Nyhetsstudio

Noen luftspenn over norske fjorder har vært opptil åtte meter lavere og opptil ni meter høyere enn det Statnett har oppgitt, melder Energiteknikk.

– Feil informasjon i sjøkart og feil merking av luftspenn kan medføre betydelig risiko for sjøsikkerheten og i verste fall føre til tap av liv eller alvorlig helseskade, skriver Kystverket i et brev til Statnett som Energiteknikk har sett.

Kystverket vurderer situasjonen som svært alvorlig, heter det i brevet. Det er uklart hvor omfattende feilmålingene er.

– Etter Kystverkets tolkning kan dette potensielt gjelde alle Statnetts luftspenn, og ikke bare de som er identifisert så langt, skriver etaten.

Luftspennene som er identifisert med usikre høyder så langt ligger på Vestlandet. De berørte fjordene er Matrefjorden, Hardangerfjorden, Maurangerfjorden, Tyssesund, Djupvika, Dalseidvika, Trengeridfjorden, Grimstadfjorden, og Olsvika.

Statnett er nå pålagt å gjennomføre en full gjennomgang av luftspenn langs hele kysten og sende Kystverket en plan for hvordan feilene skal rettes innen 15. januar. Statnett opplyser at de vil svare innen fristen.

– Vi vil gå i dialog med Kystverket om videre oppfølging og er allerede i gang med kvalitetssikring av seilingshøyder for enkelte spenn, skriver selskapet i en kommentar.

Ti prosent av dem som har sonet en forvaringsdom, er senere dømt for ny og alvorlig kriminalitet.

Det viser en ny studie fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), NTNU og St. Olavs hospital, melder NRK.

– Vi har ingen sikre metoder for å forutse menneskelig atferd. Dette er nok den beste metoden vi har per i dag, sier Berit Johnsen, forsker ved KRUS til kanalen.

Studien tar for seg 131 personer som avsluttet soning av forvaring mellom 2002 og 2022. Av disse fikk 48 personer en ny fengsels- eller forvaringsdom i løpet av perioden.

– Dette kan virke høyt. Men i dette tallet er all kriminalitet inkludert, også mindre alvorlige lovbrudd, skriver forskerne.

Blant de 131 var det 13 personer som senere ble dømt for ny alvorlig kriminalitet, som grov vold, voldtekt eller drap. Det tilsvarer en andel på 10 prosent.

– Forvaring skal ikke beskytte samfunnet mot all type kriminalitet. Den skal bare beskytte oss mot ny og alvorlig kriminalitet som krenker våre liv, vår helse og vår frihet, sier Johnsen.

Ser man kun på de første to til fire årene etter endt soning, er tilbakefallet til grov kriminalitet på mellom to og tre prosent.

– Det som ikke skal skje, skjer likevel. Dette er det dessverre helt umulig å unngå, sier Johnsen, som understreker at risikovurderinger er ferskvare.

– Når noen begår kriminalitet 10-15 år etter en slik vurdering, kan man spørre seg hvor riktig den var. Den var kanskje riktig der og da, men det har vi ingen sikre metoder for å garantere over tid, sier hun.

Ansatte i USAs luftfartsmyndighet og i forsvaret var uaktsomme da et helikopter kolliderte med et passasjerfly over Washington, sier USAs justisdepartement.

Departementet, som er blant de saksøkte etter ulykken, uttaler at besetningen på militærhelikopteret ikke klarte å manøvrere det tilstrekkelig godt.

Videre uttaler departementet at flygeledere i luftfartsmyndigheten FAA (Federal Aviation Administration) «sviktet på sine to viktigste punkter, nemlig å holde luftfartøyene atskilt i luftrommet og utstede sikkerhetsvarsler når luftfartøyene befinner seg i usikker nærhet til hverandre».

67 mennesker omkom i kollisjonen mellom et Black Hawk-helikopter og et passasjerfly fra American Airlines over USAs hovedstad, nær Ronald Reagan-flyplassen, 29. januar i år. Begge falt ned i Potomac-elven. Ulykken var den dødeligste i amerikansk luftfart på over 20 år.

Helikopteret var på et treningsoppdrag der piloten øvde på bruk av nattsynsbriller og flyging etter instrumenter.

I februar uttalte USAs havarikommisjon NTSB at besetningen på helikopteret trolig ikke hørte en viktig instruks fra flygeledersentralen om å passere bak flyet. Forut for NTSBs uttalelse hadde en intern rapport fra FAA vist at flytårnet ikke var bemannet som normalt på tidspunktet for ulykken. The New York Times har skrevet at kontrolltårnet hadde vært underbemannet i flere år.

Et fly som opprinnelig var på vei til Bergen onsdag kveld, måtte gjøre vendereis til København.

SAS-flyet måtte snu ikke lenge etter at det lettet fra den danske hovedstaden, melder Bergens Tidende.

Pressesjef Øystein Schmidt i SAS sier til avisen at det rutinemessig gjennomføres en undersøkelse av flyet dersom kapteinen ser at noe bør sjekkes.

– I dette tilfellet var det en lukt i kabinen. Flyet returnerte dermed til Kastrup og landet der på helt vanlig vis, sier han.

Passasjerene ble i stedet flyttet over i et annet fly, som tok dem til Bergen.

– Sikkerheten for passasjerene og de ansatte er alltid vår førsteprioritet, sier Schmidt.

Mangemilliardær Jared Isaacman, som har koblinger til Elon Musk, er godkjent som sjef for romfartsorganisasjonen Nasa.

Isaacman ble godkjent med 67 mot 30 stemmer, ifølge Reuters.

Isaacman, som i dag er direktør i betalingsplattformen Shift4 Payments, er en nær samarbeidspartner av Elon Musks SpaceX og har vært i verdensrommet to ganger som privat astronaut.

Han ble nominert av Trump i november i år, etter at presidenten først hadde nominert ham tidligere for så å trekke nominasjonen tilbake.

Det skjedde etter det administrasjonen da omtalte som en «grundig gjennomgang av tidligere forbindelser». På dette tidspunktet var Trump på kant med Elon Musk.

Israel har inngått en gassavtale med Egypt som ifølge statsminister Benjamin Netanyahu er verdt drøyt 350 milliarder kroner.

– I dag godkjente jeg den største gassavtalen i Israels historie, opplyste Netanyahu i en TV-tale onsdag kveld.

Avtalen er ifølge ham verdt 112 milliarder shekel, rundt 353 milliarder kroner, og halvparten vil havne i den israelske statskassen.

– Avtalen er med det amerikanske selskapet Chevron og med israelske partnere som skal levere gass til Egypt, sa Netanyahu.

Israels energiminister Eli Cohen kaller gassavtalen med Egypt den største eksportavtalen i Israels historie.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har startet undersøkelser av overskridelser på Forsvarsmateriells rammeavtaler.

Dagens Næringsliv har hatt flere artikler om rammeavtaler som er overskredet, interne advarsler om lovbrudd, og frykt for bøter dersom sakene ble kjent i offentligheten.

DN viser blant annet til en ukjent sprekk på 390 millioner kroner på fire ulike IT-avtaler.

Overfor avisa har direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell sagt at det var feil å gradere dokumenter om saken.

I et brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), signert komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp), ber kontrollkomiteen blant annet om en oversikt over «det samlede overforbruket på inngåtte rammeavtaler» i forsvarssektoren.

Det var Rødt som tok initiativ til komiteens undersøkelser.

– Det går ikke an at offentlige etater som forvalter milliarder av kroner, hemmeligstempler sitt eget pengerot, sier Hege Bae Nyholt, som representerer Rødt i kontrollkomiteen, til DN.

Eksterne granskere har ifølge avisen funnet totalt 4,9 milliarder kroner i overforbruk mellom 2016 til 2023, og de anslår at et milliardbeløp var brukt på ulovlige anskaffelser. Funnene førte til at en rekke tiltak ble iverksatt i Forsvaret, ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Disse tiltakene har bidratt til en bedre kontroll både med inngåelse og forvaltning av rammeavtaler i forsvarssektoren, sa han til DN onsdag.

Forsvarsdepartementet har fått frist fram til 5. januar med å svare på spørsmålene fra kontrollkomiteen.

Det amerikanske senatet har godkjent et lovforslag som gir 901 milliarder dollar til forsvar. Forslaget inkluderer 800 millioner dollar til Ukraina.

Ifølge Reuters ble forslaget godkjent med 77 mot 20 stemmer og hadde sterk støtte i begge partier.

I forslaget ligger føringer til Trumps regjering. Blant annet kreves det at USA opprettholder samme militære tilstedeværelse i Europa som nå. Det kreves også at USA opprettholder rollen som Natos øverste militære leder i Europa, som i dag innehas av general Alexus Grynkewich.

Det ligger også 800 millioner dollar til Ukraina i forslaget, fordelt på 400 millioner kroner per år i to år. Det ligger også penger til et sikkerhetsinitiativ for Baltikum, med 175 millioner dollar i støtte til Latvia, Litauen og Estlands forsvar.

Krever video

I forslaget ligger det også et krav om at Hegseth gir amerikanske folkevalgte video av angrepene mot angivelige narkosmuglerbåter i internasjonalt farvann nær Venezuela.

Under en av de første operasjonene overlevde flere personer første angrepsbølge, men ble drept da USA angrep båten igjen.

Det andre angrepet er blitt kalt en mulig krigsforbrytelse. Hegseth har hele tiden sagt at han ikke ga ordre om en andre angrepsbølge, og sier det var admiral Frank Bradley som sto bak.

Den amerikanske forsvarsministeren får heller ingen midler til å endre navn på sitt departement fra forsvarsdepartement til krigsdepartement.

Rekordbudsjett

Nå sendes forslaget, som har både støtte og motstand i begge partier, til godkjenning hos USAs president Donald Trump.

Det hvite hus har tidligere signalisert at forslaget er i tråd med presidentens nasjonale sikkerhetsprioriteringer.

Pengesummen tilsvarer rekordhøye 9193 milliarder kroner, og gir blant annet en lønnsøkning på 3,8 prosent for amerikanske soldater.

Kongsberg Gruppen har signert en kontrakt på 3,5 milliarder kroner for levering av kampsystemelementer til seks 212CD-ubåter for Tyskland og Norge.

Kontrakten omfatter fire ubåter for det tyske sjøforsvaret og to for Norge, opplyser selskapet i en pressemelding.

Tidligere i desember kunngjorde den norske regjeringen planer om å anskaffe ytterligere to 212CD-ubåter, i tillegg til de fire som allerede er bestilt. Forslaget avventer formell godkjenning i Stortinget.

– Etter disse bestillingene vil Norge og Tyskland sammen operere en flåte på tolv moderne ubåter utstyrt med industrienes mest avanserte kampsystem. Ubåter er en viktig strategisk kapasitet som bidrar til å avskrekke potensielle motparter og styrke forsvaret av nasjonale interesser, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg signerte kontrakten med KTA Naval Systems.

De folkevalgte i Tyskland har godkjent et forslag om å bruke 50 milliarder euro, rundt 600 milliarder kroner, på innkjøp av våpen og annet militært materiell.

Regjeringen i Berlin har tidligere varslet opprustning av det tyske forsvaret, og onsdag fikk de grønt lys til storsatsingen fra nasjonalforsamlingen.

– Vi sender et signal til Nato-alliansen og våre partnere: Tyskland går foran, heter det i en uttalelse fra det tyske forsvarsdepartementet.

Pengene som nå er satt av, skal ifølge departementet brukes til innkjøp av alt fra raketter til pansrede kjøretøy.