Nyhetsstudio

Regjeringen sender et forslag om å utvide CO2-kompensasjonsordningen til å omfatte flere norske bedrifter innen kraftkrevende industri, ut på høring.

Målet med ordningen er å motvirke at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk, heter det i en pressemelding onsdag.

– Den norske CO2-kompensasjonsordningen har tjent industrien godt og bidrar til at industrien kutter utslipp, sparer strøm og omstiller seg. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å ha en konkurransekraftig industri i Norge i fremtiden også. For å motvirke utflytting og nedleggelser, foreslår vi derfor å utvide den norske ordningen til å inkludere en rekke nye sektorer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Bakgrunnen for forslaget til endringer er at Eftas overvåkingsorgan Esa har revidert retningslinjene for statsstøtte under EUs klimakvotesystem, opplyser Klima- og miljødepartementet.

Fortsatt bygges det for få boliger, og regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett gir ikke håp om bedring. Byggebransjen raser og krever nye grep.

– Boligbygging er den bransjen i Norge som går dårligst nå, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), til NTB.

Han er nok en gang frustrert over at regjeringen ikke gjør nok for å få opp boligbyggingen – som i dag er på det laveste nivået siden andre verdenskrig, ifølge NHO Byggenæringen.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, ble det også tydelig at regjeringen bommet grovt i anslaget for boliginvesteringene.

I statsbudsjettet for i år ventet regjeringen oppgang i boliginvesteringene på 11,7 prosent. I revidert budsjett er anslaget for veksten i boliginvesteringene for i år nedjustert til 3,2 prosent.

Det er nesten bare en firedel av hva de ventet.

– Sitter helt stille

Fredriksen sier regjeringen kunne gjort noe med saken i revidert, men isteden «sitter de helt stille». Selv mener han at Husbanken er nøkkelen.

– Det er søkt om lån til oppføring av boliger for 10 milliarder kroner mer enn det er budsjettrammer for. Dette er ikke penger som går til drift – det er penger staten får tilbake, med renter. Det ville skapt umiddelbar aktivitet i en bransje som nå opplever konkurser, arbeidsledighet og tap av kompetanse, sier Fredriksen.

Han anslår at 10 milliarder kroner i økte lånerammer ville kunne gi oppstart på 2000 boliger.

Fredriksen peker også på et annet tiltak: Regjeringen må bruke Enova mer aktivt for å stimulere til etterisolering, nye vinduer og dører og andre energitiltak.

– Det er ledig kapasitet i bransjen nå. Da er det lurt å sette i gang tiltak som hele samfunnet tjener på. Bruker vi mindre energi på oppvarming av hus, blir det også mindre press på å bygge ut ny kraft og ny nettoverføring, sier han.

«Ulovlig» i dag

På litt lengre sikt mener Fredriksen det er nødvendig å gå gjennom byggteknisk forskrift (TEK17) og redusere saksbehandlingstiden i kommunale reguleringsplaner.

Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og i april kom boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) med flere forslag til grep for å øke boligbyggingen – blant annet å endre krav om dagslys og ventilasjon.

Fredriksen trekker særlig tilgjengelighetskravene som særlig kostnadsdrivende.

– Vi bygger mange boliger med veldig mange ekstra kvadratmeter uten at det gir økt bokvalitet. For eksempel krav til baderomsstørrelse, snusirkel for rullestol i alle rom, og heisplikt fra tredje etasje.

– De aller fleste av oss kjøper bruktbolig – og de fleste av disse ville vært ulovlige å bygge etter dagens regler. Men de var rimeligere å bygge, og da ville flere hatt råd til å kjøpe dem, sier Fredriksen.

– Krise

NHO Byggenæringen slår alarm etter den kraftige nedjusteringen i anslaget for boliginvesteringer de neste to årene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Ifølge organisasjonen er det snakk om totalt 43 milliarder kroner.

– Når prognosene slår så feil, kan ikke politikken stå stille. Det er en krise i nyboligmarkedet. Nå trenger vi en politisk budrunde i Stortinget for økt boligbygging, sier administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen i en pressemelding.

De siste tre årene har boliginvesteringene falt med om lag 40 milliarder kroner, ifølge NHO.

Allerede ligger man rundt 10.000 boliger bak skjema på regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030, påpeker Solli.

Fem grep

NHO Byggenæringen ber om fem konkrete grep:

* 10 milliarder kroner i styrket Husbank

* «Opprydding» i momsregler knyttet til boligutbygging

* Tidsfrister for arbeidet med å redusere byggekostnader

* Gjeninnføring av tilskudd til kommunale utleieboliger

* Tilskudd til bygging av trygghetsboliger for eldre

– Flere oppdrag

Bjørn Arild Gram, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, er enig med bransjen at regjeringen kan gjøre mer.

Sp er blant partiene som skal forhandle med regjeringen før partiet setter sitt godkjentstempel på budsjettet. Gram sier at partiet er opptatt av å finne tiltak for byggenæringen i revidert.

– Byggebransjen har hatt en ganske lang nedtur og har fortsatt store utfordringer. Vi er opptatt av å se på tiltak gjennom å få løst ting det er behov for i samfunnet, som vedlikehold og mindre investeringer, sier Gram.

Han nevner vedlikeholdstiltak og enøktiltak gjennom kommunene, husbankvirkemidler og samferdsel som aktuelle områder.

– Flere oppdrag til byggenæringen! Det er poenget, sier Gram.

USAs president Donald Trump sier han vil be sin kinesiske motpart åpne Kina for amerikanske bedrifter. En rekke næringslivstopper følge Trump til toppmøtet.

– Jeg vil be president Xi Jinping, en særdeles utmerket leder, om å «åpne opp» Kina, så disse flotte folkene kan drive sin magi og hjelpe å få Folkerepublikken Kina til et enda høyere nivå, skriver Trump på Truth Social mens han er på vei til toppmøte og et tre dager langt besøk i Kina.

De flotte folkene han viser til, er amerikanske næringslivsledere, og et knippe av dem er med ham i presidentflyet Air Force One.

IT- og romfartsgründer Elon Musk er en av de amerikanske toppsjefene som flyr sammen med Trump til Beijing. Det samme er teknologitopper som blant andre Apples avtroppende toppsjef Tim Cook, Nvidias Jensen Huang og Metas nestkommanderende Dina Powell McCormick. I presidentens følge er det også en rekke ledere fra luftfarts- og forsvarsindustri og store banker og finansforetak.

Trump lander i Kina onsdag og skal være i landet fram til fredag. Samtidig som Trump kommer til Beijing, er USAs finansminister Scott Bessent i Sør-Korea for handelssamtaler med Kinas visestatsminister He Lifeng.

NHO-direktør Ole Erik Almlid ber regjeringen følge råd fra Høyre som mener staten skal forskuttere sykepenger. – Høyre forsøker å gripe inn i lønnsoppgjøret, svarer LO.

Streikene som lammer deler av arbeidslivet, kunne vært løst dersom regjeringen hadde kommet på banen om forskuttering av sykepenger, mener NHO.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) kritiserte mandag et forslag fra Høyre om at staten burde overta utbetaling av sykepenger fram til Nav fikk ned behandlingstiden sin.

At Stenseng i NRK kalte Høyres forslag uansvarlig, førte til reaksjon blant mange arbeidsgivere som i dag betaler ut sykepenger på forskudd på vegne av Nav, forteller NHO-direktør Ole Erik Almlid til NTB.

– At små og mellomstore bedrifter med dårlige marginer, dårlig lønnsomhet og dårlig økonomi skal tåle det, men ikke staten, henger jo ikke på greip. Dette er jo er en statlig ordning som staten ikke klarer å skjøtte. At bedriftene skal bli bank for Nav, er ikke riktig, sier Almlid.

Høyre blander seg inn

Han sier at det ofte blir slik at det er bedrifter som blir sittende med regningen dersom sykemeldingen ikke godkjennes av Nav. I tillegg må bedriftene bruke masse tid på saksbehandling og administrasjon, som igjen koster både penger og tid.

Almlids motpart i arbeidslivet, LO-leder Kine Asper Vistnes, ser derimot på utspillet fra Høyre annerledes.

– Høyres forslag om forskuttering er ikke noe annet enn et forsøk på å gripe inn i lønnsoppgjøret, og undergrave det kravet som våre medlemmer har stilt, sier Vistnes til NTB.

Normen i norsk arbeidsliv

Temaet er stridens kjerne i streiken for de ansatte i hotell- og restaurantbransjen, og nå sist for de organiserte i renholdsbransjen. Mandag trappet Fellesforbundet opp streiken og har nå 4152 medlemmer fra 322 bedrifter ute i streik. 656 renholdere gikk også ut i streik mandag.

Framover venter flere meklinger der spørsmålet om arbeidsgivers forskuttering av sykepenger er blant uenighetene som må løses.

– Forskuttering av sykepenger, omsorgslønn og foreldrepenger gir trygghet for inntekt for de ansatte. Fra vi hadde egne sykekasser i klubbene, til folketrygden og til tariffesting av forskuttering, har fagbevegelsens kamp om sykepenger alltid handlet om likebehandling og trygghet, sier LO-lederen.

Hun er helt på linje med Stenseng i spørsmålet om hvem som skal forskuttere sykepenger.

– Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har på vegne av sine medlemmer stilt krav om en ordning som de fleste av norske arbeidstakere har, og som er normen i norsk arbeidsliv, sier Vistnes.

Burde gå sammen

I NHO er derimot Almlid mer lydhør for de alternative forslagene som er foreslått i Stortinget som vil flytte mer av ansvaret over på Nav tidligere. Han mener Høyre bare følger opp det arbeidsministeren allerede har ansvar for og som hun også har skrevet til Riksmekleren at hun skal følge opp. Begge sider av konflikten i arbeidslivet burde be Stortinget og regjeringen om å kreve at Nav må få fart i saksbehandlingen, mener han.

– Vi mener jo at partene burde ha gått sammen til regjeringen og til Stortinget og sagt at her er både arbeidstakere og arbeidsgivere enige om at dette er en ordning som må på plass. Det er ille når folk blir satt i uføre fordi man ikke får utbetalt sykepengene sine, sier Almlid.

LO-lederen er enig med arbeidsgiverne om at dagens saksbehandlingstider i Nav er for lange. Hun har derimot tillit til regjeringen som har lovet å følge opp dette og viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag, gjør som den har lovet.

– Regjeringen har fulgt opp enigheten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet og fulgt opp med 20 millioner i revidert budsjett for dette. Det er veldig bra, og burde berolige NHO også, sier hun.

En av tre

På spørsmål fra Fagbladet svarte Nav i april at tre av fire søknader om sykepenger går direkte til arbeidsgiver. De resterende 25 prosentene av arbeidstakerne får sykepengene utbetalt direkte fra Nav når arbeidsgiverperioden på 16 dager har gått ut.

For at Nav skal betale sykelønn til en arbeider må arbeidsgiveren sende inntektsmelding som er det som danner grunnlag for utbetaling. Undersøkelsen viste at bare en av tre arbeidsgivere sendte slik inntektsmelding og at hver tredje arbeidsgiver brukte mer enn én uke på å sende inn inntektsmelding.

– Arbeidsgiverne har også et ansvar for å sende inn dokumentasjon raskere enn i dag. Dette vil redusere saksbehandlingen for refusjon, sier Vistnes.

---

(©NTB)

Økende global etterspørsel etter sand, drevet av rask urbanisering og byggevirksomhet, setter økosystemer og levebrød i fare, ifølge en ny FN-rapport.

Rundt 50 milliarder tonn sand brukes hvert år til bygging og en rekke andre formål, og etterspørselen etter sand forventes å dobles innen 2060 med dagens utvikling.

Det er langt raskere enn lagrene kan fylles opp igjen, viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP).

Lite regulert

Sand er den naturressursen vi bruker mest av i verden etter vann, men utvinningen er i liten grad regulert. UNEP understreker at vi forbruker sand raskere enn naturen klarer å danne ny, en prosess som tar hundretusener av år.

Ikke-bærekraftig utvinning av sand forårsaker miljøforringelse i områder som huser kritiske leveområder for fisk, skilpadder, fugler og krabber, og det skaper problemer for lokalsamfunn, heter det videre i rapporten.

Fordi etterspørselen øker og sandressursene på land tømmes, henter selskaper i stadig større grad sand fra havbunnen. Halvparten av selskapene som driver med dette, jobber i marine verneområder.

Viktig forsvarslinje

– Sand er vår første forsvarslinje mot havnivåstigning, stormflo og sjøvann som trenger inn i grunnvannet langs kysten – alle farer som forverres av klimaendringene, sier Pascal Peduzzi, som leder UNEPs analysesenter GRID-Genève .

Sand blir fjernet fra naturlige økosystemer og gjort om til «død sand» når den utvinnes. Sanden blir til betong, asfalt og glass – i stedet for å bli brukt til å filtrere vann og beskytte kystlinjer mot erosjon.

I små karibiske øystater forårsaker sandutvinning tap av leveområder, forurensning og skade på arter som havskilpadder, og kan også true lokale økonomier ved å framskynde stranderosjon og redusere fiskebestander.

UNEP-rapporten trekker også fram en økende interesse for utvinning av magnetittsand, ofte kalt den svarte sanden, som inneholder verdifulle mineraler. Dette gjelder regioner som Sørøst-Asia og Latin-Amerika.

Advart lenge

Også i september 2023 advarte UNEP om overforbruk av sand.

UNEP understrekte den gang at det var et presserende behov for bedre forvaltning av marine sandressurser. Organisasjonen pekte på svært varierende praksis og regelverk globalt og tok til orde for at det må komme på plass internasjonale regler.

Krisen i Midtøsten kan sende verdien på oljefondet ned med en tredel, frykter finansminister Jens Stoltenberg (Ap). I så fall må alle i Norge stramme beltet.

– Vi har regnet på dette, og vi skal være litt nervøse for dette handler om de pengene vi har til skole, barnehage, helse og masse andre ting, sier Jens Stoltenberg.

To ganger etter andre verdenskrig har det vært tilsvarende kriser med omfattende svikt i leveransene av olje til verdensmarkedene slik den vi ser i Midtøsten nå. Om lag en femdel av verdens olje- og gassleveranser er stoppet under konflikten mellom USA, Israel og Iran. I tillegg er det svikt i råvarer til kunstgjødsel og en rekke andre kritiske produkter som går gjennom Hormuzstredet.

I forbindelse med at finansministeren la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag advarte han også om hvordan verdien på oljefondet kan utvikle seg dersom verdens aksjemarkeder reagerer på samme måte som under de to oljekrisene i 1973 og 1979.

Over 200 milliarder

En portefølje med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner, som det norske pensjonsfondet, ville da gått fra 21.500 milliarder ned til rundt 14.000 milliarder kroner på bare to år.

– Og for hver 1000 milliarder fondet går ned, så har vi 30 milliarder mindre å bruke på skole, helse, barnehage, strømstøtte og alt det andre, sa Stoltenberg.

Hele det norske statsbudsjettet er på om lag 2000 milliarder kroner. Dersom oljefondet faller til 14.000 milliarder, vil det bety at regjering og Stortinget mister opptil 225 milliarder kroner per år man etter handlingsregelen kan ta fra fondet og putte inn i statsbudsjettet.

Stramme beltet

– Hvis det er et enkeltår med dårlig avkastning, er det håndterbart. Her snakker vi om noe annet. Her snakker vi om et varig fall i fondsverdien. Da må man på et eller annet tidspunkt måtte ta uttaket ned og dermed bruken av oljepenger, sier Stoltenberg.

– Så da må vi rett og slett stramme inn livremmen?

– Ja, da blir det mindre penger på statsbudsjettet, sier finansministeren til NTB.

KI-boble

– Det er helt klart stor fallhøyde for offentlig pengebruk i en situasjon med kraftig børsfall som ikke blir etterfulgt av en markant rekyl. Et slikt scenario er langt fra et hovedscenario, men det er heller ikke helt urealistisk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.

Også i oljefondet selv har man sett på ulike tilfeller der verdien på fondet kan bli redusert med en tredel av dagens verdi på over 20.000 milliarder kroner. I mars fortalte oljefondssjef Nicolai Tangen om at man er oppmerksomme på omfattende konsekvenser dersom den såkalte KI-boblen i aksjemarkedet skulle sprekke.

– Vi leverer risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sa oljefondssjefen.

Dette var imidlertid før man så de mer omfattende konsekvensene av konflikten i Midtøsten.

Kan bli krevende

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea sier at advarslene fra Stoltenberg tirsdag er noe man også har hørt tidligere. Hun viser også til at Nicolai Tangen har vært ute med det samme for at folk skal være klar over at det faktisk kan skje.

– Vi har vennet oss til store uttak fra oljefondet, selv om det har vært innenfor handlingsregelen. Men ingen trodde at fondet ville bli så stort, sier hun til NTB.

– Man må lage slike scenarioer, men vi klarer ikke helt se for oss at så store ting faktisk kan skje. Vi har vennet oss til en pengebruk som kan få en brå slutt. Det kan bli ganske krevende, sier Saltvedt.

At Stoltenberg velger å bruke framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for å fortelle om dette, tolker hun som begrunnelse for hvorfor regjeringen er tilbakeholdne med å putte for mange oljepenger inn i budsjettet, men også fordi de skal ha et spillerom å gå på for forhandlinger med samarbeidspartiene.

Politiet i Honduras har pågrepet en tidligere ordfører, som er anklaget for å stå bak drapet på en miljøaktivist som kjempet mot gruvedrift i et naturreservat.

Juan Lopez, som også var folkevalgt lokalpolitiker, ble skutt og drept da han forlot en kirke i byen Tocoa nordøst i landet en septemberkveld i 2024. Han hadde kjempet for å stenge et dagbrudd der det ble hentet ut jernmalm. Lopez mente gruven forurenset lokalmiljøet.

Den daværende ordføreren i Tocoa ble pågrepet tirsdag. Han anklages for å ha beordret drapet på Lopez, men har avvist anklagene. En annen mann er pågrepet for å ha forhandlet med leiemordere på vegne av eksordføreren.

I de kommende månedene må tre menn møte i retten, der de er tiltalt for selve drapshandlingen høsten 2024.

FN og pave Frans har tidligere fordømt drapet på Lopez.

Ifølge menneskerettsgruppen Global Witness er Honduras ett av de farligste landene i verden for miljøaktivister.

Norske kroner har styrket seg kraftig mot svenske kroner, og 100 svenske kroner kostet tirsdag litt over 98 norske. Det er det billigste siden oktober 2023.

Oljeprisen den viktigste drivkraften bak styrkingen, skriver E24.

– Norske og svenske kroner blir ellers påvirket i samme retning av globale faktorer, men når det gjelder oljeprisen, så får den større utslag på norske kroner, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB Norge.

29. april i år var den norske kronen for første gang siden 2024 mer verdt enn den svenske.

Det relativt høye rentenivået i Norge er også en styrke for kronen, ifølge Dalstø. Den norske renten ligger nå på 4,25 prosent, mens Sveriges rente er på 1,75 prosent.

Strategen er ikke sikker på hvordan det kommer til å gå med den norske kronen framover.

– Det er utrolig usikkert. Hvis det blir en form for fred i Midtøsten, selv om det ikke ser nærliggende ut nå, så kan vi da få en initiell korrigering av råvarepriser som påvirker kronen negativt, slik at vi får en kronesvekkelse, sier Dalstø.

Minst to mennesker ble drept i et russisk angrep mot Kryvyj Rih, hjembyen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, opplyser ukrainske myndigheter.

De drepte var en 65 år gammel kvinne og en 43 år gammel mann, skriver guvernør Oleksandr Hanzja i Dnipropetrovsk på Telegram sent tirsdag kveld.

Han sier ytterligere fire personer ble skadet i angrepet, blant dem en ni måneder gammel jente, som er innlagt på sykehus. Hanzja beskriver tilstanden hennes som kritisk.

– Dette var et kynisk russisk droneangrep rettet mot en ordinær boligblokk i Kryvyj Rih, uten noe som helst militært formål, sier president Volodymyr Zelenskyj på X.

– Etter den tre dager lange våpenhvilen fortsetter Russland å drepe og lemleste ukrainere, sier presidenten og legger til at presset mot Russland må opprettholdes for fullt.

– Bare tydelig felles press og en styrking av Ukraina, inkludert luftforsvaret vårt, kan presse den aggressive parten til å bruke diplomati for en troverdig fred og en slutt på drapene, fortsetter Zelenskyj.

Russland gjennomførte flere angrep mot Ukraina tirsdag etter at den korte våpenhvilen løp ut. Våpenhvilen sammenfalt med markeringen av årsdagen for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.

En fransk kvinne som er smittet av hantavirus i utbruddet på cruiseskipet Hondius, er koblet til en kunstig lunge. Tilstanden beskrives som kritisk.

Kvinnen har en alvorlig sykdomsform som har ført til livstruende lunge- og hjerteproblemer, sier legen Xavier Lescure, som er en av dem som behandler henne på sykehuset Bichat i Paris. Han forklarer at hun er koblet til en maskin som pumper blodet hennes via en kunstig lunge, der det får tatt opp oksygen, før det pumpes tilbake i kroppen. Håpet er at dette skal avlaste kvinnens hjerte og lunger og hjelpe henne med å bli bedre.

Så langt er elleve personer rammet av utbruddet på cruiseskipet. Ni tilfeller av hantaviruset er bekreftet. Tre personer er døde, inkludert et nederlandsk ektepar, som helsemyndighetene tror var de første som ble utsatt for viruset under et opphold i Sør-Amerika.

Alle passasjerene og de fleste i besetningen er evakuert, og det er utført smittesporing i flere land. Skipet er på vei til hjemmehavnen i Nederland, der det skal rengjøres og desinfiseres.

Sjefen for Verdens helseorganisasjon, Tedros Adhanom Ghebreyesus, sier det kun er påvist smitte blant folk som har vært på skipet. Det siste bekreftede tilfellet var en spansk kvinne, som testet positivt etter å ha blitt evakuert. Hun er i karantene på et militærsykehus i Madrid.