Fiskerne krever kompensasjon for tiltakene i Oslofjorden
Norges Fiskarlag sender torsdag brev til regjeringen med krav om kompensasjon for de inngripende vernetiltakene i Oslofjorden.
– Det kan ikke være tvil om at når myndighetene tar levebrødet fra noen, så må det også kompenseres på en rettferdig måte. Noe annet vil være fullstendig uhørt, sier leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag i en pressemelding.
Regjeringen innfører fra nyttår et ti år langt forbud mot å fiske i indre Oslofjord og to andre deler av fjorden. I tillegg strammes det inn i hele fjorden på hvordan man kan fiske.
– Det vil være dramatisk for rekeflåten, og det er mest sannsynlig begynnelsen på slutten på rekefisket i fjorden slik vi har kjent det, sa Heggebø til NTB da tiltakene ble gjort kjent.
Åpner for kompensasjon
Overfor NTB har både fiskerministeren og statsminister Jonas Gahr Støre åpnet for at det kan komme en kompensasjonsordning for rekefiskere som blir skadelidende av vernetiltakene.
– Nå skal vi ha en god dialog og følge med på hva som skjer, og hvordan det utvikler seg. Så får vi komme tilbake til om det skal ses på kompenserende tiltak, sa Næss.
I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet torsdag tar Fiskarlaget opp en rekke forhold knyttet til de varslede vernetiltakene for Oslofjorden.
Det gjelder blant annet nødvendige justeringer for å ivareta de minste fartøyene som rammes hardest av nullfiskeområdene, og behovet for kompenserende tiltak.
Vil møte statsråden
Fiskarlaget har bedt om et snarlig møte med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
– Regjeringen har selv sendt signaler om at de berørte fiskerne må kompenseres, og dette har vi også eksempler på fra tidligere. Avviklingen av pelsdyrnæringen er dessverre et nærliggende eksempel, poengterer Heggebø.
– Vi får håpe myndighetene har lært noe av den prosessen. Norges Fiskarlag vil gå i dialog med myndighetene om hvordan de kompenserende tiltakene bør utformes, og vi legger til grunn at regjeringen vil sette i gang dette arbeidet umiddelbart, sier han.
Telenors Myanmar-exit skal granskes av Kontrollkomiteen
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har vedtatt å åpne kontrollsak om Telenor og deres engasjement i Myanmar.
Telenors datterselskap Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Militærjuntaen fikk dermed tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.
– Det som til nå har kommet fram om Telenors opptreden i Myanmar, er totalt uakseptabelt. Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).
Ber om innsyn
Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet og eierdialogen mellom regjeringen og selskapet om Myanmar-avviklingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets data.
Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener Næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.
Komiteen har tirsdag også vedtatt å sende nytt brev til næringsministeren med krav om innsyn i eierskapsdialogen.
– Komiteen ser alvorlig på at regjeringen fortsetter å skjule seg bak argumentet om at eierskapsdialogen med statlige selskaper må være fortrolig. Det er fullt mulig å unnta informasjon til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra offentligheten, sier Amundsen.
Amundsen mener regjeringens motvilje til å gi innsyn i eierskapsdialogen gir inntrykk av at de har noe å skjule.
Brutalt kupp
Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar grep militæret makten i et kupp i februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Tusenvis ble drept i demonstrasjonene som brøt ut.
Landets sivile leder Aung San Suu Kyi og mer enn 20.000 andre er blitt pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.
ESA godkjenner flyplasstøtte i Mo i Rana
EØS-tilsynet ESA har godkjent ekstra støtte gitt til Avinor for bygging av ny flyplass nær Mo i Rana i Nord-Norge, opplyses det i en pressemelding.
ESA godkjente støtte til prosjektet allerede i 2022. I mars 2023 søkte Avinor om ytterliggere finansiering som følge av reviderte kostnadsoverslag og forlengelse av rullebanen med ytterligere 200 meter.
Prosjektet har som mål å gi Helgeland-regionen en større flyplass og bedre forbindelser til resten av Norge og EØS-området. Investeringen skal også bidra til regional utvikling.
Den nye flyplassen skal ligge rundt 11 kilometer fra Mo i Rana og ventes å nå full kapasitet våren 2027.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 76,80 øre per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 84,8 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn tirsdag og 38,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 84,8 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,5 øre høyere enn tirsdag og 35,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,28 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,8 øre, dekkes 8,8 øre.
Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 36,10 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 36,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 49,1 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre høyere enn tirsdag og 23,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,35 kroner per kWh og snittprisen var 1,011 kroner.
Maksprisen onsdag på 49,1 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 5,4 øre høyere enn tirsdag og 32,06 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 67,09 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 26,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 53,70 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 63,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,07 øre høyere enn tirsdag og 29,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 45,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,35 kroner per kWh og snittprisen var 1,23 kroner.
Maksprisen onsdag på 63,2 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,8 øre lavere enn tirsdag og 21,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,014 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 45,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 86,40 øre per kWh onsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,0076 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,5 øre lavere enn tirsdag og 27,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 78,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 1,0076 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 69,8 øre lavere enn tirsdag og 42,04 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,48 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,0076 kroner, dekkes 23,1 øre.
Minsteprisen blir på 78,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 81,20 øre per kWh onsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 97,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 7,7 øre lavere enn tirsdag og 30,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 70,06 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 97,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 63,6 øre lavere enn tirsdag og 3,03 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,43 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 97,2 øre, dekkes 20,002 øre.
Minsteprisen blir på 70,06 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Makspris på 1,01 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,0076 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 97,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 63,2 øre, i Nord-Norge blir den 49,1 øre, og i Vest-Norge blir den 84,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 26,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 70,06 øre, Sørvest-Norge 78,4 øre, Midt-Norge 45,8 øre og Vest-Norge 67,1 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,7 kroner per kWh og 24,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,42 kroner per kWh og 6,01 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Kongsberg skal integrere antidronesystem i luftvernsystem for Nederland
Kongsberg har inngått en kontrakt med et tysk selskap om levering av kommando- og kontrolløsning til luftvernsystemet Skyranger 30.
Sluttkunden er det nederlandske forsvarsdepartementet, opplyser Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.
Kontrakten er signert med tyske Rheinmetall Air Defence og skal sikre «sømløs integrasjon» mellom Skyranger 30 og luftvernsystemene Nasams og Nomads, ifølge Kongsberg.
– Når Skyranger 30 inngår i samme nettverk som Nasams og Nomads, kombinert med en effektiv kommando- og kontrollarkitektur, får Nederland en av de mest fleksible løsningene på markedet, sier Kjetil R. Myhra i Kongsberg Defence & Aerospace i pressemeldingen.
Ifølge ham dekker systemet et bredt utvalg av luftvernoppdrag, deriblant håndtering av små og mellomstore droner.
Ny makrellavtale i boks
Norge, Storbritannia, Færøyene og Island er blitt enige om en ny makrellavtale, som skal redusere fiskepresset over tid.
Avtalen bygger på den eksisterende avtalen fra i fjor, men andelene er noe justert, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Jeg er svært glad for at vi har inngått en ny langsiktig avtale om å forvalte og fordele makrellbestanden. Avtalen vil bidra til å begrense fiske på makrell og dermed redusere fiskepresset over tid, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Norge beholder adgang til å fiske store deler av sin kvote i Storbritannias økonomiske sone, mens Færøyene og Island på sin side får adgang til å fiske deler av sin kvote i norsk økonomisk sone.
Avtalen, som i utgangspunktet gjelder ut 2028, innebærer en kvote på nær 300.000 tonn makrell, hvorav Norges kvote i løpet av 2026 utgjør 79.000 tonn.