Nyhetsstudio

394 bjørner får felles under høstens lisensjakt i Sverige. Det utgjør rundt 14 prosent av bestanden.

I Sverige reagerer både Naturskyddsföreningen og Svenska Rovdjursföreningen på antallet. Sistnevnte påklager alle vedtakene.

De ønsker at vedtakene skal prøves mot EUs art- og habitatdirektiv, som er overordnet svensk lovgivning.

– Vi klager generelt på beslutningen som gjelder skadefelling og lisensjakt. Vi vil ha en levedyktig bjørnestamme, sier jurist Björn Israelsson i Svenska Rovdjursföreningen.

Skadefelling, som er et begrep som brukes om avliving av vilt som kan påføre skader på for eksempel husdyr eller mennesker, kommer i tillegg til lisensjakten.

Sist gang antall bjørner i Sverige ble kartlagt, var i 2022. Da fantes det 2800 bjørner i landet.

– Vi mener dette er et altfor høyt uttak med tanke på at bjørnen er fredet og strengt vernet. De siste årenes lisensjakt har ført til en kraftig nedgang i bjørnestammen, sier Isak Isaksson, rovdyrekspert i Naturskyddsföreningen

Lisensjakten på bjørn starter 21. august. Den foregår i de sju nordligste fylkene i Sverige.

Mer enn 500 babyer og mødre ble utsatt for skade eller død på grunn av mangelfull behandling ved et britisk sykehus, ifølge ny rapport.

Det var ved to fødeavdelinger drevet av Nottingham University Hospitals at minst 156 dødsfall blant spedbarn og seks dødsfall blant mødre fant sted.

Den uavhengige granskingen er historiens største granskning av fødselsomsorgen innen den offentlige helsetjenesten NHS. 2500 familier og 800 ansatte bidro til granskingen, som tar for seg perioden 2012 til 2025.

Rapporten ble presentert onsdag. Den kommer etter en rekke andre avsløringer de siste årene som har avdekket en krise i Englands svangerskaps- og fødselsomsorg.

Av spedbarna som døde, var 94 dødfødsler, mens 62 barn døde kort tid etter fødselen av ulike årsaker, blant annet oksygenmangel og sykehusinfeksjoner, ifølge en av forfatterne bak rapporten, jordmoren Donna Ockenden.

Helseminister James Murray beskriver rapportens funn som skremmende. Han sier at han er rystet over forsømmelsen, inkompetansen, rasismen, diskrimineringen og trakasseringen som så mange ble utsatt for.

Han lover en handlingsplan ved utgangen av året.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tror EU vil endre sin strategi for Arktis, og snu når det gjelder norsk olje- og gassaktivitet i området.

Eide diskuterte saken med EUs spesialrådgiver for Arktis Jyrki Katainen onsdag.

– Jeg opplever at EU er på et veldig godt spor. Det ser ut til at dette blir en grundig, kunnskapsbasert rapport, som jeg tror vil oppdatere EUs Arktis-politikk på en måte som vi i Norge kommer til å bli fornøyd med, sier Eide til NRK.

EUs politikk er å arbeide for en midlertidig stans i olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt «moratorium». En oppdatert versjon av Arktis-strategien skal være klar i september.

Den 11. juni dro statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for å få EU til å droppe moratoriet. Årsaken er at både Barentshavet og områder nord i Norskehavet faller inn under EUs Arktis-definisjon.

Et moratorium vil dermed stå i veien for Norges planer om å lete etter mer olje og gass i disse områdene.

Støre uttalte etter besøket at han ikke hadde følelsen av at EU arbeidet med et moratorielignende forslag.

Natos generalsekretær Mark Rutte antydet at Italia hadde bidratt til USAs krigføring i Iran. Det stemmer ikke, ifølge Italia.

Rutte skulle egentlig svare på USAs president Donald Trumps kritikk av manglende Nato-støtte til Iran-krigen. I et intervju med Fox News sa Rutte at Europa tvert imot hadde vært «en plattform for framvisning av USAs makt».

– Fem hundre USA-fly tok av fra flybaser i Italia for å støtte operasjon Epic Fury. Så dette er massivt, sa Rutte i forkant av et møte med Trump.

Til sammen sa han at amerikanske fly tok av fra europeiske flybaser mellom 4000 og 5000 ganger under krigen.

Italias forsvarsdepartement sier derimot at Ruttes uttalelse ga «et helt villedende inntrykk» ved å misforstå hvilke typer flygninger som ble godkjent.

Italia hadde kun godkjent flygninger av teknisk og logistisk art i tråd med en eksisterende avtale med USA.

– I tilfeller hvor det kom en forespørsel som falt utenfor disse rammene, ga ikke Italia godkjenning, noe som er velkjent, heter det i uttalelsen.

Flygninger i kampoppdrag må godkjennes av regjeringen som igjen må få grønt lys fra nasjonalforsamlingen.

Natos talsperson Allison Hart erkjenner også at Ruttes kommentarer gjaldt flygninger til logistikk eller teknisk støtte.

En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.

Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.

Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.

Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.

Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.

.

Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:

– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.

Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.

– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.

– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.

Bane Nor gjennomfører et stort jernbaneløft i Oslo-området i sommer og skal blant annet pusse opp Romeriksporten. Det betyr innstillinger og buss for tog.

– Dette er et viktig grep for å bygge en mer robust og pålitelig jernbane for både dagens og fremtidens reisende, sier konserndirektør Henning Bråtebæk i Bane Nor i en pressemelding.

Blant annet skal spor, tekniske anlegg og kritisk infrastruktur fornyes.

Etter nesten 30 år i drift gjennomføres et omfattende løft på Romeriksporten for å redusere risiko for feil og sikre stabil trafikk i årene som kommer.

Arbeidet er en del av en langsiktig og strategisk satsing på Stor-Oslo som skal foregå fram til 2029.

– Noen tog vil bli innstilt, andre omdirigert eller erstattet med buss. Slike konsekvenser er dessverre ikke til å unngå, sier regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding ifølge Aftenposten.

Togtrafikken må i sommer omdirigeres via Hovedbanen. Der kan verken hastigheten eller kapasiteten konkurrere med Romerikstunnelen, sier kommunikasjonsrådgiver Harry Korslund i Bane Nor til avisen.

– Dette vil påvirke både Flytoget, regiontog, lokaltog og fjerntog. Det er derfor vi anbefaler de reisende å planlegge nøye og sjekke ekstra godt. Men det vil være et ganske bra togtilbud likevel, sier Korslund.

Onsdag var den varmeste dagen i Frankrike siden målingene startet i 1947, opplyser landets meteorologiske institutt.

Gjennomsnittstemperaturen ble målt til 30 grader, opplyser Meteo-France – dagen etter at den forrige rekorden ble satt.

Gjennomsnittstemperaturen er et gjennomsnitt av dag- og nattemperaturer målt på 30 værstasjoner rundt om i landet.

Tirsdag ble gjennomsnittstemperaturen målt til 29,8 grader i Frankrike. Den høyeste temperaturen var på 44,3 grader og ble målt i Pissos sørvest i landet. Både tirsdag og onsdag er det målt over 40 grader en rekke steder.

Meteo-France hadde onsdag utstedt rødt farevarsel for høye temperaturer i hele 58 departementer i Frankrike. Aldri før har så mange regioner vært underlagt dette nivået på en gang, og ytterligere 14 departementer får rødt farevarsel torsdag.

I hovedstaden Paris ble det onsdag målt 40 grader for første gang i år, melder BFMTV.

Saken oppdateres

Oljeprisen faller betraktelig og var onsdag under 75 dollar fatet for første gang siden Iran-krigen brøt ut.

Onsdag ettermiddag var prisen nede i nær 73 dollar fatet, noe som er en nedgang på nærmere 4 prosent i løpet av dagen.

– Råoljeprisene falt på grunn av håp om at spenningen mellom USA og Iran er i ferd med å avta, og at oljeleveransene gjennom Hormuzstredet er på vei opp igjen, sier seniorøkonom Tomomichi Akuta ved Mitsubishi UFJ Research and Consulting til Finansavisen.

– Ytterligere framgang i atomforhandlingene kan presse prisene tilbake til nivåene fra før krigen, sier Akuta.

Trafikken har tatt seg opp gjennom Hormuzstredet de siste dagene, og mandag passerte minst 37 handelsskip gjennom stredet, ifølge det maritime overvåkingsselskapet Kpler. AXSMarine, et annet sporingsselskap som følger bevegelsene til handelsskip, meldte om 42 passeringer mandag. Det er uansett det høyeste antallet siden krigen brøt ut.