Nyhetsstudio

Ulovlig bruk av droner øker ved norske flyplasser i Norge. Nå vil regjeringen ta grep med mål om å gjøre dronebruken tryggere.

Tirsdag kunngjorde regjeringen at de starter arbeidet med en ny sikkerhetsstudie for droner. Bakgrunnen for denne studien er at droneaktiviteten har økt, operasjonene har blitt mer komplekse og at vi vet for lite om sikkerheten på droneområdet.

– Når det blir stadig flere droner, som også skal kombineres med vanlig sivil lufttrafikk, så må man være sikker på hvordan det spiller seg ut med tanke på sikkerhet og tilgang på luftrom, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Teknisk Ukeblad.

Videre legger han til at det er ikke mangel på kunnskap som er årsaken.

– Det vi ser rundt lufthavnene våre er atferd der man ikke forholder seg til regelverket, sier Nygård.

Ved Sola lufthavn har det vært 71 alvorlige tilfeller det siste året, der droner har vært innenfor forbudssonen rundt rullebanen. På Flesland i Bergen er det til sammenlikning rapportert om 29 tilsvarende tilfeller.

– Vi ser for oss at droner skal det bli flere av, men det må gjøres på en måte som er trygt for samfunnet og særlig øvrig luftfart, sa Nygård til avisa.

Stiftelsen Organdonasjon gleder seg over at kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger, men understreker at det er uvanlig at det blir kjent såpass tidlig.

– Når man blir satt på venteliste, innebærer det at man når som helst kan få telefonen, men vi er veldig glade. Det er helt fantastisk at de har funnet lunger som passet godt. Det er store nyheter, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen organdonasjon til Aftenposten.

Kronprinsessen ble satt på transplantasjonslisten 5. juni, og operasjonen fant sted en gang mellom da og nå. Det er vanligvis strengt forbudt for donors etterlatte og mottaker å kjenne hverandres identitet, og forbudt å spore organdonorer. Kronprinsessens leger understreket også at de ville være tilbakeholdne med informasjon. Likevel kom altså beskjeden kort tid etter operasjonen.

– Men det er nok en tanke bak det. Det er ikke slik det pleier å være. Det var tidlig. På den annen side er det grunn til å tro at dette er eneste måten å gjøre det på, sier Sekowski.

Kronprinsesse Mette-Marit har gjennomgått lungetransplantasjonen. Hun får stor støtte og omtanke fra politikerne på Stortinget.

– Jeg blir rørt og glad av å høre at kronprinsessen har fått nye lunger. Det er godt å vite at hun får hjelp av verdens beste helsevesen. Jeg ønsker kronprinsessen riktig god bedring, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i en kommentar til NTB.

Fredag for to uker siden ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit har blitt satt på venteliste for lungetransplantasjon. Legene hennes sa samtidig at tilstanden hennes er blitt langt dårligere den siste tiden.

Onsdag opplyste Slottet at kronprinsessen har fått nye lunger, og at hun er innlagt på Rikshospitalet i Oslo i flere uker framover.

– I de beste hender

Frp-leder Sylvi Listhaug gir også kronprinsessen støtte og er glad for at operasjonen var vellykket.

– Hun er i de beste hender hos dyktige spesialister på Rikshospitalet. Det er en stor operasjon som hun vil bruke tid på å restituere seg etter. Jeg håper det går bra med henne og familien og at de tar godt vare på hverandre, sier hun til NTB.

Stortingspresident Masud Gharahkhani trekker fram betydningen som kronprinsessens åpenhet har hatt for organdonasjon i Norge.

– Jeg ønsker henne god bedring. Jeg vil takke kronprinsessen for at hun har vært så åpen. Jeg tror det betyr veldig mye. Og så er vi alle sammen selvfølgelig lettet over at hun har fått nye lunger, og at operasjonen har vært vellykket, sier han til NTB.

– Håper hun får ro

Stortingspresidenten viser til at antall organdonorer har økt, og at kronprinsessen har bidratt til dette. Han avslutter med å sende sine beste ønsker videre.

– Jeg sender hilsen til hele kongefamilien, sier Gharahkhani.

Også SV-leder Kirsti Bergstø ønsker henne god bedring.

– Mette-Marit har vært gjennom en veldig krevende tid, og nå håper jeg hun får ro i tida fremover, sier hun i en kommentar til NTB.

– Det er godt å høre at hun har fått den operasjonen hun trenger. Jeg håper hun blir frisk så raskt som mulig. Jeg sender henne varme hilsener, sier Venstre-leder Guri Melby til NTB.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sier at det russiske krigsskipet som avfyrte varselskudd i Den engelske kanal, opptrådte skjødesløst, men ikke ondsinnet.

– Jeg synes det er skjødesløst, sier Starmer til TV-kanalen GB News.

Uttalelsen kommer en dag etter hendelsen der det russiske krigsskipet avfyrte et varselskudd i retning av en fritidsbåt 20 nautiske mil fra øya Isle of Wight.

– Vi diskuterte det her under G7 i går. Vi må være på vakt, men hendelsen i kanalen ... Vurderingen fra forsvarsdepartementet er at det var et drivende krigsskip, heller enn noe mer ondsinnet, sier Starmer.

Regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å undersøke om noe av avgiftskuttet på drivstoff gikk i lomma på leverandørene. Men Stortinget kan komme til å gi beskjed om noe annet.

SV ville ha med seg resten av Stortinget på en gransking av om kuttet i avgiftene på drivstoff faktisk kom forbrukerne til gode. Men i næringskomiteen fikk SV bare med seg Senterpartiet og Rødt.

Nestleder Lars Haltbrekken hadde også trodd at Frp ville være med på en slik gransking, men i innstillingen til Stortinget er partiet på den andre siden av streken.

Hektisk aktivitet

– Jeg synes det er veldig rart at Frp har en så blind tro på drivstoffkjedene, uttalte Haltbrekken til NTB tirsdag.

Sent tirsdag kveld foregikk det hektisk aktivitet. Fremskrittspartiet hadde ikke helt gitt seg likevel og var i dialog med de andre partiene for å finne enighet om en felles ordlyd før saken skal opp til avstemning i Stortinget.

– Når avgifter senkes, så forventer vi at pumpeprisen følger etter og kommer bilistene og næringslivet til gode. Vi ønsker derfor å se hva som utspilte seg i perioden etter avgiftslettelsen, sier Marius Arion Nilsen (Frp) til NTB.

Det er likevel uklart om det blir et flertall for en undersøkelse selv om Frp er kommet på banen. Uten flere partier med seg mangler forslaget elleve mandater for å oppnå et flertall.

Avgjøres onsdag

Representantforslaget fra SV skal opp til debatt i Stortinget onsdag. Det går ut på at regjeringen må undersøke hvordan drivstoffnæringen håndterte kuttene i avgiftene som ble innført ved påsketider.

Stortinget overkjørte regjeringen og vedtok flere midlertidige kutt i avgiftene på bensin og diesel fra 1. april til 1. september på grunn av kraftig prisøkninger etter at USA og Israel startet krig med Iran, og Hormuzstredet ble stengt.

For før avgiftskuttet mener SV at flere av drivstoffkjedene satte opp prisene på bensin og diesel. Videre at det flere steder skal ha tatt lang tid før prisene ble satt ned.

– Vi så at flere av dem økte prisene kvelden før avgiftene ble satt ned, Og det er flere land nå som har satt inn tiltak for å kontrollere prissettingen av drivstoff, sier Haltbrekken.

– Ikke hensiktsmessig

I et svar til Stortinget om saken, skriver næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at hun ikke vil innføre tiltak som kan redusere konkurransen i drivstoffmarkedet. Hun skriver derimot at hun deler forslagsstillernes bekymring om at kutt i avgiftene skal komme forbrukerne til gode. Hun er imidlertid redd for at tiltak som kan gripe inn i konkurransen, skal kunne føre til høyere forbrukerpriser.

– Det er derfor ikke hensiktsmessig med ytterligere tiltak nå, skrev Myrseth.

Haltbrekken og SV mener det viktig å komme til bunns i mistanken om at drivstoffselskapene utnyttet krigen i Midtøsten og stakk gevinsten fra avgiftslettelsen i egen lomme.

– Vi mener det er grunn til å tro at flere drivstoffkjeder har skodd seg og tjent kraftig på avgiftskuttet. Vi viser til at flere land har innført tiltak for å begrense hvor høye priser drivstoffkjedene kan ta, og at dette ikke er en særnorsk problemstilling, står det innstillingen som Stortinget skal ta stilling til.

Iranske oljetankere har forlatt en sone i Persiabukta som har vært blokkert av USAs marine, ifølge et nettsted som følge skipsfarten.

– Minst to skip fra National Iranian Tanker Company (NITC) har seilt ut gjennom den amerikanske marinens blokadelinje med en samlet last på 3,8 millioner fat iransk råolje. Dette er landets første eksport av råolje på to måneder, skriver TankerTrackers på X.

Nettstedet viser til digitale sporingsdata, understøttet av satellittbilder.

TankerTrackers, som overvåker transport og lagring av olje, sier senere at ytterligere ett NITC-skip med 1 millioner fat olje har forlatt blokadesonen.

En drøy time på overtid ble Forsvarsdepartementet og Fellesforbundet enige i meklingen om verkstedoverenskomsten i Forsvaret. Dermed blir det ingen streik.

Da fristen gikk ut ved midnatt natt til onsdag, ba mekler Elisabeth Stenwig partene om å fortsette, noe de sa ja til.

Enigheten kom klokka 1.15. Ifølge Riksmeklerens protokoll er partene blant annet enige om et tillegg på 6,50 kroner per time med virkning fra 1. april i år og et tillegg på 2,70 kroner med virkning fra 1. juli.

Partene hadde sittet samlet hos Riksmekleren siden mandag morgen. Hvis de ikke hadde blitt enige, ville nesten 1100 medlemmer ha bli tatt ut i streik fra onsdag morgen.

Like etter at fristen gikk ut ble Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund enige med NHO Byggenæringen i meklingen for asfaltarbeid og veivedlikehold.

Partene brøt de ordinære forhandlingene 12. mai og møttes til mekling tirsdag med frist ved midnatt.

– Nå som det er fotball-VM, kunne vi sagt at vi har scoret mål. Vi nøyer oss likevel med å si at vi er fornøyde med å ha sikret medlemmene et økonomisk resultat innenfor frontfagsrammen etter en svært krevende mekling, sier forhandlingsleder Lasse Helland i Fellesforbundet i en pressemelding.

Helland trekker også fram enighet om arbeidstid, som var blant grunnene til bruddet i forhandlingene.

Forskuttering av sykepenger

Partene er i tillegg enige om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger, noe som har stått sentralt i flere av vårens oppgjør

– Vi er fornøyde med å ha sikret medlemmene våre større økonomisk trygghet gjennom en ordning med forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger, sier Kjell Ivar Slettmoen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Bestemmelsen trer i kraft 1. mars neste år og vil gjelde for arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i bedriften i minst seks måneder. Forskutteringen gjelder for inntil fire måneder.

Frontfagets rammer

Lønnsmessig er partene enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner per time, noe som er innenfor frontfagets rammer, samt økning i flere satser.

Dette har vært et utfordrende tariffoppgjør med flere vanskelige saker på bordet, sier Bibbi Moen Drange, forhandlingsleder for NHO Byggenæringen.

– Men vi er fornøyde med å ha kommet til enighet etter en konstruktiv mekling med motpartene. Spesielt viktig er det at enigheten gir noe rom for lokale forhandlinger, og at forskutteringsordningen først skal tre i kraft fra 1. mars, sier hun.

Lønnsoppgjøret i Vy og CargoNet endte med brudd i siste forhandlingsrunde, og forhandlingene går derfor til mekling. Det kan bety jernbanestreik etter sommeren.

Forhandlingene i Vy og CargoNet går til Riksmekleren for mekling, melder LO.

– Arbeidsgiver ønsket endringer i skift- og turnusordningene som ville gitt overkonduktørene og lokførerne i Vy dårligere arbeidsvilkår enn i dag. Det kan vi ikke akseptere, og derfor ble det brudd, sier leder Trond Ellefsen i Delta og YS Spekter i en pressemelding.

Kravene til endringer omfattet arbeidstid, skifttillegg og turnusplanlegging.

Arbeidsgiveren: Håper å komme til enighet

Motparten er Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Spekter går alltid inn i mekling med ambisjoner om å finne løsning og unngå streik. Vi håper vi med Riksmeklerens hjelp skal komme til enighet med LO og YS om løsninger som er gode for både Vy, CargoNet og de ansatte, sier Ingvild Dahl Dørnes, organisasjons- og stabssjef i Spekter, i en epost til NTB.

Dato ikke satt

Forhandlingene gjelder medlemmer i Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) i Vy og NLF-medlemmer i CargoNet.

Selskapene tilhører område 7 i Spekter, som omfatter jernbaneselskaper i Norge.

– Meklingsdatoen er ikke satt, men det vil bli etter sommerferien, står det i pressemeldingen fra LO.

En mulig streik skjer dermed også etter sommeren.

KI-agenter, programmer som skal kunne gjøre en del oppgaver selvstendig, er tek-selskapenes nyeste satsningsområde. Nå har Microsoft betalingsmodellen klar.

For å holde tritt med de skyhøye kostnadene til maskinvare og strøm, er planen at kundene skal betale for hver gang de bruker den nye KI-agenten.

Det ble kjent da den amerikanske teknologikjempen tirsdag lanserte Copilot Cowork – en KI-agent som selvstendig kan utføre kontoroppgaver som å skrive dokumenter, lage regneark og sende eposter. Tanken er at den skal fungere som en assistent som kan handle på vegne av brukeren.

Verktøyet krever fortsatt et betalt Microsoft 365 Copilot-abonnement, men nå faktureres hver oppgave separat, basert på hvor mye datakraft den bruker.

I likhet med konkurrerende verktøy fra Google og Amazon kan den få en oppgave og så jobbe med den på egen hånd, noen ganger i flere timer.

Microsoft sier at en kunde brukte den til å sammenligne nesten 4.000 dokumenter i løpet av noen timer.

Årsaken til den nye prismodellen handler om kostnader: å kjøre disse KI-systemene krever langt mer datakraft enn en søkemotor eller en chatbot, og bruken kan variere mye fra bruker til bruker.

For å hindre uforutsette kjemperegninger må tjenesten skrus på aktivt, og selskaper kan sette tak på bruken for enkeltansatte eller for hvert team eller avdeling.