Hvor lenge er egentlig holdbarheten på hermetikken du har i beredskapslageret ditt? En ekspert råder folk til å ha en rotasjonsplan.

På sjekklisten til Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) over hva nordmenn bør ha i sitt beredskapslager er hermetikk et viktig element. Mat kan nemlig lagres svært lenge når det er hermetisert – men hvor lenge er holdbarheten?

Forskningssjef Morten Sivertsvik ved matforskningsinstituttet Nofima har selv spist hermetikk som var over 50 år gammel. Det gikk helt fint, men smaken var ikke like god.

– Den jeg spiste var definitivt «best før» – så en viss utskifting i beredskapslageret kan være fornuftig, uansett holdbarhet på mat, sier han.

– Spis opp når det nærmer seg utløpsdato og erstatt med nye produkter med ny holdbarhet. Ha en rotasjonsplan – uansett om det er vann, tørrmat eller hermetikk. Det vil jeg si er et godt råd. Og fyll opp lageret med noe du likevel liker å spise, lyder rådet fra Sivertsvik.

– Kan bli syk av å spise den

Han forklarer at holdbarhet på mat ikke bare handler om hvorvidt man kan bli syk av å spise det. Holdbarhetsdatoen forteller også noe om garantien for hvorvidt maten inne i emballasjen fremdeles har fin farge, tekstur og smak.

Og når vi snakker om hermetikk, gjelder alltid matmerkingsprinsippet «best før», sier han.

– Det betyr ofte «også god etter», og ikke minst; «ikke farlig etter». Det vil si at maten er fullt brukbar som menneskemat også etter at datoen «best før» er overskredet. Man må bruke sunn fornuft. Den kan bli misfarget og få smaksendringer over tid, sier Sivertsvik.

Men når det er merket «brukes innen» eller «siste forbruksdag» – da kan det være fare på ferde, advarer han.

– I mat med denne typen merking kan det utvikle seg bakterier etter at «hylletiden» er utløpt, og man kan bli syk av å spise den, påpeker forskningssjefen.

Mer hermetikk?

Så – om hermetisert mat holder seg lenger – hvorfor blir ikke da hermetikk benyttet i større grad for matprodukter?

– Det er mange elementer som spiller inn: Matindustrien møter krav om turnover i butikkhyllene. De som selger maten til forbruker, ønsker ikke lang holdbarhet, men høy omsetning, sier han.

– De er heller ikke å glade i den runde hermetikkboksen, som er lite transporteffektiv og tar for mye plass i butikkhyllene. Og når kan de selge de samme produktene til en høyere kilopris i «miljøvennlig» kartongemballasje, er nok valget enkelt.

Fire amerikanske soldater er meldt savnet under en militærøvelse øst i Litauen, og et søk pågår, opplyser det amerikanske forsvaret.

I en uttalelse fra den amerikanske hærens kommunikasjonskontor i Wiesbaden i Tyskland heter det at soldatene deltok i taktiske øvelser da de forsvant.

Ifølge den litauiske kringkasteren LRT ble de fire amerikanske soldatene og deres kjøretøy meldt savnet tirsdag ettermiddag under en øvelse i Pabrade. De befant seg i et treningsområde som heter General Silvestras Žukauskas og ligger under 10 kilometer fra grensa til Belarus.

Både litauiske og utenlandske soldater, samt helikoptre fra flyvåpenet og grensevakten, deltar i søket etter de savnede amerikanerne.

Unntaksbestemmelser i kompetansekravene for leger forlenges fram til 1. januar neste år for å sikre legedekningen i kommunene.

Både fastlegeordningen og legevakt er inkludert i unntaksbestemmelsene.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i fjor et forslag på høring om å endre kompetansekravene for fastleger for å sikre rekrutteringen til distriktene. Høringsfristen var 1. februar.

«Departementet jobber nå med å følge opp høringen, og nye kompetansekrav er en del av den kommende stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten som legges fram denne våren», skriver departementet i en pressemelding.

I høringen foreslo regjeringen å endre kompetansekravene til fastleger for å lette utfordringene med rekruttering til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, særlig i distriktene.

Amerikansk etterretning ser ikke uventet på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Det var budskapet til etterretningsdirektør Tulsi Gabbard da hun denne uka presenterte den årlige sikkerhetsvurderingen til USAs 18 etterretningsorganisasjoner, blant dem CIA.

– Etterretningsorganisasjonenes vurdering er at Kina er vår dyktigste strategiske konkurrent, slo hun fast under en høring i etterretningskomiteen i Senatet.

– Under president Xi Jinpings ledelse forsøker Kina å posisjonere seg som en ledende makt på verdensscenen, både økonomisk, teknologisk og militært, sa Gabbard.

Militær trussel

Kina har nå hypersoniske våpen, stealth-fly, avanserte ubåter og våpen for å drive cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet, påpekte hun.

– Samtidig med at de gjerne vil utvikle og opprettholde gode forbindelser med USA og Trump-administrasjonen for å kunne fremme sine interesser og unngå konflikt, bygger de opp sin militære evne. Dette gjør de delvis for å stå godt rustet i tilfelle en militær konflikt med USA i spørsmålet om Taiwan, sa Gabbard.

Kina utvider også sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, hevdet hun.

Gabbard la under høringen også vekt på Kinas evne til cyberkrigføring og sa at Beijing nå er i stand til å gjennomføre sofistikerte operasjoner for «å stjele sensitiv informasjon fra amerikanske myndigheter og privat sektor».

Kontrollerer forsyningskjeder

USAs øverste etterretningssjef er også bekymret over Kinas rolle i verdenshandelen.

– Beijing dominerer for tiden globale markeder og strategisk viktige forsyningskjeder, for eksempel innen gruvedrift og prosessering av flere kritiske mineraler, sa hun.

Kina har på samme tid innført eksportforbud til USA på gallium, germanium og antimon, som er viktige i produksjon av databrikker og våpenteknologi.

– Dette er et direkte svar på at USA har innført eksportkontroll på databrikker og utstyr til produksjon av databrikker, medga Gabbard.

KI og legemidler

– Kina har også som mål å konkurrere innenfor andre kritisk viktige bransjer, som utvikling av kunstig intelligens (KI), bioteknologi og farmasøytisk industri, påpekte hun.

USAs største problem i den sammenheng er ifølge Gabbard at kinesiske myndigheter subsidierer viktig industri, noe som bidrar til lavere kostnader, mindre strengt regelverk, økt produksjonskapasitet og styrket konkurranseevne.

– Beijings strategi har resultert i en ledende posisjon i mange deler av disse sektorene og forsyningskjedene som støtter dem, sa hun.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 56,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 9,09 øre lavere enn onsdag og 14,05 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 42,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,002 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 52,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 2,002 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 9,8 øre lavere enn onsdag og 55,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 12,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 28,03 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 31,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre høyere enn onsdag og 37,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 31,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,6 øre høyere enn onsdag og 41,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 53,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,06 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 60,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn onsdag og 11,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 60,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 21,1 øre lavere enn onsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 89,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 59,8 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,8 øre lavere enn onsdag og 12,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 59,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 20,4 øre lavere enn onsdag og 10,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 88,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 45,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 60,9 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,7 øre, i Nord-Norge blir den 2,002 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 89,6 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,2 øre, Sørvest-Norge 46,1 øre, Midt-Norge 23,9 øre og Vest-Norge 42,9 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 82,04 øre per kWh og 0 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 73,3 øre per kWh og 48,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det svenske forsvaret får 300 milliarder svenske kroner ekstra i de kommende ti årene.

Planen er å oppnå målet om å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, ifølge Sveriges regjering.

– Vi har en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, og usikkerheten vil være stor i lang tid, sier statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse onsdag.

I dag krever forsvarsalliansen Nato at medlemsland bruker minimum 2 prosent av BNP på forsvar. Det er dog ventet at dette kravet heves betydelig på Nato-toppmøtet i juni – trolig til mellom 3 og 5 prosent.