Nyhetsstudio

– For mye penger gjør oss late, var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestres (Ap) konklusjon mandag. Det ble han utfordret på i Stortinget.

– Vi er blitt godt vant i Norge fordi vi har oljefondet. Men for mye penger gjør oss late. Og det gjør oss mindre sultne til å foreta nødvendig omstilling. Det er en debatt jeg vil reise. Vi kan ikke bare bevilge oss ut av problemene.

Utspillet, som ble oppsummert som at Ap-nestlederen ønsker å sette pengebremsene på, kom i VG mandag.

Det hadde Frp-politiker Kristian Eilertsen lest med stor interesse før spørretimen onsdag.

– President, la det bare være sagt med en gang: Fremskrittspartiet mener ikke det er et mål i seg selv å bruke mest mulig penger, sa han.

Frp: Må kutte i noe annet

Men Eilertsen mener det ikke bør strammes inn i helsevesenet – heller på områder hans parti er skeptisk til, som grønn industri.

– Er statsråden enig med Fremskrittspartiet om at å være norsk statsborger bør være den beste forsikringen om at man har tilgang til de nyeste og beste medisinene og behandlingsmetodene i verden?

Vestre svarte med en oppramsing av hva han mener regjeringen har fått til i helsevesenet, før han forklarte sitt utspill.

– Vi må av og til stoppe litt opp, og stille oss selv spørsmålet: Bruker vi disse ressursene på best mulig måte. Får vi mest mulig helse ut av de kronene vi bevilger, som er skattebetalernes penger. Og det viktigste – bruker vi vårt helsepersonell på en god måte, sa han.

Vestre vil avbyråkratisere

Helseministeren sier han får høre fra helsepersonell at det er blitt for mange unødvendige oppgaver – som kontroller, rapporter, datasystemer som ikke snakker sammen, og så videre.

– Hvis vi klarer å frigjøre 30 minutter hver dag av tiden helsepersonell bruker på oppgaver de selv mener er unødvendige, så er det altså 4500 årsverk som kan brukes på kortere ventetider, bedre pasientbehandling, mindre belastning og lavere sykefravær uten at vi må bevilge en krone ekstra. Det er debatten jeg mener alle ansvarlige politikere og alle ansvarlige partier er nødt til å ta i årene framover, sa Vestre.

En togfører er drept i et russisk droneangrep i Zaporizjzja-regionen, ifølge ukrainske myndigheter. Også svartehavsbyen Odesa ble rammet av droneangrep onsdag.

En assisterende togfører ble såret og brakt til sykehus i droneangrepet som rammet den store jernbanestasjonen i Zaporizjzja, opplyser visestatsminister Oleksij Kuleba på Telegram.

I angrepet mot havnebyen Odesa ble både kaier, lagerbygninger, jernbaneinfrastruktur og havneanlegg skadet. I tillegg oppsto det brann i et lasteskip da lasterommet ble truffet.

Foreløpig er det ikke informasjon om at personer er skadet, og havnen er fortsatt i drift.

Russland har gjentatte ganger angrepet maritime eksportruter og rammet havner som er viktig for Ukrainas utenrikshandel og krigsøkonomi.

Ifølge det ukrainske luftforsvaret har Russland skutt 215 droner mot Ukraina siden klokka 18 tirsdag kveld, og 189 av disse er skutt ned eller nøytralisert, opplyses det.

Det tidligere OL-medaljevinneren i skihopp Robert Kranjec ligger på sykehus etter at han i beruset tilstand skadet seg alvorlig i en sykkelulykke.

Det er Slovenske Novice som melder om Kranjecs helsetilstand.

Slovenia Skiforbund bekrefter det hele.

«Vi vil informere dere om at Robert Kranjec ble alvorlig skadet etter å ha falt av sykkelen sin, og at han for tiden er under behandling på sykehus. Helsetilstanden hans er stabil, og i løpet av de kommende dagene vil han starte rehabiliteringen, som vil bli lang og krevende», heter det i en uttalelse.

«For øyeblikket trenger Robert hovedsakelig ro, tid til å komme seg og mye positiv energi», legger forbundet til.

Kranjec, som i mange år var blant verdens beste skihoppere, skal ha hatt høy promille da ulykken fant sted.

Ifølge Slovenske Novice har politiet opprettet sak for brudd på trafikkreglene.

De foreløpige undersøkelsene skal vise at Kranjec kom over i motsatt kjørefelt mens han syklet sist fredag og traff en fortauskant. Det førte til et stygt fall.

Først ble han fraktet med ambulanse til sykehus, og deretter ble hopphelten fløyet med helikopter til en større medisinsk enhet i hovedstaden Ljubljana. Der er han fortsatt til behandling.

En person ble drept i et israelsk droneangrep i Bekaadalen øst i Libanon onsdag, melder det statlige libanesiske nyhetsbyrået NNA.

Ifølge NNA ble ytterligere to personer såret i angrepet som skjedde i utkanten av al-Jbour i den vestlige delen av Bekaadalen, som ligger i landets viktigste jordbruksregion.

Libanon og Israel inngikk 16. april en ti dager lang våpenhvile. Både den Iran-støttede Hizbollah-militsen og Israel har flere ganger anklaget hverandre for å ha brutt våpenhvilen, og det har vært flere kamphandlinger mellom Israel og Hizbollah de siste dagene.

Et skip fra den iranske Revolusjonsgarden har skutt mot et konteinerskip nordøst for Oman. Det er store skader på broen, melder UKMTO.

Angrepet skjedde 15 nautiske mil nordøst for Oman, ved innløpet til Hormuzstredet, klokken 7.55 lokal tid.

Det er ikke meldt om brann eller miljøkonsekvenser, og hele mannskapet er i sikkerhet, opplyser det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Konteinerskipets kaptein opplyser at det var et skip fra den iranske Revolusjonsgarden som nærmet seg skipet og rettet ild mot det. Ifølge UKMTO ble det ikke gitt noen advarsel fra iranske styrker før angrepet.

– Vi er klare til å møte enhver ny aggresjon og påføre et knusende slag mot fienden under denne såkalte våpenhvilen, heter det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden onsdag morgen ifølge Reuters.

I helgen kunngjorde Iran åpning av Hormuzstredet, som har vært stengt siden det amerikansk-israelske angrepet på Iran 28. februar. Etter kort tid snudde imidlertid Iran da USA opprettholdt blokaden av iranske havner.

Lørdag ble minst to handelsskip beskutt av iranske styrker da de forsøkte å passere gjennom Hormuzstredet. USA svarte dagen etter med å skyte mot og ta et iransk lasteskip i arrest.

Tirsdag kveld valgte USAs president Donald Trump å forlenge våpenhvilen med Iran på ubestemt tid, men truet samtidig med å gjenoppta bombingen dersom forhandlingene med Iran ikke fører til en permanent avtale.

Iran mener Trumps forlengelse kun er «et triks for å vinne tid» til å gjennomføre et overraskelsesangrep.

Norge hadde nettoimport av strøm i 9 av årets første 16 uker. Det er flere uker med import enn i hele 2025, og NVE-sjefen advarer om økt importavhengighet.

Situasjonen skyldes lite snø i fjellet og at kraftselskapene holder tilbake vann, skriver Nationen. Deler av det økte forbruket dekkes nå med importert vindkraft og solkraft fra landene rundt Norge, opplyser direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Hvis vi gjør oss selv avhengige av import i normalår, vil strømprisen i Norge normalt ligge høyere enn i landene rundt oss. Det vil være en ny og uvant situasjon for oss, sier han.

Lund avviser at NVE er bekymret for forsyningssikkerheten, men påpeker at kraftoverskuddet vil bli redusert i årene framover.

NVE-sjefen viser til at prisene på strøm de siste somrene har vært lave og har falt i mange land, noe som gjør det mulig for Norge å importere billig kraft.

– Men en sommer med lite nedbør betyr høyere priser i Norge. Med lite snø i fjellet må vi være forberedt på at prisene kan bli høyere til sommeren, sier Lund.

USAs finansdepartement har innført sanksjoner mot et internasjonalt nettverk som anklages for å skaffe våpen og komponenter til Irans rakett- og droneprogram.

Sanksjonene er rettet mot 14 personer, selskaper og et flyselskap. Flere av aktørene befinner seg i Iran, Tyrkia og De forente arabiske emirater, angivelig involvert i å skaffe til veie og transportere komponenter til Irans rakett- og droneprogram.

Nettverkets fokus var delvis på dronekomponenter og materiale til bruk i rakettdrivstoffproduksjon, ifølge uttalelsen fra det amerikanske finansdepartementet.

Det iranske flyselskapet Mahan Air har en sentral rolle i dette, ifølge departementet, som anklager Mahan Air for å være involvert ved å transportere våpen og dronesystemer. Flere personer og selskaper knyttet til flyselskapet er blant de sanksjonerte.

Oljeprisene var tirsdag over 100 dollar fatet, men har falt igjen etter at USAs president Donald Trump kunngjorde forlengelse av våpenhvilen med Iran.

Prisen på nordsjøolje nådde 101,15 dollar på det høyeste tirsdag, en oppgang på over 5 prosent etter meldinger om at USAs visepresident J.D. Vance ikke skulle dra til fredssamtaler med Iran i Islamabad.

Prisene falt igjen etter at Trump senere tirsdag sa at våpenhvilen med Iran forlenges på ubestemt tid. Trump sa at han ville gi Iran tid på seg til å legge fram et forslag til avtale med USA. USAs blokade av iranske havner vil imidlertid fortsette, sa han.

Sent tirsdag kveld kostet et fat nordsjøolje 98,48 dollar, mens amerikansk lettolje da ble omsatt for 92,13 dollar fatet.

Flyselskapet Lufthansa kansellerer 20.000 avganger på grunn av økende drivstoffpriser. Ruten mellom Frankfurt og Stavanger er blant dem som kanselleres.

– Til sammen vil 20.000 kortdistanseflyginger bli fjernet fra ruteplanen fram til oktober, tilsvarende omtrent 40.000 tonn flydrivstoff, som har doblet seg i pris siden konflikten med Iran brøt ut, skriver Lufthansa i en melding tirsdag kveld.

Kanselleringene skal redusere antallet ulønnsomme kortdistanseflyginger i selskapet.

– Den planlagte konsolideringen av det europeiske nettverket gjennomføres på tvers av Lufthansa-konsernets seks knutepunkter i Frankfurt, München, Zürich, Wien, Brussel og Roma. Passasjerene vil derfor fortsatt ha tilgang til det globale rutenettet, særlig langdistanseforbindelser. Men på grunn av økningen i flydrivstoffpriser vil dette oppnås betydelig mer effektivt enn før, skriver de i meldingen.

De første 120 daglige kanselleringene ble gjennomført mandag og skal vare ut mai.

Stavanger og Trondheim-ruter påvirkes

Ruten mellom Frankfurt og Stavanger er blant dem som kanselleres midlertidig.

Lufthansa hadde også planlagt oppstart av fire ukentlige avganger mellom Frankfurt og Trondheim fra 1. mai. I pressemeldingen tirsdag skriver de at denne og ni andre ruter nå «konsolideres» innad i selskapet via andre knutepunkter, uten å utdype hvilke konsekvenser dette får for passasjerene.

NTB har tirsdag kveld vært i kontakt med Lufthansa, men deres talsperson skriver i en epost at de ikke kan si noe utover det som kommer fram i pressemeldingen.

– Ruteplanleggingen på mellomlang sikt for de kommende månedene blir revidert med tanke på kapasitetsreduksjonen og vil bli publisert i slutten av april eller begynnelsen av mai. Dette vil inkludere optimaliseringer av kortdistansetilbudet for hele sommersesongen, og dermed sikre stabilitet i ruteplanen for flyplanperioden, skriver Lufthansa videre.

Ingen kanselleringer hos Norwegian

Flyselskapet Norwegian sier til Nettavisen at de per nå ikke har planer om å ta lignende grep som Lufthansa.

– Vi er nærmest daglig i kontakt med leverandørene med tanke på drivstoff. De forsikrer og beroliger oss om at vi skal få nok drivstoff til å fly. Vår operasjon er først og fremst kortdistanse, hvor vi flyr ut av Norge og Nord-Europa. Vi står derfor i en annen situasjon enn Lufthansa. Vi har ikke foretatt noen kanselleringer og planlegger for normal drift, sier Norwegians pressesjef, Catharina Solli, til avisen.

SAS har tidligere sagt at de har iverksatt tiltak for å møte den pressede drivstoffsituasjonen, blant annet et «begrenset antall kortsiktige justeringer i trafikkprogrammet».

Dette handler blant annet om å konsoliderer kapasiteten på avganger som har høy frekvens, sa kommunikasjonssjef Øystein Schmidt til VG 16. april.

Prisindeksen for kostnadene i jordbruket økte med 4,8 prosent fra februar til mars, skyhøyt over prisveksten i samfunnet ellers.

Det viser indeksen for kostnadsveksten til bønder, Bondens prisindeks (BPI), som blir laget av AgriAnalyse, ifølge Nationen.

Ifølge avisen er det det nest største prishoppet som er registrert i bransjen i løpet av en enkeltmåned, kun slått av mars 2022 etter at krigen i Ukraina brøt ut i full skala.

På årsbasis er kostnadsveksten i landbruket oppe i åtte prosent, over det dobbelte av veksten i konsumprisindeksen på 3,6 prosent. Kraftige prishopp på kunstgjødsel og diesel er hoveddriverne bak kostnadsveksten.

Gjødsel har blitt 42,5 prosent dyrere de siste tolv månedene, mens dieselen er opp 27,1 prosent.

Årsaken er krigen i Midtøsten, sier prosjektleder for Bondens prisindeks i Agri Analyse, Anel Finci, til Nationen.

Han tror det er stor fare for at kostnadsveksten vil holde seg høy fremover.

– Ja, det er ikke usannsynlig, men det er veldig usikkert hva som skjer framover. At prisene holder seg høye eller øker er nokså sannsynlig, sier han.