Nyhetsstudio

USA sender flere tusen soldater til Midtøsten de nærmeste dagene, som ledd i presset mot Iran for å få på plass en avtale, opplyser amerikanske tjenestepersoner.

Styrkene inkluderer rundt 6000 soldater om bord på hangarskipet USS George H.W. Bush og tilhørende krigsskip. I tillegg ventes om lag 4200 soldater med Boxer-gruppen og en marineinfanterienhet å ankomme regionen mot slutten av måneden, skriver The Washington Post.

Opptrappingen skjer samtidig som USA opprettholder en maritim blokade av Iran, og mens det pågår forsøk på å forlenge en skjør våpenhvile i konflikten.

Ifølge kildene vurderer president Donald Trump også nye angrep eller bakkeoperasjoner dersom våpenhvilen bryter sammen.

Opptrappingen skjer samtidig som den to uker lange våpenhvilen nærmer seg slutten den 22. april, og mens USA håndhever en marineblokade av Hormuzstredet. De nye styrkene vil slutte seg til rundt 50.000 amerikanske soldater som ifølge Pentagon allerede er involvert i operasjoner knyttet til Iran.

Folket er delt på midten når det gjelder vindkraft, ifølge en ny undersøkelse. Frp- og Sp-velgere er mest negative, mens velgere fra Høyre og MDG er mest positive til mer vindkraft på land.

– Man kan få inntrykk av at det er massivt nei-flertall mot vindkraft i Norge. Vår undersøkelse viser at det ikke er tilfelle, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge til Dagens Næringsliv.

– Det er nesten 50–50. Eller 41–40 da. 41 prosent sier de er helt eller delvis enig i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 prosent er imot, sier Solhjell som viser til en meningsmåling Norstat har gjennomført for Fornybar Norge, fornybarnæringens lobbyorganisasjon.

Frp- og Sp-velgere klart mest negative, mens Høyre- og MDG-velgere mest positive til mer vindkraft på land, viser undersøkelsen.

Den viser også at tre av fire er enige i at Norge trenger mer fornybar energi, mens to av tre mener at tilgang på mer fornybar energi er avgjørende for å utvikle ny industri i Norge.

Nikkei-indeksen i Tokyo steg 2,4 prosent torsdag og nådde ny toppnotering, drevet av optimisme om en mulig avtale mellom USA og Iran.

I Tokyo steg Nikkei-indeksen 2,4 prosent til ny rekord. Også børsene i Seoul, Hongkong, Shanghai, Sydney og Singapore var i pluss.

MSCI-indeksen for Asia-Stillehavet utenom Japan steg 0,9 prosent og er på vei mot sin tredje dag på rad med oppgang

– Vi er fortsatt positive til aksjer i fremvoksende markeder, der inntjeningsveksten trolig vil være sterk, skriver analytikere i Goldman Sachs i en rapport.

De peker på at etterspørsel knyttet til kunstig intelligens ventes å drive resultatveksten og i mindre grad påvirkes av økte oljepriser.

Senere torsdag ventes resultater fra chipgiganten Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), der analytikere venter en kraftig økning i overskuddet som følge av høy etterspørsel etter avanserte brikker.

Kinesiske aksjer steg 0,7 prosent etter at nye tall viste en økonomisk vekst på 5 prosent i første kvartal, som var bedre enn ventet.

Stemningen i markedene er også støttet av sterke resultater fra amerikanske storbanker, som tyder på at økonomien tåler økte oljepriser og høyere inflasjon.

Den sentrale havstrømmen i Atlanterhavet kan være langt nærmere kollaps enn tidligere antatt, ifølge ny forskning. Forskere advarer om alvorlige konsekvenser for Europa, Afrika og Amerika.

Den såkalte «Atlantic meridional overturning circulation» (Amoc) er en sentral del av det globale klimasystemet. Den er allerede på sitt svakeste nivå på rundt 1600 år.

– Vi fant at Amoc vil svekkes mer enn det gjennomsnittet av klimamodellene tilsier. Det betyr at systemet er nærmere et vippepunkt, sier forskningsleder Valentin Portmann.

Stor usikkerhet

Klimaforskere bruker en rekke datamodeller for å beregne fremtidig klima. For Amoc har disse gitt svært ulike resultater, fra ingen ytterligere svekkelse fram mot 2100 til en kraftig reduksjon på rundt 65 prosent, selv om utslippene kuttes til netto null.

I den nye studien er modellene kombinert med faktiske havobservasjoner for å finne de mest treffsikre beregningene. Det har kraftig redusert usikkerheten.

Den nye analysen anslår en svekkelse på rundt 50 prosent innen 2100, klart mer enn tidligere modeller har vist. Ifølge forskerne bringer det havstrømmen nær et vippepunkt.

Forskerne peker blant annet på at tidligere modeller har undervurdert betydningen av saltinnholdet i Sør-Atlanteren, noe som har gitt for optimistiske anslag.

Store utslag

Amoc frakter varmt vann fra tropene nordover mot Europa og Arktis, der det avkjøles og synker før det strømmer sørover igjen i dypet.

En kollaps kan forskyve nedbørsbeltene i tropene som millioner av mennesker er avhengige av for matproduksjon. Samtidig kan Vest-Europa få svært kalde vintre og tørre somre.

I tillegg kan havnivået langs Atlanterhavskystene stige ytterligere med 50 til 100 centimeter.

– Dette er et viktig og svært bekymringsfullt resultat. Det tyder på at de mest pessimistiske modellene faktisk er de mest realistiske, sier klimaforsker Stefan Rahmstorf til The Guardian.

Han advarer om at et kritisk vippepunkt kan bli passert allerede midt i dette århundret.

Allerede svekket

Amoc er allerede svekket som følge av oppvarming i Arktis. Varmere vann synker langsommere, noe som bremser sirkulasjonen. Økt tilførsel av ferskvann gjør også havet mindre tett, noe som forsterker utviklingen.

Forskerne peker på at klimamodeller ikke fullt ut tar hensyn til smeltevann fra Grønlandsisen, noe som kan bety at svekkelsen i virkeligheten blir enda større.

Selv om nøyaktige prognoser er usikre, forventer forskerne en betydelig svekkelse i løpet av de kommende tiårene.

Studien er publisert i tidsskriftet Science Advances.

Legemidler som skal bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, gir ingen meningsfull effekt for pasienter og kan øke risikoen for væskeansamling i hjernen og blødninger, ifølge en ny gjennomgang.

Ifølge en analyse fra forskningsnettverket Cochrane, som lager systematiske gjennomganger av medisinsk forskning, var effekten hos pasienter i tidlig fase av sykdommen «enten fraværende eller konsekvent minimal».

Gjennomgangen omfatter 17 studier med over 20.000 pasienter. De fleste deltakerne hadde mild kognitiv svikt eller demens, med en gjennomsnittsalder på 70 til 74 år.

– Effekten er langt under det som er nødvendig for at pasienter og pårørende i det hele tatt skal merke den, sier nevrologiprofessor Edo Richard.

Ubetydelig effekt

Også nevrolog Francesco Nonino er kritisk:

– Bevisene tyder på at disse legemidlene ikke utgjør noen meningsfull forskjell for pasientene, sier han.

– Selv om tidlige studier viste statistisk signifikante resultater, er det viktig å skille mellom dette og klinisk relevans. Det er vanlig at studier finner statistisk signifikante resultater som ikke gir en meningsfull klinisk forskjell for pasientene, sier han.

Flere av studiene gjaldt såkalte anti-amyloid-legemidler, som skal fjerne proteinavleiringer i hjernen og dermed bremse kognitiv svikt. Analysen viser at effekten etter 18 måneder er ubetydelig.

Samtidig peker forskerne på økt risiko for hevelse og blødninger i hjernen. Bivirkningene ga som regel ikke symptomer, men langtidsvirkningene er uklare.

For negativ

Kritikere mener imidlertid at analysen gir et for negativt bilde. De viser til at den slår sammen resultater fra både mislykkede og nyere, mer lovende studier.

– Konklusjonene får situasjonen til å se mørkere ut enn den er, sier Richard Oakley i Alzheimer's Society.

Han viser blant annet til studier av legemidlene lecanemab og donanemab, som britiske legemiddelmyndigheter mener gir en «beskjeden, men meningsfull effekt» hos enkelte pasienter.

Ny norsk forskning viser at den nordligste delen av Polhavet i praksis er tom for fisk.

Forskere fra Norsk Polarinstitutt har under to forskningstokt i 2022 og 2023 trålt farvannene fra Svalbard til Nordpolen. Hovedfunnet er at havet er fisketomt nord for 82. graden, skriver Klassekampen.

Sør for denne breddegraden er det et rikt marint liv med både torsk, lodde, uer og andre arter.

– Vi visste at det sentrale Polhavet var næringsfattig, men vi ble likevel overrasket over det totale fraværet av fisk. Det er rett og slett for lite mat til at pelagiske arter (sild, makrell og lodde) flytter seg ut i det sentrale polhavet, sier marinøkolog Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt.

I stedet domineres området av isavhengige arter som sel og isbjørn, som lever på næringskilder knyttet til havisen.

– Det lille livet som finnes, er helt avhengig av isen. Forsvinner den, forsvinner også livsgrunnlaget deres, sier Hop til Framsenteret – som tidigere har skrevet om saken.

Han sier studien viser at det ikke finnes grunnlag for kommersielt fiske i det sentrale Polhavet.

En 12 år gammel gutt og en 35 år gammel kvinne er drept i russiske angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv natt til torsdag. Minst 18 personer er såret.

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko skriver på Telegram torsdag morgen at elleve av de sårede lagt inn på sykehus.

Flere bydeler er rammet. I Podil-distriktet ble en næringsbygning truffet, og det oppsto brann i første etasje i en boligbygning etter nedslag av rakettrester. Vinduer ble også knust i en høyblokk, og et mindre hotellbygg ble delvis ødelagt.

Rakettrester traff også sjette etasje i en boligblokk på 16 etasjer, uten at det oppsto brann. Et privat bolighus ble delvis ødelagt, og en kvinne og et barn ble reddet ut fra ruinene.

I byen Dnipro sørøst i landet er minst én person drept i angrep som også har ført til branner i boligområder, ifølge regionale myndigheter.

Det er også meldt om eksplosjoner i Odesa. Tidligere på dagen ble én mann drept og seks personer såret i et droneangrep mot havnebyen, skriver Kyiv Independent.

Ukrainske myndigheter sier torsdag morgen at angrepene fortsatt pågår, og at det fulle omfanget av skader og tap av liv fortsatt er uavklart.

Trump-administrasjonen ønsker at bilprodusenter og andre amerikanske industriselskaper skal spille en større rolle i produksjon av våpen og militært utstyr.

Ifølge The Wall Street Journal har forsvarstopper hatt samtaler med toppledere i blant annet General Motors og Ford om økt produksjon.

Samtalene startet før krigen i Iran, ifølge avisen, som viser til kilder med kjennskap til diskusjonene.

– Forsvarsdepartementet er forpliktet til raskt å utvide den industrielle forsvarsbasen ved å utnytte tilgjengelige kommersielle løsninger og teknologier, sier en talsperson for Pentagon.

Bakgrunnen er økende press på USAs våpenlagre som følge av krigene i Ukraina og Iran. Myndighetene vurderer derfor om sivile produsenter kan støtte opp under tradisjonelle forsvarsleverandører.

Norge har ingen planer om å redusere Oljefondets investeringer i USA, til tross for uro knyttet til krig i Midtøsten og økende amerikansk statsgjeld.

– Vi har ingen planer om å redusere eksponeringen vår i USA, sier finansminister Jens Stoltenberg til Financial Times.

Oljefondet, verdens største statlige investeringsfond med en verdi på over 2000 milliarder dollar, har mer enn halvparten av investeringene plassert i USA. Enkelte på Stortinget har tatt til orde for å redusere denne andelen.

– Det har vært spørsmål om vi bør redusere. Det er en politisk beslutning, men jeg ser ikke for meg noen store endringer, sier Stoltenberg til avisen.

Han peker på at USAs kapitalmarkeder er så dominerende at store fond i praksis må ha betydelig eksponering der. Samtidig uttrykker finansministeren bekymring for utviklingen i verdensøkonomien.

– Jeg er bekymret for de økonomiske konsekvensene av krigen i Midtøsten. Jeg er bekymret for statsgjeld, som er mye høyere enn siden andre verdenskrig.

– Jeg er bekymret for at mange land sliter med å få ned inflasjonen, at Europa sliter med å få opp veksten, og at enkelte aksjemarkeder kan være overvurdert.

Stoltenberg sier likevel at han er optimist på lengre sikt og legger til at det er i USAs interesse å opprettholde sterke allianser som Nato.

To amerikanske menn er dømt til lange fengselsstraffer for å ha bidratt til et omfattende IT-bedrageri som skaffet millioner av dollar til Nord-Koreas regime.

Kejia Wang (42) er dømt til ni års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for blant annet bedrageri, hvitvasking og identitetstyveri. Zhenxing Wang (39) er dømt til sju år og åtte måneders fengsel for tilsvarende forhold, opplyser det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge myndighetene la de to til rette for at nordkoreanske IT-arbeidere kunne få fjernarbeid for over 100 amerikanske selskaper ved å utgi seg for å være bosatt i USA. Ordningen brukte stjålne identiteter fra minst 80 amerikanere og genererte over 5 millioner dollar til Nord-Korea.

– De tiltalte beriket seg i årevis ved å hjelpe nordkoreanske aktører med å skaffe seg arbeid hos amerikanske selskaper gjennom bedrageri, sier assisterende justisminister John A. Eisenberg.

Opplegget ble gjennomført via såkalte «laptopfarmer», der datamaskiner sto fysisk i USA, men ble fjernstyrt av personer i utlandet. Dette ga tilgang til amerikanske selskapers datasystemer.

– Dette var et sofistikert opplegg som utnyttet stjålne identiteter og amerikanske selskaper for å generere millioner av dollar til et fiendtlig regime, sier statsadvokat Leah B. Foley i en pressemelding.

Ifølge retten fikk de to og flere medhjelpere til sammen nær 700.000 dollar for sin rolle.

Myndighetene sier opplegget, som pågikk fra rundt 2021 til 2024, også ga tilgang til sensitiv informasjon, blant annet fra en amerikansk forsvarsleverandør.

Åtte øvrige tiltalte som ble siktet i juni 2025, er fortsatt på frifot og etterlyst av FBI. Navnene tyder på at alle har kinesisk bakgrunn.