Familiefattigdom i Norge har økt 14 prosent på ti år
En fersk Unicef-rapport om barn og økonomisk ulikhet viser at Norge ikke får ned familiefattigdommen. I stedet har vi hatt en betydelig økning på området.
I rapporten Report Card 20: Unequal Chances – Children and economic inequality, har Unicef sett på hvordan barns livsvilkår påvirkes av økonomisk ulikhet. Utgangspunktet er 44 OECD-land, alle høy- eller mellominntektsland.
Tall NTB har fått tilgang til, viser at Norge ennå ligger bra an, men har falt fra tredje til fjerdeplass på lista som viser landene i undersøkelsen med lavest barnefattigdom. Danmark har fortsatt lavest andel som lever med barnefattigdom, med 10,1 prosent.
Rapporten viser at Norge har hatt en økning. I perioden 2012–2022 gikk fattigdomsandelen for barn opp, fra 10,9 til 12,4 prosent. Fordi andelen i utgangspunktet var relativt lav, innebærer økningen en økning på 14 prosent for Norge.
– Det er bekymringsfullt og bekrefter det vi allerede vet om at mange barnefamilier sliter økonomisk i Norge. Dette er blitt forsterket av dyrtiden og går ut over livskvaliteten og muligheter for mange barn, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ennå gode levekår
Rapporten tar for seg hvordan familiers inntekt påvirker alle deler av et barns liv. Inntekten er avgjørende for bolig, kosthold, helse, fritidsaktiviteter og skoleresultater. Det medfører at barn får ulike utgangspunkt allerede tidlig i livet.
Barn som vokser opp i familier med lav inntekt og lav utdanning, har høyere risiko for alvorlige negative utfall, særlig knyttet til helse, livstilfredshet og skoleprestasjoner.
Generelt viser rapporten at barn i Norge generelt vokser opp med gode levekår.
– Vi scorer fortsatt relativt høyt på barns fysiske helse og ferdigheter i internasjonal sammenheng. Men tall både som omhandler overvekt, selvmord og skoleresultater viser at vi likevel ligger dårligere an enn flere andre nordiske land, påpeker Unicef i en pressemelding.
Danske forhold
Danmark gjør det best av de nordiske landene i rapporten. Norge havner bak både Danmark og Island når det gjelder fysisk helse, som er samlebetegnelsen for overvekt og barnedødelighet.
Barn fra lavinntektsfamilier har høyere risiko for dårlig helse og overvekt. Økonomi og overvekt ser særlig ut til å henge sammen: Barn i økonomisk utsatte familier har dårligere tilgang til sunn mat og er mer eksponert for billig og usunt kosthold.
Samtidig peker Norge seg ut i oversikten som landet med aller lavest sosial og økonomisk segregering i skolen. Dette betyr at elever i mindre grad sorteres i ulike skoler basert på bakgrunn. Også Island og Finland har lav grad av segregering.
Etterlyser politisk innsats
Unicefs generalsekretær vil ha tiltak som kan styrke familier med lav økonomi.
– Vi vet at økning av barnetrygden virker, men vi mener myndighetene må vurdere en ytterligere økning. Nye funn viser at stadig flere barn i Norge er bostedsløse. Her må politikerne på banen i boligpolitikken, sier Bergheim
Et annet grep de ønsker seg, er mer støtte til barns fritidsaktiviteter og høyere satser i Nav.
– Selv med økte satser, viser Unicef Norges og SIFOs rapport fra september 2025 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov, og igjen ser vi at enslige forsørgere er særlig utsatt, sier Bergheim.
Russland og Belarus holder felles atomøvelse
Russland og Belarus gjennomførte mandag en felles atomøvelse, der de øver på leveranse av kjernefysisk ammunisjon og forberedelser av atomangrep.
I fjor utplasserte Russland sin nyutviklede hypersoniske rakett Oresjnik i Belarus – en rakett som kan utstyres med atomstridshode.
I en uttalelse mandag insisterer Belarus' forsvarsdepartement på at øvelsen ikke er rettet mot tredjeland, og at den ikke utgjør noen trussel mot sikkerheten i regionen.
I forrige uke ga Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ordre om å forsterke det militæret nærværet mot grensen til Belarus. Han hevdet også at Russland planlegger å gjennomføre en ny offensiv mot Ukraina via Belarus.
Russland avviser imidlertid Zelenskyjs anklager og hevder at han bare forsøker å hisse opp situasjonen.
I forrige uke testet Russland den interkontinentale ballistiske raketten Sarmat, som også kan brukes i et eventuelt atomangrep.
Øvelsene blir gjennomført etter at Ny Start-avtalen mellom USA og Russland utløp i februar. Dermed forsvant en rekke restriksjoner som de to landene har pålagt seg selv når det gjelder opprustning av atomvåpen.
Kinesisk lasteskip truffet av russisk drone i Svartehavet, ifølge Ukrainas marine
En russisk drone rammet natt til mandag et kinesisk lasteskip mens det befant seg i Svartehavet, opplyser Ukrainas marine til AFP.
Også Reuters melder om angrepet.
Nyhetsbyrået siterer en ikke navngitt kilde på at fartøyet ikke hadde last om bord, og at det var på vei for å laste jernmalmkonsentrat i en ukrainsk havn i Odesa-regionen.
Skipet ble ikke påført vesentlige skader, og ingen personer ble skadet, ifølge meldingen.
Tirsdag reiser Russlands president Vladimir Putin til Kina der han skal møte president Xi Jinping.
Indias statsminister har landet i Norge
Indias statsminister Narendra Modi landet mandag morgen på Gardermoen lufthavn i forbindelse med det offisielle besøket i Oslo.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte opp på Gardermoen for å ønske sin indiske kollega velkommen. De to skal senere mandag ha offisielle møter.
I et innlegg på X skriver Støre at han ønsker Modi velkommen til Norge.
– Dette markerer et historisk øyeblikk: Det første besøket av en indsk statsminister på over 40 år. Jeg ser fram til hvordan Norge, Norden og India kan styrke sitt samarbeid om handel, det grønne skiftet og våre felles globale utfordringer, skriver Støre.
Senere på dagen skal Modi i audiens hos kong Harald på Slottet.
Tirsdag blir det toppmøte i Oslo rådhus for Modi og regjeringssjefene fra alle de nordiske landene.
Forrige gang en indisk statsminister besøkte Norge, var da Indira Gandhi var her i 1983.
Oljeprisen over 110 dollar igjen
Prisen på nordsjøolje hoppet natt til mandag igjen over 110 dollar fatet, etter at Donald Trump signaliserte at han begynner å bli utålmodig i Iran-konflikten.
– Klokken tikker for Iran, og de bør komme i gang, raskt, ellers vil det ikke være noe igjen av dem, skrev Trump på Truth Social søndag kveld.
Da oljehandelen åpnet igjen natt til mandag, etter å ha vært stengt siden fredag, hoppet prisen på ett fat nordsjøolje fra rett over 109 dollar til rundt 110,30 dollar.
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt siden torsdag i forrige uke. Da var den nede i 104 dollar fatet.
Økningen skjer i forbindelse med bekymringer rundt at fredssamtalene mellom USA og Iran trekker ut i tid, og at det derfor fortsatt er uklart når det viktige Hormuzstredet kan åpnes for fullt igjen.
Studie viser: Ja, mer utdanning gir høyere lønn
Norske forskere har undersøkt den reelle økonomiske verdien av utdanning. Et ekstra år med studier øker lønna med rundt 8 prosent, er konklusjonen.
Folk med høyere utdanning tjener typisk mer enn de med kortere utdanning. Men er det utdanningen som gjør at de tjener mer, eller har de noen egenskaper, som motivasjon eller talent, som gjør at de ville tjent bra uansett?
Forskere ved Universitetet i Oslo og University of Wisconsin-Madison har kombinert inntektsdata for store deler av yrkeslivet og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Gjennom bruk av genetisk variasjon knyttet til utdanning, et såkalt naturlig eksperiment, finner de støtte for at mer utdanning fører til høyere lønn.
– Hovedfunnet er at et ekstra år med utdanning øker inntekten med rundt 8 prosent, konkluderer studien, som er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences).
Et genetisk lotteri
Kombinasjonen av genetiske data og inntektsdata over lang tid er unik for denne studien. Genetiske data er imidlertid stadig mer brukt i samfunnsforskning siden det både åpner for nye design og forskningsspørsmål.
Forskerne bruker det som kalles det «det genetiske lotteriet». Begrepet beskriver den tilfeldige kombinasjonen av gener vi arver fra foreldrene våre.
– Det er tilfeldig hvilke av foreldrenes genvarianter et barn arver. Noen får flere varianter knyttet til lengre utdanning enn andre. Fordi dette er tilfeldig, kan vi bruke det til å undersøke om mer utdanning faktisk gir høyere inntekt, sier forsker og førsteforfatter på studien Tarjei Widding-Havneraas.
Han understreker at gener ikke bestemmer utdanningen din. Genetiske varianter kan øke sjansen for lengre utdanning, men mange andre ting påvirker faktisk oppnådd utdanning.
Lønnsomt på flere nivåer
Kunnskap om hvorvidt utdanning lønner seg, er viktig både for enkeltpersoner og for utforming av god politikk. Krav og forventninger om høyere utdanningsnivå, kombinert med teknologiske framskritt aktualiserer stadig diskusjonen: Hva er den økonomiske verdien av utdanning? Forskerne mener deres funn er relevante både for enkeltpersoner og politiske beslutninger rundt utdanning.
I studien finner de at et ekstra utdanningsår gir gevinst ikke bare på lønnsstigen, men også utover i karrieren.
– Vi har brukt flere ulike metoder. På tvers av alle finner vi at gevinsten er større enn kostnadene. Utdanning lønner seg, sier Widding-Havneraas, som er postdoktor ved CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jagerflykollisjon i Idaho - fire skjøt seg ut
Fire besetningsmedlemmer skjøt seg trygt ut fra to jagerfly som styrtet under et flyshow på militær flybase i Idaho i USA søndag.
Kollisjonen skjedde under flyshowet Gunfighter Skies Air Show på Mountain Home Air Force Base vest i Idaho.
– Alle de fire besetningsmedlemmene fra flyene skjøt seg trygt ut, sier Kim Sykes, markedsdirektør i Silver Wings of Idaho, som var med på å planlegge flyshowet.
Ifølge Airshow News dreier det seg om to EA-18G Growler-fly som styrtet rundt tre kilometer fra basen.
Videoer som er publisert på nett, viser fire fallskjermer som åpner seg mens flyene faller mot bakken, melder AP.
Flyshowet var ifølge arrangørene en markering av luftfartshistorien og en presentasjon av moderne kapasitet i det amerikanske flyvåpenet.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,39 kroner per kWh mandag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,39 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,67 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 5,7 øre høyere enn søndag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 5,7 øre høyere enn søndag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,19 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 98,9 øre per kWh og snittprisen var 84,9 øre.
Maksprisen mandag på 1,67 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 16,007 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,31 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,67 kroner, dekkes 83,3 øre.
Minsteprisen blir på 1,19 kroner per kWh mellom klokken 14 og 15.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 67,06 øre per kWh mandag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 67,06 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,27 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 45,5 øre høyere enn søndag og 62,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 45,5 øre høyere enn søndag og 62,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 21,7 øre per kWh og snittprisen var 8,3 øre.
Maksprisen mandag på 1,27 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,021 kroner høyere enn søndag og 1,12 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,45 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,27 kroner, dekkes 47,6 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh mandag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,39 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 24,1 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 24,1 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,0078 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 21,7 øre per kWh og snittprisen var 8,3 øre.
Maksprisen mandag på 1,39 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 13,7 øre høyere enn søndag og 1,24 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,39 kroner, dekkes 58,03 øre.
Minsteprisen blir på 1,0078 kroner per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,44 kroner per kWh mandag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,44 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 2,19 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 32,1 øre høyere enn søndag og 75,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 32,1 øre høyere enn søndag og 75,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,12 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,016 kroner per kWh og snittprisen var 87,5 øre.
Maksprisen mandag på 2,19 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 63,05 øre høyere enn søndag og 1,3 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,19 kroner, dekkes 1,29 kroner.
Minsteprisen blir på 1,12 kroner per kWh mellom klokken 14 og 15.