Nyhetsstudio

Røykere kan i mindre grad bytte til snus dersom regjeringen forbyr de sterkeste snusvariantene, tror tobakksforsker Tord Finne Vedøy ved Folkehelseinstituttet.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en maksgrense for nikotin i snus. Det vil gjøre over halvparten av snussortene som i dag selges lovlig, ulovlige.

– Det som kan være et problem er hvis snusen blir så lav på nikotin at den ikke blir et nyttig produkt hvis man skal slutte å røyke, sier Vedøy til P4-nyhetene.

Snus er i dag det vanligste alternativet for dem som slutter å røyke. Ifølge forskeren kan forslaget derfor føre til at færre velger å bytte til snus for å stumpe sigarettene.

– Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke kan prøve å slutte på andre måter, understreker han.

I dag snuser rundt 20 prosent av befolkningen daglig eller av og til, mens rundt 8 prosent røyker. Frp, Høyre og Senterpartiet har sagt at de ikke vil støtte forslaget.

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

Mål og krav til utslippskutt

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Følger kalenderåret

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Støtter selve EU-grepet

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 19. desember.

EU enige om 90 milliarder euro i lån til Ukraina

EU-toppmøtet har etter lange forhandlinger blitt enige om å gi Ukraina et lån på 90 milliarder euro for 2026–2027, tilsvarende rundt 1000 milliarder kroner. Beslutningen kom i natt etter at Ungarn, Slovakia og Tsjekkia fikk slippe å være garantister for lånet.

Avtalen innebærer at EU beholder fryste russiske midler inntil Russland har kompensert Ukraina for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet før de har mottatt russisk kompensasjon. Uten ny finansiering ville Ukraina risikert et underskudd på 45–50 milliarder euro neste år.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kalte lånet «et klart signal» til Russlands president Vladimir Putin.

Trump presser Ukraina til rask avtale

USAs president Donald Trump oppfordrer Ukraina til å handle raskt for å inngå en avtale som kan avslutte Russlands invasjon. Trump advarer om at Russland kan endre mening hvis Ukraina bruker for lang tid på forhandlingene.

USAs spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner skal møte Ukrainas forhandler Rustem Umerov i Florida denne helgen. Amerikanske utsendinger skal også ha et separat møte med en russisk delegasjon ledet av Kirill Dmitrijev i Miami.

Russland har ikke offisielt reagert på det siste avtaleutkastet fra USA.

Mann kritisk skadet etter utforkjøring på Jæren

En mann i 20-årene er kritisk skadet etter at han kjørte inn i et strømhus ved Borestranda i Klepp kommune i natt. Politiet fikk melding om ulykken klokken 1.00 gjennom automatisk nødoppringning, og mannen var bevisstløs da nødetatene kom fram.

Årsaken til ulykken er ikke avklart. Strømhuset ligger ved enden av en lang, rett strekning i 60-sone. Vegvesenets ulykkesgruppe skal gjennomføre tekniske undersøkelser på stedet.

Syv menn pågrepet etter Bondi Beach-angrepet

Australsk politi har pågrepet syv menn i Liverpool sørvest i Sydney som har ideologisk tilknytning til de to antatte gjerningsmennene bak angrepet på Bondi Beach. Mennene deler tankegods med gjerningsmennene, men det er så langt ingen direkte forbindelser mellom dem, opplyser politiet til ABC.

En voldelig handling var trolig under planlegging, og mennene hadde en kniv på seg. De syv er kjent for politiet fra før og holdes på grunnlag av en sjelden brukt terror- og sikkerhetslov som tillater varetekt i opptil en uke uten siktelse.

15 mennesker ble drept da to menn skjøt mot en folkemengde under en jødisk hanukka-feiring på Bondi Beach søndag. Den ene gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet, mens den andre er siktet for 59 lovbrudd, inkludert terror og 15 drap.

Japan hever renten til høyeste nivå på 30 år

Sentralbanken i Japan har hevet styringsrenten til 0,75 prosent, det høyeste nivået på tre tiår. Rentehevingen, som var ventet, skal bidra til å dempe inflasjonen og styrke den japanske valutaen.

Beslutningen i dag kom noen timer etter at nye tall viste at kjerneinflasjonen i landet holdt seg stabil på 3 prosent i november, på linje med markedets forventninger.

Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.

Skatteprofessoren peker på at vinnerne i skattelotteriet vil føle at de har vært svært heldige, og at dette kan gi ekstra motivasjon til å jobbe mer for å hente ut gevinsten i form av skattelettelser, skriver Finansavisen.

Formålet med forskningen og lotteriet er å finne ut om lavere skatt får folk til å arbeide mer.

– Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltakerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her, sier Ole Gjems-Onstad til avisen.

– At skatt generelt kan dempe arbeidstilbudet, er tross alt en innsikt vi har hatt siden tidenes morgen, påpeker professoren.

De uunngåelig usikre resultatene er uheldige ved et eksperiment med en prislapp på 2,5 milliarder, mener han.

Eksperimentet omfatter 100.000 tilfeldig utvalgte i alderen 20 til 35 år som kan få et fradrag i arbeidsinntekt over en femårsperiode.

Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner og trekkes fra inntekten før skatt beregnes. Det kan gi en skattereduksjon på inntil 27.500 kroner per år, ifølge regjeringen.

For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes fradraget gradvis ned. Fradraget gis kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.

Skattelotteriet vil koste 500 millioner kroner i året over fem år i tapte skatteinntekter.

Utleiemegleren mener knapphet på små, sentrale leiligheter og lav boligbygging vil gi fortsatt kraftig prispress neste år. De frykter Oslo kan bli en by for høytlønnede.

– Skattepolitikken har rammet boligmarkedet hardt, sier administrerende direktør Stian Carlsen i Utleiemegleren til Finansavisen.

Meglerforetaket venter at leieprisene vil stige mer enn inflasjonen neste år, med sterkest press i Oslo, Bergen og Stavanger. De viser til lav boligbygging, vedvarende etterspørsel og knapphet på små, sentrale leiligheter.

Nasjonalt anslår Carlsen at prisveksten i porteføljen ligger på rundt fem prosent i år. I tredje kvartal flatet veksten ut, men prisnivået holdt seg høyt. I Oslo spår meglerforetaket en leieprisvekst på 6–8 prosent.

– Prisveksten vil bli knallhard for mange. Det kan vi takke den vedvarende høye renten, den lave utviklingen av nybygg og den lave sekundærboligandelen for. For ikke å nevne skattepolitikken, sier Carlsen.

Han advarer samtidig mot at pressområdene kan få økende problemer med å rekruttere arbeidskraft uten tiltak som bedrer balansen mellom tilbud og etterspørsel.

– Oslo risikerer å bli en by primært for høytlønnede, sier Carlsen.

En politibil på vei til et slagsmål i St. Olavsgata i Tondheim har kollidert med en buss.

– Det er behov for berging av buss og patruljebil. Ingen i bussen er skadet, skriver operasjonsleder Einar Arnesen hos politiet i Trøndelag.

Til Adressa sier brannvesenet at det ikke er personskade i forbindelse med ulykken.

– Det er en del skader på politibilen, sier vaktleder André Lindgjerdet ved 110-sentralen til avisen.

Kommunestyret i Senja har vedtatt å legge ned fem av seks sykehjem i kommunen. Antall sykehjemsplasser halveres fra 182 til 90.

Kun sykehjemmet i kommunesenteret Finnsnes blir beholdt, mens sykehjemmene i Stonglandseidet, Sifjord, Gryllefjord, Skaland og Rossfjord legges ned og blir omgjort til omsorgsboliger, melder NRK.

Vedtaket ble gjort onsdag kveld med 18 mot 13 stemmer. Årsaken er at kommunen de tre neste årene må kutte med 100 millioner kroner.

Ordfører Geir Inge Sivertsen (H) kaller saken for den mest krevende kommunestyret har behandlet, men mener de nye omsorgssentrene i distriktene er framtidsrettet og kan bidra til rekruttering av ansatte.

Herbjørg Valvåg, talsperson for aksjonsgruppen Sykehjemopprøret i Senja, er sterkt kritisk, og mener at det ikke er gjort tilstrekkelige økonomiske utredninger over hva sykehjemmene betyr for distriktene.

Senja kommune har rundt 15.000 innbyggere, og SV-politiker Kay-Erling Ludviksen frykter kommunen i framtiden vil komme i en knipe med å ha for få plasser til dem som trenger det mest.

Israelsk politi brukte sjokkgranater og vannkanoner mot ultraortodokse jøder i Jerusalem torsdag, og 13 politifolk ble skadet i sammenstøtene.

Uroen skal ha begynt da en parkeringsvakt forsøkte å skrive ut en bot i et ultraortodoks nabolag. Vakten ble møtt med trusler og vold, og politiet ble tilkalt og foretok en pågripelse.

Hundrevis av ultraortodokse menn strømmet da til og forsøkte å frigjøre den pågrepne mannen, gikk løs på politibiler og kastet stein og egg på politifolkene.

Politiet tok i bruk sjokkgranater og vannkanoner for å slå ned uroen, og videoer i sosiale medier viser en veltet bil og flere andre kjøretøy med knuste ruter.

Fem politifolk ble sendt til sykehus med skader etter sammenstøtene, mens flere andre ble behandlet for mindre skader på stedet.

Senere torsdag blokkerte grupper av ultraortodokse jøder en hovedvei langs kysten av Israel, men det ble ikke meldt om sammenstøt der.

Myndighetenes forsøk på å få ultraortodokse menn til å avtjene verneplikt har ført til store og til tider voldelige protester i Israel det siste året.

Rundt 1,3 millioner israelere definerer seg som ultraortodokse, noe som tilsvare rundt 13 prosent av innbyggerne.

Denne gruppen har tradisjonelt vært fritatt for militærtjeneste for at de i stedet skal kunne vie seg til religiøse studier.

To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.

– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.

Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.

– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.

Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.

– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.

Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene. Også med EU er det kommet til enighet.

Norge og Russland forhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.

– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.

Norge og EU er også blitt enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2026 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.

Lav torskekvote

Torskekvoten for nordøstarktisk torsk i 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139.827 tonn.

Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.

Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.

– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag til Fiskeribladet.

– Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt, sier Lerbukt, som også synes det er gledelig at kvoten for hyse har økt.

Utfordrende forhandlingsklima

Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.

Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.

– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.

I løpet av forhandlingene har russerne protestert mot utestengelsen fra norsk økonomisk sone av de to russiske rederiene Murman Seafood og Norebo, uten å få gehør for sine standpunkt, skriver Fiskeribladet.

Norske myndigheter mener de har rett i forhold til fiskeriavtalen fra 1976 å utestenge rederier og skip i forhold til norsk lov.

Fortsatt utestengt

– De er fortsatt utestengt. Det er ingen endringer på dette, kommenterer Niklas Simonsen, politisk rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i en sms til Fiskeribladet.

Konsekvensen er likevel at russerne nå har trukket seg fra felles arbeidsgrupper under årets forhandlinger, og at de forbeholder seg retten til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Partene er likevel blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.

De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.