Ukrainsk angrep mot St. Petersburg kastet lange skygger over «Putins Davos»
Samtidig som Russland åpnet sin store økonomikonferanse i St. Petersburg, beviste Ukraina at de kan ramme langt fra sine grenser.
Et stort ukrainsk droneangrep rammet militære mål ved en russisk marinebase på øyen Kronstadt vest for St. Petersburg natt til onsdag. Angrepet traff også storbyen, samt skip i den russiske flåten, ifølge byens ordfører.
Angrepene skapte store, svarte skyer over åpningen av økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF).
Rundt 20.000 personer fra 130 land deltar på konferansen, som varer til onsdag. Konferansen har fått tilnavnet «Putins Davos», som henviser til Verdens økonomiske forum (WEF), som arrangeres hvert år i Davos i Sveits.
Ifølge St. Petersburg-guvernør Aleksandr Drozdenko har nærmere 60 droner blitt skutt ned i løpet av natta. Han skriver på Telegram at mobilt internett «kan bli påvirket», slik det har blitt stadig oftere i russiske storbyer de siste månedene. Ordfører Aleksandr Beglov skriver at «flere personer» er såret i angrepene.
Russland bekrefter at infrastruktur er angrepet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier en oljeterminal i byen er truffet, samt korvetten Boikyj og forårsaket en større brann på skipet.
Økonomikonferanse
Millionbyen innerst i Finskebukta fikk svarte røykskyer som bakteppe da konferansen startet. Øyenvitner forteller om store søyler av svart røyk bak byens kjente turistattraksjoner.
Konferansedeltakerne ble rammet av at flyplassen måtte stenge som følge av angrepene, og en rekke fly ble forsinket.
Ukraina har bekreftet at angrepet hadde til hensikt å forstyrre konferansen, der det er ventet at Putin skal tale fredag. Da skal også FNs generalsekretær Antonio Guterres delta i en panelsamtale om klima. Presidentene fra Usbekistan og Tanzania skal delta, i tillegg til ministre fra Cuba, Belarus, Emiratene og Saudi Arabia.
For første gang siden 2017/2018 sender USA sender en delegasjon til konferansen, ifølge president Vladimir Putins nære rådgiver Jurij Usjakov. Konferansen pågår til lørdag.
I Ukraina ble fire personer drept i russiske angrep tidligere på dagen. Tirsdag ble minst 23 personer drept og 151 personer såret i kraftige russiske angrep.
– Skaper panikk
– Det viser klart også panikk på den russiske siden. Grunnen til at de trapper opp terrorangrepene i Ukraina er at de ikke vet hva de skal gjøre, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
Ukraina har de siste månedene trappet opp angrepene mot Russlands olje- og gassindustri med mål om å ramme eksporten og dermed inntektene fra eksport av olje, som igjen finansierer krigføringen deres mot Ukraina.
– Vi se samtidig at Putin taper penger, soldater og momentum. Det er derfor han trapper opp angrepene mot sivile, sa Kallas til nyhetsbyrået AFP onsdag.
Nato-sjef Mark Rutte beskriver også Russland som stadig mer desperate.
Økte angrep
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier angrepene er rettmessig gjengjeldelse som følge av Russlands kraftige bombing av Ukraina.
Det var kun et spørsmål om tid før Ukraina kunne gjøre dette, sa Zelenskyj onsdag, da Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv. Angrepene øker den ukrainske moralen, sier Zelenskyj.
– Takk, Gud, for at vi i dag har sikkerhetsgarantier som lar oss avslutte denne krigen på like fot med russerne i ethvert diplomatisk format, sa Zelenskyj.
Presidenten gjentok beskjeden om at han er beredt til å møte Russlands president Vladimir Putin til samtaler for å få slutt på krigen
– Jeg er klar for direkte samtaler med Putin for å avslutte denne krigen, heller enn å vente til når alle konflikter i verden er løst før vår tur omsider kommer sa Zelenskyj, med et tydelig stikk til de USA-ledede samtalene og den pågående krigen mot Iran.
Ukraina gjenvant kontrollen over større areal enn de tapte til Russland i mai for den andre måneden på rad, ifølge en AFP-analyse.
Unicef: Nesten halvparten av verdens barn utsatt for tre eller flere klimarisikoer
Nesten alle verdens 2,4 milliarder barn står overfor en form for klimarisiko. ifølge en Unicef-rapport. 1,1 milliarder barn er utsatt for tre eller flere av de åtte risikoene Unicef har kartlagt.
FNs barnefond advarer mandag om at klimaendringene slår ulikt ut i forskjellige deler av verden. Unicef har sett på distribusjonen av åtte ulike klimarisikoer: kystoversvømmelser, elveoversvømmelser, tørke, tropiske stormer, hetebølger, ekstremvarme, terrengbranner og sandstormer. Deretter har de sammenstilt dette med hvor verdens barn bor.
Rapporten har i hovedsak konsentrert seg om den snaue halvparten av verdens barn – 1,1 milliarder – som altså er utsatt for tre eller flere av disse risikofaktorene. Den vanligste kombinasjonen er tørke, hetebølger og ekstremvarme, som er definert som temperaturer over 35 grader.
Til sammen er 296 millioner barn berørt av denne kombinasjonen, inkludert 74 millioner barn i Nigeria, 34 millioner i Pakistan og 32 millioner i India.
Antall barn i kategorien tre eller flere klimarisikoer har økt markant de siste 20 årene.
Nesten alle barn – rundt 2,3 milliarder – er utsatt for minst én klimarisiko, mens to milliarder er utsatt for minst to. 364 millioner barn står overfor minst fire, viser Unicef-rapporten.
– Barn står i frontlinjen for effektene av klimaendringene, sier Unicef-sjef Catherine Russell.
– Ikke likt overalt
Tom Slaymaker, som har vært med på å skrive rapporten, sier til nyhetsbyrået AFP at det ikke finnes noe kort og enkelt spørsmål på hvor det er verst for barn.
– Men det er ikke likt overalt. Vi ser noen steder som spesielt utsatt. De er særlig konsentrert i Afrika sør for Sahara og deler av Sør-Asia, sier Slaymaker.
Land med mange barn – inkludert Bangladesh, India, Nigeria og Pakistan – topper listen over antall barn som er utsatt for minst tre klimarisikoer. Myanmar står for en stor andel – 46.000 av totalt 123.000 – barn som er utsatt for sju eller flere slike risikoer.
Afrika sør for Sahara – særlig Sahel-regionen – er på sin side det området som har størst andel barn som er utsatt for klimarisiko.
For eksempel står Tsjad overfor en humanitær krise med begrenset tilgang til vann, strøm og mat. Der er 95 prosent av barna utsatt for minst tre klimarisikoer.
Skandinavia forholdsvis skjermet
Andre land som er spesielt sårbare, inkluderer 39 øystater som står overfor utfordringer med lite ferskvann, avhengighet av import og manglende mulighet til å søke tilflukt fra katastrofer som orkaner.
Virkningen av klimaendringene blir ofte forsterket av myndigheters manglende evnet til å håndtere klimafare.
Rapporten viser at ingen land er helt skjermet.
– I mange land vil det være små lommer der befolkningen ikke er utsatt for slik risiko. De er som regel på den nordlige halvkule, særlig i Skandinavia, sier Slaymaker.
Han påpeker samtidig at barn i disse områdene kan være utsatt for faktorer som ikke er dekket av rapporten, slik som isbreer og permafrost som smelter.
Britene varsler flere Russland-sanksjoner – og salg av atombrensel til Ukraina
Storbritannias statsminister ventes å kunngjøre nye sanksjoner mot Russland tirsdag. Regjeringen skal også støtte salg av atombrensel til Ukraina.
– Sanksjonene er direkte rettet mot Russlands ulovlige skyggeflåte og finansnettverkene som brukes til å omgå vestlige sanksjoner og støtte militære anskaffelser, opplyser britiske myndigheter.
Tiltakene vil også berøre skip som frakter sanksjonsrammet russisk naturgass.
De nye sanksjonene, som skal presenteres av statsminister Keir Starmer på G7-toppmøtet i Frankrike tirsdag, kommer etter at britiske spesialstyrker for første gang stanset en oljetanker fra skyggeflåten. Det skjedde i Den engelske kanal søndag.
Mandag ble skipets indiske kaptein siktet for brudd på sanksjonene, opplyser Storbritannias svar på Kripos.
Samtidig som Storbritannia varsler nye sanksjoner mot den russiske skyggeflåten, skal regjeringen gi 210 millioner pund – snaut 2,7 milliarder kroner – i støtte til eksport av uran til Ukrainas kjernekraftprodusent Energoatom.
Ulv tok seks sauer i Oppdal – tillatelse til skadefelling
En ulv har tatt livet av seks sauer i Oppdal, og fire lam er savnet. Statsforvalteren i Trøndelag har gitt et skadefellingslag tillatelse til å felle én ulv.
Sauekadavrene ble funnet ved Skårråvangen, åtte kilometer fra Oppdal sentrum. Fagleder for landbruk i Oppdal kommune, Gro Aalbu, bekrefter hendelsen overfor avisa Opp.
Sauebonde Erling Ween Bøe, som er leder i det rammede beitelaget, forteller at sauene trolig ble tatt ved midnatt natt til mandag.
– Dette er trasig. Det var fint å slippe dem til fjells, og trist at dette skulle skje, sier han.
Statsforvalteren behandlet søknaden på fire minutter, ifølge Opp. Skadefellingsområdet omfatter deler av Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset og Folldal kommuner. Tillatelsen går ut 23. juni klokka 12.00, eller når ulven er felt.
Eksplosjoner hørt i Hormuzstredet, ifølge iransk nyhetsbyrå
Ifølge det iranske nyhetsbyrået Mehr er det hørt tre eksplosjoner i Hormuzstredet.
Eksplosjonene er hørt sør for øya Qeshm, melder Mehr. De sier tidlige opplysninger antyder at eksplosjonene er knyttet til styringen av skipstrafikken i det viktige stredet.
USAs president Donald Trump sier skip igjen seiler gjennom Hormuzstredet, og at stredet skal være «fullstendig åpent» innen fredag, som en del av avtalen mellom USA og Iran for å få slutt på krigen i Midtøsten.
Rundt en femdel av verdens olje passerer vanligvis gjennom stredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet og dermed verdenshavene for øvrig. Under USA og Israels krig mot Iran har stredet i praksis vært stengt, noe som blant annet har ført til høyere oljepriser.
Solbakken om Strand Larsen-sykdom: – Ikke noe superalvorlig
Landslagssjef Ståle Solbakken er rolig når han går inn i det siste døgnet før Norges VM-åpning.
58-åringen møtte pressen 25 timer før Norges første VM-kamp på 28 år sparkes i gang. Det skjer mot Irak i Boston-forstaden Foxboro.
Under seansen fikk Solbakken spørsmål om skrellene hittil i VM. Qatar har blant annet tatt poeng mot Sveits, mens Kapp Verde sjokkerte Spania i 0-0-kampen tidligere mandag.
– Vi kan ikke bruke det til noe. Vi må bare være oss selv. Fotballen er jevn, og det er små marginer. De resultatene viser det, og så har det vært noen resultater der det har vært store forskjeller, som Sverige (5-1 over Tunisia) og Tyskland (7-1 over Curaçao), sa Solbakken.
Solbakken og resten av troppen fikk mandag gå ut og kjenne på gresset på arenaen i Foxboro, som til vanlig huser NFL-laget New England Patriots og MLS-klubben New England Revolution.
– Veldig fin matte og bra storskjerm, så det ser ut til å være bra. Selv om det er en litt atypisk fotballstadion, sa Solbakken.
– Litt feber
Jørgen Strand Larsen mistet mandagens trening med sykdom, men Solbakken er ikke bekymret.
– Han hadde litt feber da han sto opp i dag. Det er ikke noe superalvorlig, sa han.
Deretter kom det oppfølgingsspørsmål om han frykter for smitte i troppen.
– Det får Ola Sand (landslagslegen) ta seg av. Han har ikke hatt noe å gjøre hele uka, så hvis han ikke klarer en liten feber, så får vi sende ham hjem. Det er bare å bruke noe febernedsettende, smilte Solbakken.
For mediene var veien til pressekonferanserommet en blanding mellom road trip, rebusløp og hinderløype, som gikk via katakombene under NFL-arenaen, fulle av golf- og redskapsbiler, forbi et område for søppelhåndtering, langs stabler med drikkevarer og en liten pakkesentral.
Labyrint
En liten hær av frivillige måtte utstasjoneres for å lede rett vei i labyrinten av ganger til rommet som ifølge skiltet på døra normalt er arena for lagmøter i New England Patriots. Gjør de norske veien til mål like komplisert for Irak tirsdag, ser det lovende ut for Norge.
Norges etterlengtede sluttspillcomeback har avspark midnatt norsk tid. De to andre lagene i pulje I, Frankrike og Senegal, møtes i New Jersey noen timer tidligere med avspark klokken 21.00.
Norge møter Senegal i nettopp New Jersey natt til 23. juni norsk tid. Siste kamp mot Frankrike spilles utenfor Boston om kvelden den 26. juni.
Norge vurderer bidrag til Hormuz-operasjon
Regjeringen vurderer mulige norske bidrag til en operasjon i Hormuzstredet som er foreslått av Frankrike og Storbritannia.
– Norge har som maritim nasjon en sterk interesse av at stredet åpnes for fri ferdsel og at kommersiell skipstrafikk sikres, fastslår utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse til NTB.
Noen beslutning om norsk deltakelse i den foreslåtte europeiske operasjonen er ikke tatt. Men Eide utelukker det ikke.
– Vi vurderer også mulige norske bidrag til det fransk-britiske initiativet, forutsatt at de nødvendige forutsetningene ligger til rette. Planlegging pågår på militær side, sier han.
Tanken bak den mulige europeiske operasjonen er at den skal være med og sikre skipstrafikken i Hormuzstredet dersom USA og Iran blir enige om en fredsløsning. Minerydding er én mulig oppgave.
Om Iran vil godta dette, er usikkert. En ikke navngitt iransk tjenesteperson sa nylig til nyhetsbyrået Reuters at utenlandske styrker i stredet er uakseptabelt.
USAs president Donald Trump hevdet mandag at Hormuzstredet vil være helt åpent for skipstrafikk fra og med fredag. Han sa han «ikke tror vi trenger mye hjelp» med å holde stredet åpent.
Oppgang på USA-børsene – SpaceX inn på sjetteplass blant verdens mest verdifulle selskaper
Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.
Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.
På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.
Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.
Fritt Ords Honnør til ofre for trygdeskandalen: – Ofrene er satt på vent
Ofre for Nav-skandalen ble tildelt Fritt Ords Honnør. Styremedlem Hadia Tajik i Fritt Ord rettet kritikk mot eget parti under utdelingen.
– Jeg ble lovet at «hver stein skulle snus», at «skuffer og skap skulle endevendes». I stedet har vi fått år med lukkede og hemmeligstemplede dokumenter, bortforklaringer og regjeringer som beskyttet hverandre mens ofrene er blitt satt på vent, sa Rune Halseth, styreleder i Foreningen for Nav-ofre.
Han mottok prisen på vegne av foreningen. Han er blant over 80 personer som ble uriktig dømt for trygdesvindel. Nav har anslått at om lag 4.000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket.
Uskyldig fengslet
– Jeg satt uskyldig i fengsel. Fengsel er ikke bare vegger og gitter. Det er blikkene fra andre innsatte som tror du er kriminell. Det er skammen når familien må forklare hvor du er, sa Halseth.
Den såkalte trygdeskandalen ble offentlig kjent i oktober 2019. Da kom det fram at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012, som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.
Halseth er sterkt kritisk til at en rapport fra 2014 som slo fast at Norge praktiserte reglene feil, ikke ble offentliggjort.
Først i april i år ble det besluttet at rapporten må legges fram.
Prisen deles mellom Foreningen for Nav-skandalens ofre og jussprofessorer Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen.
– Når staten begår alvorlige feil, er åpenhet desto viktigere, sa de to under utdelingen.
Tajik rettet kritikk mot Ap
Styremedlem Hadia Tajik i Fritt Ord holdt tale til prisvinnerne.
Hun sa at hun først fikk tilgang til 2014-rapporten da Stortinget fattet plenumsvedtak om å få den utlevert.
– Før dette var den hemmelig, også for meg. Nå har jeg lest den. Det er mitt klare inntrykk at den viser at man allerede i 2014 hadde forutsetningene for å forstå at Nav og Trygderettens praksis av trygdeeksportsakene langt på vei var feil, sa hun.
Tajik, som har vært nestleder i Arbeiderpartet og er nå advokatfullmektig, rettet kritikk mot eget parti.
– Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Høyre var de to eneste partiene som fortsatt stemte mot utlevering av rapporten da saken ble behandlet på Stortinget i april. Det bør gi grunnlag for selvrefleksjon, både om hvem makta egentlig beskytter, og hvordan man bør utøve makt, sa hun.
Tekniske problemer setter en stopper for rakettoppskytning fra Andøya Space
Oppskytningen av raketten «Spectrum 2» fra Andøya Space mandag kveld ble droppet på grunn av tekniske problemer.
– Isar Aerospace trekker seg fra dagens oppskytningsforsøk. Vi oppdager fortsatt unormal oppførsel i fartøyets væskesystemer, og teamene analyserer de nye dataene for å isolere rotårsaken, skriver det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace på sine nettsider kun kort tid før den planlagte oppskytingen skulle finne sted.
Raketten skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Det er Isar Aerospace som eier raketten.
– Det jeg ser her i dag, sammenlignet med tre år siden, er utrolig. Gratulerer til Isar Aerospace – denne andre oppskytningen markerer en viktig milepæl i kommersialiseringen av rommet i Europa, skrev administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen i Direktoratet for romvirksomhet i en pressemelding før oppskytningen.
Hauglie-Hanssen sier han er spesielt stolt over at oppskytningen er av en norsk student-satellitt.
Raketten Spectrum 2 skulle egentlig skytes opp fra Andøya i april, men oppskytningen ble utsatt på grunn av en mulig lekkasje.
Oppskytningen har blitt avbrutt og utsatt totalt seks ganger. Første forsøk ble avbrutt da en linebåt kom for nær området, og oppskytningen hadde da allerede blitt utsatt to ganger på grunn av dårlig vær.
Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor, da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet. Oppskytningen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.
– Vi hadde ikke månelanding på første forsøk, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.
Hun mener Europa trenger å ha en større felles posisjon når det gjelder romaktivitet.
Togtrafikken i gang igjen på Nordlandsbanen
All togtrafikk på Nordlandsbanen ble stanset mandag kveld på grunn av brann i en bolig like ved toglinja i Valnesfjord i Fauske. Trafikken er nå i gang igjen.
Det opplyser operasjonsleder Ina Kristin Selfors i Nordland politidistrikt.
Politiet meldte om brannen klokka 19.43. Det kom da flammer og røyk fra førsteetasje i huset. Det brant dessuten i strømledningen inn til huset.
Brannen spredte seg også til en garasje, og en bil tok fyr.
Huset er overtent og kommer til å brenne ned, opplyser politiets innsatsleder Emilie Hvidsten Hansen til Avisa Nordland. Bilder fra stedet viser store flammer og kraftig røyk.
Ingen befant seg i boligen, som ligger i Valnesfjord i Fauske kommune.

