Nyhetsstudio

En oppsamling av metangass i Barkåker i Tønsberg forårsaket en liten eksplosjon under et kumlokk ved jernbanen. Togtrafikken er stanset i området.

Politiet har sperret av et område, og brannvesenet undersøker omfanget, opplyser Roger Aaser i Sørøst politidistrikt i politiloggen lørdag formiddag.

– Togleder er varslet, og togene er foreløpig stanset i området, skriver Aaser.

Nødetatene rykket ut etter melding om en oppsamling av metangass i området, og det er foreløpig ikke meldt om personskader.

– Noen boliger i Sporveien blir evakuert mens undersøkelsene pågår, skriver Aaser.

Blant flere prisstigninger vil boten for å snakke i håndholdt mobiltelefon under kjøring øke fra 10.450 kroner til 14.750 kroner fra 1. januar.

Økningen er kraftig sammenlignet med 2021, da boten var på 1700 kroner. Alle forenklede forelegg økes tilsvarende utviklingen i konsumprisindeksen, i tråd med regjeringens ønske om å opprettholde den preventive effekten av bøtene. Det melder Din Side.

Sammen med rus og fart er mobilbruk blitt ett av politiets største fokusområder. Uoppmerksomhet kan være medvirkende årsak i så mange som en tredel av alle dødsulykker på norske veier, ifølge ulykkesrapporten til Statens vegvesen.

Også andre bøter øker kraftig. Å kjøre på rødt lys, bryte forbikjøringsforbud eller ikke overholde vikeplikten koster 10.750 kroner fra nyttår. Båtførere opplever den største økningen: Boten for fartsovertredelser øker fra 1500 til 5000 kroner.

Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.

Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.

Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.

«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.

– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.

Det amerikanske flyvåpenet sier det første av to nye presidentfly som skal leveres av Boeing, er ytterligere forsinket og blir levert først i midten av 2028.

Dersom den datoen holder seg, vil Air Force One-programmet være fire år bak skjemaet. To Boeing 747–8 jumbojetfly skal bygges om og blant annet utstyres med avanserte kommunikasjons- og forsvarssystemer for å bli neste generasjon Air Force One.

– Vårt fokus er å levere to enestående Air Force One til landet, sier Boeing i en uttalelse.

Navnet som brukes til å omtale de spesialbygde jumbojetene, er formelt radiokallesignalet til ethvert amerikansk militærfly der presidenten er om bord.

I februar uttrykte Donald Trump misnøye med Boeing, men utelukket den europeiske leverandøren Airbus som alternativ leverandør. Den siste forsinkelsen innebærer at de nye flyene vil komme på tampen av Trumps periode, som utløper i januar 2029. Dermed må presidenten belage seg på å bruke de eksisterende presidentflyene fra 1986, som ble bestilt da Ronald Reagan var president og levert til etterfølgeren George H.W. Bush i 1990, også det etter forsinkelser.

Amerikanske myndigheter ga nylig forsvarsleverandøren L3Harris Technologies oppdraget med å bygge om en 747 som tidligere har vært brukt av Qatars regjering, slik at det kan brukes som et midlertidig presidentfly i USA. Trump fikk flyet i gave fra Qatars kongefamilie tidligere i år.

Iran har stanset et utenlandsk tankskip med 6 millioner fat diesel i Omanbukta, melder iranske statlige medier.

Den statlige kringkastingen IRIB sier ikke hva skipet heter eller hvor det er registrert, men skriver at det er snakk om «smuglet olje». Det statlige nyhetsbyrået Fars skriver at skipet hadde en last på seks millioner liter diesel. Besetningen på 18 er fra India, Sri Lanka og Bangladesh.

Iran har noen av verdens laveste priser på drivstoff på grunn av store subsidier og svak valuta, noe som fører til omfattende smugling til naboland på den andre siden av Persiabukta.

Beslaget i Omanbukta skjer bare noen dager etter at USA beslagla et tankskip som var på vei fra Venezuela med en større oljelast. En rekke kilder sier til Reuters at USA forbereder seg på å gjøre flere beslag av tankskip denne uken.

Et ukrainsk droneangrep rammet fredag to russiske oljerigger i Kaspihavet, opplyser en kilde i Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU.

Den ene oljeriggen ble også rammet i et ukrainsk angrep tidligere i uka. Det var da første gang at russiske oljeanlegg i Kaspihavet ble truffet av i et ukrainsk angrep siden krigen begynte. Angrepet skal ha stanset pumping av olje og gass fra rundt 20 brønner.

Begge oljeriggene tilhører det russiske oljeselskapet Lukoil.

Tidligere fredag oppga ukrainske spesialstyrker at de har utført en operasjon mot to russiske skip i Kaspihavet. Ifølge meldingen fraktet skipene våpen og annet militærutstyr, og operasjonen ble gjennomført sammen med det som omtales som lokale motstandsgrupper.

Det ble ikke oppgitt når angrepet fant sted. Meldingen ble publisert på Telegram, men det sto heller ikke noe om hvordan skipene ble rammet, heller ikke hvorvidt skipene ble skadet, eller hvor store skadene var.

Skipene var imidlertid navngitt som Composer Rakhmaninoff og Askar-Sarydzh. Begge er ilagt amerikanske sanksjoner fordi de skal ha fraktet militært utstyr mellom Iran og Russland.

Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.

Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.

prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.

– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.

Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.

Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.

Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.

Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.

– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.

Tyskland kan glede seg over det som ser ut til å bli en U-sving i EU når det gjelder et planlagt forbud mot salg av nye fossildrevne biler fra 2035.

– Neste tirsdag vil EU-kommisjonen legge fram et tydelig forslag om å oppheve forbudet mot forbrenningsmotorer, sa EU-parlamentarikeren Manfred Weber på en pressekonferanse i den tyske byen Heidelberg fredag.

Weber leder EU-parlamentets største parti, sentrumskonservative EPP, partiet som også EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tilhører.

Forbudet skulle bidra til at EU oppnår målet om nullutslipp innen 2050. Men Tyskland har lenge forsøkt å få det opphevet for å beskytte landets bilindustri.

Syrin og andre hageplanter sprer seg fra hytter og hus og kveler truede planter ved Oslofjorden.

– Funnene fra overvåkingen understreker behovet for målrettede tiltak mot fremmede arter, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Hageplanter fra hytter og hus langs Oslofjorden sprer seg ukontrollert og ødelegger en sterkt truet naturtype. Dekningen av fremmede arter har mer enn doblet seg på bare fem år – fra i gjennomsnitt 14,4 prosent til 30,6 prosent per undersøkte område i det som heter åpen grunnlendt kalkmark.

Fremmede arter som syrin og gravbergknapp etablerer seg lett i natur som har lite busker og annen vegetasjon. Disse artene fortrenger stedegne arter, flere av dem på rødlista, heter det i en ny overvåkingsrapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).

I tillegg sliter turgåere i hjel naturen. Tre steder langs kysten har fått dårligere tilstand på grunn av økt tråkk. De strandnære områdene er populære blant folk i det tettbebygde området, men den kortvokste vegetasjonen tåler dårlig slitasje.

Nina har på oppdrag fra Miljødirektoratet overvåket endringene i denne naturtypen siden 2020.