Nyhetsstudio

Torsdag gjøres det et nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya. Politiet vil da utstede ferdselsforbud i fareområdene.

Forrige forsøk på å skyte raketten i bane rundt jorden ble avbrutt etter at en båt kom for nære området. Torsdag kveld mellom 20 og 22 gjøres det et nytt forsøk, opplyser Isar Aerospace i en pressemelding.

Denne gang planlegger politiet i Nordland å iverksette ferdselsforbud både på land og til havs. På sine nettsider opplyses det at ferdselsforbudet skal ivareta sikkerheten, samt sikre at aktiviteten kan gjennomføres som planlagt.

– Da det tidligere har vært tilfeller av aktivitet i havområdet innenfor sikkerhetssonen, har politiet etter anmodning fra Andøya Space valgt å utvide ferdselsforbudet til også å gjelde havområdene som er innenfor sikkerhetssonen, skriver politiet i meldingen.

Til havs gjelder ferdselsforbudet fra klokken 18 til 23. Fartøyer som befinner seg i området må være ute senest klokken 19. Forbudet på land gjelder fra klokken 12 til 1.00 påfølgende dag.

Ikke godt mottatt

Det var TV 2 som meldte om den planlagte rakettoppskytingen først.

– Vi ønsker en god, forutsigbar og langsiktig løsning for oppskytninger, og kan samtidig ikke risikere gjentatte avbrutte oppskytningsforsøk på grunn av ikke-klarerte fareområder. Det er veldig synd at vi nå må gå til dette skrittet, sier konserndirektør Ketil Olsen ved Andøya Space til kanalen.

Ferdselsforbudet blir ikke godt mottatt av de lokale fiskerne i området, skriver NRK.

– Det vil være ganske drastisk, og vi går inn i en helt annen grad av arealkonflikt enn det man har hatt til nå, sa sjarkfisker og sekretær i Andøy Fiskerlag Eirik Norvoll før påske.

Eksploderte og falt i havet

Raketten som skal skytes opp, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Raketten er nesten 30 meter høy og veier rundt 50 tonn.

Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet.

Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.

Siden det forrige forsøket har det blitt gjort endringer på datasystemene, og flere tusen deler har blitt byttet ut, skrev NRK før forrige forsøk.

Fem av ni vedtatte avgiftskutt på bensin og diesel er fortsatt ikke gjennomført, ifølge Senterpartiet – som krever svar fra regjeringen.

I slutten av mars gikk regjeringens budsjettkamerat Senterpartiet sammen med opposisjonen på høyresiden og vedtok kutt i både veiavgift og CO2-avgift på diesel og bensin.

Men nesten to uker senere er bare fire av ni avgifter kuttet. De fem som gjenstår, er CO2-avgiften på vanlig diesel, anleggsdiesel og ulike dieseltyper for sjøfart og fiskeflåten.

«Diesel-sinke»

I forkant av spørretimen hadde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møte på Stortinget med flere berørte aktører, blant dem Rederiforbundet, Norges Fiskarlag og organisasjonen Fiskebåt.

Overfor VG omtalte han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som en «diesel-sinke». Deretter stilte han følgende retoriske spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth fra Stortingets talerstol:

– Mener næringsministeren at det er riktig og viktig å få gjennomført de avgiftskuttene som ble vedtatt før påske?

– Vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak, som seg hør og bør, bedyret Myrseth.

– Godt i gang

– Men det er noen av de vedtakene som krever mer arbeid. Det handler om endringer i forskrifter, endringer i avgiftssatser, det handler om statsstøtteregelverket. Dette arbeidet er finansministeren godt i gang med, slo hun fast.

Arbeidet skal være klart innen 1. mai, ifølge næringsministeren. Det er også fristen Stortinget har satt.

Nederlandske Airhub har hentet 4,4 millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, i en lukket serie A-runde. Det norske venture-fondet RunwayFBU, som er en del av Aker og grunnlagt av Kjell Inge Røkke og Tor Bækkelund, er blant investorene som har deltatt i runden. Det opplyser RunwayFBU til TU.

Airhub utvikler et droneoperasjonssenter som brukes til å planlegge, gjennomføre og styre droneoperasjoner. Teknologien brukes i dag av blant annet belgisk føderalt politi, Securitas, Shell og Dubai-politiet til hendelseshåndtering og inspeksjon.

Både Kuwait og De forente arabiske emirater melder om luftangrep fra Iran, til tross for våpenhvilen som ble kunngjort av USA natt til onsdag.

Emiratenes forsvarsdepartement melder at luftvernsystemene deres skyter mot innkommende iranske raketter og droner.

Samtidig sier Kuwait at deres luftvernsystem er iverksatt mot en bølge av iranske droner som har blitt avfyrt siden morgenen onsdag. Noen av dronene hadde olje- og energianlegg som mål, ifølge Kuwaits militære.

Angrepene har ført til omfattende ødeleggelse på infrastruktur, ifølge Kuwait.

De første skipene har fått komme seg gjennom Hormuzstredet etter kunngjøringen av en to ukers våpenhvile i krigen mot Iran, viser monitoren MarineTraffic.

– Det greskeide bulkskipet NJ Earth krysset stredet klokken 8.44 UTC, mens det Liberia-flaggede Daytona Beach seilte gjennom stredet tidligere klokken 6.49 UTC, skriver MarineTraffic på X.

UTC ligger to timer bak norsk tid, så de to skipene krysset stredet henholdsvis klokken 10.44 og 8.49 norsk tid.

Åpningen av Hormuzstredet for ferdsel var et av vilkårene for at USA og Israel skal stanse angrepene mot Iran i tråd med våpenhvilen.

Etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran 28. februar, truet Iran med å angripe skip som passerer det viktige stredet. Mange handelsskip har derfor ligget fast i Persiabukta, lastet med blant annet olje, gass og kunstgjødsel, uten å komme seg videre og ut i åpent hav.

20 prosent av verdens gass- og oljeleveranser passerer gjennom stredet, og den iranske blokaden har ført til en kraftig prisoppgang på olje og gass.

Vy bekrefter at toget som brant i Hallingdalen tirsdag, var det samme som det luktet svidd av på Dale stasjon dagen før. Banen er fortsatt stengt.

Det luktet svidd av toget, noe som førte til at vognene ble tatt inn på verksted, bekrefter pressevakt Siv Egger Westin i Vy overfor Bergens Tidende.

– De ble testet. Ingen feil ble funnet. Vi har sendt over det vi vet til Havarikommisjonen, sier Westin.

Toget var på vei fra Bergen til Oslo og stanset ved gamle Bromma stasjon i Nesbyen kommune i Buskerud rett før klokken 17 tirsdag. Det tok en drøy time før brannmannskapene fikk kontroll på brannen.

Rundt 220 passasjerer ble evakuert og strekningen stengt.

Onsdag er fremdeles strekningen mellom Nesbyen og Flå stengt, men Bane Nor håper å kunne åpne den igjen i løpet av dagen. Det er varslet ny oppdatering klokken 15.

– Statens Havarikommisjon gjør tekniske undersøkelser. Målet er å finne ut mest mulig om det som skjedde. Vi har fått beskjed om ikke å flytte de tre vogner mens undersøkelsene pågår, sier pressevakt Harry Korslund i Bane Nor til avisen.

Meteorologene advarer om kraftig snøfokk i fjellet i Sør-Norge og har sendt ut gult farevarsel.

Farevarselet gjelder fra torsdag klokken 14 til fredag klokken 14.

– Snøfokk gir stedvis redusert sikt og snø som pakker seg i veibanen. Veier kan bli stengt, og kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel, heter det.

Meteorologene oppfordrer bilistene til å bruke riktige dekk samt å kjøre etter forholdene. Man bør beregne ekstra tid til transport og kjøring.

– Snø og vind kan gjøre det vanskelig å bevege seg utendørs. Unngå unødvendig ferdsel på utsatte steder, og kle deg etter forholdene, lyder rådet.

– Utvalget virker mer opptatt av å begrunne hvorfor det ikke går, enn å finne ut hvordan det kan fungere, mener Frp om Kjernekraftutvalgets konklusjon.

Utvalgets rapport får det glatte lag av kjernekrafttilhengere.

* Skuffende defensivt, mener Frp.

* Ikke rart ting tar tid når vi aldri kommer i gang, mener Høyre.

* En treneringsrapport og bestillingsverk fra energiministeren, mener KrF.

– For dyrt, for tidkrevende

Regjeringen satte ned utvalget i 2024 for å se på fordeler og ulemper. Et enstemmig utvalg mener det vil bli for dyrt og ta for lang tid, samt at Norge mangler kompetansen som kreves.

– Analysene våre viser et tydelig hovedbilde. Med dagens kostnader og de kraftprisene vi realistisk kan vente framover, framstår det ulønnsomt å investere i kjernekraft i Norge nå, sier utvalgsmedlem Linda Nøstbakken.

Fremskrittspartiet kaller det «oppsiktsvekkende» at et offentlig utvalg fraråder kjernekraft, samtidig som behovet for kraft øker.

Frp la i vår fram et forslag i Stortinget om å tilrettelegge for kjernekraft. Til tross for at utvalget vender tommelen ned, gir partiet ikke opp.

– Vi forventer at dette blir en viktig sak fram mot sommeren. Vi har ikke råd eller tid til å utsette nødvendige beslutninger om fremtidens kraftsystem, sier Rikard Spets.

Anklager regjeringen for å trenere

Høyre er lei av at tid brukes som et argument i kjernekraftdebatten.

– Energiminister Aasland sier at man ikke skal «forhaste seg», men det er forskjell på å gjøre ting grundig og – som Støre-regjeringen liker å gjøre – trenere, sier energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø.

Dette får gjenklang også i KrF, som kaller rapporten et bestillingsverk fra energiminister Terje Aasland (Ap). KrF hadde forventet et mål om å få små modulære reaktorer i drift innen 2040.

– Både EU og FN har for lengst slått fast at kjernekraft er blant de tryggeste energikildene vi har. At Norge skal behandle denne teknologien som noe mistenkelig, mens resten av Norden bygger ut, er vanskelig å forstå, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer.

– Regningen vil gå til skattebetalerne

Motstemmene mot kjernekraft er derimot glade for at utvalget er så samstemte i sine funn. Flere peker på at energiproblem må løses med fornybare kilder, og satsing på kjernekraft vil kunne sette andre kraftprosjekter på vent.

Rapporten bør sette strek over påstandene som har preget offentligheten i flere år, mener Bellona.

– Det har aldri i verdenshistorien blitt bygd kjernekraft uten subsidier. Norge blir neppe noe unntak, og regningen vil havne hos skattebetalerne, sier daglig leder Sveinung Rotevatn.

Dette er et poeng også SV er opptatt av. Det vil også ta lang tid å bygge ut, og teknologien er ikke kommersielt moden. Kjernekraft kan ikke levere kraft i energikrisen vi er på vei inn i, mener partiet.

Venstre, MDG og Rødt mener rapporten viser at kjernekraft kan bli en del av energimiksen i Norge på sikt, og at utvalgets funn er viktig i en mer nyansert debatt framover.

Høyre anklager næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) for ikke å sørge for god nok sikkerhet rundt romhavnen på Andøya.

Nylig ble en mye omtalt rakettoppskyting fra Andøya utsatt fordi fire fiskebåter befant seg i sikkerhetssonen.

– Håndheving av en sikkerhetssone er en statlig oppgave, slo Høyres representant Erlend Larsen fast i Stortingets spørretime onsdag.

– Mens næringsministeren bidro med høy profil i nedtellingen til oppskytingen, hvorfor hadde hun ikke sørget for det viktigste bidraget fra myndighetenes side, nemlig en håndheving av sikkerhetssonen, slik at fiaskoen kunne vært unngått, spurte Larsen.

– Kunne unngått omdømmetap

Han peker på at Kystvakten har hovedkvarter på Sortland rett i nærheten og kunne bidratt.

– Her kunne statsråden sørget for at vi unngikk omdømmetap i Europa. Det er vanskelig å forstå at Kystvakten ikke var satt i beredskap, mener Larsen.

Myrseth forsikrer på sin side at regjeringen ikke sitter med hendene i fanget i denne saken.

– Vi følger opp det som skjedde, ikke minst i dialogen med fiskere og andre aktører, slo hun fast fra Stortingets talerstol.

Viktig fiskefelt

En utfordring er imidlertid at noen av Norges viktigste fiskefelt ligger like utenfor Andøya, påpeker hun.

Som NTB skrev onsdag, er Andøya foreløpig ikke inne i EUs planer for romhavner. Ifølge EUs regelverk kan europeiske satellitter kun skytes opp fra romhavner i EU-land.

Regjeringen prøver nå å få en egen avtale med EU som åpner for at Andøya kan bli innlemmet som romhavn i EUs romprogram.

– Vi har tett dialog med EU, sier Myrseth.

Iran har lidd store tap som følge av USAs og Israels angrepskrig, men andre har tjent godt. Blant dem er Russland og Norge.

Iran svarte på angrepene med i praksis å stenge Hormuzstredet, noe som fikk globale råvarepriser til å skyte i været.

– Russland er den store vinneren av krigen i Midtøsten, sier lederen av det tysk-russiske handelskammeret, Matthias Schepp, til DPA.

Med den siste måneds høye prisnivå på olje og gass har Russland kunnet innkassere over 40 milliarder kroner ekstra på sin eksport, en uventet gevinst av historiske dimensjoner, konstaterer han.

Dette har bidratt til å finansiere landets krigføring i Ukraina, påpeker Schepp.

Utilsiktet følge

En annen utilsiktet følge er at også Revolusjonsgarden, til tross for at det er gjort store ødeleggelser på iransk infrastruktur, har tjent godt på krigen.

Høy oljepris og stans i andre lands frakt av olje og gass gjennom Hormuzstredet har økt inntektene deres, påpeker The Economist.

De viser til at Revolusjonsgarden håndterte rundt halvparten av Irans oljeeksport i fjor, verdt minst 300 milliarder kroner.

Et avansert nettverk av skallselskaper og mellommenn har i årevis gjort det mulig for Iran å omgå vestlige sanksjoner og eksportere olje og gass, mesteparten til Kina.

Har doblet inntektene

Revolusjonsgarden er også tungt involvert i annen industri og eier rundt halvparten av alle bedrifter i Iran. Mange av dem har siden krigsutbruddet opplevd økt etterspørsel ettersom importen fra utlandet stanset opp, og vestlige kilder anslår at de har doblet inntektene sine.

Revolusjonsgarden har også varslet en transittavgift på rundt 20 millioner kroner for skip som vil passere gjennom Hormuzstredet når trafikken gjenåpnes. Det vil i så fall innbringe rundt 500 milliarder kroner i året, selv om trafikken halveres, anslår Economist.

Gode dager for våpenindustrien

Våpenindustrien tjener som alltid gode penger på krig, noe også aksjekursen i de store amerikanske våpenprodusentene vitner om.

Verdien av selskap som Northrop Grumman og Raytheon har steget med over 30 prosent siden USA og Israel innledet angrepene 28. februar.

Lockheed Martin-aksjen steg kraftig alt før krigsutbruddet, og selskapet er nå verdt rundt 40 prosent mer enn ved nyttår.

Aksjekursen til Norges største produsent av våpen og militært materiell, Kongsberg Group, har steget med over 60 prosent siden nyttår.

Oljerikdom

De største norske oljeselskapene har også svært gode dager som følge av krigen.

Verdien av Equinor og Aker BP har steget med over 40 prosent siden krigsutbruddet, mens Vår Energi-aksjen har steget med over 50 prosent.

Den høye oljeprisen har også kommet den norske stat til gode. Oljeprisen har den siste måneden ligget nærmere 60 prosent over det regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.

USA-inntekter

USA, som er en stor oljeeksportør og verdens største eksportør av flytende naturgass (LNG), har også tjent på de høye energiprisene. For president Donald Trump har det imidlertid vært et tveegget sverd.

De militære utgiftene ved å føre krig er høye, men vel så viktig for amerikanere flest er pumpeprisen for bensin. Den har de siste ukene passert den magiske grensen på 4 dollar per gallon. Drøyt 11 kroner literen er rett nok svært billig sett med norske øyne, men i USA er misnøyen stor.

En meningsmåling gjengitt av Economist rett før våpenhvilen med Iran ble kunngjort, viste at bare 36 prosent av de spurte var fornøyd med Trump. 57 prosent sa at de var misfornøyd med presidenten.

Slike målinger er dårlig nytt for Trump ettersom Republikanerne ifølge målinger risikerer å tape flertallet i Kongressen ved høstens mellomvalg.

De største taperne

Det iranske folk har imidlertid vært de aller største taperne i krigen. Etter år med tøffe vestlige sanksjoner, som Trump skjerpet ytterligere, har det i over en måned regnet bomber og raketter over landet.

Over 3500 mennesker er drept, ifølge myndighetene, og over 26.000 er såret i angrepene. Over 3,2 millioner iranere er internt fordrevet den siste måneden, ifølge FN.

Angrepene har gjort omfattende skader på sivil infrastruktur, og krigen har forverret den fra før skyhøye inflasjonen. Det er også økende mangel på mat og rent drikkevann i landet der Trump for få dager siden omtalte innbyggerne som « dyr».