Forsvarsministeren er krystallklar: – Nato kommer ikke til å ryke
USA truer med å ta Grønland med makt. Men Nato-samarbeidet kommer ikke til å rakne, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Nato kommer ikke til å ryke. Nato er en gjensidig forsvarsallianse, der USA er en viktig sikkerhetsgarantist, sier Sandvik.
Forsvarsministeren erkjenner imidlertid at alliansen er under press.
– Min jobb er å sørge for at Nato fortsatt eksisterer, og så må vi håndtere de utfordringene som dukker opp. Det har vært kriser i Nato før, så må vi løse krisene som er her nå. Så håper vi det lander på best mulig måte ved at Europa også er krystallklare på hva som er situasjonen rundt Grønland og andre spørsmål, sier han.
Bakteppet er USAs trusler om å ta Grønland med makt. Det vil være et dødsstøt for alliansen, mener eksperter.
– Jeg tenker at Nato-samarbeidet ikke kommer til å rakne. Det er en gjensidig forsvarsallianse, der den dimensjonerende trusselen er Russland. Alle atomvåpnene som befinner seg på Kolahalvøya, er ikke primært rettet mot Norge. De er rettet mot våre allierte i Europa, og ikke minst mot USA, sier Sandvik til NTB.
Sandvik påpeker at den korteste veien fra de russiske atomvåpnene til USAs storbyer er over Nordpolen, og han påpeker at USA har vært mye til stede i Norges nærområder de siste årene, blant annet med hangarskip.
Trump tviler på Nato-støtte
USAs president Donald Trump skrev i et lengre innlegg på Truth Social onsdag at USA alltid kommer til å støtte Nato, men uttrykker tvil ved om Nato vil stille opp for USA.
– Russland og Kina har null frykt for Nato uten USA, og jeg tviler på om Nato ville vært der for oss dersom vi virkelig trengte dem, skriver Trump i versaler.
– Vi kommer alltid til å være der for Nato selv om de ikke alltid er der for oss. Den eneste nasjonen som Kina og Russland frykter og respekterer, er det DJT-gjenoppbygde USA, skriver Trump. DJT viser til presidentens egne initialer.
– Europa må ta større ansvar
Til dem som er bekymret for at USA skal la Norge i stikken, er Sandviks budskap enkelt:
– Europa og Norge må ta større ansvar for å bygge sitt eget forsvar. Det er vi i ferd med å gjøre, for verdenssituasjonen er som den er, og Putin har blitt en større og farligere trussel enn før, sier Sandvik.
Sandvik trekker fram at Nato på fjorårets toppmøte vedtok å bruke 5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.
Forsvarsminister Sandvik sier at det – Vi må ikke bare bruke mer penger, men vi må bruke dem smartere. Europa må integrere seg tettere og standardisere mer. USA er den største makten i Nato, og har de beste standardiserte løsningene i Nato-sammenheng.
Han peker videre på fregattkjøp fra Storbritannia og kjøp av annet forsvarsmateriell fra Tyskland. Dette innebærer også felles øvelser og tettere integrering, sier Sandvik.
Støre: Bred støtte til Danmark
Danskenes statsminister Mette Frederiksen advarte tirsdag statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at «det er alvor nå, Jonas», fortalte Støre fra scenen på NHOs årskonferanse onsdag.
Han understreker overfor NTB at Danmark har bred støtte i Nato.
– Uttalelsene som kommer fra den amerikanske presidenten, gjør det nødvendig å si tydeligere ifra. Jeg tror nå at 31 av 32 Nato-land er enige om at det er slik det må være. Dette er en del av kongeriket Danmark, sier Støre med henvisning til Grønland.
Europeerne følger etter
Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot sa onsdag at landets regjering har startet samtaler med Tyskland og Polen om et samlet svar om USA skulle gjøre alvor av truslene.
Statsministeren sier det er veldig positivt at de sentraleuropeiske landene nå engasjerer seg i spørsmålet om Grønland.
– Norden har vært tydelige fra start, for vi er så nære på. Dette er Arktis, det er nordområdene. Det som skjer nå, er egentlig at de landene kommer etter. Det er bra, og vi har også kontakt med dem, sier Støre.
EU ser på tiltak for å håndtere mulig drivstoffkrise
EU undersøker alternativer for å lempe på belastningen fra Iran-krigen, som å øke produksjonen av alternativt drivstoff og import fra USA.
EU-kommissær Apostolos Tzitzikostas sa tirsdag at kommisjonen vil gi veiledning til medlemslandene om kapasitetsluker på flyplassene, drivstofftanking, passasjerrettigheter og det offentliges forpliktelser i tilfelle det blir en mangel på drivstoff til fly på grunn av Iran-krigen.
Tzitzikostas sier at det ikke er noen mangel per nå, men at konsekvensene av en fortsatt blokade av Hormuzstredet blir katastrofale.
Som del av tiltakene vil EU-kommisjonen understreke at medlemslandene raskt må øke produksjonen av bærekraftig drivstoff (SAF), syntetisk drivstoff og amerikansk drivstoff av typen Jet A.
Kommisjonen skal legge fram en bredere pakke med energi- og transporttiltak på onsdag.
Bensinpriser nede på 15-tallet
Bensinprisen har stupt til under 16 kroner og dieselprisen til under 20 kroner flere steder i landet. Nå er det lurere enn på lenge å fylle opp tanken.
Flere steder i landet var bensinprisene ned i under 16 kroner, skriver Nettavisen.
For eksempel på Uno-X Høvleriet i Halden var bensinprisen nede på 15,68 kroner literen.
– Prisen på råolje har vært litt nedadgående. Den er vel ned 10 dollar i april. Og trenden framover er nedover, sier oljeanalytiker Ole Hvalbye i SEB til Nettavisen.
– Men det kan fort snu! Dette er jo ikke løst på noe vis, sier Hvalbye, som viser til situasjonen i Midtøsten og den usikre situasjonen knyttet til oljeeksport gjennom Hormuzstredet.
Kuttet på 4,41 kroner literen for bensin og diesel torsdag før påske ble vedtatt mot regjeringens ønske av partiene på høyresiden, men med støtte fra Senterpartiet, som sammen med Høyre, Frp og KrF, sikret flertall for midlertidig lavere bensin- og dieselpriser, og dermed overstyrte Arbeiderparti-regjeringen.
FNs sjøfartssjef ber om hjelp til sjøfarere strandet i Persiabukta
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) generalsekretær Arsenio Dominguez mener mer kan gjøres for å ta vare på sjøfolk som står fast i Persiabukta.
Rundt 20.000 sjøfolk og rundt 2000 skip har sittet fast i området siden USA og Israel angrep Iran 28. februar, ifølge IMO.
Før helgen var det rundt 25 skip med norsk tilknytning på innsiden av Hormuzstredet.
Dominguez sa på en maritim konferanse i Singapore tirsdag at strandede sjøfolk lider av stress og utmattelse.
– Vi må vite alt de går gjennom, sa han.
Dominguez mener sjøfolk trenger støtte for å håndtere sin mentale helse og ber rederiene ta grep.
Noen land har etablert døgnåpne hjelpetelefoner for sjøfolkene, mens andre har forsynt dem med mat.
Men Dominguez mener mer kan gjøres, som å kontakte dem og lytte slik at de føler seg mindre isolert.
Krigen i Midtøsten har lammet skipstrafikken gjennom stredet, hvor rundt 20 prosent av verdens olje og gass vanligvis fraktes.
Norge er del av et initiativ med en rekke andre land for å få fri ferdsel igjen gjennom Hormuzstredet. Storbritannia og Frankrike var før helgen vertskap for et møte mellom landene.
Miljøorganisasjon: – Iran-krigen en vekker for flybransjen
Iran-krigen bør være en vekker for flybransjen ettersom dyrere flydrivstoff er en større kostnad enn EUs klimatiltak, fastslår miljøorganisasjon.
At Iran-krigen har ført til knapphet på flydrivstoff og økte priser, er godt kjent. Tirsdag publiserte Transport & Environment (T & E) en rapport som viser hvor mye mer flyselskapene må ut med per passasjer for å gjennomføre ulike flygninger.
I snitt koster det nå nesten 1000 kroner mer per passasjer å gjennomføre langdistanseflyginger fra Europa, ifølge utregningene.
Den London-baserte miljøorganisasjonen jobber for en grønnere transportsektor og har konkludert med at dyrere drivstoff koster flyselskapene mer enn prisen de vil måtte betale for EUs klimapolitikk.
Sårbar oljeavhengighet
– Krisen i Midtøsten viser at vår virkelige sårbarhet er en tank fylt med utenlandsk olje, ikke lover som er laget for å løse det, sier Diane Vitry, luftfartssjef i T & E.
Konkret viser utregningene at en flytur fra Barcelona til Berlin for eksempel er blitt 26 euro dyrere å gjennomføre per passasjer, mens tilsvarende kostnadsøkning på en flytur fra Paris til New York er 129 euro per passasjer.
Dette er kostnader som etter alt å dømme vil bli belastet flypassasjerene i form av høyere billettpriser, slik flere flyselskaper allerede har varslet.
I analysen er prisen på drivstoff per 16. april sammenlignet med hva den kostet like før USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar.
Vanskelig sommer
Verdens flyselskaper forbereder seg nå på en utfordrende vår og sommer etter at prisen på drivstoff har passert 100 dollar fatet som følge av Iran-krigen. Hvis krigen og blokaden av Hormuzstredet fortsetter, kan prisene fortsette å stige.
Samtidig kan knapphet på drivstoff også føre til at flygninger blir innstilt.
Den europeiske flybransjen krever at EU opphever noen av sine klimatiltak fordi de mener de blir for dyre å følge. Blant dem er et direktiv om at de fra 2030 skal bruke et klimavennlig, syntetisk drivstoff. De vil også ha endringer i et nytt system for avgifter på CO2-utslipp.
Ett av målene med EUs klimapolitikk er å bli mindre avhengig av import av fossilt drivstoff ved at unionen investerer mer i grønn flybensin.
Onsdag kommer EU med retningslinjer om hvordan unionen skal håndtere mangelen på flydrivstoff i forbindelse med Iran-krigen.
Togene mellom Ski og Oslo i gang etter innstillinger i morgenrushet
Feil på en sporveksel fører til stans i togtrafikken gjennom Blixtunnelen tirsdag morgen. Trafikken kom i gang i løpet av dagen.
Det oppsto trengsel på fulle tog i morgenrushet da en rekke tog måtte innstilles tirsdag morgen. Alle R21 og R23-togene, som vanligvis går gjennom Blixtunnelen på Follobanen mellom Ski og Oslo S, ble innstilt.
Vy satte opp buss for dem som skulle reise mellom Moss og Stabekk.
– Vi forstår at det er kjempefrustrerende for alle som skal inn tidlig på morgenen til Oslo, sa pressevakt Kaja Rynning Moen i Vy til Aftenposten.
Kapasiteten på Ski stasjon var redusert med 30 prosent i perioden utbedringer pågikk. I tillegg til problemene på Follobanen var annethvert tog på L2 innstilt. Dette er en lokaltoglinje mellom Stabekk, Oslo S og Ski, som inkluderer en rekke stopp.
De togene som fortsatt gikk, var veldig fulle, erkjente Moen overfor NTB tirsdag morgen. Det var også utfordringer for folk som reiste i motsatt retning, fra Oslo til Ski, selv om pågangen ikke er like stor den retningen.
Bane Nor meldte at problemene skyldtes en feil på en sporveksel, som gjorde at Ski hadde færre spor i bruk. Problemene var fikset i 9.30-tiden, opplyste pressevakt Olav Nordli til Aftenposten.
Oslo Børs med oppgang – oljeaksjer steg
Oljeprisen er på vei opp igjen etter at Hormuzstredet ble stengt på nytt.
Oslo Børs avsluttet mandagen med en stigning på 0,59 prosent og hovedindeksen endte på 1980,01.
Oljeprisen er på vei opp igjen etter at Hormuzstredet er stengt på nytt. Før helgen lå prisen på nordsjøolje helt nede på 86 dollar fatet. Klokken 16.50 mandag er den oppe på rundt 95 dollar.
Det fører til at oljeaksjene stiger.
Equinor endte opp 2,25 prosent, Aker BP gikk opp 2,81 prosent og Vår Energi steg med 3,49 prosent.
Utenom Equinor og Aker BP består dagens fem mest omsatte aksjer av DNB Bank (+0,36), Yara International (+1,32) og Norsk Hydro (+1,46).
Hos de største europeiske børsene peker pilene nedover.
Klokken 16.50 er FTSE 100 i London ned 0,51 prosent, DAX i Frankfurt er ned 1,01 prosent og CAC 40 i Paris synker 1,04 prosent.
Elbilsalget øker kraftig i Europa etter drivstoffuro
Salget av elbiler i Europas største markeder økte i første kvartal, med et stort hopp i mars da drivstoffprisene gikk kraftig opp.
Nyregistreringer av batterielektriske kjøretøyer økte med 29,4 prosent fra året før til nesten 560.000 enheter i kvartalet.
Bare i mars var stigningen på 51,3 prosent til over 240.000 kjøretøyer i 15 europeiske markeder, viser tall samlet inn av bransjeforeningen E-Mobility Europe og forskningsselskapet New Automotive. I fjor sto disse 15 markedene for 94 prosent av alt elbil-salg i EU og EØS.
Antallet elbiler som ble registrert i årets første kvartal, var nok til å redusere oljeforbruket med 2 millioner fat per år, ifølge bransjeforeningen og forskningsselskapet.
– Mars-økningen i salget av elbiler er et av Europas største fremskritt innen energisikkerhet i det siste, i en måned der oljeavhengighet ble en reell sårbarhet, sier Chris Heron i E-Mobility.
28. februar gikk USA og Israel til angrep mot Iran, noe som førte til stenging av Hormuzstredet. Prisene på drivstoff steg raskt og markant verden over.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,06 kroner per kWh tirsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,064 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,27 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 14,5 øre lavere enn mandag og 67,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Tirsdagens snittpris per kWh er 14,5 øre lavere enn mandag og 67,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 64,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,36 kroner per kWh og snittprisen var 1,072 kroner.
Maksprisen tirsdag på 1,27 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 10,8 øre lavere enn mandag og 84,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,81 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,27 kroner, dekkes 46,9 øre.
Minsteprisen blir på 64,5 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 12,80 øre per kWh tirsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 30,05 øre.
Tirsdagens snittpris per kWh er 11,7 øre lavere enn mandag og 11,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Tirsdagens snittpris per kWh er 11,7 øre lavere enn mandag og 11,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 30,05 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 43,3 øre per kWh og snittprisen var 40,7 øre.
Maksprisen tirsdag på 30,05 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 36,6 øre lavere enn mandag og 28,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 47,9 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,08 øre per kWh mellom klokken 22 og 23 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 98,80 øre per kWh tirsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 98,8 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,32 kroner.
Tirsdagens snittpris per kWh er 42,3 øre lavere enn mandag og 88,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Tirsdagens snittpris per kWh er 42,3 øre lavere enn mandag og 88,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 71,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,19 kroner per kWh og snittprisen var 64,7 øre.
Maksprisen tirsdag på 1,32 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 52,09 øre lavere enn mandag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,87 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,32 kroner, dekkes 51,4 øre.
Minsteprisen blir på 71,3 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.