Fem år siden Norge stengte ned: – Barna måtte være hjemme, mens fedrene kunne gå på pub
Det har nå gått fem år siden koronaviruset traff Norge og vi ble satt i en beredskap ingen hadde opplevd siden andre verdenskrig. Hva har vi lært?
– Etter at myndighetene hadde gjort lite i ukene før, måtte man rundt 12. mars gjøre noe. Valget sto likevel ikke mellom omfattende nedstenging eller ikke noe. Man kunne ha valgt en middelvei, sier professor og fungerende smitteverndirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Pandemien preget nesten alle sider ved samfunns- og hverdagslivet fra den første nedstengingen 12. mars 2020 til de siste strenge smitteverntiltakene ble opphevet 12. februar 2022.
Folk ble beordret til å jobbe hjemmefra, begrense reiser og unngå møter med andre. Skoler, organisert fritidsaktivitet og idrett ble stengt helt ned. Men hvor forholdsmessig var egentlig myndighetenes styring?
Fem år etter nedstengingen er det offentliges gjennomgang av pandemihåndteringen avsluttet. Nylig var Stortingets kontrollkomité klar med sin innstilling.
Understreker alvoret
Koronakommisjonen var tidlig ute, allerede i 2021, med å påpeke at myndighetene ikke var godt nok forberedt da pandemien sto på dørterskelen året før. Det til tross for at man visste at pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stiller seg bak denne konklusjonen i sin innstilling.
Det gjør også smitteverndirektør Aavitsland. Han deltok i håndteringen og observerte pandemien både sentralt og lokalt gjennom jobben som overlege ved FHI, som kommuneoverlege og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen.
– Hva mener du er den viktigste lærdommen for Norge etter nedstengingen?
– Den første lærdommen er at beredskap er viktig. Den andre er at uoverveide smitteverntiltak kan ramme alle mennesker, næringslivet, foreningslivet og undervisningssektoren. Skadevirkningene kan bli enormt kostbare, sier Aavitsland.
I Koronakommisjonens første rapport fra 2021 ble det nemlig påpekt at myndighetene «åpenbart» ikke forsikret seg om at tiltakene helt i starten av pandemien var i tråd med menneskerettighetene. Blant annet innførte mange kommuner besøksforbud i omsorgsboliger våren 2020 uten å ha hjemmel til det.
– Komiteen er enig med kommisjonen i denne vurderingen og vil understreke alvoret i funnene på dette punktet, heter det i innstillingen.
Usikkerheten rådet
Våren 2022, da Koronakommisjonen la fram sin andre rapport, var Norge blant landene i Europa som hadde lavest dødelighet og sykdomsbyrde, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i den økonomiske aktiviteten.
– Komiteen mener dette gjelder både i perioden hvor regjeringen Solberg hadde ansvaret og etter at regjeringen Støre tok over, heter det i kontrollkomiteens innstilling.
Både Koronautvalget og -kommisjonen har pekt ut smitteverntiltak de i ettertid mener var unødvendige eller for svakt begrunnet. Det endrer imidlertid ikke kontrollkomiteens konklusjon om at myndighetens håndtering samlet sett var god.
– Komiteen vektlegger her den betydelige usikkerhet som hele tiden forelå rundt smittespredningens omfang og pandemiens utvikling.
– Klarte ikke skjerme barna
Mens samfunnet her til lands ble stengt ned, gikk svenske myndigheter for en annen strategi som i langt større grad baserte seg på frivillighet.
Da pandemihåndteringen var tema for høringen i Stortinget i desember 2024, stilte saksordfører spørsmål om vi «i dag med trygghet kan si at den norske strategien var mer vellykket enn den svenske». Både tidligere FHI-direktør Camilla Stoltenberg og tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog slo i sine svar fast at vi ikke kan det.
To år med begrensninger som stengte skoler og fritidstilbud utgjør en stor del av barndommen eller ungdomstiden. Fem år etter nedstengingen mener kontrollkomiteen at det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av dette.
Barneombud Mina Gerhardsen la under høringen i Stortinget vekt på at pandemien ble en stor belastning for barn som allerede var i en utsatt situasjon – blant annet barn i familier med rusproblematikk, psykiske lidelser, høyt konfliktnivå og vold.
– På tross av målet om å skjerme barn og unge, klarte ikke myndighetene våre dette, sa Gerhardsen.
Hvem skal fatte vedtak?
Det formelle vedtaket om å stenge ned landet for fem år siden ble ikke fattet av regjeringen, men av Helsedirektoratet med hjemmel i hastebestemmelsen i smittevernloven.
Koronakommisjonen gjorde en juridisk vurdering av dette vedtaket og betegnet det som «tvilsomt» at det bare var direktoratet som kunne fatte beslutningen fort nok. Vedtaket burde vært fattet i statsråd, mente kommisjonen.
Etter dette første pandemitiltaket 12. mars 2020 endret daværende statsminister Erna Solberg (H) praksis, og det ble deretter statsrådsbehandling av nye tiltak.
– Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, vil slå fast at den manglende statsrådsbehandlingen 12. mars 2020 var uakseptabel, skriver kontrollkomiteen i innstillingen.
Høyre og Venstre satt i regjering da beslutningen ble tatt. De mener, ifølge innstillingen, at Helsedirektoratets vedtak om nedstenging ble gjort i tråd med lovverket.
Kunne valgt middelveien
Hadde nedstengingen vært mulig å unngå? Aavitsland mener tiltakene helt i startfasen i det minste kunne vært mindre omfattende dersom myndighetene hadde forberedt seg bedre.
Regjeringen burde tatt styringen, lagt en strategi, bestemt et mål for håndteringen og vurdert fordeler og ulemper med hvert tiltak, mener smitteverndirektøren.
– Etter en slik prosess ville man neppe ha stengt barnehager, skoler og universiteter, forbudt utendørsidrett og langt på vei stengt grensene. Altså, barna måtte være hjemme, men fedrene deres kunne gå på pub for å spise pizza og se fotballkamp.
Når Aavitsland sier at myndighetene kunne ha valgt en middelvei i den innledende pandemihåndteringen, sikter han til en vei som hadde tatt flere hensyn enn smittetallene.
– Problemet var jo ikke å finne på tiltak som ville bremse smittespredningen, men å finne tiltak som hadde bra balanse mellom nytte og ulemper, sier han og utdyper:
– Så, nei, jeg tror ikke at alle tiltakene var forholdsmessige. Det virker som om de fleste nå er enige om at særlig skolestengingen var en feil.
Bedre forberedt nå
Alt det som har kommet fram under gjennomgangen av pandemihåndteringen, har ført til at Stortinget fremmer flere forslag.
Blant annet ber Stortinget nå regjeringen om å gjennomgå alle krise- og beredskapslover for å sikre at hensynet til barn blir ivaretatt i krisetid.
Og skal vi tro smitteverndirektør Aavitsland, er Norge bedre forberedt på en pandemi nå enn det vi var i 2020. Blant annet har FHI styrket overvåkingen av smittsomme sykdommer, regjeringen har etablert et helseberedskapsråd, og det vil snart komme endringer i smittevernloven, den nasjonale helseberedskapsplanen og pandemiplanen.
– Men så er det svært viktig å huske at neste pandemi kan arte seg helt annerledes. Derfor bør ikke myndighetene uten videre benytte de samme virkemidlene neste gang. Det må ikke bli sånn at pandemi automatisk betyr testing, isolering og stenging av skoler, idrett og grensene, avslutter smitteverndirektøren.
Sandra Borch innrømmer alkoholproblem – legges inn på institusjon
Tidligere Sp-statsråd og -stortingsrepresentant Sandra Borch skriver i sosiale medier at hun har et alkoholproblem og legger seg selv inn på institusjon.
– Jeg velger å være åpen. Jeg har et alkoholproblem, som jeg må ha hjelp til. Jeg har derfor valgt å legge meg selv inn på institusjon, skriver hun.
– Heldigvis har jeg hatt mange rundt meg som har støttet meg, fortsetter hun.
37-åringen var landbruks- og matminister og forsknings- og høyere utdanningsminister i den rødgrønne regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap). Etter åtte år som stortingsrepresentant for Troms ble hun ikke gjenvalgt sist september.
– Etter avgangen i høst har ikke livet vært bra. Jeg har skuffet mine nærmeste aller mest. Det gjør vondt. Alkohol har blitt løsningen, dessverre, skriver Borch, som forteller at hun ikke kommer til å svare på henvendelser fra journalister og ber om forståelse for det.
Samtidig oppfordrer hun alle som kjenner seg igjen i situasjonen, til å oppsøke profesjonell hjelp.
Trump lanserer storstilt bygging av krigsskip
Den amerikanske marinen har fått klarsignal til å bygge to nye slagskip, opplyser president Donald Trump, som varsler bygging av flere store militærfartøy.
Ifølge Trump er det snakk om en ny klasse slagskip som skal bli «større, raskere og 100 ganger kraftigere» enn det største av USAs krigsskip.
– Det begynner med to skip, men skal utvikle seg til ti og til slutt til 20-25, sier Trump, som sier satsingen også inkluderer styrking av hangarskipsflåten.
– Vi bygger tre store hangarskip, legger han til.
Trump sier han selv skal møte viktige leverandører til uken, og at det kommet til å bli forhandlinger med selskapene som driver marineverft.
Timeplanen for byggingen er noe av det han ønsker å diskutere.
– Det går for treigt, mener presidenten.
USA godkjenner våpensalg til Danmark og Spania
Utenriksdepartementet i USA har gitt grønt lys for salg av våpen og militært utstyr til Danmark og Spania for rundt 1,2 milliarder dollar.
For Danmarks del er det snakk om missiler for opp mot 951 millioner dollar, eller snaut 10 milliarder norske kroner, opplyser USAs forsvarsdepartement mandag.
Samtidig opplyser Pentagon at utenriksdepartementet har godkjent salg av flymotorer for opptil 200 millioner dollar – drøyt 2 milliarder kroner – til Spania.
Equinor følger stoppordren for vindkraft i USA – frykter forsinkelser
Equinor opplyser at selskapet etterkommer stoppordren som omfatter flere vindkraftanlegg i USA. Selskapet understreker at de overholder alle sikkerhetskrav.
Mandag ble det kjent at innenriksdepartementet i USA har satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
– Empire og leverandører etterkommer ordren og suspenderer nå alle pågående aktiviteter knyttet til Empire Wind-prosjektet på den ytre kontinentalsokkelen på en trygg måte. Kun aktiviteter som er nødvendig for å håndtere nødssituasjoner og/eller forhindre påvirkninger på helse, sikkerhet og miljø vil bli utført, skriver energiselskapet i en pressemelding mandag kveld.
Samtidig understreker Equinor at de følger relevante nasjonale sikkerhetskrav.
– Disse ble identifisert som en del av den regulatoriske prosessen som pågikk over flere år. Empire planlegger å fortsette samarbeidet med Boem og andre føderale etater for å gjennomføre alle nødvendige tiltak for prosjektet, heter det.
Boem er den amerikanske havenergietaten Bureau of Ocean Energy Management.
Ifølge Equinor er prosjektet er mer enn 60 prosent fullført. For tiden har det pågått grøftegraving, kabellegging og kabeltrekking.
– Totalt har dusinvis av fartøy, om lag 1.000 mennesker og mer enn hundre selskaper i USA og globalt jobbet koordinert med å gjennomføre Empire Wind-prosjektet. Stoppordren kan forsinke disse aktivitetene, og uten en rask avklaring kan den ha betydelig innvirkning på prosjektet, understreker selskapet.
Minst tre drept i sammenstøt i Syria
Minst tre sivile ble drept da sammenstøt brøt ut mellom styrker tilknyttet Syrias forsvarsdepartement og den kurdisk-dominerte SDF-militsen mandag.
Sammenstøtene oppsto i den nordlige byen Aleppo, melder statlige medier og en overvåkingsgruppe.
Det statlige nyhetsbyrået Sana rapporterte at to sivile ble drept og minst 15 andre skadet. SDF rapporterte at én kvinne ble drept og 17 sivile skadet.
Sammenstøtene utløste en bølge av sivil fordrivelse på grunn av økende sikkerhetsproblemer. Innbyggere fortalte til nyhetsbyrået DPA at tunge våpen ble brukt i kampene, mens videoopptak viste regjeringsstridsvogner som rykket inn i området.
SDF og regjeringen inngikk i mars en avtale om å integrere de kurdiske militære og sivile institusjonene i de sentrale myndighetene, men partene har ikke klart å bli enige om gjennomføringen av avtalen.
Matsentralen får ett tonn laks fra oppdrettere
Fem nordnorske lakseoppdrettere går sammen om å gi 1000 kilo laks til Matsentralen Norge. Det skriver oppdretterne og Matsentralen i en pressemelding.
Ifølge Matsentralen tilsvarer leveransen over 7000 laksemåltider som skal deles ut via matsentraler over hele landet, skriver NRK.
Laksen fraktes fra Bodø og skal være framme ved hovedlageret i Oslo før julaften.
– Det er helt naturlig for oss å stille opp når behovet er så stort, sier initiativtaker Ivar Andreas Forn, daglig leder i Edelfarm i Saltdal.
Matsentralen har tidligere varslet om pressede lagre flere steder i landet, både fordi det er mindre overskuddsmat og fordi flere trenger hjelp.
– Proteiner og kjøtt er ofte mangelvare, og derfor er denne leveransen ekstra verdifull, sier kommunikasjonssjef Silje-Maria Markussen i Matsentralen Norge.
Oppdretterne som bidrar er Edelfarm, Gifas, Salten Stamfisk, Selsøyvik Havbruk og Wenberg Fiskeoppdrett.
Equinor om vindprosjekt som pauses i USA: – Vil etterspørre mer informasjon fra myndighetene
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Equinors havvindprosjekt utenfor New York er igjen satt på pause
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
– Nasjonal sikkerhet
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Ifølge Fox News er samtlige store havvindprosjekter i USA nå satt på pause. Empire Wind og fire andre prosjekter nevnes spesifikt i en uttalelse fra innenriksdepartementet.
Blant disse er også to havvindprosjekter som den danske vindgiganten Ørsted bygger ut.
– Beskytte det amerikanske folk
Beslutningen om pausen trer i kraft umiddelbart, ifølge USAs innenriksminister Doug Burgum.
Han sier videre at dette vil gi innenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og andre relevante myndigheter tid til å jobbe med utbyggerne og partnere i delstatene for å vurdere hvordan sikkerhetsrisikoene knyttet til prosjektene kan reduseres.
– Den viktigste oppgaven til USAs regjeringen er å beskytte det amerikanske folket, sier Burgum i uttalelsen.
Startet opp igjen
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Trump har både før og etter at han igjen ble valgt til president, gjort det klart at han er motstander av fornybar energi – som vindkraft. Han mener vindkraft dreper både fugler og hvaler og vil heller trappe opp satsingen på olje og kull.
Makspris på 88,80 øre per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt datatrøbbel hos apotekene løst
Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.
Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.
Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.