Nyhetsstudio

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager Russland for å ha brukt nordkoreanske raketter i angrepene natt til tirsdag.

Angrepene tok livet av minst seks mennesker og såret 19 i storbyen Zaporizjzja sørøst i landet, ifølge ukrainske tall.

– Byen ble rammet av nordkoreanske ballistiske raketter, tsirkoner og styrte luftbomber, sier Zelenskyj.

Tsirkon – eller Zirkon – er en referanse til Russlands hypersoniske krysserrakettsystem.

Etter at Russland gikk til full krig mot Ukraina i 2022, har Russland innledet et tett militært samarbeid med Nord-Korea.

Også hovedstaden Kyiv ble i løpet av natten rammet av russiske rakettangrep. Minst én person skal ha blitt drept.

Samtidig har Ukraina gjennomført nye droneangrep mot Russland. I Voronesj fylke sørvest i Russland opplyser guvernør Aleksandr Gusev at en mann ble drept og to andre såret da et lager ble rammet og satt i brann. Lageret tilhører Russlands største netthandelselskap Wildberries, som Ukraina flere ganger tidligere har rettet angrep mot.

Det ukrainske militæret opplyser dessuten at de har angrepet et oljeraffineri i Orsk i Orenburg fylke sør i Russland. Anlegget sto tirsdag formiddag fortsatt i brann, ifølge meldinger. Byen ligger over 1500 kilometer fra den ukrainske grensen.

En russisk guvernør har bekreftet at et industrianlegg er angrepet, men har ikke sagt at det er et oljeraffineri. Også i russiske sosiale medier blir det meldt om et angrep på et oljeraffineri.

Ifølge Kyiv Independent brenner det også i et russisk oljeraffineri i territoriet Khabarovsk langt øst i Russland. Området ligger over 6000 kilometer fra den ukrainske grensen, men det er uklart hva som eventuelt har forårsaket brannen.

Energiminister Terje Aasland beskriver kombinasjonen av vind- og vannkraft som et kjærlighetsforhold. Med LO og NHO på laget vil han raskere få en bedre balanse mellom kraftformene.

– Fordi når det blåser, og den turbinen står og går, så kan du spare på vannet ditt til den tida hvor du virkelig trenger det. Det er som et kjærlighetsforhold mellom de to produksjonsformene, sier energiministeren (Ap) entusiastisk til NTB.

Aasland er på Arendalsuka for å snakke om energi. Tre år etter at regjeringen lanserte kraftløftet i samarbeid med partene i arbeidslivet, henger de langt etter.

Utbygging av ny kraft i Norge tar tid, og nå er tiden i ferd med å renne ut mens behovet for kraft stiger i rekordtempo.

Fredag la Aasland fram en pakke for raskere utbygging av vindkraft og mer nett i Stortinget. Rødt og Frp betegnet planene som henholdsvis et mageplask og en tabbe.

– Brenner litt på dass

I Arendal signerte LO, NHO og regjeringen under på en ny avtale som forplikter partene å jobbe for raskere nett- og kraftutbygging.

Regjeringen vil sammen med NHO og LO blåse nytt liv i samarbeidet fra 2023 for å nå målet om ferdige konsesjoner for 25 til 30 TWh ny fornybar kraft innen 2035.

– Nå brenner det litt på dass, innrømmer Aasland, som likevel avviser at han kjenner på desperasjon.

For både fagorganiserte og bedrifter er enige om at Norge trenger mye mer kraft framover. Men fordi debatten om man skal ha vindturbiner på land eller flytende til havs har vært så følelsesladet og vanskelig å stå i, har mange opplevd det som vanskelig å gå inn for nye utbygginger.

– Bidra sterkere

LO-leder Kine Visper Aspnes sier det er på tide å friske opp ambisjonene fra 2023.

Ikke siden 2019 er det gitt nye konsesjoner for vindkraft på land i Norge. Samtidig lovet regjeringen i 2023 et betydelig kraftløft med mer strøm og bedre nettforbindelser innen 2030. Nå må det fortgang til for å nå konsesjonsmålet.

– Det vi egentlig gjør nå, er at vi skal bidra ennå sterkere, særlig med å få debatten over på et mer konstruktivt spor, sier LO-lederen.

I samarbeidet med regjeringen lover LO og NHO å mobilisere internt i egne rekker for å skape framdrift om kraftutbyggingen. De skal tydeliggjøre konsekvensene potensiell kraftmangel kan få for arbeidsplasser og konkurransekraften for norske bedrifter.

– Nå kan det skje noe, og da må ikke Stortinget si nei på grunn av noen lettvinte populistiske løsninger. Nå må vi si ja. Nå trenger vi å få opp tempoet, ellers så vil dette faktisk bli en større krise enn vi har, enn vi har sett for oss tidligere, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Statsforvalteren mister rettigheter

Ifølge Aasland vil lovforslaget legges fram for Stortinget for behandling innen neste vår.

Det blir opp til utbyggerne å konsekvensutrede prosjektene og søke om konsesjon. Konsesjoner skal gis av NVE alene, og Statsforvalteren mister sin innsigelsesrett.

Med dette vil alle nye vindkraftprosjekter stå og falle med hver enkelt kommunes beslutning.

Regjeringen vil foreslå i neste års statsbudsjett at staten forskutterer deler av produksjonsavgiften til kommunene, slik at de får inntekter av kraftprosjektene allerede fra byggestart.

Togtrafikken mellom Oslo S og Gardermoen går som normalt igjen etter signalfeil tirsdag morgen.

Det ble meldt om signalfeil tirsdag morgen, og litt over klokken 9 er togtrafikken i gang igjen.

– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute. Du må derfor regne med forsinkelser, og at enkelte avganger kan bli innstilt, skriver Bane Nor i en trafikkmelding.

Også gjennom hele mandagen var det problemer på Gardermobanen.

SV ser til Tyskland for å få slutt på voldsomme prissvingninger på drivstoff. Partiet vil blant annet nekte bensinstasjoner å skru opp prisene mer enn én gang i døgnet.

– Dette handler om å få mer forutsigbarhet. Det skal ikke være sånn at du må vokte over bensinstasjonen for å få med deg når prisen er høy og lav. Bensinmarkedet har blitt et spill der vanlige folk må gjette seg til når de skal fylle tanken, sier SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer til VG.

SV foreslår at bensinstasjoner kun får sette opp prisene én gang om dagen, presis klokken 12, samt at de må rapportere prisene til en offentlig prisoversikt.

Partiets mest radikale forslag er imidlertid muligheten til å bøtelegge stasjoner som bryter reglene. I Tyskland straffes de groveste bruddene med opptil 100.000 euro, tilsvarende rundt 1 million kroner.

– Bot er en naturlig sanksjon, men satsen er Konkurransetilsynet mer skikket til å sette enn oss på Stortinget, sier Hammer.

Bakgrunnen er at avgiftskuttet på drivstoff utgår 1. september, noe som vil øke pumpeprisene markant. SV mener reguleringer er bedre enn avgiftskutt, som de kaller lite treffsikkert og dyrt.

Fremskrittspartiet avviser forslaget kontant.

– Det folk og bedrifter trenger, er ikke mer byråkrati og reguleringer slik SV foreslår, men lavere avgifter slik Frp foreslår, slik at de får beholde mer av sine egne penger, skriver partiets finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi i en epost til VG.

Nesten 2000 ansatte ved lufthavnene kan gå ut i streik hvis meklingen som starter i dag, ikke fører fram.

I forrige uke ble en streik blant kabinansatte i SAS avverget ved at partene kom til enighet, men en streik blant de bakkeansatte kan føre til at både SAS, Norwegian og Widerøe blir berørt.

Meklingen mellom Parat (YS), Handel og Kontor (LO) og NHO Luftfart starter tirsdag morgen og går ut ved midnatt natt til 13. august.

Blir ikke partene enige, blir det streik fra arbeidstidens start torsdag 13. august.

Vil merkes

– Våre medlemmer står i frontlinjen og møter passasjerene gjennom hele reisen, fra innsjekk og boarding til forsinkelser, kanselleringer og andre uforutsette hendelser. Så det er klart at en eventuell streik vil merkes på de flyplassene som tas ut, sier forhandlingsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor i en pressemelding.

I forhandlingene mellom Handel og Kontor Norge og NHO Luftfart handler uenigheten om oppgjøret som helhet. Helt sentralt er lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid, verdsetting av kompetanse og behov for å utjevne lønnsforskjeller.

– Det var altfor stor avstand da vi møttes til forhandlinger, og det er flere krav som må forhandles og landes. Vi går inn i meklingen med mål om å sikre et godt resultat for våre medlemmer, sier Beckham.

– Kan bli vanskelig

Da det ble brudd i de direkte forhandlingene, opplyste Parat at de hadde mål om økt kjøpekraft og forutsigbarhet i arbeidshverdagen for medlemmene, men at de ikke ble enige.

– Vi kom ikke i mål med en totalitet som dekket våre viktigste krav under forhandlingene, men går inn i mekling for å finne løsninger og komme til enighet, sier Parats forhandlingsleder Thore Selstad Halvorsen i en pressemelding tirsdag.

Dersom meklingen mislykkes og en streik iverksettes torsdag morgen, vil det raskt merkes i avviklingen av flytrafikken.

– Hvis alle tas ut i streik, så blir det vanskelig å drive flyselskap, men selskapene må selv uttale seg konkret om konsekvensene, har kommunikasjonsleder Trygve Bergsland i Parat tidligere uttalt overfor NTB.

Håper på enighet

Handel og Kontor Norge har i sitt første streikeuttak varslet plassfratredelse for 186 medlemmer ved seks flyplasser, mens Parat har varslet plassfratredelse for 101 medlemmer i første omgang.

Blir streiken utvidet, kan totalt nesten 2000 ansatte bli tatt ut i streik.

En streik vil kunne ramme bakketjenester på flyplassene, som innsjekk, boarding, bagasjehåndtering, kundeservice og ansatte i administrasjon.

– Det kommer til å bli en krevende mekling, men vårt klare mål og håp er at vi skal lykkes med å bli enige. skriver administrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart i en epost til NTB.

To sanksjonerte tankskip som USA beslagla etter militæraksjonen mot Venezuela, selges som skrap.

Dubai-baserte Global Marketing Systems (GMS), som jobber med resirkulering av skip, kjøpte skipene i forrige måned. Kjøpesummen er ikke kjent, ifølge meldingen i sjøfartsavisen Lloyd's List.

Skipene som er solgt til opphugging, er Era – tidligere kjent som Marinera og Bella 1 – og Lileo, som tidligere het Galileo og Veronica. Skipene skal hugges opp i India.

– Amerikanske myndigheter har solgt dem til oss, og det foreligger en rettsordre som godkjente salget, men det er komplikasjoner, ikke minst det at vi ikke er helt sikre på hvem de tidligere eierne er, sier direktør Anil Sharma i GMS.

Russiskregistrerte Era ble beslaglagt av USAs kystvakt og spesialstyrker sør for Island i januar etter flere ukers forfølgelse på Atlanteren. Lileo, som også var russiskflagget, ble beslaglagt i Karibia. Beslagene skjedde kort tid etter at amerikanske styrker gikk inn i Venezuela og bortførte president Nicolas Maduro, som er tiltalt for omfattende narkotikasmugling i USA.

I forrige uke krympet USAs strategiske oljereserve til mindre enn 300 millioner fat. Det er det laveste nivået siden januar 1983.

Statistikk fra energidepartementet mandag viser at reserven var på 298,7 millioner fat, 6,1 millioner mindre enn uken før, melder CNBC. Til sammenligning ligger Norges samlede produksjon på rundt 2 millioner fat per dag.

Etter at USA og Israel innledet sin krig mot Iran i slutten av februar, ga president Donald Trump i mars ordre om at 172 millioner fat skulle frigjøres. Flere andre land tok lignende grep. Målet var delvis å stabilisere oljemarkedet og gjøre opp for at mye av oljen fra Persiabukta ikke lenger kom ut på markedet.

Foreløpig er det ingen klar vei ut av konflikten, og de globale oljelagrene er hardt presset som følge av krigen.

Bare 29 prosent av husholdningene i Midt-Norge har valgt fastprisavtalen norgespris, selv om markedsprisen ligger an til å bli rundt dobbelt så høy resten av året.

Det er tall fra Elhub som viser at kun 29 prosent av husholdningene i Midt-Norge har valgt norgespris, skriver E24.

Samtidig ligger markedsprisen an til å være rundt dobbelt så dyr som norgespris resten av året. Norgespris gir en fast pris på 50 øre per kWh med mva. (40 øre uten mva.).

Andelen husholdninger med norgespris er høyest i Sør-Norge med 76 prosent, mens andelen er 63 prosent på Østlandet. I Nord-Norge er det kun 460 husholdninger, eller 0,19 prosent av alle husholdningene, som har tegnet avtale om norgespris.

Regjeringen anslo opprinnelig kostnaden til i underkant av 10 milliarder kroner, men anslaget ble økt til 21,5 milliarder i revidert nasjonalbudsjett. Dagens norgespris gjelder ut 2026.

EUs regelverk for mer bærekraftig drivstoff både i luftfarten og skipsfarten vil tre i kraft i Norge tidligst 1. januar 2028, opplyser regjeringen.

Det har vært ventet at EU-forordningene ReFuelEU Aviation og FuelEU Maritime skulle tre i kraft tidligere, men mandag opplyste Klima- og miljødepartementet at regelverket vil tre i kraft tidligst i januar 2028.

EU-forordningene har til formål å redusere klimagassutslipp fra luftfart og maritim transport.

– Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet arbeider for at forordningene om drivstoff for luftfart og maritim transport kan innlemmes så raskt som mulig, skriver departementet på sine nettsider.

Nordmenn mener at Israel, Russland, USA og Iran er de landene som mest sannsynlig vil bidra til å utløse en storkrig, viser en ny undersøkelse fra Institutt for fredsforskning (Prio).

Undersøkelsen viser at nordmenn er bekymret over situasjonen i verden i dag.

Nesten seks av ti tror en ny væpnet konflikt vil bryte ut i Europa i løpet av de neste ti årene, og mer enn seks av ti mener demokratiet er i tilbakegang i verden.

Israel øverst

PRIO har gjennomført sin årlige undersøkelse om nordmenns syn på krig og fred.

Respondentene ble bedt om å vurdere hvor sannsynlig det er at ti ulike lands handlinger vil bidra til at en storkrig bryter ut i løpet av de neste ti årene.

Israel havnet øverst, med et snitt på 8,3 på en skala fra 1 til 10, så vidt foran Russland (8,1). USA kom på tredjeplass (7,5), fulgt av Iran (7,4).

Utvikling i Midtøsten

PRIO oppsummerer at funnene tyder på at nordmenns oppfatning av global sikkerhet ikke bare formes av Russlands krig i Ukraina, men i økende grad også av utviklingen i Midtøsten.

- Et av de mest slående funnene er at nordmenn vurderer Israel og Russland som omtrent like sannsynlige til å bidra til en framtidig stormaktskrig, sier fungerende direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Haakon Gjerløw, i en pressemelding.

- Det viser hvor raskt folks oppfatning av internasjonal sikkerhet kan endre seg i takt med pågående konflikter, legger han til.

Mer konflikt

Sju av ti mener det er mer væpnet konflikt i verden i dag enn for 20 år siden, og nesten seks av ti mener flere mennesker dør som følge av væpnet konflikt enn for to tiår siden.

PRIO peker på at disse oppfatningene gjenspeiler et sikkerhetspolitisk landskap i forverring.

I fjor opplevde verden 65 statsbaserte væpnede konflikter i 35 land, det høyeste antallet registrert siden andre verdenskrig, ifølge PRIOs siste rapport Conflict Trends: A Global Overview.

- Det er nå mange steder rundt om i verden der situasjonen er anspent, som Europa, Afrikas horn, Midtøsten, Sør-Asia og Sør-Kinahavet, og det er svært vanskelig å vite hvor den neste krisen vil oppstå, sier Gjerløw.

Norge skjermet?

Likevel ser nordmenn ut til å tenke at Norge er skjermet fra farene.

Mens seks av ti venter en ny krig i Europa i løpet av tiåret, tror bare 28 prosent at en krig er sannsynlig på norsk jord, og nesten halvparten mener det er usannsynlig, viser undersøkelsen, som ble gjennomført av YouGov på oppdrag fra PRIO i juni. Undersøkelsen har vært gjennomført årlig siden 2023.

Et nasjonalt representativt utvalg på 1 022 norske voksne deltok.