Nyhetsstudio

Bane Nor gjennomfører et stort jernbaneløft i Oslo-området i sommer og skal blant annet pusse opp Romeriksporten. Det betyr innstillinger og buss for tog.

– Dette er et viktig grep for å bygge en mer robust og pålitelig jernbane for både dagens og fremtidens reisende, sier konserndirektør Henning Bråtebæk i Bane Nor i en pressemelding.

Blant annet skal spor, tekniske anlegg og kritisk infrastruktur fornyes.

Etter nesten 30 år i drift gjennomføres et omfattende løft på Romeriksporten for å redusere risiko for feil og sikre stabil trafikk i årene som kommer.

Arbeidet er en del av en langsiktig og strategisk satsing på Stor-Oslo som skal foregå fram til 2029.

– Noen tog vil bli innstilt, andre omdirigert eller erstattet med buss. Slike konsekvenser er dessverre ikke til å unngå, sier regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding ifølge Aftenposten.

Togtrafikken må i sommer omdirigeres via Hovedbanen. Der kan verken hastigheten eller kapasiteten konkurrere med Romerikstunnelen, sier kommunikasjonsrådgiver Harry Korslund i Bane Nor til avisen.

– Dette vil påvirke både Flytoget, regiontog, lokaltog og fjerntog. Det er derfor vi anbefaler de reisende å planlegge nøye og sjekke ekstra godt. Men det vil være et ganske bra togtilbud likevel, sier Korslund.

Onsdag var den varmeste dagen i Frankrike siden målingene startet i 1947, opplyser landets meteorologiske institutt.

Gjennomsnittstemperaturen ble målt til 30 grader, opplyser Meteo-France – dagen etter at den forrige rekorden ble satt.

Gjennomsnittstemperaturen er et gjennomsnitt av dag- og nattemperaturer målt på 30 værstasjoner rundt om i landet.

Tirsdag ble gjennomsnittstemperaturen målt til 29,8 grader i Frankrike. Den høyeste temperaturen var på 44,3 grader og ble målt i Pissos sørvest i landet. Både tirsdag og onsdag er det målt over 40 grader en rekke steder.

Meteo-France hadde onsdag utstedt rødt farevarsel for høye temperaturer i hele 58 departementer i Frankrike. Aldri før har så mange regioner vært underlagt dette nivået på en gang, og ytterligere 14 departementer får rødt farevarsel torsdag.

I hovedstaden Paris ble det onsdag målt 40 grader for første gang i år, melder BFMTV.

Saken oppdateres

Oljeprisen faller betraktelig og var onsdag under 75 dollar fatet for første gang siden Iran-krigen brøt ut.

Onsdag ettermiddag var prisen nede i nær 73 dollar fatet, noe som er en nedgang på nærmere 4 prosent i løpet av dagen.

– Råoljeprisene falt på grunn av håp om at spenningen mellom USA og Iran er i ferd med å avta, og at oljeleveransene gjennom Hormuzstredet er på vei opp igjen, sier seniorøkonom Tomomichi Akuta ved Mitsubishi UFJ Research and Consulting til Finansavisen.

– Ytterligere framgang i atomforhandlingene kan presse prisene tilbake til nivåene fra før krigen, sier Akuta.

Trafikken har tatt seg opp gjennom Hormuzstredet de siste dagene, og mandag passerte minst 37 handelsskip gjennom stredet, ifølge det maritime overvåkingsselskapet Kpler. AXSMarine, et annet sporingsselskap som følger bevegelsene til handelsskip, meldte om 42 passeringer mandag. Det er uansett det høyeste antallet siden krigen brøt ut.

En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.

– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.

Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.

Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.

SAS-streiken er avverget, og reisende kan puste lettet ut. Meklingen pågikk hele 15 timer på overtid og ga riksmekleren en ny rynke i panna.

Først i 15.30-tiden onsdag kunne Fellesforbundet og Parat endelig melde at de hadde blitt enige med NHO Luftfart om ny tariffavtale.

– Det har vært krevende forhandlinger, og SAS har strukket seg langt, sier administrerende direktør i NHO Luftfart Erik Lahnstein til NTB.

Han sier de er glade for å ha kommet fram til en løsning som begge parter kan leve med.

Fristen for meklingen var opprinnelig natt til onsdag. Dersom det hadde blitt streik, ville svært mange av SAS' flygninger ha blitt innstilt og 640 kabinansatte tatt ut.

Ny rynke i panna

– Dette har vært kanskje årets vanskeligste mekling. Vi har nå sittet to veldig lange dager og en lang natt. Jeg har fått en ny rynke i panna gjennom denne prosessen, men det er veldig godt at vi har fått en enighet, sier riksmekler Mats Ruland i et møte med pressen.

Enigheten betyr at flytrafikken nå vil gå som normalt, og feriereisende vil komme seg av gårde, påpeker han.

– Det er jeg veldig glad for. Dette er en mekling som er viktig for og som berører mange, og jeg er glad for at partene har kommet i mål, sier han.

Han påpeker at partene var langt fra hverandre i starten av forhandlingene.

– Balansert løsning

– Det har vært en krevende mekling, men vi har fått et balansert resultat som gir medlemmene økt kjøpekraft, forskuttering av pleie- og foreldrepenger og gjennomslag for en viktig vernemodell med mål om å gjøre bransjen til en tryggere og bedre arbeidsplass, sier forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

Leder i SAS Norge kabinforening i Parat, Martinus Røkkum, sier at avtalen ikke er endelig godkjent før medlemmene har sagt sitt.

– Vi har kommet frem til et resultat som gjør at vi unngår konflikt, men det er medlemmene som sitter med den endelige avgjørelsen. Det er de som må vurdere om dette forslaget gir et godt nok grunnlag for å stemme ja, sier Røkkum i en pressemelding.

Ifølge Parat er bakgrunnen for forhandlingene at lønnsbetingelsene i SAS har sakket akterut over flere år med omstillinger, og at kabinansatte i selskapet har ligget nær de dårligste lønnsbetingelsene i Europa. Også uforutsigbar arbeidstid har vært tema i meklingen.

– Et steg på veien

– Vi har fått innrømmelser og mindre endringer som gir noe kompensasjon. Heller ikke her kom vi helt i mål, men det er et steg på veien som vil gjøre hverdagen noe enklere for våre medlemmer, sier Røkkum.

SAS sier de etter pris på innsatsen fra Riksmekleren, de ansattes representanter og alle involverte parter i arbeidet med å komme frem til en avtale.

– Hovedprioriteten vår gjennom hele prosessen har vært å komme frem til en løsning som både ivaretar våre kolleger og sikrer et sterkt og konkurransedyktig SAS på lang sikt. Denne avtalen gjenspeiler et balansert resultat oppnådd gjennom konstruktiv dialog og mekling, sier kommunikasjonssjef Øystein Schmidt i SAS.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 66,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 86,5 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 12,7 øre høyere enn onsdag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 12,7 øre høyere enn onsdag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 51,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 73,3 øre per kWh og snittprisen var 46,1 øre.

Maksprisen torsdag på 86,5 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 25,3 øre høyere enn onsdag og 45,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,3 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,5 øre, dekkes 10,3 øre.

Minsteprisen blir på 51,6 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 74,3 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,4 øre lavere enn onsdag og 45,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,4 øre lavere enn onsdag og 45,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 25,6 øre per kWh og snittprisen var 19,9 øre.

Maksprisen torsdag på 74,3 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 56,7 øre lavere enn onsdag og 70,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 92,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 34,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 57,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 73,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,7 øre lavere enn onsdag og 43,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,7 øre lavere enn onsdag og 43,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 46,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 27,1 øre per kWh og snittprisen var 20,8 øre.

Maksprisen torsdag på 73,6 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 21,8 øre lavere enn onsdag og 41,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,14 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,79 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 38,06 øre lavere enn onsdag og 46,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 38,06 øre lavere enn onsdag og 46,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,36 kroner per kWh og snittprisen var 80,08 øre.

Maksprisen torsdag på 1,79 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 1,23 kroner lavere enn onsdag og 79,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,46 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,79 kroner, dekkes 94,1 øre.

Minsteprisen blir på 35,7 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.