Nyhetsstudio

Når vi jobber hjemme, sitter vi mye mer, viser en finsk studie. Ansatte satt 44 minutter mer og var mindre fysisk aktive på dager med hjemmekontor enn på dager de dro til arbeidsplassen.

Forskerne fulgte 97 universitetsansatte som vekslet mellom hjemmekontor og kontorarbeid. Deltakerne brukte bevegelsessensor i sju dager, skriver Forskning.no.

På hjemmekontordagene hadde de 37 minutter mindre lett fysisk aktivitet og 21 minutter mindre moderat eller hard aktivitet. De tilbrakte også 14 minutter lengre tid i sengen, men studien målte ikke hvor lenge de faktisk sov.

En norsk studie med over 2.000 deltakere viser lignende resultater. Da deltakerne gikk fra to–tre til fire–fem hjemmekontordager i uken, falt det samlede aktivitetsnivået med rundt 12 prosent.

– Vår studie viser, i tråd med den finske, at de som jobber hjemmefra er mindre fysisk aktive enn dem som tilbringer flere dager på arbeidsplassen, sier Oslo Met-forsker Lisebeth Skeie Skarpaas.

– Vi hadde en forestilling om at folk som var på hjemmekontor, kanskje fikk mer tid til trening, sier hun.

Den norske studien er foreløpig ikke publisert og bygger på spørreskjemaer.

Arbeidsmiljøforsker Eirik Degerud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt mener mindre bevegelse kan tyde på at det er bedre arbeidsro hjemme.

– Hvis målet er å sitte ved PC-en og ha ro til å arbeide, tyder denne studien i retning av at dette er noe man får til på hjemmekontoret.

Libanons statsminister har i et møte med FNs generalsekretær António Guterres sagt at landet trenger en FN-støttet internasjonal styrke etter at FNs fredsbevarende styrkes mandat utløper.

FN-styrken (Unifil) har per i dag rundt 7500 soldater fra 46 land. Den har fungert som en buffer mellom Libanon og Israel siden 1978.

I fjor stemte FNs sikkerhetsråd, etter press fra USA, for å ikke fornye Unifils mandat når det utløper ved utgangen av året.

I møtet med Guterres i New York mandag understreket statsminister Nawaf Salam «viktigheten av å opprettholde en internasjonal tilstedeværelse under FNs paraply i sør, etter Unifil-fasen», ifølge en uttalelse fra Salams kontor.

Unifils uttrekking fra Sør-Libanon skjer idet israelske styrker har opprettet en selverklært sikkerhetssone som går rundt 10 kilometer inn på Libanons side av grensen.

Israel iverksatte kraftige luftangrep og en bakkeinvasjon etter at Iran-allierte Hizbollah kastet Libanon inn i Midtøsten-krigen i mars i år ved å angripe Israel til støtte for Iran.

Den tekniske feilen som gjorde at vegtrafikksentralene ikke kunne publisere nye trafikkmeldinger, er rettet.

Trafikkmeldingene på vegvesen.no og i appen Vegvesen trafikk fungerer dermed som normalt igjen.

Feilen ble oppdaget rundt klokken 21 og ble rettet like før midnatt natt til tirsdag. Kontorsjef Christian Nygård ved Vegtrafikksentralen Midt-Norge sa til Nidaros at feilen skyldtes at en oppdatering hadde tatt lengre tid enn planlagt.

Den canadiske provinsen British Columbia saksøker OpenAI, etter at selskapet skal ha unnlatt å melde fra om voldelig aktivitet på KI-tjenesten ChatGPT.

Søksmålet går i den amerikanske delstaten California. Ifølge provinsens justisminister Niki Sharma søker søksmålet «ansvarliggjøring og endring» fra OpenAI.

Selskapet har tidligere beklaget at de ikke varslet om en konto knyttet til den 18 år gamle transkvinnen som først drepte sin mor og stebror hjemme, deretter fem elever og en lærer på en skole i bygda Tumbler Ridge i februar.

25 mennesker ble såret i et av de verste massedrapene i canadisk historie. Kvinnen tok sitt eget liv i etterkant.

Norge styrker sitt bidrag til det internasjonale vaksine- og beredskapssamarbeidet Cepi.

Målet er å styrke kapasiteten til å oppdage og stanse framtidige pandemier gjennom forskning på og utvikling av nye vaksiner, opplyser Utenriksdepartementet.

Pandemier bryr seg ikke om grenser, understreker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Derfor trenger vi internasjonalt samarbeid som kan bidra til rask utvikling av vaksiner og andre mottiltak når nye helsetrusler oppstår. Cepi er et godt eksempel på hvordan land kan samarbeide for å styrke den globale beredskapen, sier han.

Bidraget gis inn mot Cepis neste strategiperiode, som løper fra 2027 til 2031. Et av de sentrale målene i strategien er det såkalte «100-dagersmålet»: å bli i stand til å utvikle, teste og ha klare trygge og effektive vaksiner mot en ny pandemitrussel innen 100 dager etter at viruset er oppdaget.

Statsminister Jonas Gahr Støre ble rammet av omfattende problemer i flytrafikken over New York, men ble reddet av Canadas statsminister.

Det bekrefter statssekretær Bhanuja Rasiah til TV 2. Han må droppe en planlagt programpost mandag kveld, men rekker FN-møtet.

— Statsministeren har takket ja til å sitte på med statsminister Mark Carneys fly og kommer til New York senere i kveld. Han rekker dessverre ikke programmet hos Council of Foreign Relations (CFR) i kveld, men vil være i New York når FNs høynivåuke starter tirsdag, sier Rasiah.

Kuttet kabel

Bygningsarbeidere i New Jersey kuttet uheldigvis over en fiberkabel, og med det har flere av USAs travleste flyplasser i New York, Philadelphia og Boston måttet stanse all trafikk på bakken. I tillegg hadde en viktig krets røket i Philadelphia.

For New Yorks del ble både hovedflyplassen John F. Kennedy International, LaGuardia-flyplassen, samt Teterboro-flyplassen i New Jersey satt ut av spill. Sistnevnte brukes mye av privatfly og VIP-er.

Dårlig timing

Bryan Bedford fra det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) lovet snarlig bedring, men innrømmet senere at det kunne ta flere timer å reparere fiberkabelen.

I den grad noe slikt noensinne kan komme til et godt tidspunkt, er dagens timing usedvanlig dårlig for FAA. Mandag har 130 verdensledere og ytterligere hundrevis av andre VIP-er og pressefolk begynt å ankomme New York i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling.

Føreren av en personbil omkom i en kollisjon med en traktor i Våle i Tønsberg kommune mandag ettermiddag.

– Her har det vært en møteulykke mellom en personbil og en traktor med henger, sier innsatsleder Dag Asle Gjølstad i politiet til NRK.

Føreren av personbilen, en mann i 20-årene, ble erklært død av lege på stedet, opplyser politiet. De pårørende er varslet.

Politiets kriminalteknikere og Statens vegvesens ulykkesgruppe ble sendt til stedet. Bispeveien ble stengt i begge retninger ved ulykkesstedet, opplyser operasjonsleder Marius Daffinrud Fosvold.

Sør-øst politidistrikt meldte om ulykken like før klokka 17.30 mandag.

Det er ikke hver dag det oppdages nye dyrearter i Bolivia, og da forskere kunngjorde at verden hadde fått en ny katteart i forrige uke, ble den raskt en turistattraksjon. Det setter den ikke pris på.

Det har kommet overraskende mange besøkende fra hele Bolivia og verden til et kattehjem utenfor hovedstaden La Paz de siste dagene. De håper å få øye på den 45 centimeter lange, prikkete katten, som er én av kun to kjente eksemplarer av tilcayo-katten (leopardus tilcayo).

Lille Tigrino, som han kalles, er imidlertid folkesky og stresset av seg, og de ansatte sørger for å holde publikum unna. Da nyhetsbyrået AP kom innom søndag stakk han hodet fram fra reviret sitt i noen minutter, snuste litt rundt, og trakk seg deretter tilbake. Tigrino har bodd på kattehjemmet Senda Verde siden 2017.

Leopardus tilcayo har vært kjent for lokalbefolkningen i mange år, men de har lenge blitt forvekslet med vanlige huskatter. Torsdag kunne imidlertid forskere kunngjøre at de er en egen art, og den første ville kattearten som er oppdaget siden 1923. De er mindre enn vanlige huskatter, og veier kun rundt 1,4 kilo.

– På bare noen dager har Tigrino blitt en ambassadør for naturvern. Han er et så lite dyr og han har blitt noe så viktig, sier kattehjemmets grunnlegger Marcelo Levy.

Storbanken DNB innfører et forbud mot å bruke smartbriller for å verne om sensitiv informasjon. Forbudet gjelder i bankens lokaler og filialer.

Banken er urolig for at sensitive kundeopplysninger og forretningshemmeligheter kan komme på avveie. I tillegg er de opptatt av å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, skriver E24.

– Vi ønsker et arbeidsmiljø der ansatte slipper å lure på om kolleger eller andre bruker teknologi som kan filme dem, eller hvor vi kan ende opp i en situasjon hvor vi ikke har kontroll over informasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til avisen.

DNB mener det er nødvendig å ta grep fordi det mangler lovverk for bruk av KI-briller (kunstig intelligens). Brillene ser ut som vanlige briller, men er utstyrt med teknologi som kamera, mikrofon og kunstig intelligens. DNB frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp ved hjelp av brillene.

– Den risikoen kan ikke vi ta, og derfor har vi valgt å sette en tydelig grense fra og med i dag, sier hun.

Regjeringen vurderer et forbud mot smartbriller, opplyste digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) forrige uke. Hans forgjenger Karianne Tung ønsket derimot ikke et forbud, men tok heller til orde for at offentlig og privat sektor selv skulle vurdere egne retningslinjer for bruk av briller i lokaler og på arbeidsplassen.