Nyhetsstudio

Handel og Kontor i Norge (HK Norge) og NHO Luftfart sitter fortsatt i mekling om lønnsoppgjøret for bakkeansatte på flyplassene.

Blir de ikke enige før meklingsfristen ved midnatt, går 183 ansatte ut i streik fra og med midnatt natt til torsdag 13. august, før streiken trappes opp til 580 ansatte fra 18. august, skriver forbundet i en pressemelding.

Opptrappingen vil ramme flytrafikken til Widerøe på mindre flyplasser og kan gi store komplikasjoner for flere SAS-ruter.

– Våre medlemmer står i frontlinjen og møter passasjerene gjennom hele reisen, fra innsjekk og boarding til forsinkelser, kanselleringer og andre uforutsette hendelser. Så det er klart at en eventuell streik vil merkes på de flyplassene som tas ut, sier forhandlingsleder Christopher Beckham.

Uenigheten handler om lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid og høyere verdsetting av kompetanse.

En hel eller delvis solformørkelse bredte seg over Europa onsdag kveld, mer eller mindre synlig for tilskuerne.

På Island skapte skyer problemer for dem som ville se den totale solformørkelsen. Flere tusen samlet seg i byen Keflavik, omtrent 50 kilometer sørvest for hovedstaden. Reykjavik selv har ikke opplevd en total solformørkelse siden 1433.

I Spania fulgte millioner av turister og innbyggere spent med hele dagen for å se den totale solformørkelsen. Sist gang fastlands-Spania opplevde fenomenet var i 1905. I nordvestlige Spania dekket månen sola og gjorde dag til natt i ett minutt og 18 sekunder.

Den spanske regjeringen iverksatte omfattende sikkerhetstiltak og delte ut to millioner formørkelsesbriller gratis.

Solformørkelsen har også ført til skyhøye hotellpriser. Et rom i Reykjavik natt til torsdag koster i gjennomsnitt over 1000 dollar, tilsvarende rundt 9500 kroner, melder Financial Times. I Spania har private balkonger og takterrasser med godt utsyn blitt leid ut for flere hundre euro.

Solformørkelsen startet i det nordlige Sibir, før den gikk over Grønland og Island før den nådde Spania rundt klokka 20.30.

Samtidig var en delvis solformørkelse synlig i andre deler av Europa og nær Alaskas stillehavskyst. Den delvise formørkelsen vil også være synlig i andre deler av verden, blant annet i deler av Nord-Amerika og Vest-Afrika.

En solformørkelse oppstår når sola, månen og jorda stiller seg på linje, slik at månens skygge faller på jorda. Da kan himmelen bli nesten helt mørk, temperaturer kan synke og stjerner bli synlige mens sola blokkeres av månen.

En signalfeil førte til at det var færre spor i bruk i Romeriksporten mellom Oslo S og Lillestrøm. Onsdag kveld opplyser Bane Nor at feilen er rettet.

– Reisende må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, skriver selskapet på sine nettsider.

Det har vært meldt om problemer med Romeriksporten siden mandag. Tunnelen åpnet da etter å ha vært stengt siden 27. juni på grunn av omfattende vedlikeholdsarbeid, skriver Romerikes Blad.

Onsdag kveld inntreffer en sjeldent stor solformørkelse over kongeriket. Om man faktisk får øye på den, avhenger av skydekket.

Øyeblikket når månen passerer mellom jorden og solen, kalles en solformørkelse. Neste gang en solformørkelse av denne størrelsen er synlig over Norge er i 2039.

Det var ventet at over 80 prosent av solen vil være dekket til, hvis du befinner deg på det norske fastlandet onsdag kveld mellom klokken 19 og 21. Ser du formørkelsen fra Svalbard, vil hele 90 prosent av solen være dekket.

Om man faktisk får øye på fenomenet er derimot et annet spørsmål. Ifølge Meteorologisk institutt er det meldt mye skyer over store deler av landet.

– Det er jo ikke en alle tiders dag for solformørkelse, men i hvert fall i Rogaland, i Øst-Finnmark og på Finnmarksvidda kan man få den med seg, sier vakthavende meteorolog Johanne Ordahl i Meteorologisk Institutt til NTB.

– Utover kvelden vil det bli bedre i Agder, og det kan også bli mulighet for å se den i ytre strøk på Østlandet. Det vil nok være litt skyer foran, men kanskje kan man skimte den gjennom et tynt skydekke. Her og der vil det sprekke opp, så noen vil være heldige, fortsetter hun.

Meteorsverm samme kveld

Om du går glipp av solformørkelsen, kan du kanskje få med deg en meteorsverm i stedet, sier meteorologen.

Det forutsetter imidlertid at det er mørkt nok der du er.

– Det sprekker opp i skydekket i deler av Vestland, Telemark og Buskerud utover natten. Nattuglene der kan hvertfall få med seg meteorsvermen, selv om solformørkelsen er over, sier Ordahl.

Meteorsvermen Pereidene følger kometen Swift Tuttle, som har gått i bane rundt jorden i tusenvis av år. Det er 30.000 år til neste gang en meteorsverm skjer samme dag som en solformørkelse.

– Så det er mye snacks i vente for dem som befinner seg der det er mindre skyer.

Mange år til neste gang

Mindre solformørkelser skjer to til fem ganger i året, ifølge Store norske leksikon. Det er derimot 13 år til neste ringformede solformørkelse er synlig over Trøndelag og Nordland, den 21. juni 2039. I Sør-Norge må man vente helt til 11. juni 2048, altså 22 år, før man kan se en solformørkelse som kan måle seg med den vi får i dag.

Neste totale solformørkelse i Norge skjer først i år 2126.

Bruk beskyttelsesbriller

Om du skal ut og kikke må du huske tilstrekkelig verneutstyr. Det frarådes å se direkte mot solen uten beskyttelsesbriller med riktig solfilter - selv når det meste av solen er skjult. Vanlige solbriller er ikke nok, ifølge ekspertene.

– For selv om solen blir litt formørket, så lyser den omtrent like sterkt. Den eneste tiden man kan se på en solformørkelse uten briller, er akkurat når det er en total solformørkelse og den er dekket helt, forklarer astrofysiker Maria Hammerstrøm til VG.

Det pågående ebolautbruddet i Kongo er i ferd med å forbigå det dødeligste utbruddet fram til nå, Vest-Afrikautbruddet fra 2014 til 2016, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den gangen døde over 11.000 av de mer enn 28.000 bekreftede smittede, ifølge tall fra lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus.

I nåværende tempo ligger utbruddet av den sjeldne bundibugyovarianten øst i Kongo an til å bli langt verre. Så langt er det 4300 bekreftede tilfeller og over 2000 døde, men trolig er det store mørketall.

Iran-krigen og en ny El Niño har ført til at avgiftene for å seile gjennom Panamakanalen er 16 ganger høyere enn på samme tid i fjor.

Prisen for transittillatelse gjennom kanalens mest brukte sluser har i august et gjennomsnitt på 1,1 millioner dollar, skriver Financial Times. Det tilsvarer rundt 10,4 millioner norske kroner.

Det er mer enn 16 ganger gjennomsnittet for samme periode i fjor.

Prisen for å seile gjennom noen av de største slusene har under auksjoner nådd opp til 3,78 millioner dollar.

Hormuz-effekt

Ifølge avisen har prisene skutt i været siden Iran-krigen startet, som førte til at Hormuzstredet ble stengt.

Ettersom svært begrenset med olje har kommet gjennom Hormuzstredet, har asiatiske kjøpere blitt tvunget til å øke innkjøpene av olje og petroleumsprodukter fra den amerikanske golfkysten.

Dermed seiler flere oljetankere gjennom kanalen.

Påvirkes av kraftig El Niño

Samtidig har en ny El Niño utviklet seg over sommeren. El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet. Den høynede temperaturen kan føre til alvorlig tørke og varmere vintre.

Årets El Niño forventes å bli sterkere enn normalt, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA).

I Panamakanalen stiger nå prisene på grunn av synkende vannstand.

– Problemet akkurat nå er at vannstanden synker jevnt og trutt, og det skal den egentlig ikke gjøre fra mai til desember, sier Ross Griffith, leder for fraktprising i Amerika hos Argus, til Financial Times.

Prisene stiger fordi lavere vannstand ventes å begrense hvor mye last skip kan frakte gjennom kanalen, og kan potensielt redusere antallet transitttillatelser senere i år.

Oljesøl fra et grunnstøtt tankskip er i ferd med å nå strendene i Oman, melder FNs maritime organisasjon.

Tankskipet Caroline Bezengi gikk på grunn allerede 30. juni med en last på 800.000 fat russisk olje på vei til markeder i Asia. Skipet ligger 22 nautiske mil utenfor kysten av Oman og fiskelandsbyen Sharbithat, opplyser Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Olje har lekket ut over lengre tid, og flaket er nå på nesten 400 kvadratkilometer, melder myndighetene i Oman.

IMO sier at flaket beveger seg i nordøstlig retning mot den omanske øya Al-Qibliyyah, og noe olje skal ha nådd fastlandet. Oljevernberedskapen er i full sving, heter det.

Monsunsesongen har gjort det vanskelig å ta seg ut til tankskipet, og redningsarbeidet er blitt forsinket.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt nettverksdannelse blant ekstreme islamister i Norge og en økning av mindreårige som eksponeres for ekstrem islamistisk ideologi.

– Overordnet er terrortrusselnivået uendret, det er moderat, det vil si nivå 3 av 5. Men vi ser en negativ utvikling når det gjelder ekstrem islamisme, og det er økt nettverksdannelse og at de blir tettere forbundet, sier kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald til NTB.

Hun er i Arendal for å fortelle om trekk ved ekstremisme og radikalisering i Norge. Sammen med justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil PST rette oppmerksomheten mot at unge kan radikaliseres mye raskere enn hva en tidligere har sett.

– Majoriteten av de ekstreme islamistene er 15 til 17 år, det er barn og gutter. Men de kan også være yngre, helt ned i tolv-tretten års alder, sier Roald.

Frykter terror

– I ytterste konsekvens så frykter vi jo det en har sett i Vesten og ellers, at mindreårige rett og slett begår terror. Det er jo et katastrofescenario for alle parter, sier hun.

Det er registrert høy angrepsaktivitet blant ekstreme islamister i Vesten og Europa de siste årene. Også i Norge ser PST en utvikling der enkeltpersoner støtter og aksepterer bruk av vold, og som har en ekstrem islamistisk overbevisning.

– Nå ser vi at disse forbindelsene har økt aktivitet, økt kontakt og større kontaktflater mot hverandre. Det er det ene utviklingstrekket vi ser som gjør at vi sier at dette peker i feil retning, sier Roald.

I stor grad dreier det seg om barn og unge som har falt utenfor sosialt og som strever på mange andre områder.

– Vi er helt avhengige av at folk i nær omgangskrets til disse mindreårige responderer, fordi PST har egentlig ikke noe å gjøre inne i 15-åringers mobiler. Vi skal ikke følge med sånn. Så tidlig innsats er klokt og lurt for oss alle. Det betyr også at det egentlig har kommet for langt når noen ringer PST, sier hun.

Må forhindre

Justisministeren er opptatt av at PST må dele det de ser av bekymringsfulle utviklingstrekk slik at preventive tiltak kan settes inn.

– Fordi når ting treffer PSTs mandat, så er det kommet for langt. Og derfor så er det viktig å se på hvordan vi kan forhindre at barn og unge radikaliseres og rekrutteres til ekstremisme, sier Astri Aas-Hansen til NTB.

Justisdepartementet vil møte den negative trenden med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror. Det innebærer også at det skal opprettes et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og at det skal forskes mer på ekstremisme.

Mye grov vold

Det er ikke bare unge muslimer som tenderer mot ekstrem islamisme, som PST ser er utsatt for potensiell radikalisering.

– Det gjelder i og for seg også for høyreekstremister, at det er mange mindreårige som utsettes for den typen ideologi også. Og felles for begge grupper er at de også konsumerer mye grov vold på nett. De får bilder og videoer av grov vold og tortur rett inn på mobilene sine, som på en måte senker terskelen for hva som er normalt, sier kontraterrorsjefen.

Det er geografiske forskjeller mellom de ulike nettverkene og hvilken tilknytning de har til islam.

– Majoriteten er født og oppvokst i Norge. Så er det en god del av dem som har foreldre eller besteforeldre som har bakgrunn fra konfliktområder. De ekstreme islamistene er noe mer konsentrert rundt Oslo-området, nedover mot Sørlandet rundt Oslofjorden. Men blant de ekstreme islamistene er det også konvertitter over hele landet, sier Ane Mannsåker Roald.

Universitetet i Tromsø skal lede sekretariatet for det femte internasjonale polaråret (IPY-5). Dermed skal global forskning i polområdene koordineres fra Norge.

Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse onsdag.

Universitetet i Tromsø (UiT) skal lede sekretariatet, som består av fire kunnskapsinstitusjoner fra Sør-Korea, Chile og Norge. Disse skal sammen koordinere global forskning knyttet til polarområdene i en tiårsperiode før, under og etter polaråret i 2032–33, opplyser UiT i en pressemelding.

Arbeidet starter opp allerede til vinteren.

– Norge har gjennom mange tiår bygget opp sterke fagmiljøer og internasjonalt samarbeid innen polarforskning. Med den kompetansen vi har samlet i Tromsø og ellers i landet, mener vi å være godt rustet til å ta et ansvar i koordineringen av det neste internasjonale polaråret, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT.