Nyhetsstudio

Frp ber regjeringen om å hjelpe nordmenn som er påvirket av krigen i Midtøsten med å komme seg hjem.

– Kongsberg, Equinor og andre norske bedrifter har vist at det er mulig å fly nordmenn fra Midtøsten til Norge dersom det er vilje. Frp forventer at regjeringen gjør det de kan for å hjelpe fortvilte nordmenn hjem ved å legge til rette for flyginger og eventuell buss til naboland, sier Himanshu Gulati, utenrikspolitisk talsmann i Frp i en pressemelding.

Han sier at statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) utsagn om at det ikke er mulig å hjelpe nordmenn hjem med fly grunnet stengte luftrom, ikke er riktig når norske bedrifter klarer å finne løsninger.

Gulati sier at det er over to tusen nordmenn i Midtøsten, inkludert barnefamilier som har vært på ferie og blitt rammet av flykanselleringene. Han sier at mange av dem har blitt avvist når de har bedt Utenriksdepartementet (UD) om hjelp.

– Frp ber regjeringen nå aktivt legge til rette for charterfly og andre løsninger som fastsatte nordmenn kan benytte seg av for å komme seg fortest mulig hjem, sier Gulati.

Mandag gikk Frankrikes president Emmanuel Macron ut med nye planer for Frankrikes atomarsenal. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er positiv til samarbeid.

Macron varslet mandag at Frankrike vil øke sin beholdning av atomstridshoder, ut over de 300 som landet har i sin atomberedskap.

Den franske presidenten har invitert en rekke andre europeiske land inn i planene om et kjernefysisk skjold over Europa, basert på franske atomvåpen.

– Høyre er positive til det franske initiativet for å diskutere med europeiske allierte hva den selvstendige kjernefysiske kapasiteten de besitter, kan bety for beskyttelse også av andre europeiske land, skriver Høyre-leder Ine Eriksen Søreide i en epost til NTB.

Atomvåpen har i flere tiår vært en viktig del av Europas trygghet, påpeker hun.

– Og det er full enighet mellom Nato-allierte at så lenge kjernevåpen finnes, skal Nato være en kjernefysisk allianse, fortsetter hun.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fortalte Stortinget på tirsdag at regjeringen er klare for å diskutere et atomsamarbeid i rammene av en partnerskapsavtale med Frankrike.

– Men vår atompolitikk ligger fast. Vi skal ikke ha atomvåpen på norsk jord i fredstid, sa utenriksministeren.

Europol har stengt ned en av verdens største markedsplasser for stjålne data, LeakBase, og beslaglagt serveren i Amsterdam.

Plattformen hadde rundt 142.000 registrerte brukere over hele verden, opplyser Europol, som er EUs organisasjon for kriminalitetsbekjempelse og politisamarbeid.

Ifølge politiet i Amsterdam ble etterforskningen innledet i 2023.

Tirsdag denne uken gjennomførte etterforskere i 14 land om lag 100 koordinerte aksjoner. 37 sentrale brukere av plattformen ble rammet.

Europol beskriver LeakBase som et «sentralt midtpunkt for det datakriminelle økosystemet». Plattformen hadde spesialisert seg på å handle med stjålne data, og det var åpent tilgjengelig på nettet.

Det er uklart hvor mange mennesker som er blitt rammet.

Kinesiske selskaper går hardt ut mot EUs plan for å styrke europeiske bedrifter i konkurransen med Kina, døpt «Made in Europe»-loven.

Det kinesiske handelskammeret til EU (CCCEU) kaller EUs plan et steg i retning proteksjonisme og advarer om at det kan påvirke handelssamarbeidet mellom Beijing og Brussel.

Europeisk industri, særlig bilindustrien, har de siste årene tapt stort i konkurransen mot Kina.

EU-kommisjonen fremmet denne uka et lovforslag som vil innebære at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Dette er et skifte mot et mer ekskluderende og proteksjonistisk rammeverk, mener de kinesiske selskapene.

– Vi uttrykker alvorlig bekymring og motstand mot visse bestemmelser i forslaget, som kan ha vidtrekkende konsekvenser for markedsåpenhet, rettferdig konkurranse og økonomisk og handelsmessig samarbeid mellom Kina og EU, heter det i en uttalelse fra CCCEU.

EU vurderer å bistå Golfstater med luftvern, men tilgangen på slikt militært materiell er begrenset, advarer EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

Europeisk våpenindustri sliter med å dekke Ukrainas etterspørsel etter luftvernraketter, og krigen i Midtøsten kommer nå på toppen, påpeker Kallas.

– Alle har behov for luftvern, men det er virkelig et problem med produksjonen, sa hun torsdag.

– Jeg er bekymret for at kapasiteten er begrenset, la hun til.

Ukraina, som siden Russlands fullskala invasjon har bygd opp ekspertise på luftvernområdet, kan bistå ved å dele kunnskap, mener Kallas.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tilbød tidligere i uka sine vestlige allierte en byttehandel der landet får luftforsvarsraketter i bytte mot utstyr for å bekjempe angrepsdroner.

Russland har gjennom hele krigen benyttet iransk-designede Shahed-droner, og Kyiv har utviklet en rekke billige og effektive dronebekjempere.

Ukraina sliter imidlertid med mangel på luftvernraketter, som er dyre og benyttes mot innkommende russiske raketter.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 2,14 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,093 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,074 kroner, i Nord-Norge blir den 38,7 øre, og i Vest-Norge blir den 1,99 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,9 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 0,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,1 kroner, Sørvest-Norge 1,031 kroner, Midt-Norge 77,6 øre og Vest-Norge 1,15 kroner.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,83 kroner per kWh og 21,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 48,03 øre per kWh og 1,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Stålleverandøren Smith Stål sier at flere leverandører begrenser nye bestillinger som følge av økte energipriser etter krigen i Midtøsten.

Flere europeiske stålverk har meddelt at de per nå ikke kan forplikte seg til nye leveranser. Årsaken er betydelig usikkerhet i energimarkedet, særlig innen gass og elektrisitet, skriver Bygg.no.

– Etter vår vurdering er dette et nødvendig og midlertidig tiltak for å sikre forsvarlig drift og prising, sier Eirik Berg, direktør for innkjøp og drift i den norske stålleverandøren Smith Stål, i en pressemelding.

De opplyser at de øker prisene med 7 prosent som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen. Berg sier til nettstedet at energi normalt utgjør mellom 15 og 30 prosent av de totale produksjonskostnadene avhengig at produksjonsmetode.

– Gassprisen har alene mer enn doblet seg siden inngangen til året, sier Berg.

Ifølge Berg melder stålverkene om midlertidig stans i opptak av nye bestillinger, først og fremst for å få oversikt over det nye kostnadsbildet og rekalkulere prisnivåene. Smith Stål forventer oppdaterte avklaringer fra flere av verkene i starten av neste uke, noe som vil gi dem og markedet et bedre grunnlag for å vurdere videre prisutvikling.

– En midlertidig stans som denne håndteres normalt greit i en kort periode, men dersom den skulle vare flere uker, kan det få praktiske konsekvenser. Denne stansen er ikke meldt som langvarig, sier han.

Flere forsikringsselskaper sier til NTB at de fortsatt får henvendelser fra reisende som er påvirket av krigen i Midtøsten, men at pågangen har gått noe ned.

Onsdag fikk Fremtind nær 400 telefonsamtaler med spørsmål relatert til Midtøsten-situasjonen, skriver kommunikasjonssjef Anette Grønby Rein i en epost til NTB.

Antall henvendelser er avtagende, men det er fortsatt pågang.

– Mange av disse lurer på mulighetene for avbestilling. De fleste har ikke reise før om en stund, men ønsker å avbestille allerede nå. Det gjelder både kunder som skal reise til/oppholde seg i et berørt område, og de som har mellomlanding i for eksempel Doha, skriver Grønby Rein.

Henvendelser fra reisende til andre land

Fremtind ser også at noen er bekymret for reiser de har bestilt til andre land – for eksempel til Tyrkia, Kypros og Egypt. Disse henvendelsene gjelder avreiser nå i mars og fram til sommeren.

Forsikringen dekker kun avbestilling hvis det kommer reiseadvarsel der også, eller om det er reiseadvarsel på en mellomlanding på vei til destinasjonen 72 timer før avreise som ikke var der før man bestilte.

– Kundene er forståelsesfulle

Fremtind har fått flest spørsmål om hjemreise fra kunder som sitter fast i Dubai og Thailand, men også fra personer som skal hjem fra Australia og som må finne en alternativ rute.

– Kundene er forståelsesfulle med tanke på at de må forholde seg til ombooking av reise litt fram i tid, og at det er få reelle muligheter til å komme seg hjem raskt, og vi opplever et godt samarbeid, skriver Grønby Rein.

Fortsatt mange henvendelser fra bekymrede kunder

Storebrand får fortsatt mange henvendelser fra bekymrede kunder – både fra de som er i utlandet på reise, og fra de som lurer på hva de skal gjøre med sin framtidige reise.

– Som vi «lærte» under pandemien, som også er et gjentakende tema ved flystreik, så er det flyselskapene som har ansvar for å booke om eller finne ny mellomlanding, sørge for eventuell nødvendig overnatting og mat, og refundere det kundene har krav på ved kansellering, sier skadeforebygger Hanne Iversen Rye i Storebrand.

Hun sier at kundene forstår dette, men at mange forteller at de blir mer usikre og sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha vært i kontakt med fly- eller reiseselskapet sitt.

– Det er for øvrig ingen lett tilgjengelig informasjon om hvordan krigen i Midtøsten kan påvirke flyginger hos SAS eller Norwegian – verken på nettsider, i app eller på presserom, sier Rye.

Ikke avbestill flybilletter selv

Storebrand forstår at flyselskapene venter i det lengste med å kansellere flyginger, men Rye understreker samtidig at mye tyder på at konflikten kommer til å vare en stund. Mange som er eller skal på reise, blir dermed sittende igjen med stor usikkerhet.

– Vi råder også alle kundene våre til å ikke avbestille selv. Da mister de rettighetene sine, sier hun.

Storebrand oppfordrer de som er på reise, til å følge med på lokale myndigheters oppfordringer, informasjon fra UD og å bruke appen Reiseklar.

– Nå går det fort mot påske, normalt en høytid for utenlandsreiser, og vi forventer at mange tar kontakt også de neste ukene, sier Rye.

Gjensidige skriver i en epost til NTB at de har passert 1000 henvendelser angående Midtøsten. Også her har pågangen gått noe ned, men fortsatt er det mange som kontakter dem.

En feil i sikkerhetsoppdateringen førte onsdag til at 2100 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle maskinene skal reinstalleres torsdag.

Onsdag opplevde mange ansatte ved UiO at deres stasjonære datamaskin gikk i svart. Ledelsen ved universitetet opplyser at dette gjaldt 2100 Windows-maskiner, skriver Uniforum.

I en epost fra kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir det opplyst at årsaken er en feil i en sikkerhetsoppdatering. Alle maskinene skal reinstalleres i løpet av torsdagen, heter det i meldingen.

Alle berørte ble anbefalt å bruke en alternativ enhet torsdag, som trolig betyr en bærbar datamaskin.

Professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum (KHM), som var en av dem som opplevde problemet, mener dette kan gå ut over viktige arbeidsoppgaver.

– Her på KHM står vi blant annet midt i svært hektiske prosesser med arbeid fram mot åpningen av Vikingtidsmuseet. Hver time betyr mye når man ikke får gjort det man skal, sier hun.