Tusenvis av arbeidere på en Ford-fabrikk i Tyskland går ut i streik denne uka etter at den amerikanske bilprodusenten varslet massive kuttplaner.

Rundt 11.500 arbeidere på fabrikken i Köln legger ned arbeidet i 24 timer, opplyser fagforbundet IG Metall union.

Fagforeningen brøt forhandlingene med Ford torsdag i forrige uke og gjorde det klart at forhandlingene ikke blir gjenopptatt dersom selskapet ikke kommer med et akseptabelt tilbud.

I november kunngjorde bilprodusenten at den planlegger å kutte 4000 jobber i Europa, de aller fleste i Tyskland, innen 2027. Bakgrunnen for kuttplanene ble oppgitt å være å sikre selskapets konkurranseevne på kontinentet.

Det hurtige oppvarmingen i Arktis kan føre til endringer i polarvinden, som videre sender kalde luftmasser til lavere breddegrader, viser en ny rapport.

– Vi ser at Arktis og områder lenger sør er koblet sammen gjennom komplekse atmosfæriske prosesser. Den mest åpenbare koblingen er smelting av isbreer, iskapper og det globale havnivået, sier klimaforsker Rasmus Benestad i en pressemelding.

I en rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe under Arktisk råd, beskriver forskerne mekanismer i endringene i Arktisk som kan påvirke være og klimaet andre steder.

Blant annet kan tining av permafrost øke mengdene med drivhusgassen metan i atmosfæren, som kan forsterke drivhuseffekten og gi ytterligere global oppvarming.

Polarvirvelen, en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene og vanligvis isolerer fra varm luft, kan også bli svekket på grunn av endringene i Arktis. Da kommer kalde luftmasser fra polområdene ned til lavere breddegrader, som Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika, ifølge forskerne.

– Når dette skjer, kan temperaturene falle dramatisk og forårsake kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima, sier Benestad.

Rapporten viser at temperaturen i Arktis har økt med 3 grader siden 1971, og at mengden nedbør har økt mellom 2 og 10 prosent. Klimaendringene i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, ifølge forskerne.

Miljødirektoratet foreslår å verne Mosvannet i Stavanger og Søre Åi i Våga og opprette naturreservat, samt å utvide verneområdet for fem andre naturreservat.

– Områdene vi nå foreslår å verne spenner fra bynær natur i Stavanger til tørre steppelandskap i Vågå og store områder for sjøfugl i Trøndelag. Vern er blant de viktigste virkemidlene vi har for å sikre verdifulle naturområder mot framtidige inngrep, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Direktoratet foreslår også å utvide Fokstumyra naturreservat i Dovre, Vistehorten naturreservat i Vågå, Meløyfloen naturreservat i Folldal, Kaldvassmyra naturreservat i Verdal og Sklinna naturreservat i Leka.

Det nye verneforslaget skal bidra til å ta vare på et mer representativt utvalg av norsk natur for framtiden, ifølge Miljødirektoratet.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,51 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,43 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 28,1 øre, i Nord-Norge blir den 10,3 øre, og i Vest-Norge blir den 93,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 12 og 13 i Midt-Norge, da på -0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 18,8 øre, Sørvest-Norge 42,7 øre, Nord-Norge -0,1 øre og Vest-Norge 33,8 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,49 kroner per kWh og 0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 52,7 øre per kWh og 0,3 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nissan kutter ytterligere 10.000 jobber globalt, ifølge japanske medier. Bilgiganten ventes tirsdag å melde inn rekordunderskudd for fjoråret.

Det nye kuttet kommer etter et kutt på 9000 stillinger som ble kunngjort i november, og det betyr at Nissan nå ligger an til å redusere den totale arbeidsstokken med rundt 15 prosent. Det er kringkasteren NHK og forretningsavisa Nikkei som melder om kuttet.

Nissan opplyste i april at de venter et underskudd på mellom 700 og 750 milliarder yen for regnskapsåret 2024-25, noe som tilsvarer opp mot 53 milliarder kroner.

Nissans fusjon med Honda, som var ansett som en mulig livslinje, kollapset tidligere i år. I likhet med mange andre sliter japanske Nissan med konkurransen fra Kinas elbilselskaper, og tollpolitikken til Trump-administrasjonen har bidratt til problemene.

Lasteskipet M/V Lunita, som eies av norske JJ Ugland, er løslatt fra arresten i Sør-Korea og har seilt videre.

– Etterforskningen er i ferd med å avsluttes, og arresten av skipet ble hevet på torsdag. Vi seilte videre på lørdag, sier administrerende direktør Øystein Beisland i JJ Ugland til NRK.

I begynnelsen av april ble det funnet to tonn kokain på skipet, og to av besetningsmedlemmene ble siktet i saken. Resten av mannskapet ble sendt hjem til Filippinene.

Nytt mannskap har nå mønstret på skipet.

Kronprins Haakon reiser til Nice i Frankrike i juni for å delta på markeringen av FNs internasjonale dag for verdens hav og åpningen av FNs havkonferanse.

Kronprinsen, som er høy beskytter for Statsraad Lehmkuhls «One Ocean Expedition», vil delta på en seilas fra Monaco til Nice 8. juni sammen med flere stats- og regjeringssjefer og Unesco-ambassadører. Denne seilasen markerer FNs internasjonale dag for verdens hav.

Deretter vil Kronprinsen være til stede ved åpningen av FNs havkonferanse (UNOC3), som har som mål å støtte gjennomføringen av bærekraftmål 14 om liv i havet. Konferansen, som arrangeres av Frankrike og Costa Rica, vil pågå til 13. juni og samle aktører for å fremme bevaring og bærekraftig bruk av havet.

Fra den norske regjeringen vil klima- og miljøminister Andreas Bjelland, fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, og utviklingsminister Åsmund Aukrust delta på konferansen. Viktige temaer inkluderer arbeidet med en global plastavtale, bevaring av marint biologisk mangfold, og bekjempelse av fiskerikriminalitet.

Interesseorganisasjonen Sjømatbedriftene har ansatt Harry Tiller som ny kommunikasjonssjef.

Tiller kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i Trondheim kommune, hvor han var en sentral del av kriseledelsen under pandemien.

Han har tidligere bakgrunn som politisk kommentator og journalist i Adresseavisen, NRK og Arbeider-Avisa.

Sjømatbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for fiskerinæringen.

Grensen mellom arvefiendene India og Pakistan opplevde sin første rolige natt på flere dager, sier den indiske hæren mandag etter at det ble inngått våpenhvile.

Etter fire dager med rakett-, drone- og artilleriangrep, ble det lørdag inngått våpenhvile. Minst 60 mennesker er drept – India hevdet søndag at over 100 militante ble drept i deres angrep mot Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir bare på onsdag – og tusener har flyktet.

Kampene er den verste volden siden den forrige åpne konflikten mellom de to nabolandene og atommaktene siden 1990. Oppblussingen kom etter et angrep der 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. Verden over skapte det uro for en mulig ny krig i regionen.

Begge sider anklaget hverandre for å bryte våpenhvilen bare timer etter at den overraskende ble kunngjort av USAs president Donald Trump i sosiale medier, men nå ser det altså ut til at gemyttene er dempet.

– Natten forløp stort sett fredelig i Kashmir og andre områder langs grensen. det er ikke meldt om noen hendelser, noe som gjør dette til den første rolige natten de siste dagene, sier den indiske hærene.

Der var også den andre natten på rad uten skuddvekslinger eller artilleriild i grensebyen Poonch på indisk side av den delte og omstridte Kashmir-regionen. Byen var ett av de verst rammede områdene i den seneste konflikten, med minst tolv drepte. De fleste av byens rundt 60.000 innbyggere måtte forlate hus og hjem, men søndag begynte de så smått å vende tilbake.

Både India og Pakistan gjør krav på hele Kashmir, der flertallet av befolkningen er muslimer. Området har i praksis vært delt mellom de to landene siden britene trakk seg ut og dagens India og Pakistan ble dannet i 1947. Siden den gangen har de utkjempet flere kriger om Kashmir.