Færre flom- og jordskredvarsler i 2025 enn tidligere år
Til tross for flere dramatiske værhendelser ble det totale antall flom- og jordskredvarsler i fjor noe lavere enn gjennomsnittet, viser tall fra NVE.
Året 2025 ble preget av store værkontraster, med både kraftig snøsmelting, mye regn og perioder med tørke.
I løpet av året sendte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ut 70 flomvarsler (60 gule, 9 oransje og 1 rødt) og 51 jordskredvarsler (43 gule og 8 oransje). Dette er litt under gjennomsnittet for perioden 2013–2025, viser direktoratets oversikt.
To mildværsperioder
I midten av januar kom et markant værskifte med stigende temperaturer, regn og kraftig snøsmelting helt opp i fjellet. Det førte til økt fare for flom, jordskred, flomskred, sørpeskred og snøskred langs store deler av kysten, fra Vestlandet og nordover til Troms.
Store deler av Midt-Norge og Vestlandet ble igjen rammet av kraftig mildvær i starten av mars. Temperaturen steg til over null, snøen smeltet raskt, og samtidig kom det store mengder regn.
– Svært mange veier ble stengt som følge av overvann, flom, snøskred, jordskred og flomskred, sier Torill Engen Skaugen, seksjonssjef for flom- og jordskredvarslingen i NVE.
Store forskjeller på våren
I Troms og Finnmark registrerte NVE de største snømengdene siden 1958, også i mai måned. Det sto i stor kontrast til Sør-Norge, der det var varmt vær, lite nedbør og svært lite snø.
I Sør-Norge førte en snøfattig vinter, lite nedbør og høye temperaturer til tørke. Mange elver og grunnvannsmagasin fikk uvanlig lav vannstand. I Mjøsa ble vannstanden så lav at vanningsanlegg fikk utfordringer og marinaer ble tørrlagt.
Sommeren ble preget av flere episoder med kraftig styrtregn, og i juli sendte Meteorologisk institutt ut varsel på oransje nivå for store deler av Sør-Norge. Det gikk flomskred over tre hovedveier som ble stengt. Det ble også registrert steinsprang og lokale oversvømmelser.
Ekstremvær på høsten
Høsten 2025 ble dominert av ekstremværet Amy, som traff landet natt til 4. oktober. Omtrent 150.000 husstander mistet strømmen, og rundt 170 veier ble stengt. Togtrafikken ble innstilt på flere hovedlinjer, blant annet på Sørlandsbanen og Dovrebanen.
Tall fra Norsk Naturskadepool viser at det til sammen kom inn over 15.000 naturskademeldinger, med skader anslått til rundt 1,8 milliarder kroner.
På slutten av året kom en uvanlig mild periode både i november og desember. Det førte til rask vannstandsøkning, samt flere flomvarsler og jordskredvarsler. Både Sokndal, Sandnes og Stavanger ble rammet av store oversvømmelser.
Vurderer nye støtteordninger for reparasjon og ombruk
Regjeringen utreder to nye støtteordninger som skal gjøre det billigere å reparere elektronikk, og mer lønnsomt å handle brukt.
– Nordmenn har et av verdens høyeste forbruk per innbygger. Slik kan vi ikke fortsette i fremtiden dersom vi skal klare å ta vare på kloden vår, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
– Derfor jobber Arbeiderparti-regjeringen med å gjøre det enklere å velge reparasjon og ombruk fremfor å kjøpe nytt. Denne rapporten gir oss noen helt konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres, som jeg nå vil følge tett opp videre.
Analyseselskapet Menon Economics, forskningsinstituttet NILU og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på vegne av Klima- og miljødepartementet utredet mulighetene for to nye støtteordninger. Målet er at ordningene skal gjøre det billigere å reparere elektronikk, og mer lønnsomt å ombruke klær.
– Skal vi få til mer reparasjon og økt ombruk fremfor å kjøpe nytt, må vi også klare å tenke nytt. Samtidig trenger vi mer erfaring med hvilke effekter slike ordninger faktisk kan ha, sier klima- og miljøministeren.
Slik kan ordningene fungere:
I rapporten blir det foreslått to ordninger:
* En støtteordning for reparasjon av hvitevarer hvor de som velger å reparere fremfor å kjøpe nytt, får halvparten av beløpet de har brukt på reparasjonen, refundert.
* En støtteordning til ombruk av klær der bedrifter som kan dokumentere salg av brukte klær, mottar pengestøtte. Tiltaket skal, blant annet, bidra til at prisen på brukte klær blir lavere.
Aker selger Cognite for over 30 milliarder kroner
Aker Solutions selger teknologiselskapet Cognite, skriver selskapet i en børsmelding.
Selskapet verdsettes til over tre milliarder dollar, tilsvarende rundt 30 milliarder norske kroner, melder Dagens Næringsliv.
Ifølge børsmeldingen selges Cognite til det franske konsernet Schneider Electric.
– Denne transaksjonen demonstrerer tydelig verdien som er skapt i Cognite, og hvordan Aker bygger og realiserer verdier gjennom aktivt, langsiktig eierskap, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker i børsmeldingen.
Aker vil sitte igjen med 1,48 milliarder dollar etter salget, om lag 14,7 milliarder kroner. Det gir en økning i selskapets verdier på rundt 7,4 milliarder kroner, ifølge Finansavisen.
Cognite ble grunnlagt i 2017 av Aker sammen med John Markus Lervik, Geir Engdahl og Stein Danielsen. Selskapet leverer data- og KI-plattformer til industriselskaper innen energi, industri, legemidler og infrastruktur.
Danmark med støttepakke på over 6 milliarder kroner til Ukraina
Regjeringen i Danmark gir en ny militær støttepakke til Ukraina som er verdt over 6 milliarder norske kroner.
Pakken består blant annet av ammunisjon, våpen og materiell til det ukrainske forsvaret. I tillegg inneholder pakken midler til dansk opplæring av ukrainske soldater. Det skriver det danske forsvarsdepartementet i en pressemelding.
Det er 30. gang Danmark sender en militær støttepakke til Ukraina. Siden 2022 har Danmark gitt støtte for omtrent 116 milliarder norske kroner.
Danske myndigheter: Trussel fra russiske cyberangrep har økt
Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.
Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.
Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.
Lange køer i Oslo før Norges 16-delsfinale
Det er full fotballfeber i hovedstaden i forkant av at Norge møter Elfenbenskysten i VM i kveld.
Titusenvis av fotballfans er i ferd med å samles i Oslo sentrum før Norge møter Elfenbenskysten i 16-delsfinalen i VM i kveld. Selv om avsparket ikke går før klokken 19 norsk tid, er køen av supportere i rødt, hvitt og blått allerede mange hundre meter lang.
Folk har møtt tidlig opp for å prøve å sikre seg plass blant de 2.000 som får se kampen på storskjermene i Spikersuppa. Allerede før klokken 15 hadde køen strukket seg derfra, opp Karl Johan, gjennom Frederiks gate og ned igjen mot Nationaltheatret i Oslo.
Kongsberg med milliardsalg til Kuwait
Kongsberg Gruppen skal levere luftvern til Kuwait gjennom et amerikansk program, en kontrakt verdt 400 millioner dollar.
Verdien på kontrakten tilsvarer nær 4 milliarder kroner. De skal levere luftvernsystemet Nasams, opplyser Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
– Avtalen vil bidra til å dekke Kuwaits behov for moderne og fleksibelt luftvern. Ordren understreker Nasams' rolle som et av verdens mest utbredte og operative mellomdistanse luftvernsystemer, sier Kjetil Reiten Myhra, konserndirektør for forsvarssystemer.
Våpnene skal bli en del av Kuwaits luftvern, som spenner fra kort- til langdistanseforsvar.
Franske meteorologer varsler ny hetebølge
Det kommer utvilsomt en ny hetebølge i Frankrike som starter denne helgen, advarer det franske meteorologiske instituttet.
Landet er knapt nok ute av én hetebølge før Météo-France altså sier at den neste allerede er i anmarsj, melder AFP. Meteorologene advarer og sier det igjen vil være «svært forhøyede temperaturer, høyst sannsynlig over 35 grader», fra og med fredag.
Meteorolog Patrick Galois sier han foreløpig ikke kan anslå hvor langvarig eller hvor intens hetebølgen blir.
– Fra fredag og fram til neste helg venter vi igjen høyere temperaturer og et høytrykkssystem som kommer inn over de sørlige delene av landet, sier han.
EU halverer importkvoter for stål
For å beskytte europeisk stålindustri mot overkapasitet innfører EU-kommisjonen et nytt importregime som halverer den tollfrie kvoten.
Den årlige kvoten for tollfri import kuttes med 47 prosent til 18,3 millioner tonn. For import utover kvoten innføres det 50 prosent toll for 26 kategorier av stålprodukter.
Halvparten av kvoten er forbeholdt land som har en frihandelsavtale med unionen, mens resten er åpen for alle – inkludert frihandelspartnere.
– De fleste av EUs frihandelspartnere vil derfor se en betydelig mindre reduksjon i markedsadgangen enn det som ble forespeilet i stålreguleringen, sier kommisjonen. De legger til at et «betydelig antall» partnere har gitt sin foreløpige tilslutning til den nye ordningen.
Kommisjonen understreker at de nye reglene er nødvendige for å gjenopprette rettferdig konkurranse og beskytte europeisk stålindustri mot overkapasitet i andre deler av verden og mot dumping. Målet er å øke kapasitetsutnyttelsen på hjemmebane til 80 prosent.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1 kroner per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,000049 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,038 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 13,8 øre høyere enn tirsdag og 75,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 13,8 øre høyere enn tirsdag og 75,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 90,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 79,1 øre per kWh og snittprisen var 57,01 øre.
Maksprisen onsdag på 1,038 kroner per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 4,4 øre høyere enn tirsdag og 74,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,52 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,038 kroner, dekkes 25,9 øre.
Minsteprisen blir på 90,1 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 22,50 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 28,4 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 19,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 19,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 28,4 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 24,7 øre per kWh og snittprisen var 20,6 øre.
Maksprisen onsdag på 28,4 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 15,2 øre lavere enn tirsdag og 23,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 46,3 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 9,6 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.

