Høyesterett avviser Googles forsøk på å stanse endringer i appbutikken Play
USAs høyesterett avviste mandag å stanse sentrale deler av en kjennelse som pålegger Alphabet-eide Google å gjøre omfattende endringer i appbutikken Play.
Kjennelsen er den siste utviklingen i en langvarig konflikt mellom teknologigiganten og spillutvikleren Epic Games, som står bak det populære spillet Fortnite.
Avgjørelsen betyr at pålegg Google har fått om å gjøre omfattende endringer i appbutikken Play kan tre i kraft som planlagt allerede 22. oktober.
Konflikten startet ifølge The New York Times i 2018 da Epic Games lanserte Fortnite som mobilapp. Spillet ble først distribuert gjennom direkte nedlastinger og Samsung Galaxy Store, men ble etter hvert lagt ut på Google Play. I appen la Epic inn kode som gjorde det mulig å omgå Googles betalingssystem, som krevde en provisjon på 30 prosent.
– Ulovlig monopol
Epic-sjef Tim Sweeney oppfordret spillerne til å betale direkte til Epic via kjøp i appen. Google reagerte raskt og fjernet spillet fra Play-butikken, med begrunnelsen at Epic hadde brutt selskapets bruksvilkår.
Epic svarte med å saksøke Google for brudd på konkurranselovgivningen, og hevdet at selskapet hadde opprettholdt et ulovlig monopol i markedet for mobilapper.
En jury i California fant i desember 2023 at Google hadde misbrukt sin markedsmakt og brutt konkurranseloven. Retten slo fast at selskapet begrenset utviklernes mulighet til å tilby alternative betalingsløsninger og straffet dem som forsøkte å distribuere apper utenfor Play-butikken.
Flere appbutikker
I oktober i fjor beordret dommer James Donato Google til å endre hvordan Play fungerer, slik at appbutikken åpnes for konkurranse. Kjennelsen krever at Google lar utviklere tilby egne appbutikker på Android-systemet i tre år og tillater bruk av alternative betalingssystemer utenfor Androids økosystem.
Dommeren påla også Google å tillate utviklere å legge inn eksterne lenker i appene sine slik at brukere kan betale utenom Googles system. Denne delen av forføyningen trer i kraft senere i oktober, mens de øvrige bestemmelsene først gjelder fra juli 2026.
En føderal ankedomstol stadfestet i juli dommen mot Google. Dommerne skrev at saken var «full av bevis på at Googles konkurransehemmende praksis befestet selskapets dominans og gjorde at Play-butikken nøt godt av nettverkseffekter».
Saken ikke avgjort
Google sendte 24. september en hastebegjæring til høyesterett for å stanse iverksettelsen. Selskapet hevdet at endringene ville føre til «umiddelbare, betydelige og uopprettelige kostnader» og kunne utsette både Google og brukerne for sikkerhetsrisiko, inkludert «stjålne data, utpressing og overvåking som kan få uopprettelige, virkelige konsekvenser for brukernes karrierer og privatliv».
Google mener også at kjennelsen vil skade selskapets omdømme og gi det en konkurransemessig ulempe. Teknologigiganten planlegger å levere en full anke til høyesterett innen 27. oktober.
Epic Games avviser Googles argumenter og hevder at selskapet «ulovlig har undertrykt konkurranse» og brukt et «ulovlig opprettholdt monopol» til å hente ut titalls milliarder dollar fra utviklere og brukere. Ifølge Epic er Googles advarsler om sikkerhetstrusler «feilaktige påstander» brukt for å rettferdiggjøre kontrollen over Android-systemet.
Denne siste avgjørelsen fra høyesterett avgjør ikke selve saken, men betyr at de pålagte endringene kan tre i kraft mens rettsprosessen fortsetter, skriver The New York Times.
Google har tidligere varslet at de vil be om full behandling i høyesterett i løpet av oktober – noe som kan føre til at landets øverste domstol tar stilling til saken i løpet av inneværende rettstermin.
Boligutleiere spår tøff prisvekst i Oslo
Utleiemegleren mener knapphet på små, sentrale leiligheter og lav boligbygging vil gi fortsatt kraftig prispress neste år. De frykter Oslo kan bli en by for høytlønnede.
– Skattepolitikken har rammet boligmarkedet hardt, sier administrerende direktør Stian Carlsen i Utleiemegleren til Finansavisen.
Meglerforetaket venter at leieprisene vil stige mer enn inflasjonen neste år, med sterkest press i Oslo, Bergen og Stavanger. De viser til lav boligbygging, vedvarende etterspørsel og knapphet på små, sentrale leiligheter.
Nasjonalt anslår Carlsen at prisveksten i porteføljen ligger på rundt fem prosent i år. I tredje kvartal flatet veksten ut, men prisnivået holdt seg høyt. I Oslo spår meglerforetaket en leieprisvekst på 6–8 prosent.
– Prisveksten vil bli knallhard for mange. Det kan vi takke den vedvarende høye renten, den lave utviklingen av nybygg og den lave sekundærboligandelen for. For ikke å nevne skattepolitikken, sier Carlsen.
Han advarer samtidig mot at pressområdene kan få økende problemer med å rekruttere arbeidskraft uten tiltak som bedrer balansen mellom tilbud og etterspørsel.
– Oslo risikerer å bli en by primært for høytlønnede, sier Carlsen.
Sammenstøt mellom buss og politibil i Trondheim
En politibil på vei til et slagsmål i St. Olavsgata i Tondheim har kollidert med en buss.
– Det er behov for berging av buss og patruljebil. Ingen i bussen er skadet, skriver operasjonsleder Einar Arnesen hos politiet i Trøndelag.
Til Adressa sier brannvesenet at det ikke er personskade i forbindelse med ulykken.
– Det er en del skader på politibilen, sier vaktleder André Lindgjerdet ved 110-sentralen til avisen.
Senja kommune legger ned fem av seks sykehjem
Kommunestyret i Senja har vedtatt å legge ned fem av seks sykehjem i kommunen. Antall sykehjemsplasser halveres fra 182 til 90.
Kun sykehjemmet i kommunesenteret Finnsnes blir beholdt, mens sykehjemmene i Stonglandseidet, Sifjord, Gryllefjord, Skaland og Rossfjord legges ned og blir omgjort til omsorgsboliger, melder NRK.
Vedtaket ble gjort onsdag kveld med 18 mot 13 stemmer. Årsaken er at kommunen de tre neste årene må kutte med 100 millioner kroner.
Ordfører Geir Inge Sivertsen (H) kaller saken for den mest krevende kommunestyret har behandlet, men mener de nye omsorgssentrene i distriktene er framtidsrettet og kan bidra til rekruttering av ansatte.
Herbjørg Valvåg, talsperson for aksjonsgruppen Sykehjemopprøret i Senja, er sterkt kritisk, og mener at det ikke er gjort tilstrekkelige økonomiske utredninger over hva sykehjemmene betyr for distriktene.
Senja kommune har rundt 15.000 innbyggere, og SV-politiker Kay-Erling Ludviksen frykter kommunen i framtiden vil komme i en knipe med å ha for få plasser til dem som trenger det mest.
Sammenstøt mellom politi og ultraortodokse jøder i Jerusalem
Israelsk politi brukte sjokkgranater og vannkanoner mot ultraortodokse jøder i Jerusalem torsdag, og 13 politifolk ble skadet i sammenstøtene.
Uroen skal ha begynt da en parkeringsvakt forsøkte å skrive ut en bot i et ultraortodoks nabolag. Vakten ble møtt med trusler og vold, og politiet ble tilkalt og foretok en pågripelse.
Hundrevis av ultraortodokse menn strømmet da til og forsøkte å frigjøre den pågrepne mannen, gikk løs på politibiler og kastet stein og egg på politifolkene.
Politiet tok i bruk sjokkgranater og vannkanoner for å slå ned uroen, og videoer i sosiale medier viser en veltet bil og flere andre kjøretøy med knuste ruter.
Fem politifolk ble sendt til sykehus med skader etter sammenstøtene, mens flere andre ble behandlet for mindre skader på stedet.
Senere torsdag blokkerte grupper av ultraortodokse jøder en hovedvei langs kysten av Israel, men det ble ikke meldt om sammenstøt der.
Myndighetenes forsøk på å få ultraortodokse menn til å avtjene verneplikt har ført til store og til tider voldelige protester i Israel det siste året.
Rundt 1,3 millioner israelere definerer seg som ultraortodokse, noe som tilsvare rundt 13 prosent av innbyggerne.
Denne gruppen har tradisjonelt vært fritatt for militærtjeneste for at de i stedet skal kunne vie seg til religiøse studier.
Dansk etterretning peker mot Russland etter cyberangrep
To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.
– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.
Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.
Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.
– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.
Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.
– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.
Enighet i fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland – og EU
Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene. Også med EU er det kommet til enighet.
Norge og Russland forhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.
– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.
Norge og EU er også blitt enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2026 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.
Lav torskekvote
Torskekvoten for nordøstarktisk torsk i 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote.
Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139.827 tonn.
Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.
Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.
– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag til Fiskeribladet.
– Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt, sier Lerbukt, som også synes det er gledelig at kvoten for hyse har økt.
Utfordrende forhandlingsklima
Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.
Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.
– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.
I løpet av forhandlingene har russerne protestert mot utestengelsen fra norsk økonomisk sone av de to russiske rederiene Murman Seafood og Norebo, uten å få gehør for sine standpunkt, skriver Fiskeribladet.
Norske myndigheter mener de har rett i forhold til fiskeriavtalen fra 1976 å utestenge rederier og skip i forhold til norsk lov.
Fortsatt utestengt
– De er fortsatt utestengt. Det er ingen endringer på dette, kommenterer Niklas Simonsen, politisk rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i en sms til Fiskeribladet.
Konsekvensen er likevel at russerne nå har trukket seg fra felles arbeidsgrupper under årets forhandlinger, og at de forbeholder seg retten til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.
Partene er likevel blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.
De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.
Vy tog Vest leier togvogner av SJ Nord
Jernbanedirektoratet, SJ Nord og Vy tog Vest har inngått avtale om at Vy tog Vest får leie fem togvogner av SJ Nord. Vognene trafikkerer normalt på Nordlandsbanen av SJ Nord, men skal frem til mai 2026 brukes av Vy tog Vest på Bergensbanen.
Vognene som brukes i togene på Bergensbanen er gamle og har behov for ekstra vedlikehold. Dette gjør at Vy tog Vest mangler vogner for å kunne kjøre full produksjon. De innleide vognene kan ikke brukes på Nordlandsbanen på grunn av leirskredet som vasket bort jernbaneskinnene i Levanger.
- Vi er glade for at SJ Nord og Jernbanedirektoratet har vært positive til vår forespørsel om å leie disse fem vognene, som SJ Nord normalt kjører på Nordlandsbanen. Det viser at det er vilje og evne til å finne praktiske løsninger på tvers av jernbanesektoren, sier direktør i Vy tog Vest, Yvonne Torgersen Hetlevik.
Equinor: Fire personer kunne dødd under gasslekkasjen i 2021
Minst fire personer kunne ha dødd i ulykken på oljeraffineriet på Mongstad i 2021, viser en granskningsrapport fra Equinor.
Equinors granskning av en stor gasslekkasje sommeren 2021 avdekket en rekke store feil, skriver Bergens Tidende.
Gassutslippet skjedde i forbindelse med midlertidig lagring av den brennbare væsken nafta. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom, ifølge granskningen. Den viste at 40 tonn gass lakk ut av en tank, og rundt tanken var det ingen detektorer for å fange opp gasslekkasjer.
Etter at lekkasjen startet, stoppet ikke arbeid eller trafikk opp. Det tok dessuten lang tid før ansatte ble evakuert, ifølge rapporten.
Tidligere denne uka ble det kjent at Økokrim har ilagt Equinor på 220 millioner kroner for forurensning på raffinerianlegget på Mongstad. Økokrim har siden 2021 etterforsket selskapet for alvorlige overtredelser av forurensningsloven.
Forelegget Equinor Refining Norway AS får, bygger på årevis med mangelfullt vedlikehold som har resultert i ulovlige utslipp av olje og gass, skriver Økokrim.
Equinor er uenig i Økokrims konklusjon og tar saken til retten, opplyste Siv Helen Rygh Torstensen, konserndirektør for juridisk og etterlevelse.
Haiangrep i Trøndelag – oppdrettslaks kan ha rømt
En laksemerd ved Årnes i Namsos har fått skader etter et omfattende pigghåangrep forrige uke.
Fisken i den aktuelle merden er flyttet over i en ny not, men det er uklart om laks har rømt og eventuelt omfang.
– Det er for tidlig å si noe om omfanget av rømmingen, opplyser Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Skadene ble oppdaget fredag 12. desember ved et anlegg i Lyngholmfjorden som tilhører Salmar Oppdrett AS.
Salmar skriver til NRK at det for tidlig å konkludere med om laks har rømt.
– Det er riktig er at vi i henhold til våre rutiner har meldt mistanke om rømming. Det er ikke tatt fisk på gjenfangstgarn og fisk er flyttet til ny not, skriver Rune Sivertsen.
Det ble forsøkt å hente inn igjen oppdrettslaks med gjenfangstgarn, men det ble avsluttet blant annet på grunn av fangst av pigghå, som er den mest tallrike haiarten i Nord-Atlanteren.
Oslo vurderer ny leverandør av T-banevogner – kan koste 11 milliarder ekstra
Leverandøren av Oslos T-banevogner knyttes til israelsk okkupasjon. Sporveien mener at det kan koste 11 milliarder og fem års forsinkelse å bytte leverandør.
Sporveien i Oslo inngikk i 2024 kontrakt med det spanske selskapet CAF, som i høst ble svartelistet av FN, om kjøp av 20 vognsett til Fornebubanen, skriver Aftenposten.
T-banekontrakten er verdt 3,2 milliarder og åpner for å kjøpe flere vogner i fremtiden ved behov. 90 ekstra vognsett kan bestilles.
CAF ble svartelistet av FN fordi selskapet er med på å utvikle trikkenettet i Jerusalem. Dette trikkenettet bygges delvis i okkuperte områder.
FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at CAF dermed er involvert i å opprettholde israelske bosetninger på okkupert palestinsk område.
Men: Oslo trenger flere vognsett. I første omgang sju vognsett til Fornebubanen og Grorudbanen. Og 17 til Kolsåsbanen om noen år. Byrådet har foreløpig satt foten ned for flere kjøp fra CAF.
Nå har Sporveien regnet på hva det vil koste å finne en annen leverandør: Opptil 11 milliarder kroner ekstra. Og fem års forsinkelse.
(©NTB)