Flere budsjettmillioner skal gi barn flere bøker og større leselyst
Med 43,4 friske millioner skjerper regjeringen kampen mot algoritmer og negativ digitalisering. Barn og unge skal få flere bøker og økt leselyst.
– Ja, dette er 20,1 millioner kroner i friske midler i tillegg til det som allerede ligger i inneværende statsbudsjett, samt 23,3 millioner kroner fra tippemidlene, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) til NTB.
Med stor entusiasme og overbevisning framholder hun at økningen i budsjettbevilgningene til litteratur og leselyst for neste år er «en betydelig satsing fra Kulturdepartementets side».
Selv om beløpet synes lite, når det settes opp mot en budsjettramme på godt over 2000 milliarder kroner, forsikrer Jaffery at 20 millioner kroner mer på en enkeltpost i Kulturdepartementets budsjett er betydelig.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år legges fram mandag formiddag.
– Det er et alvorlig bakteppe. Fra Pirls-undersøkelsen vet vi at våre tiåringer har den laveste leselysten av alle 65 landene som var med. Samtidig viser Pisa-undersøkelsen at pilene går i feil retning når det kommer til barn og unges leseferdigheter. Barna leser mindre på skolen og hjemme – og de leser dårligere, sier stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap).
Hulen under Løvebakken
Politikerne har invitert NTB til Løvehulen – et slags fritidsrom for barn og unge som må være med stortingsforeldrene sine på jobb – dypt nede i Stortingets underjordiske korridornettverk.
Det første som møter oss, er riktignok to dataskjermer, men dypere inn i hulen er det både bøker og tegneserier.
– Vi vet at hver bok teller og at hver innsats teller. Det handler om å snu en slags blå, kald vind som har tåkelagt og skyggelagt lesing. Nå prioriterer vi fysiske bøker opp. Det er veldig viktig. Og det er jeg veldig stolt av, sier stortingsrepresentant Marit Strand, som representerer Senterpartiet i Oppland.
Lanserte ny leselyststrategi
Strand, statsråden og Waagen argumenterer med at digitaliseringen blant barn og unge har gått for langt. Det er avgjørende å sørge for at de ikke bare har tilgang til analog litteratur – bøker og tegneserier – men de også får et bredt og mangfoldig tilbud av forskjellige typer lesning, mener de.
I mai lanserte regjeringen sin nye leselyststrategi, som strekker seg til 2030. Den inneholder en rekke tiltak, blant annet flere fysiske bøker i grunnskolen.
I tillegg til rundt 30 millioner kroner i budsjettmidler over statsbudsjettet for i år, bevilget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 300 millioner kroner til innkjøp av anslagsvis over én million flere bøker til elever.
Slik fordeles budsjettmidlene:
* Kulturrådets skolebibliotekordning: 8,1 millioner kroner
* Innkjøpsordningen for tegneserier: 2 millioner kroner
* Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge: 1 million kroner
* Norsk Forfattersentrum, Leser søker bok og Foreningen! les: 2 millioner kroner hver
* Litteraturhusene: 3 millioner kroner
Slik fordeles spillemidlene:
* Kulturrådets skolebibliotekordning: 5 millioner kroner
* Innkjøpsordninger for sakprosa, skjønnlitteratur og oversatt litteratur for barn og unge: 1 million kroner hver
* Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og minoritetsspråk: 2 millioner kroner
* Kulturrådets ordning for litteraturformidling: 5 millioner kroner
* Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling: 8,3 millioner kroner
Togtrafikken i gang etter brann i lokomotiv
Det var tirsdag kveld full stans i togtrafikken mellom Lindeberg stasjon i Lillestrøm og Jessheim etter en brann, men ved midnatt natt til onsdag var trafikken i gang igjen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog ved 22-tiden.
Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Redningsmenn i Bristow Norway går ut i streik – mekling førte ikke fram
Meklingen for redningsmenn i Bristow Norway mellom Parat og NHO Luftfart har ikke ført fram og det er streik fra onsdag.
Lars Petter Larsen, forhandlingsleder for Parat og sier han er skuffet over manglende forhandlingsvilje fra arbeidsgiversiden og NHO. Han sier redningsmennene nå forbereder seg på en lang streik.
Larsen sier det er krevende å streike i redningstjenesten offshore, og at det fra onsdag derfor kun tas ut én redningsmann fra selskapets base i Bergen for å unngå at arbeidsgiver spekulerer i tvungen lønnsnemnd.
– Pilotene og sykepleier på oljeinstallasjonene opprettholder beredskap og syketransport, sier Parats forhandlingsleder.
Kan trappes opp
– Streikens første dag vil medføre at SAR-tjenesten til feltet Oseberg nedskaleres til såkalt LIM-SAR, (Limited Search and. Rescue) noe som betyr at SAR-beredskapen og tjenesten opprettholdes, men uten redningsmann.
Fra mandag er det varslet plassoppsigelse for ytterligere 21 redningsmenn.
– Streiken vil løpende vurdert trappet opp i dagene og ukene fremover, sier Larsen.
Han sier at eventuelle pasienter fra plattformene vil bli fraktet til sykehus på land på vanlig måte.
Brudd
De to meklerne, Mats Wilhelm Ruland og Bjørn Lillebergen konstaterte ved 00.30-tiden natt til onsdag at partene, Parat og NHO Luftfart, sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter.
I første omgang vil streiken ramme redningshelikopter (SAR-Offshore) fra Bristow Norways base i Bergen.
Kravet fra Parat var at de at de fikk den samme prosentvise lønnsøkningen som andre kolleger i SAR-tjenesten (search and rescue) allerede har fått i sitt tariffoppgjør. I fjor fikk blant annet pilotene i Bristow en avtale de var fornøyde med, etter fire ukers streik.
Redningsmennene krever også kompensasjon for reiser til tjenestestedene, slik andre tilknyttet SAR-tjenesten allerede får.
Brann stanser tog på Hovedbanen og Gardermobanen
Det er full stans i togtrafikken mellom Lindeberg og Jessheim på Hovedbanen, samt forsinkelser og innstillinger mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn på Gardermobanen.
Årsaken er ifølge Bane Nor en tidligere brann i sporet.
Bane Nor meldte først om problemene på Hovedbanen ved 22-tiden, men utvidet senere meldingen til også å gjelde på Gardermobanen.
Øst politidistrikt opplyser at nødetatene rykket ut etter melding om brann i teknisk rom på lokomotivet på et godstog. Brannen ble slukket av lokføreren, men ved 22.30-tiden var det fortsatt noe røyk fra rommet.
Toglinjer som kan påvirkes er:
R13: Drammen – Dal, Hovedbanen.
RE 10: Drammen – Lillehammer, Dovrebanen
RE11: Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen.
R 12: Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen
F6: Oslo S – Trondheim S, Dovrebanen
Latvia vil bruke 5 prosent av BNP på forsvaret
Latvia varsler opprustning og vil på sikt bruke 5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret, opplyser regjeringen.
Neste år vil Latvias forsvarsbudsjett tilsvare 4 prosent av BNP. Deretter skal det økes ytterligere til 5 prosent av BNP, opplyste statsminister Evika Silina og forsvarsminister Andris Spruds etter et regjeringsmøte tirsdag.
Nato-landene har forpliktet seg til å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret, men USAs president Donald Trump har tatt til orde for at de må bruke 5 prosent.
USA bruker i år i underkant av 3,4 prosent av BNP på forsvaret, mens Latvia planlegger å bruke i overkant av 3,4 prosent i år
– Latvias forsvarsbudsjett må økes da det umiddelbart trengs ytterligere militær kapasitet, sier Spruds.
Silina understreker at pengene må skaffes til veie ved å kutte i landets øvrige budsjetter.
Stor asteroide kan treffe jorda i 2032
En massiv asteroide kan komme til å treffe jorda i 2032, advarer USAs romfartsadministrasjon Nasa, som anslår at det er 3,1 prosent risiko for en fulltreffer.
Selv om det kan virke som om risikoen er relativt liten, og faren også ligger langt fram i tid, understreker Nasa at asteroiden 2024 YR4 er den største trusselen fra verdensrommet i moderne tid.
Astronomer vil følge nøye med framover, noe som blant annet vil skje ved hjelp av James Webb-teleskopet, det største og mest avanserte teleskopet som noensinne er sendt ut i verdensrommet.
Trusselen fra 2024 YR4 kan for noen virke skremmende ettersom asteroiden er stor nok til å kunne legge en hel by i grus, men ekspertene finner ingen grunn til å slå alarm.
– Jeg har ikke panikk, sier forskeren Bruce Betts i Planetary Society.
Etter hvert som astronomer samler mer data om asteroiden, vil det trolig bli klart at risikoen for at den skal treffe jord blir lik null, mener Betts.
Sist en asteroide på over 30 meter i diameter kom faretruende nær jorda, var i 2004. Da ble det anslått at det var 2,7 prosent risiko for en fulltreffer, noe som slett ikke skjedde.
2024 YR4 ble oppdaget av El Sauce-observatoriet i Chile 27. desember.
Astronomene har anslått at asteroiden har en diameter på mellom 40 og 90 meter, og ifølge foreløpige beregninger kan den treffe jorda 22. desember 2032.
Tsjad hevder å ha drept hundrevis av Boko Haram-opprørere
Regjeringshæren i Tsjad hevder å ha drept nærmere 300 opprørere fra islamistgruppa Boko Haram de siste fire månedene.
Offensiven mot Boko Haram er nå avsluttet, og regjeringsstyrkene opplyser å ha mistet 24 soldater mens den pågikk. Tre sivile er også drept.
President Mahamat Idriss Déby beordret operasjon Haskanite etter at Boko Haram i oktober angrep en militærbase i Ngouboua og drepte 40 regjeringssoldater.
Boko Haram har sitt utspring i det nordlige Nigeria, men gruppen er også aktive i Tsjad, Kamerun og Niger.
Rundt 40.000 mennesker er drept i de fire landene siden islamistgruppen grep til våpen i 2003, og 2 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem.
Tsjad avsluttet nylig sitt lange militære samarbeid med den tidligere kolonimakten Frankrike, og de siste franske soldatene forlot landet i januar.
Ifølge militære kilder er tyrkiske instruktører nå på plass i Tsjad for å lære opp regjeringshæren i bruk av droner som er kjøpt fra Tyrkia.
Feil på sporveksel i Drammen fører til togforsinkelser
En feil på en sporveksel på Brakerøya i Drammen fører tirsdag ettermiddag til forsinkelser.
– Brakerøya–Drammen har færre spor i bruk. Du må regne med forsinkelser. Dette skyldes feil på en sporveksel, skriver Vy på sine nettsider.
Bane Nor melder appen sin at sporvekselen det er feil på er ved Brakerøya.
– Vi vet foreløpig ikke hvor lang tid dette vil ta, skriver de.
Alle overlevde flydramaet i Toronto
Liv gikk på mirakuløst vis ikke tapt da passasjerflyet fra Delta Air Lines krasjlandet, mistet den ene vingen, begynte å brenne og havnet opp ned på flyplassen i Toronto mandag.
Flyet, som kom fra Minneapolis i USA, hadde 76 passasjerer og et mannskap på fire om bord.
21 mennesker ble behandlet for skader etter den dramatiske krasjlandingen, men 19 av dem var tirsdag utskrevet, opplyser en talsperson for flyplassmyndighetene i Toronto-området.
Tilstanden til de to øvrige er ikke kjent, men mandag ble det opplyst at tilstanden til to voksne og et barn var kritisk.
Årsaken til krasjlandingen er ikke kjent, men ifølge ubekreftede meldinger skal flyet ha hatt stor fart da det kom inn for landing.
Det var snøvær og vindkast opp mot 18 sekundmeter ved flyplassen, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til ulykken.
Medlemmer av kultlignende gruppe anklages for drap i USA
Lederen av en kultlignende gruppe kjent som «Zizianerne» er varetektsfengslet i Maryland. Gruppa knyttes til seks drap i tre amerikanske delstater.
Lederen for gruppa er bloggeren Jack LaSota (34), som er kjent som Ziz og kommer fra Berkeley i California. LaSota ble pågrepet søndag sammen med Michelle Zajko (32) Daniel Blank (26) i Frostburg i Maryland.
De tre anklages for ulovlig inntrengning, hindring av rettsvesenet og besittelse av håndvåpen.
Zizianerne som gruppa omtales som, har blitt knyttet til drapet på grensevakt David Maland nær den canadiske grensen i januar og fem andre drap i tre delstater. Ideologien deres er uklar, men LaSota har skrevet om temaer som veganisme, kjønnsidentitet og kunstig intelligens.
Dommeren i saken beordret LaSota holdt i varetekt uten kausjon, med henvisning til faren for fluktrisiko og hensynet til offentlig sikkerhet. Aktoratet sa at LaSota «ser ut til å være lederen av en ekstremistgruppe kjent som Zizianerne» som har blitt knyttet til drap.
Polen: Ingenting tyder på at amerikanske soldater hentes hjem fra Øst-Europa
Det er ingenting som tyder på at president Donald Trump vil redusere USAs styrkenærvær i Øst-Europa, sier Polens president Andrzej Duda.
Duda tok tirsdag imot Trumps spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg, og fikk forsikringer om at de amerikanske styrkene vil bli værende i Øst-Europa.
– Det er absolutt ingen amerikansk intensjon om å redusere sikkerhetsaktivitetene eller antallet amerikanske soldater i vår del av Europa, sa Duda etter møtet, med henvisning til Natos såkalte østflanke og Polen.
Ifølge Duda lovet USAs forsvarsminister Pete Hegseth tvert imot å øke antallet amerikanske soldater i Polen da de to møttes i forrige uke.
USAs visepresident J.D. Vance gikk nylig til frontalangrep på europeiske land under sikkerhetskonferansen i München og krevde at de tar en større del av ansvaret for egen sikkerhet. Dette skapte frykt for at Trump planlegger å redusere antallet amerikanske soldater i Europa.
USA har i dag rundt 78.000 soldater stasjonert i Europa, rundt 37.000 av dem i Tyskland.
10.000 amerikanske soldater er også stasjonert i Polen.