Høyre med helseløfte: Vil ha folk raskere tilbake i jobb
Folk som står i jobb, må slippe å vente lenge i offentlig helsekø, mener Høyre. Slik sortering tror jeg ikke på, svarer helseministeren.
– Ingen skal stå lenge i kø når hjelpen finnes. Når ventetiden i det offentlige er lang, skal vi kjøpe behandling fra private slik at du får rask hjelp og kommer deg tilbake i jobb, sier Høyre-leder Erna Solberg.
Behandlingen skal skje på det offentliges regning.
På en pressekonferanse mandag presenterte Høyre sitt helseløfte for neste stortingsperiode.
Uten prislapp
Solberg mener mange nordmenn står utenfor arbeidslivet samtidig som de kunne ha kommet raskere tilbake i jobb om de fikk hjelp tidligere.
– Altfor mange blir kasteballer i systemet og havner utenfor arbeidslivet i lang tid. Vi har ikke lykkes nok med å se helse og arbeid under ett, sier Solberg.
Blant tiltakene er pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser.
Hva tiltaket vil koste, har partiet imidlertid ikke regnet på.
– Det er vanskelig å gi noen prislapp. Men vi skal bruke mer penger for å sikre at flere får gode liv, sier Solberg – som antyder at opptil 1 milliard mer i året skal brukes på helse.
Tre grupper prioriteres
Tre pasientgrupper skal prioriteres når det gjelder kjøp av private helsetjenester, ifølge Høyres plan:
* muskel- og skjelettlidelser
* psykiske lidelser
* kvinnesykdommer
– Vi må se arbeid og helse mer i sammenheng. Derfor prioriterer vi de gruppene som representerer det største sykefraværet, sier Solberg.
Samtidig stilles det krav til private helsetilbydere, som vil bli målt på om folk kommer tilbake i jobb.
På spørsmål fra NTB om ikke dette vil tappe det offentlige helsevesenet for ressurser, som havner hos de private, svarer Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen:
– Det blir veldig kunstig å sette disse to tingene opp mot hverandre. Den private andelen i Norge er ganske konstant. Utfordringen i dag er jo at det offentlige ikke bruker av den kapasiteten.
Vestre: Tror ikke på en slik sortering
Forslaget møter lite forståelse hos helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Alle som trenger det, skal få raskere helsehjelp, sier han. Det gjelder barde de som er i arbeid, og også unge og eldre.
– En slik sortering som Høyre foreslår, tror jeg ikke på, skriver han i en melding til NTB.
Vestre viser til at ventetidene har sunket og sier de skal ytterligere ned.
– Da Erna Solberg var statsminister sto sykehusbudsjettene i praksis på stedet hvil. Denne regjeringen har bevilget 3,8 milliarder kroner mer til sykehusene utover kostnadsveksten. Det er en medvirkende årsak til at ventetidene nå raser, skriver helseministeren.
SV: Høyre tom for ideer
Reaksjonene fra venstresiden har ikke latt vente på seg.
Høyre ser ut til å ha gått tom for ideer, mener SV-nestleder Marian Hussein.
– Pakkeforløp i psykisk helsevesen har vi prøvd. Det var en katastrofe. Fritt behandlingsvalg har vi prøvd. Det var et uforsvarlig eksperiment som satte sårbare pasienter i fare, noen ganger i livsfarlige situasjoner, sier hun.
Nok en gang nekter Høyre å ta tak i det mest åpenbare problemet i helsevesenet: Det er ikke nok folk på jobb.
Pasienter kan få tilbud om ulike behandlinger hos private. Det vil omfatte fysisk behandlinger og operasjoner, fysioterapi, psykisk helsehjelp og arbeidsrettet rehabilitering.
Også Seher Aydar, helsepolitisk talsperson for Rødt, vender tommelen ned.
– Høyre gjentar igjen at de ønsker enda flere kommersielle inn i helsesektoren. Men pengene som går til disse, bør heller brukes til å ruste opp sykehusene, og ikke minst til å holde på ansatte som forlater sykehusene på grunn av for høy arbeidsbelastning.
Lover 100 døgnplasser for rusbehandling
Høyre vil også ruste opp tilbudet på rusfeltet og lover flere nye døgnplasser for rusbehandling dersom de vinner valget.
– Vi kommer til å starte med å sikre 100 nye døgnplasser for rusbehandling de første 100 dagene en ny regjering sitter, og så skalere opp etter behov, sier nestleder Henrik Asheim.
Det vil anslagsvis koste 200 millioner kroner i året.
Høyre vil også fjerne taket på hvor langvarig behandling en ruspasient kan få .
Vestre kaller Høyres helseplan for oppsiktsvekkende lite forpliktende og først og fremst en resirkulering av gamle forslag. Opprustingen av rusbehandling får heller ikke skryt.
– Høyre lover 1 milliard til psykisk helse. Det er en halvering av Arbeiderpartiets plan. Solberg snakker om 100 nye døgnplasser innen rusbehandling, men dette er det allerede bevilget penger til i inneværende år. Arbeiderpartiets ambisjon er minst 430 flere døgnplasser innen psykisk helsevern i årene fremover, skriver han.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 80,60 øre per kWh tirsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 80,6 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 85,3 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 5,5 øre lavere enn mandag og 34,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 74,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,31 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.
Maksprisen tirsdag på 85,3 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 30,002 øre lavere enn mandag og 1,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,29 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,3 øre, dekkes 9,3 øre.
Minsteprisen blir på 74,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 26,20 øre per kWh tirsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 26,2 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 35,8 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 9,9 øre lavere enn mandag og 15,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 35,8 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 92,1 øre per kWh og snittprisen var 79,1 øre.
Maksprisen tirsdag på 35,8 øre per kWh er mellom klokken 15 og 16. Den er 15,9 øre lavere enn mandag og 20,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 53,7 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 17,5 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 63,80 øre per kWh tirsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 63,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 81,3 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn mandag og 42,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 45,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 92,1 øre per kWh og snittprisen var 82,9 øre.
Maksprisen tirsdag på 81,3 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 33,9 øre lavere enn mandag og 48,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,24 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 81,3 øre, dekkes 5,7 øre.
Minsteprisen blir på 45,2 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 82,03 øre per kWh tirsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 82,03 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 88,8 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn mandag og 24,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 67,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,31 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.
Maksprisen tirsdag på 88,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 26,4 øre lavere enn mandag og 22,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,33 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 88,8 øre, dekkes 12,4 øre.
Minsteprisen blir på 67,8 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 81,80 øre per kWh tirsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 87,6 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn mandag og 28,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 71,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,31 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.
Maksprisen tirsdag på 87,6 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 27,6 øre lavere enn mandag og 8,01 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,32 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 87,6 øre, dekkes 11,4 øre.
Minsteprisen blir på 71,3 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Makspris på 88,80 øre per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Krisesamtaler i Frankrike i mangel på statsbudsjett
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu holder krisesamtaler med en rekke politikere for å unngå at statlig virksomhet stenger ned etter nyttår.
En parlamentarisk komité med representanter fra begge kamre i nasjonalforsamlingen mislyktes fredag med å bli enig om et statsbudsjett for 2026.
Mandag har Lecornu innkalt representanter fra flere partier for å diskutere en eventuell kriselov som kan sikre at statlig virksomhet fortsetter over nyttår samtidig som budsjettforhandlingene fortsetter.
En slik lov kan eventuelt vedtas i nasjonalforsamlingen tirsdag.
Frankrike har det største budsjettunderskuddet av alle EU-landene, men regjeringen har hatt store problemer med å få parlamentarikere fra Sosialistpartiet til å godta de foreslåtte kuttene.
Verken ytre høyre eller ytre venstre er innkalt til mandagens møter.
Datatrøbbel hos apotekene igjen
Det er problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sier pressekontakt i Apotekforeningen, Jostein Soldal, til VG klokken 11.47.
Problemene rammer reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG har fått flere tips fra flere personer som ikke får hentet ut reseptbelagte legemidler.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.
Offshore-arbeidere krever helikopter-inspisering
Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.
– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.
Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.
De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.
NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.
– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.
Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.
– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.
Russisk general drept i bileksplosjon i Moskva
Den russiske generalløytnanten Fanil Sarvarov ble mandag morgen drept i en bileksplosjon i Moskva, oppgir Russlands føderale etterforskningskomité.
Sarvarov ledet en spesialenhet i militæret med ansvar for opplæring av russiske styrker, ifølge meldingen. Han kjørte selv bilen som eksploderte, og døde kort tid senere av skadene.
Hendelsen skjedde mandag morgen. En bombe var plassert under bilen, ifølge komiteen.
– Flere ulike spor blir undersøkt i drapsetterforskningen. Ett av dem er at Ukrainas etterretningstjeneste står bak, sier komiteens talsperson Svetlana Petrenko.
Video av bilen
Etterforskningskomiteen har publisert en video som viser den ødelagte bilen med blod på førersetet. Eksplosjonen skal ha skjedd da Sarvarov forlot en parkeringsplass like før klokka sju mandag morgen.
Ukrainske myndigheter har foreløpig ikke kommentert hendelsen.
For litt over et år siden, 17. desember 2024, ble en annen russisk general, Igor Kirillov, drept av en bombe i Moskva. Den var festet til en elsparkesykkel utenfor blokka der han bodde. Også assistenten hans ble drept.
Ukrainas sikkerhetstjeneste tok da på seg skylden for drapet, og en mann fra Usbekistan ble kort tid etter pågrepet og siktet for å ha utført drapet på vegne av sikkerhetstjenesten.
Hyllest fra Zelenskyj
Også i april i år ble en russisk general drept på lignende vis. Jaroslav Moskalik døde av en bombe plassert i bilen hans som sto parkert utenfor boligblokka han bodde i like utenfor Moskva.
Etter dette hyllet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etterretningstjenesten for likvideringene av høytstående militære ledere i Russland.