndelag til NRK.

– Deres tilstand er stabilt god.

Karlsen forteller at det ligger an til at alle tre blir utskrevet om kort tid.

Totalt ble 68 personer evakuert etter gassutslippet. Årsaken skal være en reaksjon mellom klor og svovelsyre.

Et amerikansk selskap som vil lete etter olje på Grønland, får tommel ned fra myndighetene på øya i denne omgang.

– Den nødvendige myndighetsprosessen kan ikke avsluttes, og de nødvendige godkjenningene kan derfor ikke foreligge innen den planlagte borestarten, står det i en pressemelding fra Grønlands regjering.

Planene til selskapet Greenland Energy, som samarbeider med det britiske selskapet 80 Mile, må dermed utsettes.

Ifølge den britiske avisa The Guardian planla Greenland Energy å begynne prøveboring i Øst-Grønland om bare noen uker. Selskapet sier nå at de vil rette seg etter beskjeden fra grønlandske myndigheter.

– Vi vil bruke denne tiden til å jobbe videre med planene våre og styrke relasjonene til lokalsamfunn, strategiske partnere og relevante myndigheter, sier selskapets toppsjef Robert Price, ifølge The Guardian.

I slutten av juli skrev det danske mediet Danwatch at Greenland Energy hadde satt utstyr i land på Grønland uten tillatelse. Selskapet har flere ansatte med forbindelser til USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har sagt at Grønland bør løsrives fra Danmark og kontrolleres av USA.

Myndighetene på Grønland skal nå vurdere om de kan godkjenne planene om oljeleting i et vernet våtmarksområde med sjeldne fuglearter og moskusokser. Blir det noe av prøveboringen, blir det trolig tidligst neste år.

Ifølge The Guardian falt Greenland Energy-aksjen kraftig onsdag, da utsettelsen av planene om prøveboring ble kjent.

Rødt ber rødgrønn side samle seg om en ny hjelpepakke for folks hverdagsutgifter. Partilederen lanserer tre tiltak – og frykter nytt strømsjokk fra nyttår.

– Nå har Høyre bevist at det bare til venstre for midten vi kan skape flertall for å få ned levekostnadene for folk, sier Marie Sneve Martinussen.

Hun viser til at Høyre i forrige uke satte ned foten for å forlenge avgiftskuttet på drivstoff fra 1. september. Når NTB møter Rødt-lederen under Arendalsuka, har hun med seg tre tiltak i bagasjen:

* Økt reisefradrag for pendlere

* En «strømprisforsikring» som hindrer prishopp neste år, samt støtteordninger for næringslivet.

* En «drivstoffventil» som aktiveres dersom pumpeprisene skyter i været igjen.

– Vi mener at det er fullt mulig for de rødgrønne partiene å enes om disse.

– Sitter fortsatt i ryggmargen

Da norgesprisen ble innført i fjor høst, fikk alle som valgte det, fast strømpris på 40 øre/kWh pluss moms. Bindingstiden løper ut ved nyttår, og nå mener Rødt-lederen at det haster med å gi folk en avklaring.

– Denne går til regjeringen: Hva skal prisen være på? Jeg tar det for gitt at man forlenger det prisnivået, men det er analytikere og «forståsegpåere» som har argumentert for at man må oppjustere det til 60 øre eller 70 øre.

Rødt-lederen mener usikkerheten skaper frykt i mange husholdninger.

– Det er viktig for folk å være trygg på en overkommelig strømpris. Jeg tror krisevinteren 2022, der folk måtte skru av varmen og slutte å vaske klærne sine, sitter fortsatt i ryggmargen til folk.

Partiet vil også få på plass ordninger for næringslivet – som i dag er unntatt norgespris – samt for kommuner som mangler høye kraftinntekter.

Frykter nye prissjokk

Mens SV tidligere i uken foreslo et offentlig drivstoffregister og en tysk modell der bensinstasjoner kun får justere prisene én gang i døgnet, lanserer Rødt en «drivstoffventil».

– Hva vil det si?

– Ingen partier har gått til valg på 30 kroner literen. Derfor må vi være enige om at hvis prisene begynner å snuse på den summen igjen, så skal vi på vår side av streken samles for å bli enige om hvordan vi kjapt kan kutte avgiftene igjen, sier hun.

– Hvordan skal dere få til det?

– Vi må drøfte med de andre partiene hvordan vi legger det opp, men det er naturlig å se til de tidligere drivstoffpristoppene i vår og i 2022 for hvor lista kan ligge.

Misunner danskene

Som et tredje tiltak vil Rødt kompensere langpendlere gjennom en kraftig økning i reisefradraget – enten de kjører bil eller reiser kollektivt.

Selv om bunnfradraget, satsen og beløpsgrensen ble økt i budsjettforliket i fjor høst, mener Rødt at vi bør kaste et misunnelig blikk over Skagerrak.

I juni hastebehandlet nemlig det danske Folketinget en ekstraordinær økning som gjør at en pendler med 50 kilometer til jobb får over 10.000 kroner mer enn i Norge.

– Det tror jeg kunne vært et bra grep i møte med høye drivstoffpriser. Reisefradraget i dag er mye lavere per kilometer enn for eksempel det kjøregodtgjørelsen er hvis du jobber i staten, sier Martinussen.

Nei til høyresiden

For at tiltakene skal bli en realitet, må Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG finne sammen, slår Martinussen fast.

Partilederen avviser kontant å søke flertall sammen med høyrepartiene, selv om de i enkeltsaker skulle være enige.

– Rødt forhandler ikke budsjett med verken Frp eller Høyre, for det er partier som ønsker å gjøre det dyrere å være syk i Norge, og som ikke har vist engasjement for å øke minstepensjonen eller få en ordentlig tannhelsereform.

– Jeg mener at det er stortingsflertallet til venstre på midten som kan få til ting for å kutte levekostnader, avslutter Martinussen.