Nyhetsstudio

Tydal Data Center i Trøndelag opplyser at de har inngått en avtale om å levere datakraft til et «ledende amerikansk AI-laboratorium».

Kontrakten har en verdi på 55 milliarder kroner over en periode på 16 år, ifølge selskapet.

– Ved ferdigstillelse forventes Tydal å være Norges største operative KI-datasenter og blant Europas største KI-datasentre, drevet av 100 prosent fornybar vannkraft, skriver Tydal Data Center i en pressemelding.

De er et datterselskap av det Singapore-registrerte krypto og KI-selskapet Bitdeer, som er registrert på Nasdaq-børsen i New York.

Selve avtalen inngås mellom Bitdeer og Volta Infrastructure. Volta er et selskap som utvikler, finansierer, bygger og drifter KI-fabrikker.

– Voltas kunde ved anlegget blir et ledende amerikansk AI-laboratorium, mens Dell Technologies leverer den teknologiske infrastrukturen, heter det i pressemeldingen.

Ferdig i 2027

Anlegget i Tydal vil levere 121 MW KI-regnekapasitet, støttet av 133 MW total effekt. Det bygges for Nvidias neste generasjon AI-plattform, Vera Rubin, opplyser selskapet.

– Bitdeer utvikler datasenteret trinnvis. Første byggefase er planlagt satt i drift ved utgangen av 2026, mens andre byggefase er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2027, opplyser selskapet.

Tydal Data Center har i dag rundt 50 ansatte. Etter hvert som det nye datasenteret bygges ut, forventer de å ha 100 arbeidsplasser knyttet til anlegget.

– Vi bygger infrastruktur som vil være avgjørende for fremtidens kunstige intelligens. De neste tiårene vil tilgang til KI-regnekraft bli like viktig som tilgang til elektrisitet og bredbånd. Norge har alle forutsetninger for å ta en ledende rolle i Europa, og Tydal blir et av stedene hvor denne fremtiden bygges, sier Haakon Bryhni, styreleder i Tydal Data Center, i pressemeldingen.

– Skal komme hele samfunnet til gode

I flere år har datasenteret i Tydal drevet med utvinning av bitcoin.

I sommer opplyste imidlertid styrelederen til Adresseavisen at de hadde kastet ut datamaskinene som ble brukt til dette, og at de var i gang med ombyggingen til et datasenter for kunstig intelligens.

– Verdiskapingen skal komme hele lokalsamfunnet til gode, sier Bryhni.

Bitdeer beskriver avtalen som en milepæl:

– Bitdeer har vært til stede i Norge siden 2018, og vi er stolte over å bidra til etableringen av AI-datasentre i stor skala i Norge og Europa. Sammen med Volta, Dell Technologies, JPMorgan, Goldman Sachs og våre øvrige samarbeidspartnere bygger vi et av Norges største AI-datasentre, drevet utelukkende av karbonfri energi, sier grunnlegger, styreleder og administrerende direktør Jihan Wu i Bitdeer, i pressemeldingen.

Den andre personen som er mistenkt etter båtulykken i Tjörn i Sverige, er losen på lasteskipet Misje Verde. En kvinne og datteren hennes omkom i ulykken.

Kapteinen på det norske lasteskipet, en russisk mann i 50-årene, er fra før av mistenkt i saken.

Tirsdag ble det kjent at nok en person er siktet for uaktsomt drap og hensynsløs atferd i sjøtrafikken.

– Jeg kan bekrefte at det er losen som befant seg om bord, sier pressekontakt Jonas Franzén ved det svenske Sjøfartsverket til Expressen.

Det var tirsdag 28. juli at det norskeide lasteskipet Misje Verde kjørte ned en fritidsbåt med et svensk par i 40-årene og deres to barn om bord.

Skipsreder Roald Misje i Misje Rederi har tidligere sagt til NTB at kapteinen sto på broen og styrte lasteskipet sammen med den svenske losen da kollisjonen skjedde.

Ifølge avisen skal losen avhøres av politiet i løpet av tirsdag.

Ble nærmest overkjørt

Svensk påtalemyndighet har tidligere opplyst at fritidsbåten nærmest ble overkjørt av det digre lasteskipet.

Begge fartøyene hadde samme kjøreretning i lengre tid før ulykken skjedde ved Tjörn.

Far og sønn greide å ta seg ut av båten og svømme mot overflaten. De ble reddet opp av vannet gjennom det som beskrives som snarrådig innsats fra båtfolk som hadde ankret på øya Katten for natten.

Far og sønn overlevde

Faren ble mandag skrevet ut fra sykehus, mens gutten på det tidspunktet fortsatt fikk behandling. Tilstanden var da stabil.

Mor og datter i familien ble funnet døde av dykkere på havbunnen torsdag. Den ene var i den nedsunkne fritidsbåten, mens den andre lå et stykke unna.

Kapteinen er varetektsfengslet. Han nekter straffskyld.

– Helt uavhengig av hvem som er ansvarlig, så er det en forferdelig hendelse som påvirker ham mye, har kapteinens advokat, Taavi Tuula, sagt til Aftonbladet.

Volvo Cars' globale bilsalg falt med 4 prosent i perioden mai-juli sammenlignet med samme periode i 2025.

Mens salget av biler i USA økte, bremset bilsalget i det kinesiske markedet. I Europa lå bilsalget stabilt.

– Selskapets salgsresultat for perioden ble kraftig påvirket av nedgangen i det kinesiske markedet, skriver den svenske bilprodusenten i kvartalsrapporten.

Stabil etterspørsel etter elbiler er det som driver salgsutviklingen i Europa, fastslås det.

– Vi har sett en vedvarende økning av kundebestillinger på våre helt elektriske biler, sier kommersiell sjef Erik Severinson.

Salget av elbiler og ladehybrider økte med 15 prosent til 53 prosent i perioden. For elbiler alene økte antallet solgte biler med 21 prosent til 27 prosent.

Fra januar til juli ble det solgt over 6000 Volvo-biler i Norge.

Volvo Cars' majoritetseier er kinesiske Geely Holding.

Den britiske oljegiganten BP mer enn doblet resultatet før skatt i andre kvartal til 3,9 milliarder dollar.

Krigen i Iran har sendt oljeprisen til værs, noe som førte til at resultat før skatt økte med 2,3 milliarder dollar fra samme periode i 2025, skriver selskapet i en pressemelding.

BPs ferske toppsjef Meg O'Neill legger ikke skjul på at det siste kvartalet har vært en av de mest utfordrende periodene i det globale energimarkedet.

BPs omsetning økte med 47 prosent til 70 milliarder dollar.

BP har de siste årene sakket akterut i hard konkurranse med andre ledende oljeselskaper. Selskapet hadde allerede valgt en satsing med kraftig nedskalert satsing på fornybar energi da O'Neill ble ansatt i april. Isteden satser BP heller på olje og gass.

– Vi utnytter ikke vårt fulle potensial. Det vi har prestert de siste årene, har ikke levd opp til våre forventninger, sier O'Neill i kvartalsrapporten.

Med krigen i Midtøsten som har sendt olje- og gassprisene til værs, økte det saudiarabiske oljeselskapet Aramco nettoresultatet med 44 prosent i andre kvartal.

Nettoinntektene endte på 32,7 milliarder dollar i kvartalet – 10 milliarder dollar mer enn i perioden april-juni i fjor.

Råoljeprisene har beveget seg mye mens krigen i Iran har pågått, og langt høyere enn for ett år siden.

– Til tross for en plutselig forstyrrelse gjennom Hormuzstredet som vi ikke tidligere har opplevd, fortsetter vi å vise vår evne til å ha kontinuitet i driften, sier Aramcos toppsjef Amin H. Nasser i en uttalelse.

Aramco er verdens største energiselskap, og det er den saudiske staten som eier majoriteten av aksjene i selskapet.

En ny studie fra Wistar Institute i USA har avdekket en uventet sammenheng mellom fruktose, et vanlig sukker i kosten, og spredningen av en aggressiv form for eggstokkreft.

– Noen kreftceller som overlever cellegift, deler seg ikke lenger, men de er fortsatt biologisk aktive. I stedet fortsetter de å frigjøre molekyler som sender signaler til nærliggende celler. Vår studie er blant de første som viser at et næringsstoff – i dette tilfellet fruktose – kan fungere som et av disse signalene, sier postdoktor Aidan Cole ved laboratoriet ved Wistar Institute i en pressemelding.

Forskerne ved instituttet i Philadelphia har studert kreftceller som ikke ble drept av cellegift under behandling. De mener de har avslørt en tidligere ukjent måte behandlingsoverlevende kreftceller bruker for å fremme ny spredning av kreft på.

Studien er nylig publisert i Nature Aging.

Kreftforeningen i Norge sier at studien er interessant, men mener den må tolkes nøkternt.

Høy risiko for tilbakefall

De fleste kvinner med eggstokkreft må gjennom cellegiftkurer. Mange pasienter har god effekt i starten. Andelen som får tilbakefall av sykdommen etter behandling, er imidlertid høy.

Tidligere forskning har antydet at kreftceller som ikke drepes av cellegift, spiller en rolle i tilbakefall. Forskerne ved Wistar samlet molekyler som ble frigjort av slike overlevende kreftceller, og fant at disse molekylene alene kunne øke spredningen av kreft betydelig.

– Det er molekylene disse cellene frigjør, ikke cellene selv, som driver kreftens spredning, sier Cole.

Det viste seg at de overlevende cellene produserte fruktosemolekyler og sendte disse som signal for økt spredning.

Cole tror denne mekanismen ikke bare er begrenset til eggstokkreft, og neste skritt er å teste om andre kreftformer, som kreft i bukspyttkjertel, tykktarm og lever, kan spre seg på lignende måte. Arbeidet er allerede i gang.

Ikke testet på pasienter

Forskerne mener funnene viser at enkle kostholdsendringer kan påvirke hvordan kreften utvikler seg. For man kan gjøre noe med fruktoseinntaket, i motsetning til mange kreftrisikofaktorer utenfor pasientens kontroll.

I USA står for eksempel maissirup, produsert av maisstivelse og med høyt innhold av fruktose, for 8–20 prosent av daglig kaloriinntak. Godteri, ultraprosessert mat, saft og brus kan også ha svært høyt innhold av fruktose.

Samtidig understreker forskerne at de ennå ikke har testet direkte hos pasienter om det har noen faktisk effekt på kreftforekomsten å begrense fruktoseinntaket.

Kreftforeningen i Norge sier studien er interessant.

– Vi heier selvsagt på all forskning som blir gjort på dette feltet. Samtidig er det en metodestudie som er gjennomført på celler og mus, og har altså ikke blitt testet på noen pasienter ennå. På sikt kan studier som dette bidra til å finne gode forklaringer som kan benyttes som forebyggende arbeid, men det skal veldig mye forskning til før vi er der, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i en kommentar til NTB.

Ikke dropp frukt og bær

Kreftforeningen håper folk ikke får inntrykk av at man må spise mindre frukt og grønt på grunn av den nye studien.

– Høyt inntak av frukt og grønt er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt ulike kreftformer, sier Opdalshei.

Hvis man vil kutte i fruktsukkerinntaket, er det et annet sted man bør begynne: Brus, saft og godteri bidrar med over halvparten av sukkerartene i kostholdet. Når fruktosen brukes som søtningsmiddel, gir det bare tomme kalorier.

Frukt og bær bidrar med rundt 10–15 prosent av sukkeret i kosten vår, men der har råvarene helsefremmende innhold av vitaminer, mineraler og fiber.

Europas elver krymper i varmen. Lavere vannstand rammer kraftproduksjon, transport og selskapenes inntjening.

Europas største elver opplever konsekvensene av tørke og hetebølger. Vannstanden i elvene er rekordlav, og det fører til mindre kapasitet for varetransport, redusert strømproduksjon og dårligere inntjening for en rekke aktører.

Europa opplever den raskeste oppvarmingen av alle kontinenter. Rekordhøye hetebølger har gitt omfattende tørke – og dermed behovet for å tenke nytt om blant annet elvenes betydning. Situasjonen setter søkelyset på de økonomiske konsekvensene av ekstrem varme og uforutsigbar nedbør.

Mindre pålitelige

Fra den travle havnen i Rotterdam til vannkraftanlegg i Serbia har vannveiene blitt en mindre pålitelig måte å frakte varer som korn og olje på.

Produksjonen av sårt tiltrengt strøm til millioner av mennesker som forsøker å kjøle ned hjemmene sine, går også ned.

– Det rammer ikke bare én region slik vi har sett tidligere, men hele det europeiske landskapet, sa Alessandro Armenia, kraftanalytiker i råvaredataselskapet Kpler.

Kraftproduksjonen faller

Kjernekraftproduksjonen i Ungarn og vannkraftproduksjonen i Serbia har falt på grunn av rekordlave vannstander langs Donau, som renner gjennom storbyer som Wien, Budapest og Beograd på veien fra Tyskland til Svartehavet.

Kjernekraftverket Paks, som produserer nesten halvparten av Ungarns strøm, stengte mandag – og må muligens holde stengt i flere uker – fordi vannstanden i elven som forsyner anlegget med kjølevann, ventes å forbli for lav til at det kan drives på en trygg måte.

Ved Serbias største vannkraftverk, Djerdap 1, har produksjonen falt til 20 prosent av kapasiteten, opplyste anleggets produksjonsdirektør Davor Maljokovic til Reuters.

Den en gang brede skipsleia ved siden av kraftverket har krympet kraftig og blottlagt sandbanker.

Må importere dyr strøm

Vannmangelen har også forstyrret kjølesystemene ved Serbias kullkraftverk i Kostolac og har tvunget fram kutt i produksjonen, opplyste det statlige energiselskapet EPS.

Både Serbia og Ungarn sier de vil kompensere for tapene ved å importere strøm – et kostbart tiltak når etterspørselen i spotmarkedet er høy.

Romanias statlige kjernekraftprodusent Nuclearelectrica måtte også stenge en av sine to reaktorer i forrige uke av samme grunn, og den andre ventes snart å følge etter.

Landet risikerer da å miste en femdel av strømforsyningen.

Frankrike har også måttet redusere kjernekraftproduksjonen på grunn av lave vannstander eller stigende elvetemperaturer.

Bønder blir rammet

Energisektoren er ikke den eneste taperen.

Cezar Gheorghe ved det rumenske rådgivningsselskapet AGRIColumn forteller at bønder langs Donau nylig hadde problemer med å frakte avlingene sine, fordi lave vannstander hindret lektere fra å bruke flere elvehavner.

– Bare havnene nærmest Svartehavet er fortsatt i drift. Lekterne kommer ikke gjennom de andre, sa Gheorghe.

Konsekvensene for bøndene kan bli at de får lavere priser for kornet sitt. Alternativet er å laste kornet over på lastebiler, men her kan det også bli mangel på lastebiler.

Samtidig har varevolumet som fraktes på Rhinen til og fra Europas største havn, Rotterdam, falt svakt hver uke siden begynnelsen av juli. Volumet ligger nå rundt 10 prosent under normalt, ifølge en talsmann for Rotterdam havn.

Kjemikalie- og oljetankere samt tørrlasttankere er særlig hardt rammet, fordi de normalt er mer dypgående enn containerlektere.

Tørke svekker inntjeningen

Det østerrikske energiselskapet Verbund hentet rundt 85 prosent av strømmen sin fra vannkraft i fjor. Nå opplyser selskapet at tørken har kostet dem rundt 370 millioner euro i tapt inntjening i første halvår, sammenlignet med et normalår.

Det franske statseide energiselskapet EDF venter at årsresultatet for 2026 vil falle med 10 prosent. Årsaken er lave strømpriser og redusert produksjon under hetebølgene.

I Italia truer vannmangelen langs Po-elven både risavlingene og drikkevannet i nord. Sjefen for det regionale energiselskapet A2A, Renato Mazzoncini, venter at vannkraftproduksjonen i år vil lande på 3,9 TWh – under det historiske gjennomsnittet på 4,1.

– Noen av reservoarene våre er under press, forteller han. – Kanskje vi må begynne å danse regndansen, legger han til.

Etter en lengre togstans natt til tirsdag kjører togene igjen på strekningen mellom Gjøvik og Roa på Gjøvikbanen, melder Bane Nor.

En signalfeil førte til at togstrekningen mellom Gjøvik og Roa var stengt i begge retninger fra 4-tiden natt til tirsdag.

Klokka 9 tirsdag morgen var feilen rettet, og togene kjører som normalt.

Reisende må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger.

To skogbrannhelikoptre flyttes fra Geiteryggen ved Skien og Hamar til Tana og Alta.

De to er allerede i beredskap i perioden fra 4. til 7. august, ifølge X-kontoen til skogbrannhelikoptrene.

Det er for tiden fem ekstra helikoptre i beredskap, i tillegg til det faste på Geiteryggen. Det blir nå to helikoptre på Geiteryggen, to på Hamar, ett i Tana og ett i Alta, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De skal gjøre en ny vurdering førstkommende torsdag.

Ifølge skogbrannfarekartet til Meteorologisk institutt er det mellom noe fare og stor fare en del steder på Østlandet og i Agder tirsdag. Dette faller til liten fare onsdag og torsdag.

Så langt i år – til og med 30. juli – hadde brannhelikoptrene vært i innsats mot 51 skogbranner, inkludert den store brannen i Krokstadelva i Drammen og en industribrann i Gjesdal i Agder.

Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.

Det melder Aftenposten.

– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.

Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.

– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.

Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.

Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.

Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.