Nyhetsstudio

Østlige og nordiske Nato-land er enige om å trappe opp samarbeid og styrke tilstedeværelsen på østflanken, men Ungarn ville ikke være med på erklæringen.

I teksten, som ble lagt fram etter møtet mellom 14 Nato-land onsdag, slås det fast at Russland er den mest alvorlige og langsiktige sikkerhetsutfordringen for forsvarsalliansen.

– Vi fordømmer Russlands svært konfronterende handlinger mot allierte og partnere, inkludert sabotasje, cyberangrep og et bredt spekter av hybridangrep og destabiliserende aktiviteter, skriver landene.

– Gjentatte luftromskrenkelser på østflanken understreker det presserende behovet for å fortsette å styrke Natos luft- og missilforsvar, inkludert mot UAS-trusler (droner), skriver de videre.

Vil styrke bånd til EU

Landene ønsker å styrke Natos tilstedeværelse langs østflanken, samt i Arktis og i Østersjøen, samt styrke luft- og missilforsvaret. De understreker også behovet for tettere samarbeid mellom Nato og EU.

– Vi fremhever viktigheten av EU-initiativer som Eastern Flank Watch, som tar sikte på å øke kapasiteten til å forsvare EUs østlige grense, spesielt de mest sårbare segmentene, heter det i erklæringen.

Initiativet omfatter også mer engasjement rettet mot Moldova, som står under betydelig press fra Russland.

Ungarn: Konstruktivt avholdende

Men Ungarn undertegnet ikke erklæringen. Landet vil i stedet signalisere det de omtaler som «konstruktiv avholdenhet» ettersom de ikke kunne akseptere ordlyden i erklæringen.

Samtidig gir Ungarn uttrykk for dyp fordømmelse av russiske droneangrep i etnisk ungarske regioner i Vest-Ukraina.

Angrepene vil stå på dagsorden når statsminister Péter Magyar holder innledende regjeringsmøte, skriver forsvarsminister Anita Orban i en video lagt ut på Facebook, ifølge Reuters.

Zelenskyj og Rutte deltok

Både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Natos generalsekretær Mark Rutte og en utsending fra USA var til stede på møtet i den rumenske hovedstaden Bucuresti.

Landene uttrykker også sterk støtte til Ukrainas suverenitet og krever at det legges økt press på Russland for å avslutte krigen.

De såkalte B9-landene utgjør Natos østflanke: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn. På møtet deltok også de fem nordiske Nato-landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

I snitt får Mental Helses hjelpetelefon og chat over 900 henvendelser daglig. Pågangen er ekstra stor i høytider og på nasjonale markeringer som 17. mai.

– Høytidsdager, som nasjonaldagen, kan forsterke følelsen av å stå utenfor, fordi fokuset i samfunnet ligger på feiring, fellesskap og glede, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund i Mental Helse i en pressemelding.

Heggelund råder alle som gruer seg til 17. mai, til å snakke med noen, det kan være en venn eller et familiemedlem.

– Det hjelper ofte å sette ord på det man føler. Lag en plan for dagen, selv om det bare er noe lite som gjør deg godt. Det kan være lurt å begrense bruken av sosiale medier, sier Heggelund.

Statens togverksted Mantena er foreslått privatisert i løpet av året. – Dramatisk, sier Jernbaneforbundet (NJF).

De protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.

– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.

Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis selskapet skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener forbundet.

– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.

Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.

Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,064 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 57,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.

Maksprisen torsdag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 34,4 øre lavere enn onsdag og 90,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.

Minsteprisen blir på 57,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,48 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,076 kroner per kWh og snittprisen var 72,8 øre.

Maksprisen torsdag på 1,48 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 14,5 øre lavere enn onsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,079 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,07 øre.

Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,45 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,01 øre lavere enn onsdag og 23,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,046 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,7 øre.

Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,48 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,45 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,064 kroner, i Nord-Norge blir den 26,04 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,079 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,7 øre, Sørvest-Norge 66,6 øre, Midt-Norge 57,1 øre og Vest-Norge 1,086 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 22,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og -4,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Bergensbaserte Corvus skal samarbeide tettere med den kinesiske battericelleprodusenten BYD om å utvikle neste generasjons maritime batterier, melder selskapet i en pressemelding.

På slutten av fjoråret inngikk de to selskapene en intensjonsavtale. Nå har de utviklet et langsiktig samarbeidsrammeverk for å sammen utvikle neste generasjons jernfosfatbatterier til båter.