Nyhetsstudio

Russlands president Vladimir Putin har snakket med sin amerikanske motpart Donald Trump på telefon om Ukraina, opplyser Kreml.

Samtalen varte i en time og 25 minutter, opplyser Putins rådgiver Jurij Usjakov.

Han sier at Putin ga Trump en oversikt over hva som skjer på bakken i Ukraina-krigen, og sier at Trump har tilbudt seg, før Nato-toppmøtet i Tyrkia neste uke, å hjelpe med å oppnå en løsning i Ukraina-konflikten, melder Reuters.

– Presidentene snakket naturlig nok om en løsning i Ukraina, spesielt sett i lys av Donald Trumps kommende deltakelse på Nato-toppmøtet i Tyrkia 7. og 8. juli, sier Usjakov ifølge det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti.

USAs utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner skal fortsette arbeidet med å bistå i prosessen og står klare til å dra til Moskva, forteller Usjakov videre.

Rådgiveren beskriver lørdagens samtale som «forretningsaktig og konstruktiv».

Tidligere lørdag snakket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med Trump.

Mer enn 100 politifolk med skuddsikre vester står utenfor hotellet der Englands spillere bor før VM-åttedelsfinalen mot Mexico. Laget fikk en «fiendtlig» velkomst til byen.

England hadde til det lengste håpet å holde bostedet sitt i Mexico by hemmelig før kampen natt til mandag norsk tid, men det ble fort avslørt. Tidligere i uken var Ecuador svært misfornøyd med at mexicanske supportere brukte høyttalere, horn og motorsykkel for å lage støy utenfor hotellet. Mexico vant den kampen 2-0.

Da Englands lagbuss ankom hotellet før åttedelsfinalen, sto det flere hundre mexicanske fans utenfor og buet mot dem og heiet fram Mexico.

Oppmerksomheten har gjort at politiet har økt sikkerheten rundt hotellet. Mer enn 100 politifolk med erfaring med opptøyer har nå stilt seg utenfor for å holde situasjonen rolig før storkampen søndag ettermiddag lokal tid. Det blir også brukt hunder og droner for å ha kontroll.

Myndighetene i Mexico by har også tatt grep etter en nevnte Ecuador-kampen, der fire personer døde i de massive feiringene. Det skal nå være et dobbelt antall sikkerhetspersonell til stede, og de har også redusert kapasiteten der supportere kan følge kampen på storskjerm.

Det internasjonale fotballforbundet skal ifølge flere medier ha vurdert å flytte kampen til tidligere på dagen grunne ventet uvær, men trolig blir kampen spilt som først oppsatt.

Mexico har statistikken på sin side før kampen. Laget har tapt bare to av 89 kamper de har spilt på det ikoniske Azteca-stadionet. I VM-sammenheng er de uten tap på ti kamper der.

Tellingen av Mørstad-skatten fra vikingtiden er nå klar. Det dreier seg om nærmere 5000 mynter.

Skatten ble funnet på et jorde på Rena i Åmot kommune i Østerdalen. Da arkeologene kunngjorde funnet, hadde de telt i overkant av 3.000 mynter. Nå er tallet kommet opp i 4.886 mynter, skriver Kulturhistorisk museum på Facebook.

Fire av myntene er ekstra spesielle. Det dreier seg om norske Harald Hardråde-mynter som antagelig ble lagt ned rett etter at han ble konge, noe som daterer skatten til rundt år 1046-1047, skriver forskning.no.

De fleste myntene er tyske og engelske mynter fra sen vikingtid, ifølge professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk.

– Denne skatten tilhører de ypperste av myntskatter fra vikingenes verden, sa Gullbekk til NTB da funnet ble kjent tidligere i år.

Antallet mynter kan fortsatt øke, ettersom det over sommeren og neste år muligens blir gjort flere søk på jordet, skriver forskning.no.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Norge har vært villig til å betale for 200 luftvernmissiler, men at ingen har kommet. Forsvarsdepartementet avviser at Norge har forpliktet seg til dette.

– Fra Norge var det vilje til å betale for 200 missiler. Men av de 200 har ikke en eneste ankommet, sa Zelenskyj da han møtte redningsmannskaper utenfor en ødelagt boligblokk i Kyiv torsdag, ifølge VG.

Det er et tredje land som skulle levere missilene. Den ukrainske ambassaden opplyser at missilene ikke er levert, og Norge har ikke betalt.

Donasjonen av betaling for 200 missiler har ikke vært omtalt av norske myndigheter.

Statssekretær Andreas Flåm i Forsvarsdepartementet avviser at Norge har forpliktet seg til å levere og betale for missilene.

– Det Zelenskyj sier, som er det riktige, er at Norge har sagt seg villig til å betale for luftvernmissiler dersom det er mulig for Ukraina å få tak i. På grunn av global mangel på moderne luftvern er dette krevende, sier Flåm i en kommentar til NTB.

Han presiserer at Norge forblir motivert for å anskaffe luftvern og annet materiell til Ukraina, og at dette skjer i tett dialog med ukrainske myndigheter.

– Hva Norge bruker støtten på er avhengig både av tilgjengelighet og ikke minst behovet til Ukraina, sier Flåm.

Nesten all strømmen som ble brukt her i landet i fjor kom fra fornybare kilder. Klimagassutslippet gikk ned fordi vi importerte mindre.

96 prosent av strømforbruket i fjor ble produsert fra fornybare kilder, viser klimadeklarasjonen for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Bruk av strøm har ingen direkte utslipp, men strømmen kan være produsert med ulike energikilder som har ulik klimapåvirkning, sier overingeniør Jørgen Tuset i NVE.

Det aller meste sto vannkraften for, men 10 prosent av strømmen kom fra vindkraft og 1 prosent fra sol.

Når klimagassutslippene fra fysisk levert strøm sank i fjor, skyldtes det hovedsakelig to forhold: Norge importerte mindre strøm totalt, og større andel av strømmen som ble importert, som fra Sverige.

I likhet med Norge, er den svenske kraftproduksjonen tilnærmet fri for CO2-utslipp, forklarer overingeniøren.

I fjor importerte Norge litt over 3 terawattimer mindre kraft enn året i forveien.

I fjor var klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm det laveste siden 2020, ifølge klimadeklarasjonen. I europeisk sammenheng har Norge høy andel nærmest utslippsfri kraftproduksjon. Samtidig er vi tett integrert i det europeiske kraftsystemet fordi vi har utveksling med land som kan ha høyere andel klimautslipp. Klimadeklarasjonen tar dette med i regnskapet.

Statens vegvesen varsler køer og forsinkelser på E18 i flere helger i august og september.

Trafikanter oppfordres til å la bilen stå, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Større arbeider ved Fornebukrysset og Ramstadsletta vil gi innsnevringer på E18 og stengte ramper mens arbeidene pågår.

– Det er særlig helgen 31. juli til 2. august vi venter ekstra lange køer inn mot Oslo. Vi oppfordrer til å la bilen stå og planlegge reisen, sier Kjetil Fløtre, prosjektleder i Statens vegvesen, i pressemeldingen.

I Fornebukrysset skal en ny sykkelbro med 44 meter lange elementer løftes på plass. I september legges E18 om på Ramstadsletta for å gi plass til videre bygging av Ramstadsletta bro, og for å klargjøre for at første del av Høviktunnelen tas i bruk fra sommeren 2027.

En kraftig utgave av værfenomenet El Niño er i rask utvikling, ifølge prognoser fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Dermed må mange deler av verden forberede seg på mer ekstremvær.

– El Niño-forhold er allerede på vei og anslås å styrke seg raskt til en kraftig hendelse, sier Celeste Saulo, som leder FN-organisasjonen WMO.

– Det vil øke risikoen for tørke og kraftig regn, hetebølger på land og marine hetebølger i mange regioner.

Ifølge en oppdatering fra WMO fredag ventes det at El Niño raskt vil utvikle seg og bli kraftigere i perioden fram til september.

Enda varmere

El Niño er et naturlig fenomen, med utgangspunkt i sjøtemperaturer i Stillehavet, som påvirker været over store deler av kloden. Det pleier å oppstå med to til sju års mellomrom.

Typisk fører El Niño til tørke i noen deler av verden og uvanlig mye nedbør andre steder. I tillegg får temperaturene et midlertidig ekstra løft – på toppen av den gradvise globale oppvarmingen.

Allerede i midten av juni fastslo amerikanske eksperter at en ny El Niño var i gang. Og dette bekreftes nå av WMO.

Tidligere har forskere advart om at årets utgave av værfenomenet kan bli svært kraftig.

– Handler i forkant

I Norge varslet regjeringen fredag at de vil bruke 30 millioner kroner på å hjelpe land som kan bli rammet av El Niño.

– Vi vet at El Niño vil føre til mer tørke, flom og ekstremvær i en rekke allerede utsatte områder. Ved å handle i forkant kan vi redde liv og redusere behovet for nødhjelp senere, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.

Pengene skal gå til FN-organisasjonene WFP og FAO og brukes i 22 høyrisikoland. Blant disse er Afghanistan, Haiti, Somalia, Sudan og Palestina.

Unntakstilstand i Peru

Målet er å hjelpe folk før de mister avlinger og tilgang på mat.

– Å bidra til at varslede kriser blir mindre på grunn av tidlig innsats, er noe av det mest effektive vi kan gjøre, sier Aukrust.

Et utsatt land hvor myndighetene allerede tar grep, er Peru. Her ble det torsdag erklært unntakstilstand i om lag 40 prosent av landet. Årsaken er høy risiko for kraftig regn relatert til El Niño.

Den forrige El Niñoen varte fra 2023 til 2024. Varmerekorder ble den gang slått i en lang rekke land, og 2024 er det varmeste året som noen gang er registrert på kloden.

Effektene av årets El Niño ventes å påvirke verden også i 2027.

Franske helsemyndigheter registrerte en økning på nesten 30 prosent i antall dødsfall under hetebølgen siste uka i juni. I Belgia var økningen nesten 40 prosent.

I den franske hovedstadsregionen Paris økte antallet dødsfall med 62 prosent i samme periode, opplyste franske helsemyndigheter i en ny rapport fredag. Økningen i dødsfall er nesten utelukkende blant personer fra 45 år og oppover.

– Selv om vi ser en klar økning blant personer mellom 45 og 64 år, utgjør personer over 65 år fortsatt den største andelen dødsfall, heter det i rapporten.

Særlig merkbar er økningen i antall mennesker som dør hjemme. Dette tallet er nesten doblet i løpet av én uke.

Frankrike ble i likhet med store deler av Europa rammet av en kraftig hetebølge i forrige måned, årets andre.

Uten sidestykke i Belgia

I Belgia ble det registrert 39 prosent flere dødsfall enn normalt mellom 18. og 29. juni, viser foreløpige tall fra helsedepartementet fredag.

– Slike nivåer av overdødelighet under en hetebølge er uten sidestykke i landet vårt, sier departementet i en uttalelse.

Der ble det påpekt at Belgia ble rammet av «sju tropiske dager med temperaturer over 30 grader», samt unormalt varme netter. Toppen i overdødelighet ble nådd lørdag 27. juni. Dagen før var det farevarsler for ekstrem varme i store deler av landet, og myndighetene avlyste en rekke arrangementer.

Flest eldre

Tallene på overdødelighet under hetebølgen i Frankrike er langt fra fullstendige, advarer helseminister Stephanie Rist. Særlig har det vært en økning i dødsfall blant personer over 45 år, sier helseministeren til kringkasteren TF1 fredag morgen.

– Det var rundt 2025 flere dødsfall fra 22. til 28. juni enn det var den foregående uken, sier Rist.

Det tilsvarer en økning på 29,1 prosent sammenlignet med uka før. Frankrike har tidligere rapportert om en overdødelighet på minst 1000 i perioden.

Ny hetebølge på vei

Franske meteorologer har advart om at en ny hetebølge er på vei. Samtidig er det varslet mistillitsvotum mandag mot statsminister Sebastien Lecornus' mindretallsregjering som følge av håndteringen av ekstremvarmen.

I Nederland har helsemyndighetene meldt at hetebølgen førte til rundt 480 flere dødsfall enn normalt.

Under en kraftig hetebølge i 2003 døde rundt 15.000 mennesker bare i Frankrike, og mange av dem var eldre som døde på sykehjem. Forskere har sagt at hetebølgen var den mest intense som er registrert i Europa.

I årevis lå dinosaurfossilet gjemt bort i en skuff uten å ha blitt undersøkt av forskere. Nå er det bekreftet at det er et unikt funn fra Antarktis – det første av sitt slag.

Fossilet ble funnet i 1985 på en ekspedisjon til James Ross Island, som ligger i den nordlige delen av Antarktishalvøya.

En geolog ved navn Mike Thomson utførte geologiske undersøkelser og samlet inn en rekke marine fossiler for å kunne datere dem senere. Han loggførte akkurat dette funnet som et mulig stort reptil, men så ble det liggende i en skuff og etter hvert glemt.

Nå, over 40 år senere, har forskere studert fossilet etter å ha funnet det igjen og børstet av støvet. Funnet skulle vise seg å være ekstraordinært.

Digre planteetere

Etter å ha fått bekreftet at det stammet fra en dinosaur, betyr det at dette er det første kjente dinosaurfossilet funnet i Antarktis. Det er gjort flere dinosaurfunn i Antarktis etter 1985, men det er snakk om svært få.

Det dreier seg om deler av halen til en titanosaur – en langhalset planteeter. En gang for 82 millioner år siden vandret den rundt i frodige og grønne omgivelser der det nå er et ugjestmildt og frossent antarktisk landskap.

Professor Paul Barrett fra det britiske Natural History Museum deltok i arbeidet med å bekrefte funnet.

– Vi visste hva vi hadde med å gjøre straks vi så det. Vi var helt sikre på at dette var en titanosaur. Den har trekk som er fullstendig unike for denne typen dinosaurer, sier han til BBC.

De aller største titanosaur-artene kunne bli over 35 meter lange og veie over 60 tonn. Denne dinosauren antas å ha vært en ung titanosaur, rundt sju meter lang.

Mange skjulte skatter

Geologen som gjorde funnet, er død, og han fikk derfor aldri vite at det var han som gjorde det historiske funnet.

Antarktis er et krevende sted for paleontologer på grunn av all isen som skjuler forhistoriske skatter det er vanskelig å få tak i.

– Dette viser at området som vi nå anser som ubeboelig, en gang var svært beboelig og hjemmet til en stor mengde dyr, sier Barrett.

Norge eksporterte sjømat for 84,5 milliarder kroner i første halvår i 2026, en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

I første halvår har sjømateksporten blitt påvirket av både nasjonale og internasjonale forhold, ifølge administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

– Her hjemme har lave kvoter på flere villfangede arter gitt rekordlave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser, mens geopolitisk uro i markedene har gjort verdenshandelen enda mer krevende, sier Chramer.

Chramer trekker fram krigen i Midtøsten som en av faktorene som har påvirket eksporten i år.

– Krigen har ikke bare vært krevende for logistikken til Asia, men samtidig økt kostnadene til frakt og drivstoff. Det har alle deler av sjømatnæringen for alvor fått merke i årets første seks måneder, forklarer han.

USA faller mest

USA er det markedet som har falt mest så langt i år. Norge eksporterte sjømat til USA for 6,3 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 2,4 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Samtidig har eksporten til Polen og Kina økt markant. Så langt i år har det blitt eksportert sjømat til en verdi av 10,1 milliarder kroner til Polen, en økning på 32 prosent. Til Kina er verdien på 7,4 milliarder kroner, med en lignende økning på 31 prosent.

Påvirkes av kvotereduksjon

Sjømateksporten har vært preget av betydelig lavere volum for en rekke av de største artene, noe som skyldes kvotereduksjoner. Eksportvolumet har falt kraftig for arter som torsk, makrell, sei, reker og kongekrabbe.

– Kvotereduksjonene for arter som torsk, kongekrabbe og makrell er viktig for bestandsforvaltningen, men er samtidig dramatisk for norsk bearbeidingsindustri, sier Chramer.