Føderal nedstenging i USA har begynt
Da fristen for videre finansiering av det føderale statsapparatet i USA gikk ut ved midnatt, var det ikke funnet noen løsning. Nedstengingen er dermed i gang.
Et siste forsøk fra republikanerne om å komme fram til en budsjettavtale tirsdag kveld fikk ikke nok stemmer i Senatet. Dermed ga budsjettkontoret ved Det hvite hus ordre til føderale etater om å begynne å planlegge nedstengingen før fristen gikk ut ved midnatt lokal tid.
Det er ikke klart hvor store deler av de ulike etatenes virksomhet som kuttes eller reduseres til et minimum, men hundretusener av føderalt ansatte risikerer å bli permittert. Lønnsutbetalingene stanser, og bare helt livsviktig arbeid vil fortsette.
Før tirsdagens avstemning i Senatet truet president Donald Trump med nye kutt og oppsigelser i offentlig sektor dersom nedstengingen ble et faktum.
Visepresident J.D. Vance mener Demokratene må ta skylden for det som blir den 15. delvise nedstengingen siden 1981.
Kapteinen og losen i Tjörn-ulykken skylder på hverandre
Kapteinen og losen på det norskeide lasteskipet Misje Verde som kjørte på en fritidsbåt utenfor Tjörn i Sverige, skylder på hverandre i avhør, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
De er begge tiltalt for uaktsomt drap, uaktsom kroppsskade og uaktsom navigering til sjøs etter ulykken 28. juli.
Kort tid etter at det norske lasteskipet forlot kai i Uddevalla tok losen over navigeringen av skipet under oppsyn av kapteinen. Det forklarer losen i avhør hos svensk politi.
Kapteinen skal deretter ha satt seg ved en datamaskin for gjøre administrativt arbeid. Han forklarer at han oppfattet at losen hadde tatt kontroll over skipet.
– Da vi forlot Uddevalla fikk jeg muntlig samtykke eller bekreftelse fra losen. Det skulle ikke være behov for ekstra utkikk. Og losen bekreftet muntlig at han kunne styre fartøyet selv, alene, sier kapteinen i avhør.
– Da har han misforstått sin rolle som vakthavende offiser ganske grundig, skal losen ha svart i avhør, skriver TT.
Kapteinen forklarer at han av og til reiste seg for å se på radaranlegget.
Både kapteinen og losen har ellers beskrevet samarbeidet mellom dem som godt, og begge insisterer på at de verken så fritidsbåten eller merket kollisjonen da den skjedde. De erkjenner ikke straffskyld.
Den svenske havarikommisjonen har imidlertid slått fast at den påkjørte fritidsbåten var synlig på lasteskipets rader i forkant av kollisjonen.
Det var i 22-tiden den 28. juli at en fritidsbåt med en svensk familie på fire ble påkjørt av det norske lasteskipet Misje Verde. Mor og datter mistet livet i ulykken. Far og sønn kom fra det med livet i behold, men ble begge alvorlig skadet.
Den norske skipsrederen Roald Misje har tidligere beskrevet hendelsen som en forferdelig tragisk sak overfor NTB.
Rettssaken skal etter planen starte 10. september.
Alle apotek har problemer med å hente resepter
Det er ustabilitet i apotekenes felles bransjesystem, noe som medfører at reseptutlevering i alle landets apotek går tregere enn normalt.
Det opplyser Apotekforeningen på sine nettsider, apotek.no.
VG skrev tidligere at Apotek 1 hadde tekniske problemer, men problemene rammer altså alle.
Apotekenes system eies av Apotekforeningens datterselskap Difa.
– Vi har ustabilitet i nettverket og jobber på spreng med å løse problemet, men det går tregt. Flere får tatt ut resepter, men det er fortsatt noen som ikke får hentet dem, sier daglig leder Iren Rutle i Difa til VG.
Folket minnes kong Harald – blomsterhav landet over
Folk tar farvel med kong Harald med blomster, lys og hilsener landet over.
Sørgende nordmenn ærer avdøde kong Harald på mange forskjellige vis lørdag. Mange tenner lys og legger ned blomster og hilsener, og blomsterhav vokser fram en rekke steder i Norge.
I Bergen er kunstverket Den blå steinen et fast samlingspunkt, og den var allerede fredag dekket av blomster. Flaggene på Bryggen er firt på halv stang, og også på Gamlehaugen, kongens offisielle bolig i byen, legger mange ned blomster.
Lørdag formiddag vokste det fram en lang kø foran Nidarosdomen i Trondheim av folk som ville inn for å signere kondolanseprotokollen som var lagt fram. Tilsvarende protokoller legges ut i alle landets kommuner og finnes også på nett. Foran Stiftsgården, kongens residens i byen, bugnet det av blomster, og lysene sto tett.
I Stavanger samlet mange seg ved domkirken, der blomstene dekket kirketrappen på en regnfull lørdag.
I Oslo var tilstrømmingen til Slottsplassen stor, og i løpet av natten var flagg på halv stang kommet på plass langs Karl Johans gate. Her ble kondolanseprotokoller lagt ut i Oslo rådhus, og ordfører Anne Lindboe var den første som skrev seg inn.
Ingen plan om Haakon-mynter med det første
Det kan bli lenge til det kommer nye mynter med Haakon VIIIs portrett – hvis de noen gang kommer. Årsaken er lav etterspørsel etter mynt.
Etter at kong Olav døde i 1991, ble det produsert nye mynter med kong Haralds portrett.
Etter kong Haralds død tilsier tradisjonen at det nå skal produseres mynter med kong Haakon – men det vil ikke skje med det første, opplyser Norges Bank til Dagbladet.
– I Norge er det lav etterspørsel etter mynt, og det er for tiden ikke behov for å produsere nye mynter. Det pågår derfor heller ingen prosess med å utvikle eller utforme nye mynter. Dette gjelder alle myntvalører. Dagens myntrekke vil fortsatt være gyldig betalingsmiddel i mange år framover, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard til Dagbladet Børsen.
Det er Det Norske Myntverket på Kongsberg som produserer mynter på oppdrag fra Norges Bank, og en rådgivende pregkomité bidrar i utformingen.
– Dersom det på et senere tidspunkt blir aktuelt å produsere nye mynter, vil spørsmål om utforming bli vurdert på vanlig måte, sier Megaard.
Slottsgartneren rydder blomsterhavet: – Vi kaster ingenting
Blomsterhavet utenfor Slottet vokser stadig, mens Oslo preges av regn. Slottsgartnerne rydder kontinuerlig og sørger for å tørke våte brev og gaver.
– Nå rydder vi og klargjør for dagen, fjerner søppel og utbrente lys, sier leder for slottets gartnere, Maria Kuhn, til VG lørdag morgen.
Etter at kong Harald sovnet inn 6.35 fredag morgen tok tusenvis av sørgende nordmenn turen til Slottsplassen for å legge ned blomster, lys, flagg, brev og andre gjenstander for å minnes kongen.
Blomsterhavet vokser stadig, mens Oslo samtidig har vært preget av kraftige regnbyger. Slottsgartnerne har samlet inn brev og gaver som har blitt våte.
– Det tar vi inn til tørking, før det arkiveres og lagres, sier Kuhn.
Ingenting av det folk legger ned, vil bli kastet, forteller hun.
Lørdag morgen var sju personer i sving for å rydde og gjøre klart til en ny dag med sørgende tilstrømmende nordmenn.
– Ja, det har vært veldig mye, og det er vi uendelig glade og takknemlige for, sier hun og legger til at folk fortsatt er velkomne til å ta turen til Slottsplassen for å legge ned hilsener:
– Ta imot nye lys og blomster og hilsener som alle er hjertelig velkomne til å komme her, sier Kuhn.
Undersøkelse: Halvparten av danske Wegovy-pasienter slutter i løpet av et år
Halvparten av danskene som begynner på slankemedisinen Wegovy, slutter i løpet av det første året. Med det forsvinner også stort sett effektene på vekt, hjerte, kolesterol og blodtrykk.
En ny undersøkelse fra Aarhus Universitet har sett på samtlige dansker som begynte på Wegovy fra Novo Nordisk lanserte medisinen i desember 2022 og fram til slutten av 2024. 49 prosent av dem sluttet i løpet av det første året, skriver DR.
– Folk slutter med behandlingen fordi de får bivirkninger, og fordi behandlingen er ganske dyr, sier professor Reimar W. Thomsen.
Nærmere 300.000 dansker har begynt på Wegovy siden medisinen kom på markedet. Thomsen frykter at det har gått litt for fort, og at mange har en urealistisk forventning til at medisinen først og fremst er en starthjelp.
– Slik vet vi at det ikke er. Vi har sterke bevis for at når man slutter å bruke medisinen, vender appetitten voldsomt tilbake, og man får en vektøkning. Det er nesten umulig å kjempe imot.
Tidligere i år skrev dessuten Financial Times om en annen studie som viste at de positive effektene brukerne fikk på hjertet, kolesterolet og blodtrykket mens de brukte Wegovy, også forsvant i løpet av 18 måneder når de sluttet å bruke den.
Forsvaret avlyser stor militæroppvisning etter kong Haralds bortgang
Militæroppvisningen Norsk Militær Tattoo 2026 avlyst som følge av kong Haralds bortgang.
Det opplyste Forsvaret på sine nettsider fredag.
Arrangementet skulle etter planen ha gått av stabelen fra 4. til 6. september i Oslo Spektrum. Publikum som har kjøpt billetter, vil bli kontaktet av Ticketmaster for refusjon.
Norsk Militær Tattoo er en militæroppvisning med musikk, parader og drilltropper som arrangeres annethvert år.
Årets oppvisning skulle samlet noen av verdens fremste korps og artister, blant annet United States Air Force Band, Det ukrainske forsvarets æresorkester og Japan Air Self-Defense Force Central Band.
Trump: USA har inngått stor oljeavtale med Venezuela
USA har inngått det president Donald Trump kaller «den største oljeavtalen i verdenshistorien» med Venezuela.
Presidenten skriver i et innlegg på Truth Social at USA gjennom et partnerskap med private selskaper har sikret seg kontroll over «en majoritet av mer enn 65 milliarder fat olje» av Venezuelas oljereserver.
Dette skjer ifølge Trump uten kostnader for de amerikanske skattebetalerne, og vil fordoble de amerikanske oljereservene.
Kunngjøringen ga få detaljer om avtalens struktur, hvilke felter eller selskaper som er involvert, eller hvordan USA vil utøve kontroll over reservene, skriver The Guardian.
Trump kaller avtalen «den største oljeavtalen i verdenshistorien».
– Den historiske avtalen mer enn fordobler USAs oljereserver, øker oljeforsyningen vår betydelig og vil senke bensinprisene merkbart for alle amerikanere langt inn i fremtiden, skriver han.
Medlemmer av opposisjonen i Venezuela kaller på sin side avtalen et landran.
Siden USA i januar veltet Nicolás Maduro fra presidentposten i Venezuela, har USA forsøkt å sikre en stabil strøm av venezuelansk råolje til amerikanske raffinerier.
Venezuelas oljereserver er verdens største, og landet sitter på rundt en femdel av verdens samlede reserver.
IAEA: Flere droner har rammet atomkraftverket i Zaporizjzja
Ved tre tilfeller den siste uken har droner truffet atomkraftverket i russiskokkuperte Zaporizjzja, sier Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
– Nivåene av radioaktivitet på området holder seg stabile, heter det i en melding fra IAEA på X.
Ifølge byrået skjedde ett av angrepene nær et kjøleanlegg i tilknytning til atomkraftverket på tirsdag.
Onsdag eksploderte en drone på området der det ligger lager for tørt, brukt kjernefysisk brensel. Samme dag traff en drone et sprinklersystem på kraftverkets reaktorenheter.
Ethvert angrep mot atomkraftverk er «uakseptabelt», sier IAEA-direktør Rafael Grossi og ber om «maksimal militær tilbakeholdenhet for å unngå risiko for en kjernekraftulykke».
Zaporizjzja sør i Ukraina ble okkupert av de russiske styrkene allerede i mars 2022, kun få uker etter at Russland startet angrepskrigen mot nabolandet.
IAEA har siden september 2022 hatt sine folk til stede på atomkraftverket. Alle de seks reaktorene har vært stengt siden 2022.
Zelenskyj beordrer 1000 droneangrep i Russland om dagen
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han har beordret militæret til å øke antallet droneangrep dypt inne i Russland til 1000 per dag.
Det innebærer en økning fra dagens rundt 300 langtrekkende daglige droneangrep i Russland.
– Det er behov for mer: Det er et konkret mål, og vi skal utføre oppgaven, sa Zelenskyj i sin kveldssendte tale fredag.
Ukraina og Russland har den siste tiden trappet opp angrepene langt inne på hverandres territorium, samtidig som det finnes få tegn til forhandlinger eller en diplomatisk løsning på krigen.
Russlands forsvarsdepartement har flere ganger den siste tiden meldt at de i løpet av noen nattetimer har skutt ned mange hundre ukrainske droner.

