Høyere gjennomsnittspris på diesel etter avgiftskutt
Gjennomsnittsprisen for diesel er høyere onsdag morgen enn dagen før, til tross for at avgiftene er redusert.
I natt ble avgiftene på drivstoff kuttet med 2,85 kroner for diesel og 4,41 kroner per liter for bensin. Det har likevel ikke fått noen stor effekt på pumpene.
Tirsdag ettermiddag steg nemlig medianprisen på diesel og bensin med over fire kroner nasjonalt.
For diesel gikk prisen opp 4,29 kroner, mens den gikk 4,10 kroner opp for bensin. Det er imidlertid ikke uvanlig med store prishopp i løpet av uka.
Onsdag morgen er gjennomsnittprisen for diesel høyere enn på samme tid tirsdag.
– Bensin 95 koster 21,76 kroner i dag mot 22,29 kroner i går. Ned 0,53 kroner, langt unna de forventede 4,41 kronene, sier Syver Orhagen i Drivstoffappen til Nettavisen.
Kommunikasjonssjef Kjetil Foyn i Circle K sier til avisen at de har kuttet prisene.
– Det vi har gjort, er at vi har redusert prisen tilsvarene avgifter, basert på den prisen som var rett før midnatt.
Airbus har testet passasjerfly som kan fly non-stop i 22 timer
Den europeiske flyprodusenten Airbus har for første gang testet sitt nye A350-1000ULR-fly, som kan fly non-stop i opptil 22 timer.
– Flyet, utstyrt med spesielle testinstrumenter, fløy i tre timer og 43 minutter og nådde en høyde på litt over 41.000 fot, opplyser Airbus.
Den nye flytypen markedsføres med betegnelsen ULR som står for ultra langdistanse.
Det australske flyselskapet Qantas har alt bestilt tolv fly som skal kunne fly mellom Sydney og London uten mellomlanding. De første flyene skal etter planen være klare til levering i april neste år.
Singapore Airlines har i dag den lengste kommersielle flyruten uten mellomlanding, som går mellom Singapore og New York. Den tar 18 timer.
USA vurderer sitt militære nærvær i Litauen
Den framtidige tilstedeværelsen av amerikanske styrker i Litauen er «under vurdering», sier landets forsvarsminister Robertas Kaunas.
President Donald Trump har varslet tilbaketrekking av tusenvis av soldater stasjonert i Tyskland og Polen, angivelig som en reaksjon på manglende europeisk støtte til USAs krig mot Iran.
USA har i dag to bataljoner bestående av rundt 1000 soldater i Litauen, stasjonert på Pabrade-basen nær grensa til Belarus. Deres periode er snart omme.
Kaunas sier at han nylig fikk forsikringer fra USAs forsvarssjef Pete Hegseth om at USA fortsatt vil ha soldater i landet, men at antallet og tidspunktet for utplassering er til vurdering.
– Vi ble forsikret om at den baltiske regionen er av kritisk betydning for Nato og USA, sier Kaunas.
Blue Origin-sjef David Limp lover ny oppskyting før året er omme
Blue Origin-sjef David Limp lover ny oppskyting av raketten New Glenn før årsskiftet, tross eksplosjon ved forrige forsøk.
Blue Orgins rakett New Glenn eksploderte under en test av motoren da den sto klar til oppskyting i Florida i slutten av mai. Blant annet deler av oppskytingsrampen ble ødelagt i eksplosjonen.
Mandag opplyser imidlertid Limp at hydrogentanker og drivstoffanlegget er i god stand.
– Vi kommer til å fly igjen innen året er omme, skriver han i en melding på X.
Rampen er nok ikke reparert før 2028, sa Nasa-sjef Jared Isaacman til CNBC. Han presiserte senere i et innlegg på X at tidsrammen gjaldt for prosjektet med en romstasjon i månebane.
Blue Orgin har brukt milliarder av dollar og rundt ti år på å utvikle New Glenn. Raketten er om lag 29 etasjer høy og skal kunne gjenbruke første trinn, noe som kan gjøre den til en SpaceX-konkurrent.
Det er Amazon-toppsjef Jeff Bezos som er grunnlegger av selskapet og øverste sjef.
Erna Solberg blir styreleder i internasjonalt helsefond
Tidligere statsminister Erna Solberg (H) blir ny styreleder i Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.
Solberg skal lede fondet fram til 2029, melder regjeringen i en pressemelding.
– Jeg er veldig glad for å bli spurt om å ta på meg dette vervet ved siden av å være stortingsrepresentant. Global helse har vært en viktig sak gjennom hele min politiske karriere, sier Solberg i en annen pressemelding fra Høyre.
– Selv om verden har gjort fremskritt, er HIV, tuberkulose og malaria fortsatt et stort helseproblem verden over. I dagens situasjon, med en vanskeligere vei til finansiering og en mer urolig verden, blir det enda viktigere at vi bruker midlene på en best mulig måte for å redde flest liv, sier hun.
Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria bidrar med mer enn fire milliarder dollar i året i tilskudd til om lag 100 land som er hardest rammet av de tre sykdommene. Norges bidrag er på 2 milliarder kroner for perioden 2026–2028.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) sier Solberg er godt kvalifisert, blant annet som statsminister under koronapandemien.
– Jeg vil gratulere Erna Solberg med et viktig lederverv innen global helse. Det er særlig viktig med ledere som står opp for internasjonalt samarbeid i en tid hvor det er under press, sier Aukrust.
Da Solberg var statsminister bidro Norge i å etablere vaksinekoalisjonen Cepi for å styrke verdens beredskap mot pandemier.
– Erfaringene fra globalt helsesamarbeid viser at sterke helsesystemer er vår beste forsikring mot helsetrusler, sier Aukrust.
Solberg var partileder i Høyre fra 2004 til februar i år, da Ine Eriksen Søreide overtok vervet. Hun var statsminister fra 2013 til 2021, og har sittet på Stortinget siden 1989.
Flertall for statlig mineralselskap
Stortinget vedtok tirsdag at det må utredes et statlig mineralselskap.
Vedtaket innebærer at regjeringen må vurdere å opprette et statlig mineralselskap eller et mineralfond.
– Dette bør skje så raskt som overhodet mulig. Jeg mener at allerede i statsbudsjettet til høsten bør det være en tydelig plan på hvordan dette skal skje, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til Nationen.
Forslaget var lagt fram av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG i næringskomiteen og ble formelt vedtatt tirsdag ettermiddag.
Saken er særlig aktuell siden det nylig ble klart at Fensfeltet i Telemark var nær dobbelt så stort som først antatt og dermed Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Mineralene her er viktige i produksjon av elektronikk til både forbrukere, industri og forsvar.
Rekordhøy våpeneksport fra Israel
Israelsk våpeneksport nådde nye høyder i fjor på 19 milliarder dollar, tilsvarende 176 milliarder kroner. Det er en 30 prosent økning fra året før, ifølge det israelske forsvarsdepartementet.
Over halvparten av avtalene inngått i 2025 var større avtaler til en verdi av 100 millioner dollar eller mer.
Det er ikke kjent hvilke land som har stått for handelen.
Land som har lovet å boikotte israelske våpenprodusenter, legger likevel i stillhet inn bestillinger, sier kilder innenfor våpeneksport sier til nyhetsbyrået AP. De opplyser at andre stater henvender seg til Israel fordi våpnene er testet i kamp.
Det israelske forsvarsdepartementet sier forsvar mot droner vil være prioritert framover, ettersom det har vist seg vanskelig under krigen med Iran.
Departementet sier selv at de bruker utstyret for å forsvare landet og befolkningen og avviser påstander om at slagmarken blir brukt som testområder.
En rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) i mars viste at Israel for første gang har passert Storbritannia i sin andel av global våpeneksport. Israel er dermed verdens sjuende største leverandør.
Storstreik unngått i bilbransjen – enige om avtale
Fellesforbundet og Norges bilbransjeforbund er enige om ny tariffavtale. Dermed unngås en streik som kunne rammet mange.
8000 ville blitt tatt ut i streik dersom ikke meklingen førte frem. Meklingen varte i to dager før enigheten kom tirsdag kveld.
Avtalen sikrer Fellesforbundets medlemmer lønnsvekst og forskuttering av sykepenger, skriver de i en pressemelding.
– Vi har oppnådd et økonomisk resultat i tråd med frontfaget, og gjennomslag for flere viktige krav. Et viktig gjennomslag er at det nå også i bilbransjen stilles krav om egne garderober for kvinner. Vi har også fått gjennomslag for en særskilt økning av minstelønnssatsene. Dette er et viktig ledd i Fellesforbundets arbeid for et seriøst arbeidsliv, sier forhandlingsleder fra Fellesforbundet, Steffen Høiland.
Avtalen innebærer et generelt tillegg for alle på 6,50 kroner per time.
I tillegg:
* Ny minstelønnssats for hjelpearbeidere med 1. års praksis blir kr 228 kroner per time
* Ny fagarbeidersats for fagarbeidere med 1 års praksis blir kr 257 per time
– En enstemmig forhandlingsdelegasjon er godt fornøyd med resultatet og anbefaler medlemmene å stemme ja til resultatet ved uravstemningen 25. juni, heter det i Fellesforbundets pressemelding.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 91,20 øre per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 91,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,079 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 10,2 øre lavere enn tirsdag og 47,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 10,2 øre lavere enn tirsdag og 47,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 54,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 68,9 øre per kWh og snittprisen var 50,8 øre.
Maksprisen onsdag på 1,079 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,01 øre lavere enn tirsdag og 52,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,57 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,079 kroner, dekkes 29,6 øre.
Minsteprisen blir på 54,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 22,40 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 29,09 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 20,7 øre lavere enn tirsdag og 18,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 20,7 øre lavere enn tirsdag og 18,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 29,09 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 20,3 øre per kWh og snittprisen var 13,4 øre.
Maksprisen onsdag på 29,09 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 71,6 øre lavere enn tirsdag og 15,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 47,02 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 17,8 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 78,90 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 78,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,013 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 16,5 øre lavere enn tirsdag og 58,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 16,5 øre lavere enn tirsdag og 58,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 49,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 20,3 øre per kWh og snittprisen var 13,4 øre.
Maksprisen onsdag på 1,013 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 8,5 øre lavere enn tirsdag og 66,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,49 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,013 kroner, dekkes 23,7 øre.
Minsteprisen blir på 49,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.