Hetebølger krever liv – viktig å ta forholdsregler og lytte til kroppen
Nordmenn på ferie søker sol og varme, men ikke temperaturer på over 40 grader. Da må man passe på, advarer eksperter.
Både i deler av Spania, Portugal, Italia, Tyskland og Storbritannia er det sendt ut varsel om ekstrem varme denne uka.
Flere steder er det satt juni-rekord, i Mora i Portugal har gradestokken vist hele 46,6 grader.
Myndighetene i Portugal har sendt ut farevarsel for 7 av landets 18 distrikter, der det ventes opptil 43 varmegrader de neste dagene.
Også det sørlige Spania har de siste dagene hatt opptil 46 varmegrader, og i Italia er det sendt ut farevarsel for 21 byer. Flere andre europeiske land opplever også ekstrem varme.
– Den nye normalen
– Ekstrem varme er ikke lenger en sjelden hendelse – det har blitt den nye normalen, konstaterer FNs generalsekretær António Guterres som tidligere i uka svettet i 42 varmegrader under et besøk i Sevilla i Spania.
– Planeten blir varmere og farlige, ingen land er immune, la han til, og oppfordret til styrket kamp mot klimaendringene, skrev han på X.
Lederen for europakontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO), Hans Kluge, kaller hetebølgen som har rammet deler av Europa for en stille trussel.
– Det er en stille trussel mot dem som mest trenger beskyttelse – eldre, barn, de som jobber utendørs og alle som lever med kroniske helseproblemer, sier han til AP.
Flere faktorer
Eksakt når heten blir helsefarlig, avhenger ikke bare av temperatur, men også av luftfuktighet, skydekke og vind, påpeker eksperter.
En skyggefull dag med 32 grader på et tørt sted, kan være mindre farlig enn 27 grader på et sted med høyere luftfuktighet.
Høy nattetemperatur øker også helserisikoen kraftig, sier Ashley Ward som leder Heat Policy Innovation Hub ved Duke University i USA til AP.
– Kroppen din trenger en pause. Når du ikke får det om natten, starter neste dag med underskudd, sier hun.
– Når vi har nattetemperaturer på over 24 grader, så begynner vi å se noen ganske ekstraordinære utfall av varmerelatert sykdom, heteslag og til og med dødsfall, sier Ward.
Eldre og hjemløse
Aircondition er selvsagt en fordel, noe de fleste turister på feriesteder kan nyte godt av. Langt verre er det for fastboende som ikke har råd til slik luksus og hjemløse som lever på gata.
Tidligere hetebølger har vist at det er blant dem den ekstreme heten krever flest liv.
Temperaturer på over 40 varmegrader rammer også særlig hardt alle de som må jobbe utendørs fra morgen til kveld.
Store områder av det sørlige Spania er dekket av drivhus som forsyner store deler av Europa med frukt og grønnsaker. Mange som jobber der er afrikanske gjestearbeidere som i disse dager opplever ekstreme forhold.
Vann og skygge
Folkehelseinstituttets råd i ekstrem varme er å drikke mye, noe som bidrar til å senke kroppstemperaturen. Det samme kan gjøres ved å fukte klær eller skvette kaldt vann på hender, føtter, nakken og i armhulene.
Det hjelper selvsagt også å holde seg i skyggen, og har man mulighet til det kan det være lurt å oppsøke steder med aircondition, for eksempel kjøpesentre, kinoer og biblioteker.
Eldre, kronisk syke og barn tåler mindre varme enn andre og bør forsøke å ta pauser i løpet av varme dager.
– Unngå å ta med barn under fem år til store byer midt på sommeren, råder Cicero Senter for klimaforskning.
Symptomer
Eksperter understreker viktigheten av å lytte til kroppen og gjenkjenne symptomer.
Faresignaler kan være slapphet, hodepine, svimmelhet og kvalme. Dette kan være et tegn på overoppheting og dehydrering.
Symptomene varierer imidlertid fra person til person, og medisinbruk og underliggende helseproblemer kan gjøre det vanskelig å oppdage faresignaler.
Dersom hjerterytmen øker, er det virkelig fare på ferde. Da kan det ende med forvirring, sløret tale, heteslag og besvimelse.
– De som er mest utsatt for heteslag er ikke nødvendigvis de som selv skjønner at de må passe på, påpeker FHI, som oppfordrer familiemedlemmer og andre til å passe ekstra godt på.
Fraråder ikke
Utenriksdepartementet fraråder ikke nordmenn å besøke land som følge av hetebølger, men oppfordrer i sine reiseråd til å ta forholdsregler.
– Reisende bør være ekstra forsiktige i sommermånedene på grunn av høye temperaturer, heter det i et nylig oppdatert reiseråd for Spania.
– Sårbare personer må være ekstra forsiktige i ekstremvarme, heter det i reiserådet for Hellas, mens det i rådene for Portugal og Italia advares mot farlige skogbranner som følge av høye temperaturer i sommerhalvåret.
Følg råd
– Nordmenn som skal feriere i disse landene, bør planlegge godt og tilpasse reisen sin etter forholdene. Det er viktig å følge råd og anbefalinger fra landets myndigheter, sa UDs kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde til NTB sist helg.
På nettstedet MeteoAlarm, som europeiske meteorologer står bak, kan man finne farevarsler og råd.
Ifølge meteorologene avtar den europeiske hetebølgen mot slutten av uka, men det er neppe siste gang det blir opp mot 40 grader sør i Europa i sommer.
Sju colombianske soldater drept i geriljaangrep
En ELN-geriljagruppe i Colombia angrep en militærbase nær Venezuela med droner og eksplosiver, og drepte sju soldater og såret 30, opplyser hæren fredag.
Angrepet skjedde torsdag kveld mot en militærpost på landsbygda i Aguachica, nær grensen til Venezuela. Dette var det andre dødelige sammenstøtet med sikkerhetsstyrker på en uke. To politifolk ble drept tirsdag i Cali.
– Jeg avviser kategorisk ELNs terrorhandling med bruk av droner og avfyring av eksplosive enheter mot en militærbase, skriver forsvarsminister Pedro Sánchez på X fredag morgen, ifølge nyhetsbyrået AFP.
National Liberation Army (ELN) ble grunnlagt i 1964 og er inspirert av den cubanske revolusjonen. Gruppen kontrollerer viktige narkotikaproduserende områder i Colombia. Forsøk på å forhandle fram en fredsavtale har gjentatte ganger stoppet opp.
Alpinprofilen Steen Olsen mister OL med kneskade – avslutter sesongen
Alpinisten Alexander Steen Olsen trøbler med en kneskade og har nå bestemt seg for at det ikke blir noen flere konkurranser denne sesongen.
Den lovende teknikeren melder om situasjonen på sin Instagram-konto.
Steen Olsen sliter med såkalt Jumper's knee. Han testet kneet før sesongstarten i Sölden i oktober med negativt resultat. Dermed reiste han hjem til Oslo for undersøkelser.
Nå skriver han på Instagram at han for to uker siden måtte gjennom en operasjon.
«Etter en lang og grundig vurdering har jeg bestemt meg for at sesongen min er over. De siste årene har jeg slitt med en kneskade. Uansett hva jeg har gjort, har jeg ikke klart å bli kvitt den. Siste alternativ var operasjon», heter det i meldingen.
Det har vært svært usikkert når han kunne konkurrere igjen.
– Vi har forsøkt ulike behandlinger, men dessverre er ikke situasjonen forenlig med alpinrenn nå. Vi har samarbeidet med ekspertise i både inn- og utland, og vi evaluerer nå om det er grunnlag for kirurgi og forventer å ta en endelig beslutning i løpet av de nærmeste dagene, har landslagslege Trond Floberghagen sagt.
Steen Olsen har tre verdenscupseirer i karrieren. Den foreløpig siste kom i østerrikske Schladming i slutten av januar. Det ble da kjørt storslalåm.
De to øvrige seirene kom i storslalåmrennet Sölden i oktober i fjor samt et slalåmrenn i amerikanske Palisades Tahoe i 2023.
Tyrkia etterforsker ny drone-hendelse
Tyrkia har åpnet etterforskning etter at en drone styrtet nordvest i landet. Tidligere i uka ble en annen drone skutt ned da den kom inn i tyrkisk luftrom.
Tyrkiske kampfly skjøt mandag ned en drone da den kom inn i landets luftrom fra Svartehavet.
Fredag oppdaget innbyggere i Kocaeli-provinsen nordvest i Tyrkia en styrtet drone i en åker.
Ifølge det tyrkiske innenriksdepartementet dreier det seg om en russiskprodusert Orlan-10 drone, som antas å ha blitt brukt til overvåking.
Den tyrkiske regjeringen ber i en uttalelse både Russland og Ukraina om å utvise større forsiktighet når det gjelder bruk av droner.
Ukraina har den siste tiden gjennomført en serie angrep mot tankskip i Russlands såkalte skyggeflåte utenfor kysten av Tyrkia, noe som har ført til frykt for at krigen skal spre seg.
Koreansk gigant kjøper Karmøy-selskap for 2 mrd
Det norske teknologiselskapet Seam AS, leverandør av lav- og nullutslippsløsninger for maritim sektor, kjøpes av et av Asias største industrikonsern.
Koreanske Hanwha Engine kjøper Seam for rundt to milliarder norske kroner (290 milliarder won), ifølge en pressemelding. Longship Fund II, et fond forvaltet av det norske private equity-selskapet Longship, er selger av selskapet.
– De siste årene har vi posisjonert Seam som en ledende internasjonal aktør innen maritim utslippsreduksjon, fra vårt hovedkontor på Karmøy. Med Hanwha som ny industriell eier er vi klare for neste steg, der vi kombinerer norsk ingeniørkompetanse med global rekkevidde. For Seam er dette rett eier til rett tid, sier Gunvald Mortvedt, administrerende direktør i Seam.
Austevoll Elektro AS er også er en del av Seam.
Hanwha-konsernet har allerede solide posisjoner innen batterier, brenselcellesystemer og både nybygging og ombygging av skip.
Oppkjøpet vil bidra til at Hanwha Engine utvider sin portefølje av fremdriftssystemer. Ifølge meldingen vil Hanwha Engine, ved å bygge på Seams etablerte tilstedeværelse i Europa, kunne utvide forretningsmuligheter både innen nybygg og i ettermarkedet i det raskt voksende europeiske markedet for miljøvennlige fartøy.
Apotek-system i bedring – medisiner på resept kan leveres igjen
Feilen i apotekenes IT-system er funnet, systemet er på vei opp igjen, melder Helsedirektoratet. Dermed kan medisiner på resept snart leveres som normalt igjen.
Alle apotekkjeder i hele landet hadde problemer på grunn av en IT-feil.
– Norsk helsenett har sammen med Apotekforeningen funnet ut at feilen ligger i Eik, apotekenes IT-løsning, som driftes av Difa AS, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først, etter at problemet oppsto ved 14.30-tiden.
Et nødsystem gjorde at medisiner likevel kunne leveres ut manuelt ved akutte behov.
Regjeringen vil at Natos luftoperasjonssenter i Bodø skal være permanent
Forsvarets base i Bodø er tilbudt som permanent lokalisering for Natos luftoperasjonssenter (CAOC).
– Erfaringen fra midlertidig CAOC Bodø, og ytterligere ny innsikt gjennom en modning av prosjektet, tilsier at det er betydelige gevinster på både kost og tid om permanent CAOC etableres på Forsvarets base Bodø i stedet for på Reitan, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Planen var opprinnelig at luftoperasjonssenteret skulle være midlertidig i Bodø de første årene mens utbedringer av fjellanlegget på Reitan pågikk.
Anbefalingen var at den permanente lokasjonen skulle være sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
– Forsvarssjefen er tydelig i sin nye anbefaling. Han har beskrevet fordelene ved å benytte midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø som permanent CAOC, og at dette bør legges til grunn for det videre arbeidet, sier Sandvik.
Og derfor har regjeringen konkludert med å tilby dette som en permanent lokasjon i den videre dialogen med Nato.
E39 ved Kongeparken fortsatt stengt – ny vurdering lørdag
E39 ved Kongeparken i Ålgård er fredag fortsatt stengt i påvente av ny vurdering, opplyser Statens vegvesen. Det skal tas ny vurdering lørdag formiddag.
Veien har siden torsdag ettermiddag vært stengt på grunn av fare for jordras.
– Vi har utført geotekniske grunnundersøkelser siden torsdag kveld og fram til fredag ettermiddag. Disse gir grunnlag for at vi har tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene, sier seksjonssjef Morten Hage i Statens vegvesen i en pressemelding.
Det er omkjøring via fylkesvei 504 mellom Bue og Varhaug, og via fylkesvei 44 og riksvei 444 mellom Varhaug og Stavanger.
– Nå overvåker vi grunnvannstanden, og er avhengig av at denne synker. Samtidig utfører vi kontrollmålinger, observerer skråningen og må være sikre på at det ikke er bevegelser. Sikkerheten kommer alltid først. Vi må være sikre på at E39 er trygg før vi setter på trafikk, understreker Hage.
Julens travleste dag på norske flyplasser: – Ingen store utfordringer
Fredag er julens travleste dag på norske flyplasser, med over 125.000 reisende. Avinor melder om null problemer til nå.
– Trafikken på Oslo lufthavn flyter fint. Det er ingen store utfordringer av noe slag, sier kommunikasjonssjef Cathrine Fuglesang Framholt i Avinor til NTB ved 13.30-tiden fredag.
I perioden fra 17. desember til 4. januar reiser totalt 1,76 millioner passasjerer fra Norges fire største flyplasser: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Også 4. januar er en toppdag med over 125.000 reisende.
– Avinor og alle våre partnere på flyplassene i Norge er godt forberedt og klare til å gi de reisende en best mulig start på juleferien. Det beste tipset er å senke skuldrene og ha litt god tid så blir julereisen hyggeligere for alle, sier Framholt.
Framholt oppfordrer folk til å forberede seg godt før de kommer til flyplassen.
– Sjekk inn på forhånd via mobil, ha klar reisedokumenter og pass på at du ikke pakker gjenstander i håndbagasjen som burde vært i kofferten, f.eks. flasken med juledram til onkel, eller knivsettet du fikk i gave fra jobben, sier hun.
Hun minner også om at powerbank og andre gjenstander med litiumbatteri må være i håndbagasjen.
– Disse må du ikke legge i kofferten, da risikerer du at den blir åpnet og gjenstandene tatt ut for destruering.
Laderprodusenten Amina permitterer
Den Stavanger-baserte ladeboksprodusenten Amina permitterer, skriver Stavanger Aftenblad.
Selskapet har 30 ansatte, og permitterer nå ti.
– Permitteringene gjelder under ti ansatte og er ment å være midlertidige, sier daglig leder Fredrik Lima til Aftenbladet.
Selskapet ble etablert i 2021, og hadde et resultat før skatt på minus 35 millioner kroner. Samlet sett har de gått 108 millioner kroner i minus siden oppstarten, skriver avisen.
Omsetningen var i fjor 32,5 millioner kroner, og Lima sier til avisen at årets omsetning ligger an til å ligge på samme nivå, med nytt underskudd.
I 2022 hadde selskapet mål om å ha en milliard kroner i omsetning før 2026.
Kilder: Ukraina har angrepet skip fra den russiske skyggeflåten i Middelhavet
Ukrainske droner har angrepet et tankskip i den russiske skyggeflåten i Middelhavet for første gang, opplyser ukrainske etterretningskilder til AFP og Reuters.
Dette skal være første gang Ukraina angriper et skip i Middelhavet, som er langt unna Ukrainas grenser.
Dronene traff skipet «Qendil» i farvann som er over 2000 kilometer unna Ukraina, og påførte kritisk skade, sier en ikke navngitt høytstående tjenesteperson i den ukrainske etterretningstjenesten (SBU) til nyhetsbyrået Reuters. Også nyhetsbyrået AFP viser til en kilde i SBU.
Skipet skal ha vært tomt da angrepet inntraff, ifølge både AFP og Reuters.
Kilden opplyser derimot ingenting om hvordan angrepet kunne gjennomføres. Det er ukjent hvordan de har sendt en drone til Middelhavet, hvor den ble sendt ut fra, eller hvilke lands luftrom den har passert gjennom.
Skipet skal være ubrukelig som følge av de påførte skadene. Ukraina anser skipet som et legitimt mål.
– Fienden må forstå at Ukraina ikke vil stoppe og vil slå til mot dem hvor som helst i verden, uansett hvor de måtte befinne seg, sier etterretningskilden til AFP.
Skyggeflåten forsyner Russland med varer for å unngå internasjonale sanksjoner. Det anslås at det er opp mot 1000 skip i skyggeflåten, som stadig vekk bytter flagg og har uklart eierskap. De brukes blant annet til å frakte sanksjonsbelagt russisk olje og gass slik at Russland kan finansiere den videre invasjonen i Ukraina.