Føderal nedstenging i USA har begynt
Da fristen for videre finansiering av det føderale statsapparatet i USA gikk ut ved midnatt, var det ikke funnet noen løsning. Nedstengingen er dermed i gang.
Et siste forsøk fra republikanerne om å komme fram til en budsjettavtale tirsdag kveld fikk ikke nok stemmer i Senatet. Dermed ga budsjettkontoret ved Det hvite hus ordre til føderale etater om å begynne å planlegge nedstengingen før fristen gikk ut ved midnatt lokal tid.
Det er ikke klart hvor store deler av de ulike etatenes virksomhet som kuttes eller reduseres til et minimum, men hundretusener av føderalt ansatte risikerer å bli permittert. Lønnsutbetalingene stanser, og bare helt livsviktig arbeid vil fortsette.
Før tirsdagens avstemning i Senatet truet president Donald Trump med nye kutt og oppsigelser i offentlig sektor dersom nedstengingen ble et faktum.
Visepresident J.D. Vance mener Demokratene må ta skylden for det som blir den 15. delvise nedstengingen siden 1981.
To skip blokkert fra iranske havner av USA
Det amerikanske militæret sier de har blokkert to skip fra å anløpe iranske havner.
Amerikanske styrker gjeninnførte tirsdag sjøblokaden av Irans havner. De advarte om at de kom til å stanse alle skip som forsøkte å gå inn til havnene.
Nå oppgir USAs hovedkommando for Midtøsten at de har stanset to kommersielle skip som forsøkte å bryte gjennom blokaden i løpet av de første 17 timene.
Samtidig skriver de at militæret kommer til å fortsette å håndheve blokaden.
Forsinkelser på Gardermoenbanen og Hovedbanen
Det er togforsinkelser på inntil 20 minutter for enkelte tog fra Oslo og Gardermoen, opplyser Bane Nor.
– Det er forsinkelser på grunn av feil på en sporveksel ved Oslo lufthavn, sier kommunikasjonsleder Øystein Stavdal Paulsen i Bane Nor til NTB.
De vet foreløpig ikke hvor lang tid det vil ta å rette feilen. Togene må kjøre med redusert hastighet.
– Vi jobber så fort vi kan, sier Paulsen.
Til Romerikes Blad opplyser Vy om at togene også kjører saktere på grunn av en feil mellom Kløfta og Dal, og at noen tog kan bli innstilt.
Ekstremvarme i Frankrike gir champagne ny smak
Høye temperaturer som følge av klimaendringer skader druer som brukes til å lage champagne i Frankrike.
– Champagne slik vi kjenner den, er frisk, syrlig og boblende. Med noen årganger får vi nå en annen type champagne enn vi er vant til, sier champagneekspert Fredrik Schelin.
I vindistriktet Champagne nord i Frankrike lå temperaturene i juni på drøyt 35 grader, noe som har ført til solskader på druene. Bøndene har derfor mistet i snitt 40 prosent av den første spiringen i vingårdene i år.
Champagne skal fremstilles med høy syre, men når druene modner for raskt, mister de den.
Schelin ser bekymringsfullt på fremtiden for champagnebransjen og understreker hvor tydelig klimaendringene påvirker virksomheten.
– Det er en helt ny virkelighet, og det har gått fort. På 30 år har det snudd. Før høstet man i oktober, nå høster vi i august, sier han.
EU og Ukraina skal samarbeide om droner
EU-landene har inngått et samarbeid med Ukraina om produksjon av forsvarsmateriell, særlig droner. Ukrainas erfaring fra slagmarken skal kombineres med EUs evne til å produsere.
Avtalen ble kjent da EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen besøkte Ukraina onsdag. I Kyiv mottok hun den nyetablerte Europaordenen av president Volodymyr Zelenskyj.
– Vi skal kombinere våre styrker og skape en felles forsvarsindustriell produksjon, sier von der Leyen.
Detaljene i avtalen er foreløpig ikke offentliggjort, men ifølge EU-kommisjonens leder skal den bidra til å styrke Europas forsvar mot droner.
– Vi vet hva truslene mot Europa er. Vi har sett flere krenkelser av luftrommet over medlemsland, sier hun.
Von der Leyen vekket oppsikt i EU-parlamentet da hun foreslo å bygge en «dronemur» som skal beskytte Europa mot russiske krenkelser av luftrommet. Dette ble sett på som å trå inn på Natos territorium. Forvirringen fortsatte da Nato-sjef Mark Rutte på samme tid opplyste at Nato er i ferd med å utvide sitt droneforsvar.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas slo fast at initiativene vil støtte opp om hverandre.
USA gjennomførte enda en bølge med angrep mot Iran
Det amerikanske militæret opplyste at de klokken 12 norsk tid startet en fjerde bølge med angrep mot Iran. Angrepene var over på halvannen time.
Målet var å ytterligere ødelegge iransk militærinfrastruktur som benyttes i angrep mot kommersiell skipstrafikk i Hormuzstredet.
De siste angrepene inngår i en bredere amerikansk offensiv mot iranske mål de siste dagene. Landene har den siste tiden skutt mot hverandre for å oppnå kontroll over sundet, der store mengder råolje og naturgass fraktes gjennom.
Det er foreløpig ikke kommet mange detaljer om disse siste angrepene, annet enn at de var rettet mot forsvarssystemer langs Irans kystlinje, lagringssteder for krysserraketter og utskytingssteder på den store Tunb-øya i Persiabukta.
Etter 90 minutter opplyste USAs midtøstenkommando at angrepene var avsluttet.
Mer enn 30 sivile skal være drept i amerikanske angrep mot det sørlige Iran de siste dagene, hevder en iransk regjeringstalsperson. Over 260 personer ble såret i de siste angrepene, ifølge det iranske helsedepartementet.
Iran har svart med droneangrep mot amerikanske mål i Jordan, Kuwait og Bahrain. Revolusjonsgarden hevder Hormuzstredet forblir stengt til «USAs ondskap tar slutt».
President Donald Trump varslet i et Fox News-intervju at kraftanlegg og broer vil bli angrepet neste uke, med mindre Iran setter seg ved forhandlingsbordet.
Priskrig gir billig bensin i Bergen – under 15 kroner literen
Bensinprisen har stupt til under 15 kroner literen på stasjoner i Bergen. Årsaken er lokal priskrig og de statlige avgiftskuttene som ble innført i mars.
Prisene på 95 oktan har stupt helt ned til 14,79 kroner literen på stasjoner på Søreide, Kokstad og i Blomsterdalen, skriver Bergensavisen.
Det er den billigste bensinen i landet onsdag formiddag.
Til sammenligning må bilister i Vadsø og Surnadal ut med 21,60 kroner for en liter.
En person døde i eksplosjon på Nammo-fabrikk i Finland
En person har mistet livet i en eksplosjon på en kruttfabrikk tilhørende det delvis norskeide selskapet Nammo i Finland. Det er ikke fare for nye eksplosjoner.
Fabrikken ligger i Vihtavuori i Laukaa, sentralt i Finland. Den omkomne var en innleid arbeider, ifølge det finske nyhetsbyrået STT som siterer avisen Iltalehti.
Meldingen om eksplosjonen kom klokka 10.50 onsdag. Fabrikkens direktør, Ilkka Heikkilä, bekrefter hendelsen og dødsfallet overfor avisen.
– Myndighetene er på stedet, og undersøkelsene er i gang, sier Heikkilä.
Norsk hovedkontor
Nammo har hovedkontor på Raufoss i Vestre Toten i Innlandet.
– Våre tanker går til den omkomnes familie, venner og kolleger, og vi støtter dem som er berørt av hendelsen, skriver Fredrik Tangeraas, konserndirektør for kommunikasjon, i en melding til NTB.
Han opplyser at en annen innleid arbeider er sendt til sykehus for behandling.
Ifølge Nammo skjedde eksplosjonen i en bygning som ikke er i ordinær drift. Den brukes til produksjon av drivstoffpasta og har den siste tiden vært under utvidelse og modernisering. Det var planlagt å starte opp produksjonen igjen senere i år.
Vil finne årsaken
– Nødetatene kom raskt til stedet, og vi samarbeider tett med myndighetene for å få klarlagt hva som har skjedd og finne årsaken til eksplosjonen, skriver Tangeraas.
Nammo Vihtavuori produserer krutt, og i nær fremtid også tennsatser, og har gjennom mange år hatt et sterkt fokus på sikkerhet, opplyser konserndirektøren.
– Frem til denne hendelsen har selskapet ikke hatt en dødsulykke på arbeidsplassen på flere tiår, opplyser Tangeraas.
Det lokale politiet opplyser at det ikke er fare for nye eksplosjoner.
Delvis norskeid
Nordic Ammunition Company – forkortet til Nammo – ble etablert i 1998 ved at nordisk ammunisjonsindustri ble slått sammen.
50 prosent av Nammo eies av det norske Nærings- og fiskeridepartementet. Resten eies av Patria Oyj, et finsk fly- og forsvarsmateriellkonsern, der den finske regjeringen eier 50,1 prosent, mens Kongsberg Defense & Aerospace AS eier 49,9 prosent.
Iranske myndigheter: Over 30 sivile drept i amerikanske angrep
Mer enn 30 sivile er drept i amerikanske angrep mot det sørlige Iran de siste dagene, hevder en talsperson for landets regjering.
– Vi sender våre kondolanser til de sørgende familiene og hedrer minnet om de avdøde. Regjeringen vil stå med folket med all sin styrke, skriver talskvinne Fatemeh Mohajerani på X.
Onsdag morgen opplyste det iranske helsedepartementet at mer enn 260 personer ble såret i de siste angrepene. 222 av dem er utskrevet fra sykehus, ifølge talsmann Hossein Kermanpour. Departementet oppga ingen eventuelle dødstall.
Omfattende angrep
Sju soldater er i tillegg drept i et angrep mot Bampur, ifølge det delvis offentlige nyhetsbyrået Tasnim. En talsperson for hæren varsler at landet vil besvare angrepet.
Den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) melder at den natt til onsdag har angrepet flere titalls militære mål nær Hormuzstredet og langs den iranske kysten. Angrepene varte i sju timer og ble fullført klokken 4 norsk tid natt til onsdag, ifølge Centcom.
USA benyttet kampfly, droner og marinefartøy i angrepene, og hensikten var å redusere Irans evne til å true sivil skipsfart og sivile.
– Traff kornsilo
Ifølge den statlige, iranske kanalen Irib rammet angrepene blant annet en silo med hvete i Khuzestan-provinsen. Den iranske Revolusjonsgarden anklager USA for å angripe sivil infrastruktur som kornsiloen av «svakhet og ondskap». Nyhetsbyrået DPA har ikke klart å få påstandene verifisert fra uavhengige kilder.
USAs president Donald Trump uttalte i et intervju med Fox News tirsdag at de kommer til å angripe sivil infrastruktur og kraftanlegg i Iran neste uke hvis landet ikke inngår en avtale innen den tid.
– Neste uke kommer til å bli svært ille for dem, fordi neste uke kommer kraftanleggene. Neste uke kommer broene. Vi skal slå ut alle kraftanleggene deres. Vi skal slå ut alle broene deres, med mindre de setter seg ved bordet og forhandler, sa Trump.
Norsk eksport økte med 12,5 prosent – olje, gass og fisk er årsaken
Handelsoverskuddet endte på 62 milliarder kroner i juni 2026. Økte inntekter fra olje, gass og fisk er viktige årsaker til oppgangen.
Ferske tall viser at Norge eksporterte varer for 158,3 milliarder kroner i juni 2026, en oppgang på 12,5 prosent fra samme måned i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Importen av varer beløp seg til 96,4 milliarder kroner, 2,7 prosent høyere enn i juni 2025. Dette ga et handelsoverskudd på 61,9 milliarder kroner, en økning på drøyt 30 prosent.
I 2026 ble det eksportert naturgass for 52 milliarder kroner, det er 26,9 prosent mer enn året før.
Gjennomsnittlig oljepris endte på 731 kroner, en oppgang på 12 kroner fra juni året før.
Norge eksporterte fastlandsvarer for over 68 milliarder kroner i juni 2026. Den viktigste årsaken til oppgangen er økte inntekter fra eksport av raffinerte mineraloljeprodukter, fisk og strøm.
Ukraina sier 20 russiske skip er truffet i droneangrep natt til onsdag
Ukrainske droner har truffet 20 russiske skip i Svartehavet natt til onsdag, opplyser sjefen for Ukrainas dronestyrker.
17 av fartøyene som ble truffet, er oljetankskip, i tillegg til to gasstankere og én taubåt, sier Robert Brovdi, ifølge Reuters.
Natt til tirsdag opplyste dronesjefen at elleve russiske fartøy i Azovhavet, den nordlige delen av Svartehavet, var rammet. Det dreide seg da om fem tankskip, fem tørrlastskip og en taubåt.
.png)
