Nyhetsstudio

USAs energiminister tror oljeprisen når en topp i løpet av de neste ukene. Han forventer at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet vil øke betydelig de kommende ukene.

USAs energiminister, Chris Wright sier at oljeprisene sannsynligvis vil fortsette å stige inntil det igjen er betydelig skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.

Han sier også at han forventer at antall skip som ferdes gjennom stredet vil øke betydelig de kommende ukene. USA innledet mandag en blokade av alle skip til og fra iranske havner.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som har bidratt til kraftig økning i oljeprisene verden over.

Trump sa søndag at prisen på olje fortsatt kan være høy under det amerikanske mellomvalget i november, noe som er en sjelden erkjennelse av de potensielt politiske konsekvensene av krigen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier de forventer at april blir enda hardere for energimarkedene og økonomien enn mars.

– Jo lenger forstyrrelsene varer, desto mer alvorlig blir problemet, sa IEAs leder Fatih Birol etter et møte i Det internasjonale pengefondet (IMF) mandag.

Nord-Korea gjennomførte søndag en prøveskyting av strategiske kryssermissiler og sjømålsmissiler, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

KCNA melder at to strategiske kryssermissiler og tre sjømålsmissiler ble skutt ut fra destroyeren Choe Hyon, blant annet for å teste krigsskipets integrerte våpensystem.

Ifølge KCNA fløy kryssermissilene i overkant av to timer og 11 minutter, mens sjømålsmissilene fløy nærmere 33 minutter over farvann utenfor landets vestkyst. Missilene skal ha truffet sine mål «ultrapresist» skriver nyhetsbyrået.

I meldingen heter det at Nord-Koreas leder Kim Jong-un fulgte testen sammen med høytstående offiserer fra forsvaret og kommandanter fra marinen.

Amerikanske børser steg noe mandag, noe som kan ha sammenheng med et gryende håp om at USA vil lykkes med å gjenåpne Hormuzstredet.

Dow Jones-indeksen i New York endte 0,6 prosent opp og ligger etter et urolig år nå på omtrent samme nivå som ved årsskiftet.

Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen steg med 1 prosent og har også innhentet det tapte siden nyttår, og det samme har den teknologitunge Nasdaq-indeksen som steg med 1,2 prosent mandag.

Oljeprisen svingte kraftig i løpet av dagen. Nordsjøolje ble i morgentimene omsatt for rundt 102 dollar fatet, men prisen falt utover dagen til rundt 100 dollar.

Da USAs blokade av iranske havner trådte i kraft klokka 16 norsk tid, steg prisen med rundt 2 dollar fatet, før den igjen begynte å falle.

Mandag kveld ble nordsjøolje omsatt for rundt 98 dollar fatet, men det er fortsatt langt høyere enn før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. Da lå prisen per fat på rundt 70 dollar.

Dyrehagen i Berlin feiret mandag 69-årsdagen til Fatou, gorillaen som antas å være verdens eldste.

– Hun feirer sin 69. bursdag i dag. Det er svært uvanlig for en gorilla, sier dyrepasser Christian Aust i Zoo Berlin.

Vanlig levealder for en gorilla i det fri antas å være mellom 35 og 45 år.

Ifølge dyrehagen kom Fatou til Berlin allerede i 1959. Selv om den eksakte fødselsdagen ikke er sikker, har dyrehagen i en årrekke feiret bursdagen hennes 13. april.

Gorillaen ble gjort ekstra stas på med en kurv fylt med grønnsaker, som salat, tomater, rødbeter og brokkoli.

Fatou beskrives som et sosialt dyr, som med tiden har blitt roligere og mer avslappet. Helsen hennes overvåkes nøye, men ifølge kurator Jennifer Hahn lider gorillaen av slitasjegikt, noe som begrenser evnen til å strekke armer og bein.

Hun har ikke tenner igjen, og deler av kostholdet blir derfor kokt. Frukt er ikke greit på grunn av det høye sukkerinnholdet.

Likevel spiser hun godt «og lever sitt liv litt mer komfortabelt og i et rolig tempo», ifølge Hahn.

Gorillaen er den største og tyngste av de store apene og regnes som en kritisk truet art, først og fremst på grunn av tap av leveområder fra avskoging og gruvedrift, men også ulovlig jakt.

President Donald Trump fikk mandag levert hamburgere på døra i Det hvite hus, en begivenhet han sørget for at journalister og fotografer fikk overvære.

– Herr president, jeg har en leveranse til deg, sa budet Sharon Simmons da hun overleverte to brune papirposer fra McDonald's til Trump ved inngangen til det ovale kontoret.

– Dette ser vel ikke iscenesatt ut, gjør det, spurte Trump journalistene etter å ha mottatt leveransen fra Simmons, som ble beskrevet som en bestemor til ti fra Arkansas.

Trump har aldri lagt skjul på sin store kjærlighet til hurtigmat, men medga at det hele var arrangert for å illustrere hans beslutning om å innføre skattefritak for tips.

Ifølge Trump har skattefritaket bidratt til å øke inntekten til bud som Simmons med over 100.000 kroner bare hittil i år.

Statens vegvesen må ut med på 500.000 kroner etter at dårlig veiarbeid bidro til en skredulykke der en kvinne mistet livet. De etterlatte er skuffet.

– Et liv er ikke mye verdt, sier Stein Terje Hendset til NRK om forelegget som ble ilagt Vegvesenet.

Han mistet moren sin, Bjørg Hendset, da et hus ble tatt av et jordskred i Heim kommune i 2022. Seks personer var i huset da skredet traff, deriblant en toåring.

Skredet gikk i et område der nye E39 ble bygd. En ekspertgruppe som vurderte årsaken for ulykken, konkluderte med at det var dårlig veiarbeid som hadde skylda.

Det ble pekt på svakheter hos både Statens vegvesen som byggherre og entreprenøren. Sistnevnte skulle bli ilagt et forelegg på 1 million kroner, men selskapet har gått konkurs, og det kan derfor ikke rettes forelegg mot det, ifølge påtalemyndigheten.

Avdelingsdirektør Ove Nesje i Statens vegvesen sier at juridisk avdeling går gjennom forelegget og vil ikke kommentere saken nærmere nå.

Avdødes etterlatte har gått til sivilt søksmål mot Statens vegvesen, men familiens advokat Marie Heggløv vil ikke si noe om størrelsen på kravet.

Mer enn 80 olje- og gassanlegg, inkludert produksjonsanlegg, terminaler og raffinerier, har ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) fått skader i Iran-krigen.

Ifølge IEAs leder Fatih Birol har angrepskrigen USA og Israel innledet mot Iran, resultert i det verste globale energisjokket noensinne.

Birol sier at IEA om nødvendig står klare til å handle, men håper at det ikke blir nødvendig med en ny frigjøring av oljelagre.

IEA har 32 medlemsland, blant dem Norge, og ble i forrige måned enige om å frigi 400 millioner fat olje fra reservene.

Dette var den største koordinerte tappingen av oljelagre noensinne og et forsøk på å roe markedet etter at krigen resulterte i kraftig prisøkning på olje og gass.

Det strategisk viktige Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens råolje skipes ut, er fortsatt nærmest stengt.

Som følge av stengingen og det store omfanget av produksjonsstans i regionen er frigjøring av oljelagre ifølge Birol ikke en varig løsning.

– Det reduserer bare smerten, sa han mandag.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Norges Røde Kors er rystet over nye israelske angrep mot helsepersonell i Libanon.

Mandag ble et Røde Kors-senter i Tyr-området angrepet. Én person ble ifølge det statlige libanesiske nyhetsbyrået NNA drept i angrepet, og bilder fra stedet viser at flere ambulanser ble truffet.

Søndag ble en ambulansesjåfør fra Libanon Røde Kors drept i et israelsk droneangrep i Sør-Libanon.

Ifølge generalsekretær Grete Herlofson i Norges Røde Kors ble 31 år gamle Hassan Badawi drept under utrykning langs veien til Beit Yahoun. En annen ambulansesjåfør ble såret i angrepet.

– Helt uakseptabelt

– Han var på jobb for å hjelpe andre i nød og ble selv drept i tjeneste. Det er helt uakseptabelt. Ambulansepersonell og hjelpearbeidere må beskyttes, slik at de trygt kan gjøre det de er satt til – å redde liv, sier Herlofson.

Den israelske hæren opplyste at angrepet var rettet mot en «Hizbollah-terrorist», men at hendelsen etterforskes etter meldinger om at et Røde Kors-team ble truffet.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) gir uttrykk for dyp bekymring over de israelske angrepene på helsearbeidere i Libanon.

– Vier livet sitt

– Tap av dem som vier livet til å redde andre, er svært bekymringsfullt med tanke på sivilbefolkningen som er avhengig av hjelp, sier lederen for ICRCs virksomhet i landet, Agnes Dhur.

– Humanitært personell og helsepersonell må beskyttes. De må få hjelpe de sårede og komme tilbake uskadet, sier hun.

Ifølge Libanons helsedepartement er 2089 mennesker drept og minst 6762 såret i israelske angrep siden 2. mars.

USAs Nato-allierte vil ikke bistå USA med å blokkere skipstrafikk til og fra Iran. Søndag hevdet president Donald Trump det motsatte.

Blokaden trådte ifølge USA i kraft klokka 16 norsk tid mandag.

– Ethvert fartøy som går inn i eller ut av det blokkerte området uten tillatelse, kan bli stoppet, omdirigert og beslaglagt, heter det i en melding fra USAs midtøstenkommando.

Nato har nå lyst til å hjelpe USA med å gjenåpne Hormuzstredet, sa Trump til Fox News søndag.

Nato-land som Storbritannia og Frankrike understreker imidlertid at de ikke akter å bidra til den amerikanske blokaden som trådte i kraft mandag.

– Vi støtter ikke blokaden, sa Storbritannias statsminister Keir Starmer til BBC.

– Min beslutning har vært helt klar: Uansett hvor stort presset er, og det har vært betydelig press, så lar vi oss ikke dra inn i krigen, sa han.

Frankrike vil sammen med britene og andre land kalle inn til en konferanse for å opprette et flernasjonalt oppdrag for å gjenåpne skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, skrev president Emmanuel Macron på X mandag.

– Dette strengt defensive oppdraget, atskilt fra de stridende partene, vil bli utplassert så snart situasjonen tillater det, la han til.

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan understreker at Hormuzstredet bør gjenåpnes gjennom diplomati.

Oljeprisen hoppet igjen opp over 100 dollar fatet mandag, og oljetunge Oslo Børs fulgte med. På denne ukens første handelsdag endte børsen opp 0,26 prosent.

Etter å ha steget med 8 prosent til 102 dollar fatet mandag morgen, har oljeprisen falt litt til rundt 100 dollar fatet ved handelsslutt i 16.30-tiden.

Oljegiganten Equinor gikk opp 2,34 prosent, mens Aker BP og Vår Energi steg med henholdsvis 2,83 prosent og 2,01 prosent.

Forrige uke falt oljeprisen fra 109 dollar til 95,2 dollar etter at USA og Iran ble enige om to ukers våpenhvile og forhandlinger om en fredsavtale.

Gjennom helgen var det forhandlinger, men partene forlot forhandlingsbordet uten en avtale.

Blant andre av de mest omsatte selskapene steg Frontline med 1,9 prosent og Kongsberg Gruppen med 1,3 prosent.

Norwegian-aksjen falt mandag med 4,92 prosent, og laksegiganten Mowi gikk ned 1,76 prosent.