Fly krasjlandet og havnet opp ned i Toronto – flere skadet
Flere mennesker ble skadet, tre av dem kritisk, da et passasjerfly med 80 personer om bord krasjlandet og havnet opp ned på Toronto Pearson-flyplassen i Canada.
Et barn er blant de tre som ble kritisk skadet. De to øvrige med kritiske skader er en mann i 60-årene og en kvinne i 40-årene. Ulykken skjedde klokken 14.15 mandag.
Flyet, et tomotors jetfly som er produsert av canadiske Bombardier og som er av typen CRJ-900, tilhører Endeavor Air, et underselskap av Delta Air Lines. Det kom fra Minneapolis-Saint Paul International Airport i USA. Ulykken skjedde under landing i Toronto.
Ifølge Delta ble 18 personer skadet, mens nyhetsbyrået AP først fikk opplyst at 19 ble skadet i ulykken. Senere ble antallet skadede nedjustert til 17 av talspersoner for flyplassen. Nyhetsbyrået AFP får opplyst av ambulansetjenesten at 17 ble skadet.
Flyet hadde 76 passasjerer om bord og en besetning på fire.
– Hele den globale Delta-familien har de berørte av dagens hendelse på Toronto-Pearson-flyplassen i sine tanker. Jeg vil uttrykke min takknemlighet overfor de mange ansatte i Delta og Endeavor, samt nødetatene på stedet, sier Delta-sjef Ed Bastian i en uttalelse fra Delta Airlines på X.
– Hengende som flaggermus
Pete Koukov, en av passasjerene, sier at han «ikke visste at noe var galt» før flyet traff bakken. Han beskriver landingen som ganske hard.
– Vi traff bakken, og vi var sidelengs, og så var vi opp ned, hengende som flaggermus, sier Koukov til CNN.
Han sier at han klarte å løsne sikkerhetsbeltet og dytte seg ned, og deretter gå ut av flyet. Men noen av de øvrige passasjerene trengte hjelp til å komme seg løs fra setene, forteller han.
En annen passasjer, John Nelson, sier noe av det samme. Heller ikke han merket at noe var galt med flyet. han beskriver flygningen som typisk på denne ruten, men sier at han merket vindkast og kunne se mye snø på rullebanen da flyet nærmet seg landing.
– Da vi traff rullebanen, var det bare veldig hardt. Flyet traff bakken, og så gikk flyet sidelengs, sier Nelson til kanalen.
Ildkule
Han legger til at han så «en stor ildkule» på venstre side av flyet.
Nelson satt på rad ti, foran den ene vingen. Da flyet hadde stanset, begynte folk å rope med beskjed om å komme seg ut.
– Det var massekaos, sier Nelson.
Han og passasjeren ved siden av ble hengende opp ned helt til flyet hadde stanset. De løsnet sikkerhetsbeltene og landet på taket, før de beveget seg mot døren. Det luktet flybensin i luften, forteller han.
– Vi prøvde å komme oss ut derfra ås fort som mulig. Selv nå lukter jeg flybensin, sier Nelson.
Snøvær
Trafikken på flyplassen ble innstilt i to og en halv time etter ulykken.
Det har vært kraftig snøvær i Toronto den siste tiden, men det er ikke kjent hvorfor flyet fikk problemer etter landing og havnet opp ned.
Video fra stedet viser flyet liggende opp ned på det snødekte flyplassområdet, ikke langt fra starten av rullebanen, mens brannmannskap spyler det med vann. Flyet var delvis skjult av snø fra det kraftige snøværet som rammet Toronto i helgen.
Barnet som ble kritisk skadet, ble sendt med luftambulanse til et barnesykehus. De to voksne som også ble kritisk skadet, ble fløyet til to andre sykehus i Toronto.
– Alle passasjerene og besetningene er gjort rede for, uttalte flyplassen på X.
På lydopptak kan man høre kommunikasjon mellom kontrolltårnet og besetningen på et legehelikopter som nettopp hadde forlatt flyplassen, men som snudde for å bistå da ulykken skjedde.
– Bare så dere er klar over det, så går det folk rundt omkring rundt flyet der ute, lød det fra flyplasstårnet.
– Ja, vi er klar over det. Flyet ligger opp ned og brenner, svarer piloten på legehelikopteret.
Uklar årsak
Det var natt til tirsdag norsk tid for tidlig å si hva årsaken til ulykken var, men været kan ha vært en medvirkende faktor. Ifølge den canadiske meteorologtjenesten var det en vindhastighet på litt over 14 sekundmeter, med vindkast på opptil 18 meter i sekundet, og snø i luften, da ulykken skjedde. Temperaturen var på -8,6 grader.
Lydopptaket fra kontrolltårnet viser at flyet hadde fått klarsignal til å lande rundt klokken 14.10. Tårnet advarer pilotene om mulig turbulens i innflygingsbanen idet flyet nærmer seg landing, på grunn av et fly foran dem.
– Det er svært sjelden å se at noe slikt skjer. Vi har sett et par tilfeller med avganger der fly har havnet opp ned, men dette er ganske uvanlig, sier administrerende direktør John Cox i flysikkerhetskonsulentselskapet Safety Operating Systems i St. Petersburg i Florida.
Cox, som var pilot for selskapet U.S. Air i 25 år og som har jobbet med granskninger for den amerikanske havarikommisjonen NTSB, sier at CRJ-900 er en flytype som er velprøvd flytype gjennom flere tiår og som takler dårlig vær godt.
– Det var vindfulle værforhold. Vinden kom fra vest med en styrke på 27–35 knop, noe som tilsvarer rundt 61 kilometer i timen. Så det var vindfullt. Men flyene er laget og sertifisert for å håndtere det. Pilotene er opplært og har erfaring til å håndtere det, sier han.
Manglet vinge
Et av spørsmålene som man må få svar på, sier Cox, er hvorfor flyet manglet den høyre vingen.
– Hvis en vinge mangler, får flyet en tendens til å velte over, sier han.
– Dette kommer til å bli sentrale spørsmål: Hva skjedde med vingen, ferdsskriveren og taleregistratoren i cockpiten. De kommer til å bli funnet, om ikke i dag, så i morgen, og den canadiske havarikommisjonen får tilgang og kan danne seg en svært god forståelse av hva som faktisk skjedde her, sier Cox.
Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) sier i en uttalelse at det er den canadiske havarikommisjonen (Transportation Safety Board of Canada) som skal lede granskingen og komme med oppdateringer.
Den amerikanske havarikommisjonen NTSB opplyser at den skal sende et team med amerikanske granskere som skal bistå canadierne.
Drone skutt ned i Latvias luftrom
Latvia utstedte natt til fredag et luftfarevarsel og meldte at et alliert kampfly hadde skutt ned en drone i landets luftrom. Finland innførte restriksjoner for skip og fly.
De finske restriksjonene gjaldt for skips- og flytrafikken øst i Finskebukta.
Varslene fra de to Nato- og EU-landene, som begge grenser mot Russland, ble lagt ut på X av landenes væpnede styrker, melder Reuters.
Varselet for Latvia gjaldt områder som ligger nær grensen mot Russland og Belarus.
200 griser døde – grisebonde dømt
En grisebonde i Rogaland er dømt til ett års fengsel etter at store deler av besetningen døde. Da Mattilsynet gjennomførte tilsyn, var det bare 26 levende griser igjen av en besetning på 238.
De gjenlevende dyrene var i så dårlig forfatning at de måtte hasteavlives på stedet, skriver NRK.
Saken ble avgjort som en tilståelsesdom i Sør-Rogaland tingrett, som dømte mannen i 20-årene til ett års fengsel. Han ble dømt for manglende tilsyn og pleie av dyrene, samt for ikke å ha varslet veterinær om den unormale dødeligheten i besetningen for å forhindre smittespredning.
I retten forklarte mannen at han på et tidspunkt «møtte veggen» da så mange dyr døde på kort tid, og at han ikke turte å kontakte veterinær, skriver Stavanger Aftenblad.
Mattilsynet gjennomførte tilsynet 4. april i fjor.
Dommen kan ankes og er ikke rettskraftig.
Listhaug ville ikke svare på ultimatum om formuesskatt
Frp-leder Sylvi Listhaug nekter å bli med i et skatteforlik uten kraftige skattekutt. Men på spørsmål om hele formueskatten må bort, svarte hun unnvikende.
– Vi sa det fra første stund at en skattekommisjon var bortkastet tid. Det er på Stortinget vi er nødt til å forhandle om skatt, sa Listhaug på partilederdebatten i Arendal torsdag kveld.
Fremskrittspartiet vil ha kutt i skatter og avgifter på 50–60 milliarder kroner. Blant annet vil partiet fjerne den omdiskuterte formuesskatten.
Men da Listhaug ble spurt av NRKs programleder Mats Rønning om hun kan inngå et kompromiss om at deler av den beholdes, ga hun ikke ham et klart svar.
– Vi skal sette oss ved bordet, men det jeg kan si klart og tydelig, er at vi aldri kommer til å bli med i et skatteforlik uten at det innebærer kraftige skatte- og avgiftsreduksjoner.
– Så deler av formuesskatten kan beholdes?
– Vi skal sette oss ned og gjennomgå diskusjoner. Vår prinsipielle holdning er at formuesskatten må bort.
– Det er ikke et ultimatum for deg at hele formuesskatten skal bort for at du skal for at du skal sette ditt navnetrekk under et nytt skatteforlik?
– Vi ønsker å få bort formuesskatten. Vi skal være konstruktive og sette oss ved bordet og forhandle. Men uten at det blir kraftige skatte- og avgiftsreduksjoner, blir Frp aldri med på et skatteforlik.
Én person til sykehus etter ATV-ulykke i Finnmark
Politiet rykket ut til Tana i Finnmark etter melding om en ulykke med ATV torsdag kveld.
– En mann i 60-årene er tatt med av helikopter og flys til Kirkenes sykehus, skriver operasjonsleder Jørgen Haukland Hansen i Finnmark politidistrikt i politiloggen klokka 20.42.
Mannen var da bevisst, ifølge politiet.
Meldingen om ulykken kom klokken 20.15.
Søreide kåret til partilederdebattens vinner i debuten
Ine Eriksen Søreide gikk inn i sin aller første partilederdebatt som Høyre-leder – og gikk ut som kveldens vinner, ifølge fire mediers terningkast.
Partilederdebatten var en opptreden på det jevne, skal man legge terningkastene til grunn – men det var Søreide som kom best ut av det hele i sin debut som partileder.
Søreide fikk godkjent på sin opptreden med 4 og 5 fra flere redaksjoner.
– Hun er rolig, trygg og lykkes med å markere uenighet til Arbeiderpartiet. Muligens noe kjedelig, men det skiller henne fra terrieren til høyre for seg, skriver VG.
Dommen var stort sett den samme overfor Støre. Sylvi Listhaug splittet kommentatorene: Dagbladet ga henne en 3-er, mens TV 2 kåret henne til kveldens beste med en 6-er.
– Den ubestridte opposisjonslederen. Fremstår rolig, med autoritet og proppfull av selvtillit. Hun hamrer inn velkjente talepunkter mot regjeringens politikk, skriver TV 2.
Rødts Marie Sneve Martinussen begeistret Nettavisen med en 6-er, mens TV 2 ga henne kun en 2-er. Guri Melby (V), Dag Inge Ulstein (KrF) og Kirsti Bergstø (SV) gjorde det svakest.
Drivstoffdramaet fortsetter
Debatten om det midlertidige kuttet i drivstoffavgiften fortsatte i torsdagens partilederdebatt, men ingenting tyder på at det blir flertall for å forlenge det etter 1. september.
– Det er forskjell på krise og hverdag og mer normale situasjoner. Nå er vi i en mer normalsituasjon når det gjelder oljeprisen. Derfor er det ikke riktig å forlenge avgiftskuttene nå, sa Søreide.
Hun ville ikke svare på hvor høye drivstoffprisene må bli før det er på tide med en krisepakke.
– Skulle situasjonen igjen se annerledes ut, så er vi klare til å ta de diskusjonene, sa Høyre-lederen.
Hun vil heller ha skattekutt enn fortsatt nedsatte drivstoffavgifter.
Ble bedt om å snu
Både Listhaug og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ba Søreide om å snu. Da ville det nemlig vært flertall for forlengelse.
– Høyre må snu. Så løser vi dette i morgen, i stedet for å ha et seminar om hva vi skal gjøre om fire år, sa Vedum.
Listhaug viste til at Høyres søsterparti i Sverige har kuttet både drivstoffavgiftene og matmomsen.
– 25 kroner er pumpeprisen mange steder i dag, og med en økning på nesten 5 kroner fra 1. september, så nærmer vi oss priser på 30 kroner, sa Frp-lederen.
Hun ga klar beskjed til statsminister Jonas Gahr Støre:
– Jeg synes du skal begynne å stille opp for befolkningen, og ikke bare for statskassen.
– Bedre med bredere ordninger
Statsministeren hadde sett en helt annen bensinpris enn Listhaug da han kjørte inn til Arendal for partilederdebatten.
– Der var det 16 kroner literen på bensin og 18 kroner literen for diesel, sa han.
– Det viktigste målet på om det går bra med en økonomi, er om folk er i arbeid. Vi har 2,1 prosent arbeidsledighet. Sverige har det dobbelte. Grunnen til at vi har høyere rente, er at det er fart i norsk økonomi, sa Støre.
Listhaug: Deres skyld!
Temperaturen steg noen hakk da temaet vendte seg til integrering. Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad mener det er på høy tid at man tar en debatt om at enkelte kommuner får en opphopning av flyktninger som flytter dit fra kommunene de først ble bosatt i.
– Alle disse partiene! Hadde dere hørt på hva Fremskrittspartiet har sagt i 40 år, hadde Norge vært i en helt annen situasjon, sa Listhaug under debatten.
Listhaug anklager statsminister Jonas Gahr Støre for å være altfor for liberal i innvandringspolitikken.
Hun viste til Frp allerede under Carl I. Hagen foreslo å stanse bosetting av folk som ikke kunne forsørge seg selv i andre kommuner for å unngå opphoping av levekårsutfordringer.
– Alle partiene stemte imot. Nå står vi her og det er for å si det rett ut det er alle deres skyld at Norge kom dit vi er, sa Frp-lederen.
Men Støre mente Listhaug er best til å peke på problemene, uten å ha noen gode løsninger. Han fremhevet at det må stilles krav til at folk lærer seg norsk og kommer seg i jobb.
Støre: – Datasentre er kommet for å bli
Støre ble også konfrontert med kraftmangel og køen av selskaper som vil etablere datasentre her i landet. Men han vil ikke slenge igjen døren for aktører som vil etablere strømkrevende datasentre i Norge. De har kommet for å bli, påpekte han.
– Vi skal kunne ha datasentre. Men vi skal ha kontroll med dem, la han til.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen var helt uenig.
– Jeg er redd for at norske politikere er altfor naive i møte med utenlandsk storkapital som har skjønt at de her i Norge kan få billig strøm, bygge ut datasentre og tjene store penger på det, sa hun.
USA sender nytt hangarskip til Midtøsten – avløser omstridt skip
USA forbereder seg på å sende hangarskipet USS George Washington til Midtøsten, skriver Wall Street Journal.
Skipet skal avløse USS Abraham Lincoln, som har vært utplassert i Midtøsten siden januar, melder Wall Street Journal, som siterer ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner.
USS Abraham Lincoln ble først utplassert i november, før det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. Hangarskipet og flyene om bord spilte en sentral rolle i det amerikanske bombetoktet Operation Epic Fury, og skipet har siden deltatt i USAs blokade av iranske havner.
200 dager på havet
Lincoln-skipet har vært utstasjonert i mer enn 250 dager og har ikke lagt til kai på 200 dager, ifølge den demokratiske senatoren Richard Blumenthal.
Blumenthal kommer med hard kritikk av USAs forsvarsdepartement over den lange perioden skipet har vært på havet og nevner en rekke forhold som skal ha preget mannskapet på Abraham Lincoln.
I et brev til forsvarsminister Pete Hegseth og fungerende marineminister Hung Cao skriver han at det har kommet omfattende meldinger om mangel på grunnleggende forsyninger, forurenset drikkevann, problemer med røranlegg, forverret psykisk helse for mannskapet, sikkerhetsbekymringer på dekk og forstyrrelser i postsystemet.
Sistnevnte skal ha ført til at mange såkalte omsorgspakker på vei til skipet har gått tapt under transport i månedsvis.
Avviser kritikken
Hegseth kaller rapportene om dårlige forhold om bord på Abraham Lincoln for «fullstendig feilframstilt» og sier at forsvarsdepartementet sørger for at alle skip får alt av forsyninger som trengs.
– Noen utstasjoneringer er lengre enn andre, og jeg har mer respekt og takknemlighet for disse sjøfolkene enn noen andre, uttalte Hegseth til journalister under et besøk til Panama torsdag.
Vedum ber Søreide snu: Det er dieselkrise
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum appellerer til Høyre om å likevel bli med på å forlenge avgiftskutt for diesel.
Uten avgiftskuttene ville gjennomsnittsprisen for diesel vært høyere så langt i august enn i mars, sier Vedum.
Nå ber han Høyre-leder Ine Eriksen Søreide om å snu.
I mars gikk Sp, Høyre, KrF og Frp sammen om å kutte i drivstoffavgiftene fram til 1. september. Høyre har nå satt foten ned for å forlenge avgiftskuttet.
– Prissmell kommer
Søreide mener en bedre løsning vil være lavere skatter. Bare i en krisesituasjon vil det være aktuelt å støtte et nytt avgiftskutt, har hun understreket.
Dette er uforståelig, mener Vedum.
– Høyres leder sier det er forskjell på «hverdag» og krise. Om markedsprisen på diesel holder seg på dagens nivå, vil folk og næringsliv få en skikkelig prissmell om drøye to uker. Dette rammer vanlige folk og dem som holder hele Norge i gang fra anleggsmaskinen, fiskebåten, lastebilen og traktoren, sier Vedum.
– Høyere snittpris
Nettsiden bensinpris.net er en god indikasjon på hvor prisnivået ligger. Ifølge nettsiden ville gjennomsnittsprisen for diesel uten avgiftskutt vært 27,50 kroner per liter så langt i august. I mars var snittprisen 24,71 kroner per liter.
Nettsiden har prisinformasjon fra drivstoffstasjoner i de store byene, og statistikken er basert på frivillige brukertips.
– I mars sa Høyre at det var krise, da ble gjennomsnittsprisen for diesel 24,71 kroner. Hvordan kan Høyre da mene at 27,50 kroner er hverdag? Høyres argumentasjon henger ikke på grep. Har de i det hele tatt sett på prisene da de tok avgjørelsen om å gå imot avgiftsøkningene? sier Vedum.
To alvorlig skadet etter at tog veltet i Sør-England
To personer er alvorlig skadet etter at et tog veltet nær Lewes togstasjon i Sør-England, melder Sky News. Ni andre er lettere skadet.
Totalt elleve personer er skadet i togulykken, to av dem alvorlig, ifølge Sky News. Omtrent 150 personer var om bord på toget.
Bilder i sosiale medier viser minst to vogner liggende på siden med redningsarbeidere og andre stående oppå toget.
– Jeg er dypt bekymret over meldingene om en avsporing med et Southern-tog, skriver Storbritannia samferdselsminister Heidi Alexander på X.
Båtulykken i Sverige: Ber om forlenget varetekt for kapteinen
Svensk påtalemyndighet ber om forlenget varetekt for kapteinen av lasteskipet Misje Verde, som kolliderte med en fritidsbåt med en familie om bord i slutten av juli.
Ny frist for tiltale er begjært til 28. august, opplyser påtalemyndigheten.
– Mistankene om straffbare forhold mot både kaptein og los består. Jeg vurderer at fjorten dager vil være nok til å få politietterforskningen ferdig slik at jeg kan ta stilling til tiltale da, sier statsadvokat James von Reis.
Kapteinen på det norske skipet ble varetektsfengslet søndag 2. august. Han er mistenkt for uaktsom forvoldelse av andres død. Båtkapteinen har russisk statsborgerskap, har administrerende direktør Roald Misje i Misje Rederi tidligere opplyst til NTB.
Ifølge påtalemyndigheten er lydfiler fra båten samlet inn, i tillegg til filmsekvenser med radarbilder og elektronisk sjøkart også hentet inn. Etterforskningen har også inkludert en teknisk undersøkelse av den forliste fritidsbåten. Det er slått fast at verken alkohol eller narkotika var involvert hos noen av personene involvert i ulykken.
Det norske lasteskipet Misje Verde kolliderte 28. juli med en fritidsbåt i Tjörn. Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Etter en leteaksjon ble moren funnet død i vannet to dager etter ulykken, mens datteren ble funnet senere samme dag.
Kapteinen skal, ifølge skipsrederen, ha stått på broen og styrt det norske lasteskipet sammen med en svensk los da kollisjonen skjedde.
– Ingen om bord merket noe som helst. Ingen hørte noen ting, har Misje tidligere sagt til NTB.
Kornhøsten løftet av kjempegode avlinger for hvete og havre
God kornsesong er i vente for norske bønder. Avlingene blir særlig gode for hvete og havre, og totalproduksjonen ligger an til å ende på 13 prosent over snittet de siste fem årene.
Hveteproduksjonen øker med 22 prosent fra i fjor, mens havre øker med 21 prosent, ifølge prognosen fra Felleskjøpet Agri markedsregulering.
– Det overordnede bildet er positivt. Vi ser god tilgang på norsk korn, og særlig utviklingen i hvete er gledelig. Samtidig er det fortsatt store forskjeller mellom kornarter, og det er viktig å holde fast ved behovet for mer hvete i norsk kornproduksjon, sier seniorrådgiver Astrid Een Thuen.
Det er særlig de viktigste kornområdene på Østlandet som har hatt en fin sesong, mens det har vært mer utfordrende i Trøndelag, skriver Nationen.
Samlet blir kornhøsten ifølge anslaget 6 prosent over fjorårets produksjon og 13 prosent over femårssnittet.
Tilgangen på bygg er litt lavere enn i fjor, men fortsatt høy på 660.000 tonn, skriver Agri. Produksjonen av erter og åkerbønner øker også, noe som reduserer behovet for import.
Thuen understreker at det gjenstår mye korn på jordene og at det er viktig å ikke juble for tidlig. Vær og innhøstingsforhold vil påvirke det endelige resultatet, påpeker hun.