Nyhetsstudio

En katamaran kantret og ble liggende med bunnen opp i Iddefjorden utenfor Engevika onsdag ettermiddag. De to som var om bord, er i sikkerhet.

– Katamaranen taues til land på svensk side. De to personene som var ombord, er oppegående og i god form, skriver operasjonsleder Rune Isaksen i Øst politidistrikt i politiloggen.

Kantringen skjedde litt etter klokken 12 onsdag ettermiddag. Brannvesenet kom raskt fram til stedet, og det ble klart at begge de to som hadde vært om bord, var i sikkerhet og virket oppegående.

Flere redningsressurser ble sendt til stedet, blant annet et redningshelikopter fra Rygge. Det ble imidlertid raskt kontroll på situasjonen, og politiet oppretter ikke sak.

Irans motangrep mot USAs allierte i Midtøsten har ført til et storforbruk av amerikanske avskjæringsraketter og svekkede lagre, viser en ny analyse.

USAs lagre av avanserte Patriot- og THAAD-raketter var allerede før krigen med Iran ganske anstrengte. Dette kan føre til at amerikanske soldater får dårligere beskyttelse hvis kampene tar seg ytterligere opp, heter det i en studie fra Senteret for strategiske og internasjonale studier i Washington.

Reduserte lagre kan tvinge USA og dets allierte i Midtøsten til å ta vanskelige valg. Et eksempel som trekkes fram, er at amerikanske styrker kan bli tvunget til å sende opp færre avskjæringsraketter mot innkommende droner og raketter fra Iran og dermed risikere at flere slipper gjennom forsvarsnettet.

Spørsmålet ble tydelig tirsdag da det amerikanske forsvaret sa at et større antall ballistiske raketter fra Iran var blitt avskåret under et overraskelsesangrep.

Lagrene av avanserte raketter er blitt en stadig mer omtalt utfordring i den nå fem måneder lange krigen mot Iran.

En amerikansk tjenestemann sier til AP at den amerikanske forsvarssjefen Dan Caine har gjort det klart overfor president Donald Trump at størrelsen på lagerbeholdningen kan få følger for landets operasjoner i Iran.

Dette skal ha blitt sagt som en del av rådene som Caine fortløpende gir til USAs øverstkommanderende.

Bilprodusenten BMW vil tilby nesten halvparten av sine tyske ansatte sluttpakker. Målet er å kutte 8000 arbeidsplasser i løpet av 2027, melder AFP, med henvisning til en kilde i selskapet.

BMW har rundt 85.000 fast ansatte i Tyskland, og av dem vil 40.000 få tilbud om sluttpakke innen oktober, heter det.

Ansatte som arbeider med produksjon og montering av biler, vil angivelig bli spart. Innsparingene skal først og fremst skje i andre avdelinger. Selskapet har ikke selv offentliggjort spareplanene.

Det anerkjente bilmerket har 154.000 ansatte på verdensbasis.

Kilden sier til AFP at det har tatt seks uker å forhandle fram avtalen mellom styret og de ansattes representanter.

Flere tyske bilprodusenter sliter med lave marginer for elbiler, amerikanske tollsatser og konkurranse fra Kina. Volkswagen skal kutte 100.000 jobber i sine ti merker, blant dem Audi og Seat.

Mercedes-Benz legger også opp til frivillig avgang.

BMW gjorde det tidlig under el-bølgen klart at produksjonen av biler som går på bensin og diesel, ville bli opprettholdt. Mange trodde derfor at selskapet ville motstå de vanskelige tidene bedre enn andre.

Men BMW kom med sjokktall i forrige måned. Forklaringen var at konkurransen fra Kina var langt hardere enn først antatt og at økonomien blant hjemlige forbrukere var svekket.

Salget av BMW i Kina var i fjor på sitt laveste siden 2017 og har i falt ytterligere 30 prosent i andre kvartal i år.

En geolog skal undersøke rasområdet i Narvik der et 50-60 meter bredt jordras gikk over veien i Råndalen i Narvik tirsdag.

Narvik kommune opplyser at dersom det er trygt å starte oppryddingen, vil det skje så snart som mulig, skriver NRK.

Det er foreløpig beregnet at oppryddingen kan ta inntil 15 timer.

44 hytter og fire boliger er isolert som følge av at den kommunale veien er stengt.

– Det gjenstår å se hvordan tilstanden til veien er, og om det er mulig å ta veien i bruk, opplyser de.

Ifølge vitner i området skal ingen personer eller biler være tatt av raset.

Den amerikanske countrylegenden Willie Nelson oppfordrer amerikanerne til å kjempe mot store datasentre.

I et åpent brev i sosiale medier beskriver Nelson (93) hvordan han vokste opp i Abbott i Texas.

– Jeg har fremdeles et hjem med dyrket mark og hvor jeg kan se stjernene om natten. Nå må lokalsamfunnet der, som så mange andre, kjempe mot datasentrene som invaderer landet vårt.

Willie Nelson hevder datasentrene støyer, stjeler vann og lysforurenser.

– Styrken til det landsens Amerika har aldri kommet fra store industrielle fotavtrykk. Den kommer fra generasjoner av mennesker, åpne landskap, lokalt næringsliv og en tilknytning til jorda. Hele Amerika fortjener en gjennomtenkt forvaltning som ikke stjeler dyrket mark – der maten vår dyrkes – og levebrødet til småbønder.

Countryikonet startet Farm Aid sammen med Neil Young og John Mellencamp i 1985 nettopp for å hjelpe slike familiedrevne gårder, og han har ifølge Variety samlet inn over 70 millioner dollar siden.

– Den som kontrollerer mat og vann, kontrollerer massene. La oss ikke tillate vår egen undergang eller gi fra oss kontrollen over nødvendige ressurser i USA – og særlig i Abbott, avsluttet Nelson innlegget sitt.

Hovedindeksen på Oslo Børs stiger noe onsdag formiddag etter krigsuro og økt oljepris.

Etter et kvarters handel hadde hovedindeksen steget 0,37 prosent til 2004,24 poeng. Equinor var opp 1,2 prosent, Aker BP steg 0,9 prosent, mens Kongsberg Gruppen falt 0,9 prosent.

Oppgangen på oljetunge Oslo Børs skjer etter at Iran angrep amerikanske mål i Jordan med raketter, mens USA og Saudi-Arabia i fellesskap gikk til luftangrep mot Iran-støttet milits i Irak.

Verdien av aksjene på børsen i Seoul falt ytterligere 11 prosent onsdag, en fortsettelse av tendensen fra dagen før.

Tirsdag endte hovedindeksen opp 0,28 prosent.

Utenriksministrene i Ukraina og Iran har snakket sammen og er enige om at de vil unngå eskalering etter at Ukraina angrep et iransk lasteskip i Kaspihavet lørdag.

På X skrev den ukrainske utenriksministeren Andrij Sybiha tirsdag at han har hatt en «åpenhjertig samtale» med sin iranske motpart Abbas Araghchi.

– Diplomati handler om direkte samtaler, selv når det er vanskelig. Jeg understreket at målet vårt er å unngå unødvendig eskalering, utdyper Sybiha.

Ingen av partene ønsker eskalering

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa lørdag at Kyiv hadde gjennomført langtrekkende angrep i Kaspihavet mot fartøy som fraktet militært gods med iransk tilknytning.

Araghchi skrev på sin egen X-konto at Sybiha hadde forsikret ham om at angrepet var utilsiktet og at Ukraina ikke er ute etter opptrapping.

Han la til at Iran heller ikke søker eskalering, men gjorde det klart at ethvert angrep på landets borgere eller iranske interesser er uakseptabelt.

– Det må ytes erstatning for tapene, avslutter han.

– Russlands ansvar

Sybiha sier han sa til Araghchi at alle Ukrainas handlinger utelukkende er ment å forsvare landet mot russisk aggresjon, og at de aldri var ment å ramme sivile fartøy eller mennesker.

Ifølge Iran ble én person drept og flere såret i angrepet på lasteskipet. Iranerne har sagt at skipet var på vei fra Russland, ikke til Russland, slik ukrainerne har hevdet. Sybiha sier at «Russland bærer det fulle ansvaret for alle provokasjoner og tap».

– Jeg understreket nødvendigheten av å avstå fra eskalerende skritt, samt å avslutte enhver støtte til Russlands krig mot Ukraina, legger han til.

En talsperson i Irans utenriksdepartement sa tidligere i uka at det ukrainske angrepet ikke kan forbli ubesvart.

– Denne handlingen fra Ukrainas side var en absolutt ulovlig og uberettiget handling, i strid med FN-pakten, sa Esmaeil Baqaei.

Anstrengt forhold

Forholdet mellom Ukraina og Iran er anstrengt. Iran, som er Russlands viktigste samarbeidspartner i Midtøsten, leverte droner til Russland da russiske styrker innledet sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022.

Ukraina har på sin side lært flere land i Midtøsten hvordan de kan beskytte seg mot droner. Landet har nemlig mye erfaring med å skyte ned russiske droner og raketter, blant annet iranskproduserte Shahed-droner.

Etter at Israel og USA gikk til angrepskrig på Iran, bruker iranerne nå selv slike droner mot Israel og USA-allierte land i regionen.

Derfor er Kaspihavet viktig

Russland frakter dronekomponenter til Iran via Kaspihavet, opplyser amerikanske tjenestemenn anonymt til The New York Times. Dette er nyttig for Iran, som ifølge avisen mistet rundt 60 prosent av dronelageret under krigen.

Iran kan dessuten importere varer fra nabolandene og Kina via denne ruten, skriver Aftenposten. Iranerne er nemlig blitt mer avhengige av de nordlige rutene etter hvert som det har spisset seg til i Hormuzstredet.

Iran og Russland er blant de fem landene som har kystlinje mot Kaspihavet. De øvrige er Kasakhstan, Aserbajdsjan og Turkmenistan.

Togtrafikken mellom Lillestrøm og Gardermoen går som normalt etter signalfeil onsdag morgen, melder Bane Nor.

– Feilen mellom Lillestrøm og Gardermoen på Gardermobanen og mellom Kløfta og Jessheim på Hovedbanen er rettet, opplyser Bane Nor klokken 8.14.

Bane Nor opplyser at det er likevel ventes forsinkelser og enkelte innstillinger.

Stadig flere i Europa vil ha elbil, og Norge topper listen. Mer enn én av fem nye biler er nå elektriske, ifølge den europeiske bilbransjeorganisasjonen Acea.

– Elbilene er på god vei til å bli det foretrukne valget i Europa, og det er godt nytt både for klima og miljø. Utviklingen skyldes nok både nye og bedre elbilmodeller og dyrere drivstoff, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen i en pressemelding.

Markedsandelen har økt fra 17,4 prosent i første halvår i fjor til 22,2 prosent i første halvår i år i EU, Efta og Storbritannia, ifølge Acea. Det er den hittil høyeste registrerte markedsandelen for et halvår.

Danmark og Finland har sett en kraftig vekst i elbilsalget, og Danmark ligger nå på andreplass etter Norge med en elbilandel på 79,9 prosent.

I Tyskland og Frankrike vokste elbilsalget i første halvår med henholdsvis 48 og 63 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er de største bilmarkedene i Europa og står alene for om lag en tredel av nybilsalget i Europa.

Landene med høyest andel solgte elbiler i første halvår 2026:

* Norge: 97,6 prosent (71.654 solgte elbiler i første halvår), +1 prosent

* Danmark: 79,9 prosent (80.707), +41 prosent

* Finland: 47,8 prosent (17.797), +40 prosent

* Island: 42,4 prosent (3.180), +35 prosent

* Sverige: 41,5 prosent (58.801), +18 prosent

* Nederland: 36,4 prosent (64.320), 0 prosent

* Belgia: 36,1 prosent (83.282), +8 prosent

* Luxembourg: 29,2 prosent (7.745), +18 prosent

* Malta: 28,6 prosent (1.051), +35 prosent

* Frankrike: 28,2 prosent (241.562), +63 prosent

* Portugal: 25,3 prosent (34.706), +39 prosent

* Storbritannia: 25,0 prosent (284.579), +27 prosent

* Tyskland: 24,8 prosent (368.006), +48 prosent.

Politiet i Oslo advarer om at svindlere ringer eldre og utgir seg for å være fra politiet eller banken. Særlig kvinner rammes.

Det er i hovedsak eldre mennesker som utsettes for denne typen svindel, og mange er kvinner, heter det i en pressemelding fra politiet i Oslo i forrige uke. Svindlerne presenterer seg med navn og tjenestested, og i flere tilfeller vises det også til et saksnummer. Fornærmede får beskjed om at de har blitt utsatt for svindel via banken.

Telenor opplyser til NTB at de også har blokkert meldinger som angivelig skal være fra politiet, der det står at mottakeren har en ubetalt bot, bompassering eller gebyr.

Politiet understreker at verken de eller banken noen gang vil be om sensitiv informasjon som bank-id eller kortopplysninger per telefon.

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, skriver i en epost til NTB at de ikke har fått henvendelser fra medlemmer som har vært utsatt for svindel i sommer. Han mener det ikke er overraskende, siden mange føler skam over å bli lurt.

– Det er viktig å understreke at svindel handler om profesjonell manipulering, ikke om alder eller intelligens. Svindlere er dyktige til å spille på følelser som frykt, tillit og tidspress, og dette kan ramme mennesker i alle aldre, skriver Davidsen.

Derfor er eldre sårbare

Han påpeker at mange eldre likevel er attraktive mål fordi de oftere har sparepenger, og fordi noen er mindre vant til digitale svindelmetoder. Mange eldre er også oppdratt til å stole på autoriteter, noe svindlerne utnytter.

– Ingen bør føle at de har vært «dumme» dersom de blir lurt. Jo mer åpenhet vi har om dette, desto lettere blir det å forebygge at flere blir rammet, skriver forbundslederen.

Positiv utvikling, men fremdeles stor fare

Fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, Gry Nergård, forklarer i en epost til NTB at det gjerne er kriminelle nettverk som står bak svindelen. Tall fra Finanstilsynet viser at svindeltapene økte i andre halvår 2025, etter flere år med nedgang. For hele 2025 endte tapene på 962 millioner kroner, mot 1,228 milliarder kroner i 2024.

– Selv om utviklingen på årsbasis er positiv, er nivået fortsatt høyt, og svindel er fortsatt et stort samfunnsproblem, skriver Nergård.

Hun advarer særlig mot tidspress som virkemiddel:

– Hvis noen ringer og sier at du må handle umiddelbart for å redde pengene dine, er det grunn til å være svært skeptisk, skriver hun.

Ferien er høysesong

Svindel rammer imidlertid ikke bare eldre. Telenors sikkerhetssjef Thomas Kopperud beskriver fellesferien som høysesong for svindelforsøk, og forteller at Telenor bare i juli har stanset flere millioner svindeltelefoner. Svindlerne utgir seg i stor grad for å være fra PayPal og hevder at det er belastet 200 kroner på kontoen din til kjøp av kryptovaluta.

Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Økokrim har sett en økning i svindeltelefoner i sommer. Numrene kommer spesielt fra Sverige, Danmark, Nederland og Hellas.

– Svindlerne tilpasser seg hele tiden. Når en metode blir mindre effektiv som følge av tekniske tiltak eller økt bevissthet hos folk, finner de raskt nye måter å lure på, skriver avdelingsdirektør i Nkom Kamilla Sharma i en epost til NTB.

Statsadvokat Jon André Hvoslef-Eide i Økokrim omtaler digitale bedragerier som en samfunnstrussel, og mener kunstig intelligens gir kriminelle flere muligheter. Han har en klar oppfordring:

– Ikke la deg lure av at personen du snakker med ser ut til å vite mye om deg. Del aldri sensitiv informasjon som passord, personnummer eller bankinformasjon, skriver Hvoslef-Eide i en epost til NTB.