Nyhetsstudio

USA har drept åtte menn i luftangrep mot tre båter i internasjonalt farvann i Stillehavet, opplyser amerikanske militærmyndigheter.

– Etterretningsopplysninger slo fast at fartøyene fulgte etablerte narkosmuglerruter i det østlige Stillehavet og at fartøyene var involvert i narkotikasmugling, står det i en uttalelse fra U.S. Southern Command (Southcom) på X.

Aksjonen ble gjennomført mandag på ordre fra forsvarsminister Pete Hegseth.

Viser videoklipp

– Til sammen åtte mannlige narkoterrorister ble drept i disse angrepene, tre av dem i den første båten, to i den andre og tre i den tredje, står det i uttalelsen, som inneholder et videoklipp som skal være fra luftangrepene.

Southcom har ansvar for USAs militæraktiviteter i Latin-Amerika og Karibia.

USA har de siste månedene gjennomført en rekke angrep mot småbåter som de mener smugler narkotika fra Latin-Amerika til USA – både via Karibia og langs den østlige delen av Stillehavet. Minst 26 fartøyer er ødelagt og minst 95 drept.

Har økt tilstedeværelse i Karibia

Under en av de første operasjonene overlevde flere personer første angrepsbølge, men ble drept da USA angrep båten igjen. Det andre angrepet er blitt kalt en mulig krigsforbrytelse. Hegseth har hele tiden sagt at han ikke ga ordre om en andre angrepsbølge, og sier det var admiral Frank Bradley som sto bak.

I tillegg til båtangrepene har USA kraftig økt sin militære tilstedeværelse i Karibia, deriblant med verdens største hangarskip og en rekke andre krigsskip.

USAs president Donald Trump insisterer på at målet er å bekjempe narkotikasmugling, mens Venezuelas president Nicolás Maduro er dem som mistenker at målet er å få endret regimet i Caracas.

KrF ble en av valgets overraskelser da partiet kom over sperregrensen. Én av ti nye velgere hentet de fra Senterpartiet.

Mandag la Institutt for samfunnsforskning (ISF) fram de første resultatene fra årets stortingsvalgundersøkelse. Tallene viser at 10,1 prosent av KrFs velgere stemte på Senterpartiet ved forrige stortingsvalg, skriver Vårt Land.

6,5 prosent kom fra Høyre, og like mange fra Frp. Samtidig viser tallene at hele 14,9 prosent av KrFs velgere ikke stemte ved stortingsvalget i 2021.

Tidligere Sp-velgere kan dermed ha vært en viktig faktor for at KrF kom over sperregrensen på fire prosent – fra 3,8 prosent i 2021 til 4,2 prosent i år.

– Ja, jeg er litt overrasket over det. Det var noe jeg ikke hadde forventet, egentlig, sier valgforsker Johannes Bergh til Vårt Land.

Forskningslederen ved Institutt for samfunnsforskning påpeker at Sp tapte mange velgere sammenlignet med det sterke valget i 2021, særlig til Ap og Frp.

– Sp taper ikke så mange til KrF, men mange nok til at det har stor betydning for et relativt lite parti, sier Bergh.

Tidligere KrF-velgere som stemte på et annet parti i 2025, fordelte seg særlig på Frp, Høyre og Ap. Totalt byttet fire av ti velgere parti ved årets valg.

Myndighetene i Seattle har bedt innbyggerne i tre av byens forsteder om straks å evakuere etter at en uke med kraftig regn har fått en demning til å briste.

Ifølge nødsentralen i Kings County har Green River-demningen sviktet, noe som kan skape «livstruende plutselig flom», skriver Seattle Times.

Flomvarslingen og evakueringsordren gjelder forstedene Tukwila, Renton og Kent, der det bor over 46.000 mennesker, heter det.

– Flytt umiddelbart til høyereliggende område. Gjør det raskt for å beskytte livet, lyder evakueringsordren.

En russisk ubåt ved marinebasen i Novorossijsk, er satt ut av spill ved hjelp av en undervannsdrone, ifølge Ukrainas sikkerhetstjeneste. Russland avviser dette.

Ifølge SBU var det snakk om en dieseldrevet angrepsubåt i Kilo-klassen, og skadene skal være omfattende.

Angrepet skal ha blitt gjennomført med en undervannsdrone av typen Sub Sea Baby, og opptak publisert av SBU skal vise eksplosjonen da dronen traff ubåten ved kai på marinebasen nordøst i Svartehavet.

Ubåter i Kilo-klassen kan utstyres med minst fire krysserraketter av typen Kalibr, som Russland har benyttet flittig i sine angrep mot Ukrainas strømnett.

President Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Alexander Kamyshin skriver på X at det er første gang i historien at en undervannsdrone har satt en ubåt ut av spill.

Russland avviser imidlertid meldingene, sier angrepet var mislykket og at verken ubåter eller andre fartøy ved marinebasen ble påført skade.

– Fiendens forsøk på sabotasje ved hjelp av undervannsdroner mislyktes, sier lederen for den russiske Svartehavsflåtens pressetjeneste, Aleksej Ruljov.

– Ikke ett eneste skip eller ubåt i Svartehavsflåten som befinner seg ved basen i Novorossijsk-bukta, ble skadet, sier han.

Verken Ukrainas eller Russlands opplysninger har latt seg bekrefte av uavhengige kilder.

Det har gått et jordras i nærheten av et bolighus på Figgjo i Rogaland, men det er ikke meldt om at noen er skadet.

Tre bolighus er evakuert som følge av raset.

– Det er bygget mye på leire her, og vi kan ikke utelukke flere ras. Derfor tar vi ingen sjanser, sier innsatsleder Morten Helland i Sørvest politidistrikt til Stavanger Aftenblad.

Ingen personer er tatt av skredet. Helland forteller at det er snakk om et relativt lite skred, som er om lag fem meter bredt og ti meter høyt.

Geolog er varslet og på vei til stedet, og det er satt opp sperringer rundt det utsatte området, opplyser politiet.

De evakuerte beboerne får ikke komme tilbake til husene sine før tirsdag, ettersom det er ventet store mengder nedbør tirsdag morgen.

Beredskapsledelsen i Sandnes kommune har mandag kveld et møte om situasjon og hvilke tiltak som skal iverksettes.

Politiet fikk melding om raset ved 19.50-tiden mandag.

EU har innført sanksjoner mot rekke nye personer og selskaper som er koblet til den såkalte skyggeflåten som sørger for eksport av russisk olje.

Ni såkalte muliggjørere – forretningsfolk som knyttes til skyggeflåten – er blant målene. Disse har bånd til russiske oljeselskap som Rosneft og Lukoil, eller til shippingselskap som eier og kontrollerer oljetankere.

I tillegg rammes 14 personer og selskap under EUs sanksjonsregelverk for hybridtrusler. Sanksjonene ble vedtatt i utenriksministermøtet mandag.

Den canadisk-pakistanske oljetraderen Murtaza Lakhani er det fremste målet for sanksjonene. I EUs offisielle journaler heter det at Lakhani «kontrollerer fartøy som transporterer råolje eller petroleumsprodukter, med opphav i Russland eller som eksporteres fra Russland, og samtidig praktiserer uregelmessige eller risikable shippingmetoder».

Det er fortsatt ingen enighet om en felles fiskeriavtale for 2026 mellom Norge og Russland. Forhandlingene pågår på overtid.

– Samtalene pågår fortsatt. Departementet vil sende ut en pressemelding når forhandlingene er i mål. I tråd med praksis kommenterer vi ikke før da, sier pressevakt Emil Bremnes i Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeribladet mandag.

Det forhandles om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde. Partene skal bli enige om kvoter for neste år.

Fristen var opprinnelig fredag 12. desember. Også i fjor gikk samtalene over tida, og resultatene ble først offentliggjort elleve dager etter forhandlingsstart.

Årets forhandlinger har vært mer krevende enn tidligere, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.

Forskere ved Universitetet i Oslo blir med i et europeisk samarbeid om å utvikle store språkmodeller med vekt på europeiske språk.

Forskningsgruppen for språkteknologi ved Institutt for informatikk får gjennom prosjektet tilgang til de fire største superdatamaskinene i Europa, skriver Uniforum.

Prosjektet OpenEuroLLM består av 20 partnere, ledende europeiske forskningsgrupper på maskinlæring og språkteknologi.

Prosjektet har vært omtalt i blant annet Forbes som «Europas svar på OpenAI». Dette er imidlertid litt feilaktig, mener UiO-professor Stephan Oepen, som sier at tross et betydelig budsjett er det kun en dråpe i havet i det større bildet.

– Det er svært gledelig at UiO-forskere får delta i OpenEuroLLM-samarbeidet, slik at norsk likestilles med offisielle språk i EUs medlemsland. I et nasjonalt perspektiv mangler vi imidlertid koordinering og finansiering av forskning på språkmodeller. Det jobber vi for å få til sammen med våre partnere ved blant annet Nasjonalbiblioteket og NTNU, skriver Oepen i eposten til Uniforum.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 73,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 80,3 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 8,7 øre høyere enn mandag og 50,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 61,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 5,65 kroner per kWh og snittprisen var 4,12 kroner.

Maksprisen tirsdag på 80,3 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 3,8 øre høyere enn mandag og 44,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,22 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 80,3 øre, dekkes 4,8 øre.

Minsteprisen blir på 61,6 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 35,4 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 43,7 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 12,9 øre høyere enn mandag og 27,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,046 kroner per kWh og snittprisen var 85,02 øre.

Maksprisen tirsdag på 43,7 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 8,7 øre høyere enn mandag og 33,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 61,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 24,6 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.