Nyhetsstudio

En ukrainer er pågrepet i Kroatia i forbindelse med etterforskningen av Nord Stream-sabotasjen, melder tysk påtalemyndighet.

Rørledningene mellom Russland og Tyskland ble ødelagt av eksplosjoner i Østersjøen i 2022.

Sabotasjeaksjonen skjedde et drøyt halvår etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. En rekke teorier verserte om hvem som kunne stå bak sabotasjen, og i vestlige land ble Russland raskt utpekt som hovedmistenkt.

En ukrainsk mann er fra før tiltalt i saken i Tyskland. Tysk påtalemyndighet uttalte i sommer at de mener ukrainske myndigheter bestilte sabotasjen. Målet med aksjonen var å stanse gassforsyningene gjennom rørledningene permanent og hindre Russland i å bruke gassinntekter til å finansiere krigen, ifølge påtalemyndigheten.

IKT-næringen fosser fram med 97 prosent flere nyregistreringer i årets andre kvartal, sammenlignet med i samme periode i 2025.

Totalt ble det registrert 17.052 nye foretak i andre kvartal 2026, en økning på 21 prosent fra samme kvartal året før. Det er i næringen informasjon og kommunikasjon at antallet nyetableringer øker mest.

– Her ser vi en tydelig og rask endring i norsk næringsliv. Så gjenstår det å se om dette er en varig utvikling, eller et blaff som i transportnæringen under covid-pandemien, da alle handlet på nett, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Generelt ligger tilveksten av nye foretak nå høyere enn i perioden før covid-pandemien.

– Det er naturlig at antallet nye foretak vokser over tid, siden vi blir flere folk, men etableringstakten var også høy når vi tar hensyn til dette, sier Fjærli.

Nyregistreringene fordeler seg på 7327 aksjeselskap, 9604 enkeltpersonforetak og bare 121 var andre selskapsformer.

Kripos har samlet oppdatert kunnskap om nettrelaterte trusler mot barn og unge. Funnene understøtter lovforslaget om 16 års aldersgrense for sosiale medier, konstaterer de.

Politiet erfarer at internett og sosiale medier åpner dører for kriminelle aktører som vil barn vondt.

– Nettbasert kriminalitet er vanskelig for omsorgspersoner å fange opp, og det er en type kriminalitet som politiet ikke klarer å bekjempe alene, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne i en pressemelding.

Temarapporten viser at nettbasert kriminalitet øker, både i Norge og internasjonalt.

Det er et bredt spekter av kriminalitet barn kan blir ofre for eller utsatte andre barn for.

– Nå har vi et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre oss i stand til å se mer helhetlig på problemet. Kunnskapen er viktig for alle som er ansvarlige for barn og unges trygghet, sier Kvigne.

For at en aldersgrense i sosiale medier skal fungere etter hensikten, må det følges opp.

– En innføring av aldersgrense krever en effektiv løsning for aldersverifisering, tiltak som styrker etterlevelse hos plattformeierne og tiltak som øker kunnskapen hos foresatte., sier Kvigne.

Årets togsommer ligger an til å bli den mest forsinkede på minst fem år. August har så langt vært den verste måneden.

NTB har gjort et lite tilbakeblikk i Bane Nors punktlighetsstatistikk for å se hvordan det har gått med togtrafikken den siste tiden.

Så langt i år har 87,1 prosent av persontogene vært i rute, ifølge Bane Nor. Det er et stykke unna regjeringens mål på 90 prosent og lavere enn i fjor (87,6 prosent).

Men statistikken for sommeren, og spesielt for august, er nedslående: Hittil denne måneden har bare 80,1 prosent av persontogene gått på tiden.

De siste fem årene har ingen sommermåned vært verre.

Dyster sommerstatistikk

Hvis vi spoler litt tilbake, så virket inngangen til årets sommer lovende når det kom til punktligheten til togene.

I begynnelsen av juni stilte samferdselsministeren opp i et intervju, strålende fornøyd med fersk statistikk for mai måned. Han kunne fortelle at for første gang på lenge hadde over 90 prosent av togene gått på tiden den måneden.

Så kom juni, med en punktlighet på 87,6 prosent.

Videre gikk det ytterligere nedover til 83,2 prosent i juli. Det er langt unna normalen. Alle de siste fem årene har punktligheten i juli måned vært på over 85 prosent, og tre av årene var den på over 90 prosent.

Sist gang punktligheten var på under 85 prosent i en sommermåned, var i juni 2022, da den lå på rundt 83 prosent.

Peker på sommervedlikehold

Hva var det som skjedde?

Konserndirektør for kommunikasjon i Bane Nor, Atle Lessum, har sendt følgende svar på epost:

– Det er ikke uvanlig at punktligheten blir påvirket når vi gjennomfører omfattende fornyelsesarbeider på de mest trafikkerte banestrekningene i landet, samtidig som vi kjører så mange tog som mulig på andre baner.

Han sier at å utsette nødvendig vedlikehold og fornying ikke er et alternativ.

– Det ville gitt enda større utfordringer for togtrafikken på sikt. Målet er en mer robust jernbane med færre feil og mer stabil trafikk, skriver han.

Utålmodig statsråd

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har full forståelse for at folk blir lei og frustrert over alt togtrøbbelet.

– Sånn skal det ikke være, skriver han i en epost til NTB.

Da han kalte inn Bane Nor og Jernbanedirektoratet til onsdagens hastemøte, pekte Nygård blant annet på oppstartsproblemer etter sommervedlikehold.

Samferdselsministeren påpeker at jernbanen er et stort og komplekst system, men at han er utålmodig og vil se resultatene av de grepene og prioriteringene som er gjort de siste årene.

– Jeg forventer at Bane Nor har en konkret plan med tiltak som kan iverksettes raskt, slik at vi ikke havner i en slik situasjon neste gang vi gjør nødvendig vedlikehold og fornying av togstrekninger.

Verdensøkonomien rister av seg oljekrisen og går mot lysere tider i 2027, mener DNB Carnegie. Nordmenn må likevel forberede seg på ny renteheving og svakere krone i høst.

Det viser rapporten «Økonomiske utsikter» fra DNB Carnegie, utarbeidet under ledelse av sjeføkonom Kjersti Haugland.

Bak de positive fremtidsutsiktene ligger en massiv global investeringsboom.

– Investeringer i teknologi, forsvar, infrastruktur og energi stimulerer økonomiene. Det bidrar til at vi unngår stagnasjon og høy arbeidsledighet med god margin i år, og vi anslår et økonomisk oppsving neste år, heter det i rapporten.

Venter to rentekutt i 2027

For Norges del spår DNB Carnegie at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg opp til rundt 1,5 prosent årlig de neste årene.

Prisveksten er likevel fortsatt for høy til at Norges Bank kan la styringsrenten ligge i ro.

– Den norske kjerneinflasjonen anslås å gjøre en rekyl i august, slik at Norges Bank følger sin opprinnelige plan om å heve et hakk til i september, til 4,50 prosent.

Først mot slutten av 2027 venter DNB Carnegie at årets to rentehevinger reverseres. Fremover ser de også for seg at den norske kronen vil holde seg svak sammenlignet med våre naboland og mot euroen.

Bakside

At det offentlige og private bruker milliarder på sikkerhet, beredskap og lokal produksjon har imidlertid en bakside.

– Prisen for den økte motstandskraften er høyere kostnader, inflasjonspress og økende statsgjeld, som igjen bidrar til høye renter, påpeker DNB Carnegie i rapporten.

De mener derfor at vi må innstille oss på at prisveksten her til lands vil holde seg over Norges Banks mål på 2 prosent i noen år til.

DNB Carnegie ser for seg at KPI-JAE, som er konsumprisindeksen sentralbanken ser nøye på når den setter styringsrenten, ligger på 3,1 prosent i år, 2,7 prosent neste år og 2,6 prosent i 2028.

Skal skyte fart

DNB Carnegie har også ferske prognoser for norske lommebøker, boliger og jobber:

* Etter en moderat prisvekst på 2,6 prosent i år og 3,7 prosent neste år, ventes det at boligprisene vil skyte kraftig fart i 2028 med en vekst på 6,5 prosent, og deretter 6,0 prosent i 2029.

* Lønnsveksten i år ender på 4,6 prosent før den avtar til 4,1 prosent i 2027 og 3,8 prosent i 2028. I 2029 faller den til 3,5 prosent, tror DNB Carnegie.

* Arbeidsmarkedet holder seg stabilt godt. Den registrerte arbeidsledigheten anslås å holde seg svært lav på mellom 2,1 og 2,3 prosent de nærmeste årene.

Tror oljeprisen skal ned

Etter at oljeprisen nådde nesten 120 dollar fatet i mars som følge av Iran-krigen, venter DNB Carnegie at den skal ned mot 80 dollar i løpet av andre halvår.

I rapporten advarer de imidlertid om at faren ikke er over dersom konflikten mellom USA og Israel og Iran trappes opp igjen.

– Om partene ikke lykkes å komme til enighet om en måte å gjenoppta skipstrafikken gjennom Hormuzstredet på, kan olje- og gassprisene stige videre i stedet for å avta. Det vil dempe den økonomiske veksten og øke inflasjonen, heter det i rapporten.

Tre av regjeringens fire budsjettpartnere vil beholde norgespris på strøm på dagens nivå også fra 2027. Men MDG åpner for å justere prisen.

Senterpartiet, SV og Rødt sier til E24 at de ikke ønsker noen vesentlig økning fra dagens pris på 50 øre med moms. MDG vil helst skrote hele ordningen, men åpner for en justering.

– Vi har ikke konkludert med noe fast beløp, men er åpne for å diskutere nivået, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

Senterpartiet vil at prisen skal ligge på samme nivå som i dag.

– Strøm er helt sentralt i folks liv og bør være tilgjengelig til rimelig pris, også i 2027, sier Maren Grøthe (Sp).

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier norgesprisen ikke kan økes vesentlig fra dagens nivå, mens SVs Lars Haltbrekken sier partiet vil beholde prisen som den er.

Regjeringen skal i oktober komme med sitt forslag til pris fra 2027. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ville under Arendalsuka ikke love at dagens nivå blir videreført.

Regjeringen anslår at strømstøtte og norgespris vil koste staten 21,5 milliarder kroner i år, rundt 10 milliarder mer enn opprinnelig ventet.

Personopplysninger knyttet til 1,2 millioner personer og 200.000 bedrifter er blitt stjålet i et stort nettangrep i Latvia, sier landets vegdirektorat.

Angrepet skjedde i forrige uke og førte angivelig til at både for- og etternavn, betalingsdetaljer, registreringsnummer på biler og adresser som var registrert i forbindelse med servicetimer for kjøretøy, ble stjålet.

Latvia har en befolkning på rundt 1,9 millioner innbyggere.

Det er uklart hvem som sto bak nettangrepet. Men statsminister Andris Kulbergs sier at man ikke kan utelukke at angrepet ble utført fra et annet land, melder det latviske nyhetsbyrået Leta.

Statsministeren har beordret etterforskning og kritisert Latvias vegdirektorat for ikke å ha varslet om nettangrepet raskt nok. Myndighetene advarer om at opplysningene kan bli misbrukt av svindlere.

Mandag skrev Digi at en russisk hackergruppe hevder å ha stjålet data om 160.000 norske bileiere.

Den felles militærøvelsen mellom Sør-Korea og USA som startet mandag, vil bare vare i fire dager, seks dager kortere enn først planlagt.

Det bekreftet sørkoreanske myndigheter onsdag.

I en uttalelse fra landets øverste militære ledelse står det at den årlige øvelsen Ulchi Freedom Shield avsluttes 21. august, på anmodning fra USA. Opprinnelig skulle øvelsen, som startet mandag 17. august, ha vart til 27. august.

Onsdagens bekreftelse kom etter at USAs president Donald Trump sa søndag at han hadde gitt forsvarsminister Pete Hegseth ordre om betydelig reduksjon i øvelser med Sør-Korea.

Trump begrunnet beslutningen med forholdet til Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

– På grunn av mitt svært gode forhold til Kim Jong-un i Nord-Korea er jeg ikke fornøyd med at USA for lenge siden gikk med på å delta i felles militærøvelser med Sør-Korea, sa Trump.

Han sa at øvelser med Sør-Korea både er kostbare og sender et «helt upassende og fiendtlig» signal til Nord-Korea.

Nord-Korea fordømmer jevnlig de amerikansk-sørkoreanske militærøvelsene og omtaler dem som forberedelser til en invasjon.

Norsk økonomi tåler et høyere skattetrykk dersom det blir nødvendig for å finansiere velferdsstaten, mener sjeføkonomene i LO og KS.

– Når befolkningen blir eldre, kommer det til å kreve mer ressurser inn i offentlig sektor, og det må rett og slett betales for. Da må vi akseptere å betale det over skatteseddelen, sier sjeføkonomen i LO, Roger Bjørnstad, til Dagsavisen.

Han mener høyere skatter ikke nødvendigvis vil være ødeleggende for privat næringsliv, og peker på at skatteinntektene også finansierer goder som kommer privat sektor til gode.

Sjeføkonomen i KS, Torbjørn Eika, er enig i at Norge kan tåle høyere skatter.

– Økte skattesatser kan ha negative effekter på økonomien, men det betyr ikke at økonomien blir ødelagt, det betyr bare at effektiviteten kanskje blir litt svakere. Så må man avveie hvor mye offentlig finansiert velferd man vil ha, men det er et politisk spørsmål, sier han.

Eika mener Norge på sikt enten må senke ambisjonsnivået for velferdsstaten eller øke skattene fordi behovene vil vokse raskere enn skattegrunnlaget og bidraget fra oljefondet.

Bjørnstad peker på inntektsskatt og moms dersom det blir nødvendig med betydelig høyere skatteinntekter.

– Og hvis nødvendig for å finansiere velferden, så synes jeg det er bedre å øke skattenivået enn å hele tiden ta penger fra oljefondet.

Regjeringens skattekommisjon anbefalte i sommer å redusere det norske skattenivået med 23 milliarder kroner.

Ukraina har gjennomført ett av sine største droneangrep mot Russland så langt i krigen. Nesten 800 droner ble avfyrt tirsdag, bare to dager etter et nesten like omfattende angrep.

Samme dag ble minst ti mennesker drept og 17 andre såret i russiske rakettangrep mot en landsby i Kharkiv-regionen nordøst i Ukraina.

President Volodymyr Zelenskyj kaller angrepet for brutalt. Det ødela ifølge en lokal leder ti boliger, en kafé, et postkontor, en butikk og minst sju kjøretøy.

Kraftverk ødelagt

Tirsdag kveld ble det dessuten meldt at enda et ukrainsk varmekraftverk er ødelagt og ute av drift etter et russisk angrep. Energiselskapet DTEK vil ikke oppgi hvilket anlegg det gjelder, kun at det ligger sentralt i Ukraina.

Nylig uttalte Zelenskyj at nesten alle av Ukrainas varmekraftverk er ødelagt i russiske angrep idet landet går inn i nok en krigsvinter.

I den russisk-okkuperte delen av Zaporizjzja ble en person drept og 17 såret i et ukrainsk droneangrep, ifølge de russisk-lojale myndighetene. De fleste arbeidet ved atomkraftverket med samme navn.

Varelager i Moskva-regionen

De ukrainske dronene i Moskva-regionen rammet blant annet et lager som tilhører Wildberries, et netthandelselskap som regnes som Russlands svar på Amazon. Ifølge selskapet ble bygget påført «ubetydelige skader».

Russlands forsvarsdepartement oppgir at landet natt til tirsdag avskjærte 791 droner over en rekke russiske regioner, samt over den russisk-okkuperte Krym-halvøya, Svartehavet og Azovhavet.

Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at over 600 ukrainske droner fløy mot Moskva-regionen, og at 180 av dem ble skutt ned, men han sier ingenting om hva som skjedde med resten.

Vil presse Putin

Myndighetene har verken meldt om drepte personer eller materielle skader. Guvernør Andrej Vorobjov i regionen som omringer Moskva, sier at tre mennesker ble såret. Også i enkelte andre regioner meldes det om sårede.

Ukraina og Russland har den siste tiden trappet opp de langtrekkende angrepene mot hverandres territorium, samtidig som det ikke finnes tegn til forhandlinger eller en diplomatisk løsning på krigen.

Stillstand ved frontlinjen

Begge land synes å ville påføre motparten mest mulig skade og forsøke å snu stemningen i krigstrøtte befolkninger. Ukraina håper på denne måten å presse Russland til forhandlingsbordet, men det er så langt ingen tegn til at president Vladimir Putin rikker seg.

Langs den 1250 kilometer lange frontlinjen har situasjonen stagnert. Soldatene er fanget i en intens dronekrig der alle bevegelser medfører livsfare. Verken Russland eller Ukraina har den siste tiden kunnet melde om noen særlig framgang, ifølge analytikere.